Er det ok å føle på forskjellsbehandling?

[AnonymBruker]

Jeg har to søsken, en eldre og en noen år yngre søster. Alle har flyttet hjemmefra og bor i andre byer langt unna. Jeg og den eldste søsteren min er ferdig utdannet, eier hus og har barn. 

Den yngste søsteren vår bor i kollektiv, har ingen utdannelse og jobber 70% i en bolig (muligheter for mye ekstra og nattevakter). 

Selv om både jeg og den eldste søsteren min har det greit økonomisk, begynner vi å irritere oss litt over forskjellsbehandlingen mellom oss eldste og hun yngste. 

Det er så tydelig at absolutt alle midlene til moren vår går til den yngste. Hun blir prioritert til absolutt alt. Det føles litt som de to "henger sammen", mens vi eldste er noe annet. 

Kjente virkelig på irritasjon idag da hun tok initiativ til at alle skulle dra ut å spise (de er på ferie hos oss). Da vi var ferdige tok hun regnigna, men sendte deretter ut vippskrav til meg og eldste søster. Yngste ble påspandert. 

Hun skal også ta yngste med i to uker til 4-stjerners hotell i syden, som hun spanderer alt på (både reise, mat, solkrem...).

Jeg og eldste fikk aldri ferie, vi blir aldri påspandert en eneste ting og kommer hun på besøk til oss-er det en forventning om at vi betaler alt av mat for henne. Vi har ikke fått noe som "takk" for at hun får komme, låne bil når hun trenger (fyller ikke drivstoff eller betaler bompenger) og være sålenge hun vil. For oss er dette en ekstra utgift. 

Kjenner at dette begynner å irritere meg ganske kraftig. Her får ikke vi påspandert et eneste måltid, mens yngste får alt i tillegg til ferie (skal sies at yngste et i 20-årene mens vi er i 30-årene). 

Er dette innafor? Klarer faktisk ikke se for meg at jeg hadde klart å oppføre meg slik ovenfor egne barn. 

Anonymkode: abe9e...5fc

[AnonymBruker]

JA, det er selvfølgelig greit å føle på. Det er bare trist når en forelder helt tydelig favoriserer. Hvordan folk ikke klarer å se det selv er for meg en gåte. 
 

Det er forskjellsbehandling i min manns familie også (han er eldst av 4 søsken). Jeg skal ikke begynne å utbrodere, men det er helt vanvittig hvordan de holder på. Jeg tenker alltid at slik skal mine barn slippe å ha det. 

Anonymkode: 4ba9f...921

[AnonymBruker]

Hjå oss blir eldstesyster ekstremt favorisert :/ det på trass av at ho har rekkehus i Oslo og to hytter og me andre sysken ikkje er i nærleiken av økonomien hennar, men mor mi gjev alltid mest til ho, kjøper smykker til 50 000 og sånt. 

Anonymkode: e3b63...5b0

[AnonymBruker]

Ja, det er ok og helt naturlig å kjenne på slike følelser. Selv er jeg i 40årene, eldste "barnet" og har to yngre søsken. Den yngste er 17 år yngre enn meg, mens den i midten er 4 år yngre enn meg. 

Vi to eldste har hatt en helt annen oppvekst enn yngste, og på mange måter er det forståelig, men jeg må innrømme at det kjennes godt i kroppen når man tenker på forskjellene som har vært, og fremdeles er. 

Den i midten har flyttet til andre siden av landet og har kuttet nesten all kontakt med familien. Det er forståelig, men også litt vondt, da jeg sitter igjen "alene" med alt. 

Yngste er voksen og har fått flere barn, men hn er fremdeles minstebarnet og får mye mer av alt, enn det vi to andre får.

Jeg er den som har "fått" ansvaret for alt, jeg er den som må ordne opp i alt. Jeg er den alle skal bruke når de trenger å tømme seg. Jeg er den som må ordne med alt egentlig. Samtidig er jeg syk og ufør pga oppveksten. 

Det er en lang og vond historie her, med omsorgssvikt og mye "greier", så jeg skal ikke gå inn på det, men jeg ville bare si at man kan kjenne på slike ting, selv om man er voksen. 

Min mann kjenner også på noe lignende, bare at han er yngst. Eldste der er den som "får alt", hn er fryktelig bortskjemt og jeg tviler på at hn kommer til å klare seg alene den dagen det skjer. Og det til tross for at hn har samboer og barn..

Anonymkode: a42bd...13f

[AnonymBruker]

Takk for svar 😊 

Jeg synes det er vanskelig at jeg føler dette, skulle ønske at jeg bare kunne akseptere det. Kan jo se at vi er godt etablerte og ikke "trenger" midlene, samtidig er det noe med å vise at hun husker på oss også. 

Ts

Anonymkode: abe9e...5fc

[AnonymBruker]

Ja, det er ok. For det handler ikke om et regnskap av penger ti. fordeling, sånn egentlig, men om  føle seg sett og ivaretatt. Alle har økonomiske byrder og må prioritere. Ved at mor kun ser den enes situasjon, så opplever man seg ikke anerkjent for sin hverdag og sitt liv. 

Anonymkode: a28d8...77a