Han sløser med penger og jeg er ufør.

[AnonymBruker]

Er ufør og vært det i ganske mange år, er vandt til å måtte snu på kronen, vær økonomisk og ikke sløse. Kjøper jeg meg en ny bukse har jeg dårlig samvittighet for jeg vet de kunne ha blitt brukt mer fornuftig. Alt kjøpes på salg.
Etter jeg ble samboer kjenner jeg veldig på det her økonomi og at det plager meg sikkelig. Vi har en veldig skreiv økonomi, vi har ikke felles økonom, men felles kontoer til regninger/ mat ect som er fordelt på en rettferdig måte. 
Han sitter igjen med ekstremt mye mer enn meg i mdn. Jeg har 1200 kr mnd til overs som jeg kan bruke på meg, men som i praksis blir brukt til buss, medisiner og kanskje en kaffe med en vennine. Det er kanskje mer enn mange andre, men kjenner på en voldsom urettferdighet på et vis fordi han kan sløse med pengene, men jeg har ikke råd til en frisør time en gang.. har ikke vært med frisøren på et år.. grøss å gru om jeg må til tannlegen eller må ha nye briller!!
Kjenner jeg er så lei av å snu på hver en kr og allikevel ikke ha nok til til å unne meg noe. Synes det er et utrolig stort nederlag at det er slik det har blitt og sikkert blir resten av livet. 
jeg har ikke snakket med han om dette.. jeg synes det er ubehagelig å skal ta det med han at hannes pengesløs gjør meg på et vis sjalu. Det er jo hannes penger, som han virkelig jobber hardt for hver eneste mnd. Jeg vil ikke at han skal føle på en dårlig samvittighet for at han kjøper seg det han vil for sine penger. Alikavel føler jeg veldig på en urettferdighet og rett og slett misundelig. 

Han vet på papiret hvor «mye» jeg har i mnd, men tror ikke han forstår omfanget av hvor lite det egentlig er. Vet at hadde rollene vært snudd hadde han hatt fulstendig panikk. Han tjener jo 3 ganger så mye som meg.. 
vet ikke helt hvor jeg vil med det her.. kanskje noen har noen råd eller noe annet å komme med? 
Noen som er i samme situasjon? 

Anonymkode: 64396...80d

[Tantemor]

Når det er så skjevt så er ikke fordelingen så rettferdig som du påstår. Dere bør innordne fordelingen så du har igjen mer du også. Dette må du jo ta opp med ham, at dere må se på dette på nytt fordi dette går ikke. 

[AnonymBruker]

Dine penger er dine og han har sine midler. Om dere deler felleskostnader er det ikke noe problem, om du var singel ville bo utgifter vært enda høyere. Ikke mannens plikt å forsørge i dagens likestilte samfunn.

Anonymkode: 65c8c...649

[AnonymBruker]

Tantemor skrev (4 timer siden):

Når det er så skjevt så er ikke fordelingen så rettferdig som du påstår. Dere bør innordne fordelingen så du har igjen mer du også. Dette må du jo ta opp med ham, at dere må se på dette på nytt fordi dette går ikke. 

Det jeg mener med rettferdig er at vi betaler iforhold til eierandelen vår. Jeg kommer jo alltid til å ha mindre enn han og det er greit, men det er jo vanskelig. Vil ikke føle han skal føle seg forpliktet til å forsørge meg heller.

ts

Anonymkode: 64396...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dine penger er dine og han har sine midler. Om dere deler felleskostnader er det ikke noe problem, om du var singel ville bo utgifter vært enda høyere. Ikke mannens plikt å forsørge i dagens likestilte samfunn.

Anonymkode: 65c8c...649

Nei, men så var dette du skriver aldri noe jeg tenker heller, jeg er enig med deg! Men der gjør det ikke noe lettere, det vanskelig å føle lønningen min tar slutt første uken, mens han aldri går tom for penger. Det er vel det som er litt av poenget mitt med innlegget. Aldri hadde kunne ha snyltet på han eller fått penger med han- bare fordi han tjener mer. Det er ikke rett!

ts

Anonymkode: 64396...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er ufør og vært det i ganske mange år, er vandt til å måtte snu på kronen, vær økonomisk og ikke sløse. Kjøper jeg meg en ny bukse har jeg dårlig samvittighet for jeg vet de kunne ha blitt brukt mer fornuftig. Alt kjøpes på salg.
Etter jeg ble samboer kjenner jeg veldig på det her økonomi og at det plager meg sikkelig. Vi har en veldig skreiv økonomi, vi har ikke felles økonom, men felles kontoer til regninger/ mat ect som er fordelt på en rettferdig måte. 
Han sitter igjen med ekstremt mye mer enn meg i mdn. Jeg har 1200 kr mnd til overs som jeg kan bruke på meg, men som i praksis blir brukt til buss, medisiner og kanskje en kaffe med en vennine. Det er kanskje mer enn mange andre, men kjenner på en voldsom urettferdighet på et vis fordi han kan sløse med pengene, men jeg har ikke råd til en frisør time en gang.. har ikke vært med frisøren på et år.. grøss å gru om jeg må til tannlegen eller må ha nye briller!!
Kjenner jeg er så lei av å snu på hver en kr og allikevel ikke ha nok til til å unne meg noe. Synes det er et utrolig stort nederlag at det er slik det har blitt og sikkert blir resten av livet. 
jeg har ikke snakket med han om dette.. jeg synes det er ubehagelig å skal ta det med han at hannes pengesløs gjør meg på et vis sjalu. Det er jo hannes penger, som han virkelig jobber hardt for hver eneste mnd. Jeg vil ikke at han skal føle på en dårlig samvittighet for at han kjøper seg det han vil for sine penger. Alikavel føler jeg veldig på en urettferdighet og rett og slett misundelig. 

Han vet på papiret hvor «mye» jeg har i mnd, men tror ikke han forstår omfanget av hvor lite det egentlig er. Vet at hadde rollene vært snudd hadde han hatt fulstendig panikk. Han tjener jo 3 ganger så mye som meg.. 
vet ikke helt hvor jeg vil med det her.. kanskje noen har noen råd eller noe annet å komme med? 
Noen som er i samme situasjon? 

Anonymkode: 64396...80d

Du skriver at han sløser, gjør han virkelig det? 

Dette er heller ikke noe dere har snakket om, hvorfor i alle dager snakker dere ikke om dette? Forklar ham hvordan du har det. Selv tjener jeg tre ganger så mye som min partner, og ja, vi har skeiv eierandel, jeg betaler prosentvis mye mer og jeg betaler også alt av "luksus", ferier, restaurantbesøk osv. 

Kunne aldri klart  å leve i et forhold som ditt, hvor jeg kan dra på cafe hver dag, kjøper meg nye briller uten å se på prislappen, mens partneren min levde som deg. 

SNAKK SAMMEN! Han kan fint bidra med mer uten at du snylter, er dere sammen, drar dere også lasset sammen. 

Du virker ganske fornuftig, så om min partner hadde brukt "mine" penger på venninnebesøk, tannlege og briller, hadde jeg unnet henne det av hele mitt hjerte. Så jeg synes helt klart du bør ta en skikkelig prat om alt. 

Anonymkode: 74434...1c7

[AnonymBruker]

Hvordan fordeler dere matutgifter? Menn spiser som regel mye mer enn damer. Noen fordeler prosentvis. Syns han høres lite generøs ut. Sikker på at dette er et godt forhold?

Anonymkode: 7065a...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dine penger er dine og han har sine midler. Om dere deler felleskostnader er det ikke noe problem, om du var singel ville bo utgifter vært enda høyere. Ikke mannens plikt å forsørge i dagens likestilte samfunn.

Anonymkode: 65c8c...649

Jeg tenker ikke at det handler om plikt i et kjærlighetsforhold, men hva man vil gjøre for den man elsker. Det handler heller ikke om kjønn. 
 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det jeg mener med rettferdig er at vi betaler iforhold til eierandelen vår. Jeg kommer jo alltid til å ha mindre enn han og det er greit, men det er jo vanskelig. Vil ikke føle han skal føle seg forpliktet til å forsørge meg heller.

ts

Anonymkode: 64396...80d

Hadde det ikke vært mer rettferdig å betale ut i fra inntekt? 

Anonymkode: d71d3...aa0

[AnonymBruker]

Hadde aldri orket en sånn mann. Jeg ble ufør etter mange år i jobb. Min mann tjener veldig bra. Vi eier bolig 50/50. Han betaler mye mer felles utgifter enn jeg gjør, og er raus og spandabel. Han ville aldri ha oppført seg som mannen din, fordi han er glad i meg og unner meg å ha det godt. Jeg gjør alt husarbeidet, og det setter han stor pris på.

Anonymkode: 9eb1a...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker ikke at det handler om plikt i et kjærlighetsforhold, men hva man vil gjøre for den man elsker. Det handler heller ikke om kjønn. 
 

Hadde det ikke vært mer rettferdig å betale ut i fra inntekt? 

Anonymkode: d71d3...aa0

Det er jo ikke det. Skal han ta kostnaden av at hun er ufør?
 

Anonymkode: 35ce1...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo ikke det. Skal han ta kostnaden av at hun er ufør?
 

Anonymkode: 35ce1...9b1

Nå ser vi vekk fra at et forhold er en transaksjon her ok? Det er ikke riktig at ts skal sitte igjen med 1200 i mnd etter at alt er betalt, hadde hun vært alene hadde hun måtte søke bostøtte og sosialen med den summen.

Det som er riktig her er at de bidrar etter EVNE og inntekt, hvis han elsker henne så burde det ikke være et problem å bikke i hennes retning?

Hvis ts ikke hadde vært samboer med ham så er det ikke sikkert hun hadde bodd med slike utgifter alene. 

Det de deler på magbudsjett hadde nok gått kraftig ned også hvis de deler 50/50 og han spiser så mye han vil, feks. 

 

Anonymkode: 1c8e5...947

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå ser vi vekk fra at et forhold er en transaksjon her ok? Det er ikke riktig at ts skal sitte igjen med 1200 i mnd etter at alt er betalt, hadde hun vært alene hadde hun måtte søke bostøtte og sosialen med den summen.

Det som er riktig her er at de bidrar etter EVNE og inntekt, hvis han elsker henne så burde det ikke være et problem å bikke i hennes retning?

Hvis ts ikke hadde vært samboer med ham så er det ikke sikkert hun hadde bodd med slike utgifter alene. 

Det de deler på magbudsjett hadde nok gått kraftig ned også hvis de deler 50/50 og han spiser så mye han vil, feks. 

 

Anonymkode: 1c8e5...947

Totalt uenig. Er man myndig så har man ansvar selv.

Anonymkode: 35ce1...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Totalt uenig. Er man myndig så har man ansvar selv.

Anonymkode: 35ce1...9b1

Men hva foreslår du da? Når to personer bor sammen så trenger det ofte mer plass enn den ene trenger, deler de matbudsjett blir det ofte dyrere pga de er to osv.

Slik det er nå så er det jo bare Han som har fordeler av dette samboerskapet økonomisk, når det faktisk burde komme begge til gode.

Jeg har selv vært samboer med en mann med bedre råd og jeg er ufør, boutgiftene mine gikk opp, matbudsjett gikk opp, strøm gikk opp osv, på slutten av måneden hadde jeg småpenger igjen mens han kunne spare eller bruke oppmot 20.000.

Hvis to mennesker elsker hverandre og skal leve sammen så må det bli godt for begge, den ene på ufør kan ikke bare bestemme seg for å ha mer penger, da må man enten bikke nedover og tilpasse seg det den med minst har, eller bidra mer. 

Anonymkode: 1c8e5...947

[AnonymBruker]

Du har funnet deg en jævlig kjip fyr. Han bør dele sine penger med deg til en viss grad hvis han er glad i deg. Dette hørtes særdeles lite hyggelig ut. 

M54

Anonymkode: 220fb...032

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er ufør og vært det i ganske mange år, er vandt til å måtte snu på kronen, vær økonomisk og ikke sløse. Kjøper jeg meg en ny bukse har jeg dårlig samvittighet for jeg vet de kunne ha blitt brukt mer fornuftig. Alt kjøpes på salg.
Etter jeg ble samboer kjenner jeg veldig på det her økonomi og at det plager meg sikkelig. Vi har en veldig skreiv økonomi, vi har ikke felles økonom, men felles kontoer til regninger/ mat ect som er fordelt på en rettferdig måte. 
Han sitter igjen med ekstremt mye mer enn meg i mdn. Jeg har 1200 kr mnd til overs som jeg kan bruke på meg, men som i praksis blir brukt til buss, medisiner og kanskje en kaffe med en vennine. Det er kanskje mer enn mange andre, men kjenner på en voldsom urettferdighet på et vis fordi han kan sløse med pengene, men jeg har ikke råd til en frisør time en gang.. har ikke vært med frisøren på et år.. grøss å gru om jeg må til tannlegen eller må ha nye briller!!
Kjenner jeg er så lei av å snu på hver en kr og allikevel ikke ha nok til til å unne meg noe. Synes det er et utrolig stort nederlag at det er slik det har blitt og sikkert blir resten av livet. 
jeg har ikke snakket med han om dette.. jeg synes det er ubehagelig å skal ta det med han at hannes pengesløs gjør meg på et vis sjalu. Det er jo hannes penger, som han virkelig jobber hardt for hver eneste mnd. Jeg vil ikke at han skal føle på en dårlig samvittighet for at han kjøper seg det han vil for sine penger. Alikavel føler jeg veldig på en urettferdighet og rett og slett misundelig. 

Han vet på papiret hvor «mye» jeg har i mnd, men tror ikke han forstår omfanget av hvor lite det egentlig er. Vet at hadde rollene vært snudd hadde han hatt fulstendig panikk. Han tjener jo 3 ganger så mye som meg.. 
vet ikke helt hvor jeg vil med det her.. kanskje noen har noen råd eller noe annet å komme med? 
Noen som er i samme situasjon? 

Anonymkode: 64396...80d

Han sløser ikke. Han lever etter evne.

 

 

Og du lever etter evne.

[AnonymBruker]

Du kan vel ikke forvente at du blir sammen med noen og de skal forsørge deg? Dette er ikke 1924, men 2024. Men praten om «deling av fellesutgifter» burde vært gjort før du flyttet inn.

Anonymkode: 9d308...124

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan vel ikke forvente at du blir sammen med noen og de skal forsørge deg? Dette er ikke 1924, men 2024. Men praten om «deling av fellesutgifter» burde vært gjort før du flyttet inn.

Anonymkode: 9d308...124

Men hvorfor skal hun forsørge ham ved å betale en like stor andel av utgifter som hun ikke bruker, feks matbudsjettet? 

Anonymkode: 1c8e5...947

[AnonymBruker]

Det kunne ikke falt meg inn å leve slik. Helt fra vi flyttet sammen har vi hatt felles økonomi. Våre penger. Ikke hans eller mine. Dette er bare helt merkelig å lese om. 

Det er liksom to ulike klasser i dereshusholdning. Én som lever i øvre middelklasse. Og en annen som lever langt under. Spesielt..  

Anonymkode: 4388f...930

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Totalt uenig. Er man myndig så har man ansvar selv.

Anonymkode: 35ce1...9b1

Har man valgt å leve sammen med ett menneske som er ufør så har man også tatt valget om å bære den største byrden økonomisk. Min mann er ufør og det er helt utenkelig for meg at jeg skal kunne kjøpe meg alt jeg vil og han sitter å snur på hver krone og ville sett på en tannlegeutgift som en katastrofe. Hadde vi levd slik at jeg følt meg som verdens mest egoistiske menneske og jeg håper også mannen min hadde forlatt meg hvis jeg hadde vært ett så ræva menneske. Et samliv er ikke en økonomisk transaksjon hvor den parten som har mest penger tviholder på pengene sine. Ett samliv velges fordi man elsker personene og man ønsker den man lever med ett så godt liv som mulig. Hadde jeg beholdt mine penger ville han sittet med 1500 kr etter at alt er betalt og jeg hadde hatt 60000 kr i måneden til å sløse på meg selv, men det ville vært den totale galskap med en slik fordeling.

Anonymkode: de84f...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men hva foreslår du da? Når to personer bor sammen så trenger det ofte mer plass enn den ene trenger, deler de matbudsjett blir det ofte dyrere pga de er to osv.

Slik det er nå så er det jo bare Han som har fordeler av dette samboerskapet økonomisk, når det faktisk burde komme begge til gode.

Jeg har selv vært samboer med en mann med bedre råd og jeg er ufør, boutgiftene mine gikk opp, matbudsjett gikk opp, strøm gikk opp osv, på slutten av måneden hadde jeg småpenger igjen mens han kunne spare eller bruke oppmot 20.000.

Hvis to mennesker elsker hverandre og skal leve sammen så må det bli godt for begge, den ene på ufør kan ikke bare bestemme seg for å ha mer penger, da må man enten bikke nedover og tilpasse seg det den med minst har, eller bidra mer. 

Anonymkode: 1c8e5...947

Da har man ikke råd til å ha samboer da. Enkelt og greit.

Anonymkode: 35ce1...9b1