Overvektige foreldre = tynne barn?

[AnonymBruker]

Dette er bare en observasjon jeg har gjort meg, men stemmer det at overvektige foreldre ofte har barn som er små og tynne, til en viss alder i alle fall?

De jeg kjenner som har overvekt, har kresne og småspiste barn. Men jeg vet at barna får mye kjeks, saft og sånne ting, typ spiser cheerios til frokost og lunsj, får kjeks til mellommåltid osv. Så det er jo ikke så rart om de ikke spiser fullverdige måltider ellers. Litt overrasket over at de ikke ser det selv, det er smarte folk slik jeg kjenner dem. Men jeg kjenner ikke så mange overvektige, så ellers baserer jeg det bare på observasjoner av folk jeg ser på gata. 

Er det en sammenheng her?

Anonymkode: d7cb7...187

[AnonymBruker]

Jeg har vært overvektig. Overvektige foreldre dytter ikke nødvendigvis drittmat i ungene sine. Mange, som meg, har spist for mye snacks og godis på kveldstid etter ungene er lagt. De spiser helt vanlig, sunn mat, eldste spiser som hest for tiden, fortsatt tynn som en strek. 

Mange grunner til at man er overvektig, men det er ikke ensbetydende med at man ikke vet noe om ernæring og hva barn bør spise, selv om man ikke tar like godt vare på seg selv. 

Anonymkode: d2921...f11

[AnonymBruker]

Det stemmer virkelig IKKE! Etter å feriert i Norge og Sverige og vært innom diverse familieparker så har jeg og resten av familien desverre lagt merke til at det er SINNSYKT mange overvektige mennesker, og de overvektige foreldrene vi har observert har også hatt veldig overvektige barn. Satt rett ved en meget stor familie og barna på rundt 3 og 6 år spiste enorme mengder potetgull, kjeks og masse  brus. Ene barnet spurte om de ikke skulle bade snart, men det virket ikke som foreldrene orket. Ekstra store var de faktisk i Sverige syns jeg. 

Anonymkode: 1f205...3f2

[AnonymBruker]

Jeg og mannen er overvektige og veldig nøye på at ungene ikke skal bli det. Unner ikke ungene å bli mobbet grunnet vekta slik som vi ble. 

Anonymkode: b9601...aa1

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det stemmer virkelig IKKE! Etter å feriert i Norge og Sverige og vært innom diverse familieparker så har jeg og resten av familien desverre lagt merke til at det er SINNSYKT mange overvektige mennesker, og de overvektige foreldrene vi har observert har også hatt veldig overvektige barn. Satt rett ved en meget stor familie og barna på rundt 3 og 6 år spiste enorme mengder potetgull, kjeks og masse  brus. Ene barnet spurte om de ikke skulle bade snart, men det virket ikke som foreldrene orket. Ekstra store var de faktisk i Sverige syns jeg. 

Anonymkode: 1f205...3f2

Jøss. Mitt naive inntrykk av svensker er at de er stilige og classy og alltid slanke, veltrente og superfjonge. Serr.

Anonymkode: 0861f...c4a

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig pga spiseforstyrrelse. 

Barnet mitt er på grensen mellom normal og undervektig. 

Hn er kresen ja, men er like kresen på sunn mat som usunn mat. Liker ikke frokostblandinger. Er bare en type kake hn liker og samme gjelder med is osv.

Baker grovbrød, lager mat fra bunden av og er nøye på hva hn spiser. 

Men ikke veldig streng på det da det var slik jeg vokste opp. 

Med en mor som var helt besatt av hva jeg spiste, fikk beskjed om når jeg hadde spist nok, ble nektet å spise noe usunt i ukedagene. 

Når jeg var ung var jeg veldig tyn, trente masse. Men moren min kunne komme med kommentarer som pass på magen, pass på så du ikke må ha større belte osv. 

Anonymkode: 84219...ec2

[AnonymBruker]

Jeg har observert det samme som ts. I barnehagen vår er det flere slike tilfeller. Sterkt overvektige foreldre med tynne bleke barn. Mitt inntrykk er at det i 8-10 års alder skjer en endring der disse barna blir mer lik foreldrene med tykke lår, store mager osv. Dette så jeg også tydelig da vi var i en familiepark nå i sommer. 

Anonymkode: 00d99...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg er overvektig pga spiseforstyrrelse. 

Barnet mitt er på grensen mellom normal og undervektig. 

Hn er kresen ja, men er like kresen på sunn mat som usunn mat. Liker ikke frokostblandinger. Er bare en type kake hn liker og samme gjelder med is osv.

Baker grovbrød, lager mat fra bunden av og er nøye på hva hn spiser. 

Men ikke veldig streng på det da det var slik jeg vokste opp. 

Med en mor som var helt besatt av hva jeg spiste, fikk beskjed om når jeg hadde spist nok, ble nektet å spise noe usunt i ukedagene. 

Når jeg var ung var jeg veldig tyn, trente masse. Men moren min kunne komme med kommentarer som pass på magen, pass på så du ikke må ha større belte osv. 

Anonymkode: 84219...ec2

Har du også hatt en almond mamma😂

Anonymkode: d333a...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jøss. Mitt naive inntrykk av svensker er at de er stilige og classy og alltid slanke, veltrente og superfjonge. Serr.

Anonymkode: 0861f...c4a

Nå hørte vi veldig mange nordmenn overalt i de to svenske parkene vi var i, så mulig de svenske ikke var så overvektige likevel, haha😂 men uff , jeg syns mennesker blir bare større og større. Hva med og ta med seg vannmelon og brødskiver som niste og en kjekspakke på deling? Og VANN! Hva er greia med så innmari store mengder, så mye sukker og fett overalt at jeg blir kvalm. Og vi må ikke glemme tennene heller. Æsj altså. Folk burde ta tilbake lørdagsgodtet! 

Anonymkode: 1f205...3f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Dette er bare en observasjon jeg har gjort meg, men stemmer det at overvektige foreldre ofte har barn som er små og tynne, til en viss alder i alle fall?

De jeg kjenner som har overvekt, har kresne og småspiste barn. Men jeg vet at barna får mye kjeks, saft og sånne ting, typ spiser cheerios til frokost og lunsj, får kjeks til mellommåltid osv. Så det er jo ikke så rart om de ikke spiser fullverdige måltider ellers. Litt overrasket over at de ikke ser det selv, det er smarte folk slik jeg kjenner dem. Men jeg kjenner ikke så mange overvektige, så ellers baserer jeg det bare på observasjoner av folk jeg ser på gata. 

Er det en sammenheng her?

Anonymkode: d7cb7...187

Går opp i vekt med medisiner, ikke kostholdet for det har jeg holdt sunt og lite samt trent! Så når medisinen var slutt så gikk vekten vekk igjen. 

Så jeg var da den litt tykke moren til slanke barn(som spiste mye men høy aktivitet og høy forbrenning). 

Så nei stemmer ikke det du!

Merkelig så mye folk skal anta om andre hele tiden!

Anonymkode: e6dcc...345

[AnonymBruker]

Bare en personlig observasjon: Jeg kjenner mange som er overvektig, alt fra litt over normal BMI til fedme-kategori. Felles for mange av de jeg kjenner, inkludert meg selv, er at de har en emosjonell tilknytning til mat, noen til en grad det må klassifiseres som en spiseforstyrrelse. Det ser ut som at mat erstatter et behov de ikke får tilfredsstilt på andre måter. Noen spiser, noen gambler, noen bruker rus. Det finnes mange maladaptive mestringsstrategier. Personlig vil jeg si at før dette behovet blir tilfredsstilt på andre måter enn med mat, er det ekstremt vanskelig å gå ned i vekt/holde vekta.

Så man kan ha all verdens kunnskap om ernæring, kalorier osv., men om det ikke er det som styrer dietten så hjelper det fint lite. Men det er jo dem selv som ikke får oppfylt dette behovet, og ikke barna deres. Der kan man mye lettere ta avgjørelser basert på kunnskap om ernæring for dem enn seg selv.

Anonymkode: 28958...5d8

[AnonymBruker]

Jada, det er kjent at overvektige foreldre får oftere overvektige barn, enn normal vektige foreldre, men vet ikke alle at det er mange forskjellige grunner til overvekt? F.eks. ekstrem kresenhet i barnealder er en av grunnene til overvekt i voksen alder. De barna er jo veldig tynne veldig lenge. Ekstremt kresne barn sliter med å få i seg nok mat hele barndom, sliter med å gjenkjenne sultfølelse. Men når de er voksne, det er akkurat som de husker og har igjen den følelsen fra barndommen, om å gå konstant litt sulten. Og de spiser og spiser, og blir overvektige. Spiser spesielt mye på kvelden, før legging. 

Anonymkode: a4979...c66

[AnonymBruker]

Det er helt sykt hva slags kosthold som har blitt normalisert her i landet. Har sett flere eksempler på at dårlig kosthold hos barn begynner å vise i 8-9 års alder med økende vekt gjennom puberteten. 

Anonymkode: 8dc1f...3be

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig, min mann er ikke. Alle de tre barna våre (tenåringer) er slanke. Vi spiser sunt, variert og hjemmelaget og er aktive og det er derfor barna våre er slanke. Ingen av dem er kresne, tvert i mot er de glad i all slags mat og lager gjerne mat selv. Utrolig merkelig og fordomsfullt av deg å anta at overvektige gir barna usunn mat eller at man ikke har peiling på ernæring fordi man er overvektig. Du viser virkelig ditt sanne ignorante ansikt i denne tråden. 

Anonymkode: de8c0...ad0

[AnonymBruker]

Her tror jeg du finner flere kategorier. Du har foreldre som meg som har vært stor igjennom hele livet og gjør alt enn kan for at barna ikke skal oppleve det samme. Så har du de som du sier at barna er tynne til rundt 10 års alderen. Da skjer det en endring hos mange av barna. Dette har helsesykepleier til og med sagt. Om det er hormonene eller at de plutselig blir mindre aktiv eller får en større interesse for mat🤷 ikke godt å si. Det har faktisk vært et forskningsprosjekt rundt det her i kommunen, muligens nasjonalt. Min eldste har akkurat gått igjennom det, vi måtte ta tak i matinntak og aktivitetsnivå. Vi valgte å si at man ikke kan spise mer enn to brødskiver etter skolen fordi du blir for mett når det ikke er lenge til middag og han måtte være mer aktiv. Han begynte plutselig å spille kanonball i alle friminuttene. Men jeg skjønner hva du mener. Er ikke ofte man ser store barnehagebarn, det kommer ofte senere.

Anonymkode: 1fea0...fbb

[Fremmed fugl]

Evne å slutte spise når man er mett. Virker å være arvelig. 

Det å starte å spise når man ikke er sulten. Virker å være arvelig. 

Sosialt arv vedrørende fysisk aktivitet og kosthold. 

Subkultur, også koblet til foreldre når man er barn. 

[Majer]

Barn lærer ofte av foreldrenes mest alvorlige feil. Enten ender de opp som dem eller så gjør de det stikk motsatte. Det ser vi blant barna til religiøse, barna til rusmisbrukere, storrøykere osv.

Vil og legge til at mange foreldre selvmedisinerer seg med mat. De er derimot flinkere til å gi barna sine diagnoser og hjelp tidlig

Endret 25. juli av Majer

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Er det en sammenheng her?

Anonymkode: d7cb7...187

Nei.

Anonymkode: 43495...cbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jada, det er kjent at overvektige foreldre får oftere overvektige barn, enn normal vektige foreldre, men vet ikke alle at det er mange forskjellige grunner til overvekt? F.eks. ekstrem kresenhet i barnealder er en av grunnene til overvekt i voksen alder. De barna er jo veldig tynne veldig lenge. Ekstremt kresne barn sliter med å få i seg nok mat hele barndom, sliter med å gjenkjenne sultfølelse. Men når de er voksne, det er akkurat som de husker og har igjen den følelsen fra barndommen, om å gå konstant litt sulten. Og de spiser og spiser, og blir overvektige. Spiser spesielt mye på kvelden, før legging. 

Anonymkode: a4979...c66

Jeg har ikke fagkunnskap om det, jeg bare var et av de barna selv. Ekstremt kresen, undervektig og fikk spise akkurat det jeg hadde lyst på bare jeg spiste i barndommen. Foreldrene mine var slanke da, så jeg var ikke et tynt barn av overvektige foreldre. 

Poenget mitt er egentlig at jeg tror det ligger en del genetisk der. Både når det kommer til kresenhet og sensitivitet for smak og konsekvens og når det kommer til matlyst. Som voksen er jeg fortsatt på grensen til undervektig, og passer på vekten i form av ar jeg jobber for å unngå å gå ned når jeg er stresset. Jeg er ikke ekstremt kresen mer, men har lav matlyst. 

Ellers tror jeg en annen bruker her har et viktig poeng når vedkommende peker på spiseforstyrrelser og mat som følelsesregulering. Jeg kjenner en god del som er strever med vekt og kosthold pga koblingen mat og følelser. Og jeg i perioder gjort det selv, bare med undervekt i stedet for overvekt som konsekvens.

Anonymkode: 2f813...20b

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med vekten så lenge jeg kan huske. Ble mobbet gjennom hele barneskolen. Nær omsorgsperson fortalte meg at jeg var "feit". Jeg ble en jojo-slanker i 11-års-alderen. Når jeg tenker tilbake var det ren flaks at jeg ikke utviklet en spiseforstyrrelse.

I motsetning til hva en del som aldri har slitt med vekten tror, er det ikke kunnskapen det skorter på hos mange overvektige. Her serveres god og sunn mat, og vi er opptatt av at ungene skal oppleve glede over å være i bevegelse. Jeg prøver å være et godt forbilde. Unner ikke ungene mine samme anstrengte forhold til kropp og mat som jeg selv har, og med alle vonde opplevelser det avlet.

Anonymkode: e3fa0...c1f