Jeg hørte samboeren snakke negativt om meg til sine voksne barn

[AnonymBruker]

Jeg hørte vel noe jeg ikke skulle høre i går…
jeg og samboeren kranglet her forleden dag. 
I går satt han og fortalte dette til sine voksne barn, selvfølgelig ikke meningen jeg skulle høre det.
Ble sjokkert over måten han fremstilte meg på. 

jeg har et anstrengt forhold til datteren fra før, jeg prøver å være hyggelig og snill med henne, men hun er ikke interessert i å  bli kjent med meg.

Tror ikke dette gjør saken bedre…

Er lei meg og frustrert. 
Trenger råd her om hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Anonymkode: 8b857...1eb

[AnonymBruker]

Ja, da ville jeg referert nøyaktig hva han sa (til han), og se hvordan han reagerer. Og så spørs det jo hvor ille det var.

Anonymkode: 5eb2a...fa7

[AnonymBruker]

Ta det opp med ham. Og kanskje vurdere parterapi så dere kommer mer «på lag»? Hørtes ikke noe hyggelig ut, det der. Synes ikke han skulle ha utlevert krangelen deres til dem.

Anonymkode: c69ac...7f4

[AnonymBruker]

Ta det opp med han, og spør om hvorfor han sa dette til sine barn.

Anonymkode: 8f686...3f0

[AnonymBruker]

Da hadde det vært over for min del.

Anonymkode: e5acb...5cb

[AnonymBruker]

Barnslig oppførsel. Han bryr seg tydeligvis ikke så mye om deg. Kom deg unna.

Anonymkode: 3012b...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg hørte vel noe jeg ikke skulle høre i går…
jeg og samboeren kranglet her forleden dag. 
I går satt han og fortalte dette til sine voksne barn, selvfølgelig ikke meningen jeg skulle høre det.
Ble sjokkert over måten han fremstilte meg på. 

jeg har et anstrengt forhold til datteren fra før, jeg prøver å være hyggelig og snill med henne, men hun er ikke interessert i å  bli kjent med meg.

Tror ikke dette gjør saken bedre…

Er lei meg og frustrert. 
Trenger råd her om hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Anonymkode: 8b857...1eb

Dte er innmari dumt gjort av vedkommede å snakke stygt om deg til sin datter. Jeg hadde blitt veldig skuffet fordi ved å gjøre dette så lager han veldig dårlige rammer for at du skal få et godt forhold til henne. Han gjør det sikkert for å få emosjonell støtte og for å ventilere frustrasjoner, men det beste er å ta det med noen som ikke er så nær familie, og som ikke du må forholde deg til. 

Han ødelegger muligheter for at dere skal få en god relasjon, da. 

Har du tenkt at han er grunnen til at jenta ikke vil treffe deg? 

Anonymkode: a1516...b83

[AnonymBruker]

Uff, dette hadde vært langt over mine grenser. Dette er skikkelig illojalt av samboeren din. Hva som ble sagt og hvor utleverende det han sa var, spiller selvsagt en rolle, men man skal kunne forvente lojalitet fra en partner. Det er noe dysfunksjonelt med å involvere barna sine i problemer i samlivet også, slikt gjør man bare ikke i min verden, uansett alder. 

Hvordan er kommunikasjonen ellers, da? Takler han uenigheter greit, eller er han en unnvikende type som låser seg? Jeg hadde i alle tilfeller fortalt ham om at du hørte hva han sa, og at dette ikke er greit for deg. 
 

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: d0db5...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Uff, dette hadde vært langt over mine grenser. Dette er skikkelig illojalt av samboeren din. Hva som ble sagt og hvor utleverende det han sa var, spiller selvsagt en rolle, men man skal kunne forvente lojalitet fra en partner. Det er noe dysfunksjonelt med å involvere barna sine i problemer i samlivet også, slikt gjør man bare ikke i min verden, uansett alder. 

Hvordan er kommunikasjonen ellers, da? Takler han uenigheter greit, eller er han en unnvikende type som låser seg? Jeg hadde i alle tilfeller fortalt ham om at du hørte hva han sa, og at dette ikke er greit for deg. 
 

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Anonymkode: d0db5...81b

Det han sa var sårende, veldig uventa at han sa det. På en måte en slags latterligjøring av meg.

Han takler konflikter svært dårlig og låser seg.

Mistenker at han trenger emosjonell støtte og skal få de på sitt lag.

Vi har vært sammen i 2 år.

jeg prøver så godt jeg kan med hans datter, men det blir fort bare jeg som fører samtalen. Det blir veldig overfladisk og mye ja og nei svar. Null interesse for å bli kjent. Sier ikke hei til meg når hun kommer på besøk f.eks. Men jeg prøver så godt jeg kan, men vet ikke hvor lenge jeg klarer det.
 

Anonymkode: 8b857...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dte er innmari dumt gjort av vedkommede å snakke stygt om deg til sin datter. Jeg hadde blitt veldig skuffet fordi ved å gjøre dette så lager han veldig dårlige rammer for at du skal få et godt forhold til henne. Han gjør det sikkert for å få emosjonell støtte og for å ventilere frustrasjoner, men det beste er å ta det med noen som ikke er så nær familie, og som ikke du må forholde deg til. 

Han ødelegger muligheter for at dere skal få en god relasjon, da. 

Har du tenkt at han er grunnen til at jenta ikke vil treffe deg? 

Anonymkode: a1516...b83

Jeg har jo ofte lurt på hvorfor datteren er så unnvikende. Men trolig er det kanskje ikke første gangen han snakker om meg, og selvfølgelig vil hun ikke like meg når hun får en følelse at jeg ikke gjør pappaen hennes lykkelig.

Anonymkode: 8b857...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ta det opp med ham. Og kanskje vurdere parterapi så dere kommer mer «på lag»? Hørtes ikke noe hyggelig ut, det der. Synes ikke han skulle ha utlevert krangelen deres til dem.

Anonymkode: c69ac...7f4

Har også tenkt om parterapi kan være en god løsning….

Anonymkode: 8b857...1eb

[kissmequick]

Jeg hadde vandret, han har jo tydeligvis ganske lite integritet og mer lyst til å ha barna sine på lag «mot» deg enn å spille deg god i relasjonen og få deg inn i varmen. For meg hadde det betydd at han ikke liker meg spesielt godt, eventuelt at han er ganske dum, og begge de alternativene hadde vært grunn nok til å ta min hatt og gå videre.

 

Er det gode grunner til å bli? Har dere barn sammen? Tror du oppriktig at dette var en engangsforeteelse og at du egentlig var ekstremt urimelig i krangelen slik at han på mange måter pyntet på sannheten ovenfor sine barn når de spurte hva som skjedde? 

[Nåleputa]

(Ungdommer er ikke innrerressert i å bli kjent med voksne.)

 

Dette må du bare godta. 
Min voksne sønn er likedan. 
 

Ikke prøv så hardt å bli likt😉

[PM75]

Det var et dårlig og umodent trekk av han! De er barna hans (uansett alder) og ikke hans parterapeut! Og veldig illojalt overfor deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hørte vel noe jeg ikke skulle høre i går…
jeg og samboeren kranglet her forleden dag. 
I går satt han og fortalte dette til sine voksne barn, selvfølgelig ikke meningen jeg skulle høre det.
Ble sjokkert over måten han fremstilte meg på. 

jeg har et anstrengt forhold til datteren fra før, jeg prøver å være hyggelig og snill med henne, men hun er ikke interessert i å  bli kjent med meg.

Tror ikke dette gjør saken bedre…

Er lei meg og frustrert. 
Trenger råd her om hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Anonymkode: 8b857...1eb

Det er jo epler og pærer her, ts.

Din samboer har en datter. Hun er et selvstendig menneske med egne ønsker. Det at hennes far ønsker å ha et forhold til deg betyr null og niks for henne. Hun har ikke dermed verken noen forpliktelse eller motivasjon til å ønske å etablere et forhold til deg. (Den samme regelen gjelder mennesker du deler gener med - du er på ingen måte forpliktet til å ha kontakt med dem eller de deg. Og «vil ikke» er en fullgod grunn)

Så det at du stadig forsøker etablere et forhold til et menneske som med all tydelighet ikke er interessert, ts? Det er ugreit. Det er grenseoverskridende adferd. Hun har kommunisert «nei». Du forsøker likevel. Slutt med det.

Det er det viktigste. At din samboer deler info om deg kan du velge å si nei til. Velger han ikke å respektere det? Vel, da er det ugreit. Det bør ende, som all ugrei adferd hos myndige voksne, i at relasjonen til dem avvikles. Men det har intet med ditt forhold til et helt annet voksent menneske å gjøre (det samme gjelder barn. Barn bør også tildeles rett til å avvise å ha en relasjon til en voksen) 

Anonymkode: 71e31...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er jo epler og pærer her, ts.

Din samboer har en datter. Hun er et selvstendig menneske med egne ønsker. Det at hennes far ønsker å ha et forhold til deg betyr null og niks for henne. Hun har ikke dermed verken noen forpliktelse eller motivasjon til å ønske å etablere et forhold til deg. (Den samme regelen gjelder mennesker du deler gener med - du er på ingen måte forpliktet til å ha kontakt med dem eller de deg. Og «vil ikke» er en fullgod grunn)

Så det at du stadig forsøker etablere et forhold til et menneske som med all tydelighet ikke er interessert, ts? Det er ugreit. Det er grenseoverskridende adferd. Hun har kommunisert «nei». Du forsøker likevel. Slutt med det.

Det er det viktigste. At din samboer deler info om deg kan du velge å si nei til. Velger han ikke å respektere det? Vel, da er det ugreit. Det bør ende, som all ugrei adferd hos myndige voksne, i at relasjonen til dem avvikles. Men det har intet med ditt forhold til et helt annet voksent menneske å gjøre (det samme gjelder barn. Barn bør også tildeles rett til å avvise å ha en relasjon til en voksen) 

Anonymkode: 71e31...ce9

Jeg forventer ikke at huncsksl like meg. Men hun er voksen, og jeg forventer normal høflighet fra et voksent menneske!

som hilser når hun kommer på besøk i mitt og min samboers hjem. Som vi forventer av alle voksne eller…?

Anonymkode: 8b857...1eb

[AnonymBruker]

Hvorfor har du et anstrengt forhold til hans datter? 

Anonymkode: fdc21...56e

[Plantemas]

Nåleputa skrev (42 minutter siden):

(Ungdommer er ikke innrerressert i å bli kjent med voksne.)

 

Dette må du bare godta. 
Min voksne sønn er likedan. 
 

Ikke prøv så hardt å bli likt😉

Veldig spesielt av din sønn! (Og forsåvidt deg hvis du har oppdratt han til å ikke være interessert i å bli kjent med mennesker som er «voksne»). 
 

Hadde opplevd dette som illojalt, TS. Prøv å ha en samtale med han for å avdekke om han forstår hvordan det påvirker deg når han snakker om deg på denne måten til barna sine. Det er jo i hans interesse at barna hans liker deg? Hvis han ikke forstår dette hadde jeg vurdert om det var rett mann. 

[AnonymBruker]

Men du kan snakke sånn med din søster eller venninner, sant?

Anonymkode: 6d23d...a12

[Gjest Spade]

Dump han