Hater at barna mine må være skilsmissebarn

[AnonymBruker]

Første sommerferie som spillet familie. Har gått greit frem til nå da barna har vært to uker på reise med far og så to uker med meg - men nå begynner de å grue seg til å komme hjem. Da starter hverdagen med pendling hit og dit, dårlig samvittighet for den andre forelderen som er alene, og usikkerhet på hvem de skal forholde seg til i nye hjem og nye nabolag når mor eller far er på jobb. Jeg hater at de måtte utsettes for dette, og selv om forholdet mellom meg og faren deres var dårlig så er det ingen som har fått det bedre ennå i alle fall… Hvordan gjør dere andre skilte det i skoleferien, når foreldrene ikke lenger har ferie? Jeg har ferie en uke til, men ungene savner jo sin far og vil jo være hos han også selv om han ikke har ferie. Satans møkk altså!!!

Anonymkode: bfce1...f0e

[AnonymBruker]

Jeg tenker… vær veldig fleksibel. Kjør de dit innimellom. Gjør noe sammen. Distraher de. Prat mye om sommerens opplevelser.

Ikke la voksenlivets utfordringer bekymre dem nå, altså ikke ha fokus på bruddet og deres konflikter.

Anonymkode: 78556...26b

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de?

Anonymkode: 8cbe0...95f

[AnonymBruker]

De er 9 og 12 år. De er svært lojale mot oss begge, og merker at de er redd for å si eller gjøre noe som kan virke som om de favoriserer en av oss💔 Planen er at de skal være mest hos meg, og hos min familie siden jeg har mer fleksibel jobb og bor igjen i barndomshjemmet - men det blir jo så altfor lenge å ikke være i lag med pappaen også. Han har også jobb eller planer hver helg resten av sommeren, så de får ingen hele dager/døgn med han uansett. Dette vet de ikke selv ennå da… 

Anonymkode: bfce1...f0e

[AnonymBruker]

Det er slikt man må ta med i beregningen når man velger å få barn. Ingen forhold er skrevet i stein. 

Men når skilsmissen er et faktum, må man gjøre det beste ut av det og samarbeide godt om barna. 

Stort sett er barn mer tilpasningsdyktig enn voksne. Men ja det er nok sårt for dem i begynnelsen også, men går seg nok til. 

Alder på barna har mye å si i forhold til råd rundt deres situasjon. 

Anonymkode: deaca...14d

[AnonymBruker]

Det beste dere kan gjøre for barna deres i denne situasjon er å være venner. 
Uansett hvor kjipt ting har vært eller er. Snakk fint om hverandre. 

Anonymkode: 39089...908

[AnonymBruker]

Så bra at du prioriterer barna og ikke ny kjæreste iallefall. 

Anonymkode: 6822c...4f3

[AnonymBruker]

tror du ikke at dette vil gå seg til? Hvis ingen har fått det bedre så flytt sammen igjen da vel.

kanskje det går an å være litt fleksible slik at barna kan være litt hos pappa selv om han jobber, de trenger vel og se ham noen timer for å være m pappaen. De kan kanskje komme seg litt hit og dit selv.

Anonymkode: 2cd0a...f70

[AnonymBruker]

Kjenner barn som vokser opp med foreldre der mor og far hater hverandre. Det er IKKE bra. Dere har tatt ansvar, vær raus og vis eksen din respekt så barna ser det. (Dette husker de for resten av livet) ta godt vare på deg selv så barna lærer å gjøre det samme for seg selv i voksen alder. Du kan ikke ta ansvar for andre voksne - kun deg selv. Om han er en egoistisk mann/far, så får du ikke gjort noe uansett. 

Anonymkode: 6e69a...f0a

[AnonymBruker]

Som voksen har jeg hørt historier fra flere både venner og kollegaer som ikke skjønner hvorfor foreldrene holdt sammen når stemningen mellom de var sånn den var. De hadde heller ønsket at foreldrene gikk fra hverandre. Så lenge dere samarbeider bra med barna tror jeg det er den beste løsningen for barna også.

Anonymkode: 3fd52...11b