Ler hele tiden, men er full av sorg

[AnonymBruker]

Utad er jeg en ganske lett og lys person. Ler ofte og fremstår nok generelt som glad og positiv. 
Dette er også en del av hvem jeg er, så det er sånn sett ikke et skuespill. 

Men livet har vært tøft.. 

Mobbing hele ungdomstiden, vold og misbruk av tidligere partner, tap av barn, alvorlig sykdom og generelt et tøft liv. 
Sorgen og smerten over alle disse tingene ligger som en blykloss i meg og gjør at jeg ofte føler at den positive og lyse siden min ikke stikker så dypt. 
Som om jeg aldri virkelig kjenner ordentlig glede. 
Det er som om latteren kun foregår i den ytre kroppen, mens sorgen har et jerngrep på sjelen.. 

Jeg savner å føle ekte og fullstendig glede. Jeg savner å le fordi HELE jeg er glad og lykkelig… 

Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette… 

men kanskje det er flere som opplever dette? 
Hva kan jeg evt gjøre for å endre det?

Anonymkode: 2671c...0e9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Utad er jeg en ganske lett og lys person. Ler ofte og fremstår nok generelt som glad og positiv. 
Dette er også en del av hvem jeg er, så det er sånn sett ikke et skuespill. 

Men livet har vært tøft.. 

Mobbing hele ungdomstiden, vold og misbruk av tidligere partner, tap av barn, alvorlig sykdom og generelt et tøft liv. 
Sorgen og smerten over alle disse tingene ligger som en blykloss i meg og gjør at jeg ofte føler at den positive og lyse siden min ikke stikker så dypt. 
Som om jeg aldri virkelig kjenner ordentlig glede. 
Det er som om latteren kun foregår i den ytre kroppen, mens sorgen har et jerngrep på sjelen.. 

Jeg savner å føle ekte og fullstendig glede. Jeg savner å le fordi HELE jeg er glad og lykkelig… 

Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette… 

men kanskje det er flere som opplever dette? 
Hva kan jeg evt gjøre for å endre det?

Anonymkode: 2671c...0e9

Jeg hadde det slik og det er fryktlig vondt. N0 er det endelig begynt å løsne, og livet er mye lysere og lettere på alle måter, og fysiske problemer har overraskende nok også begynt å løsne, som er en uventet bonus!

For meg har løsningen vært todelt:

1. Den ene delen har vært å jobbe med å reprogrammere tankene og min indre dialog. Jeg har suamfart alt av internettet for å lære hvordan, og implementert endringer litt etter litt. Joe Dispenza ble en stor motivasjon, selv om jeg vet at han har noen kontroversielle greier ved seg, men jeg bryr meg ikke om alt. Selve motivasjonen til å reprogrammere tankene hjalp veldig uansett. Du kan begynne med å høre noen korte intervjuer av han på youtube feks. Jeg bruker ikke meditasjonene hans noe særlig.

Også for reprogrammering, har jeg brukt sleep subliminals på youtube. Prøver forskjellige, men anbefaler John Moyer, Dylan James, Dauchsy og Mindful Waves Studio. Lytter til en slik hver natt, bare akkurat høyt nok til å såvidt høre.

2. Jobbe med å føle gjennom kroppen. Sorg setter deg i kroppen og må utløses via kroppen, ikke kun gjennom intellektualisering av tankene og følelsene. Jeg oppdaget somatiske øvelser, følger diverse videoer på youtube, tiktok og instagram. Prøver ut alt mulig. Jeg måtte tørre å føle på følelsene når de kommer i bølger, i stedet for å distrahere meg. Når jeg føler på noe, kaster jeg alt jeg har i hendene og FØLER på kroppen, og lar meg få ut tårene og følelsene og validerer meg selv. Dette har hjulpet enormt over tid, så ble bølgene mindre intense og kortere.

Jeg håper noe av dette kan hjelpe deg også, og bare spør hvis du har spørsmål. Sender deg mye kjærlighet,  du er sterk som står i det og sterkere skal du bli ❤️

Anonymkode: 1df77...494

[AnonymBruker]

Vurdert samtaleterapi...? 

Vet ikke om det kan hjelpe. Men høres ut som du har opplevd mye vondt i livet ditt 💔Det setter spor, naturlig nok. Jeg forstår deg litt, for har og en sorg i hjertet mitt. Jeg jobber med å lære meg å leve med den, på et vis. Vært i terapi, oppfølging av lege, psykomotorisk fysioterapi... Ikke bare pga sorgen, men andre faktorer og. Men sorgen ligger der, godt gjemt mellom smil og latter. Jeg jobber med å leve mer nuet. Bevisstgjøre meg selv på det. Og å slippe det vonde litt, om så bare et lite øyeblikk. For meg hjelper det å dra litt bort, få nye inntrykk og se noe annet. Telttur, fjelltur, hytta, en liten miniferie.. Det løser ingenting, men gjør det heller ikke verre (tvert om). 

God klem til deg ❤️

Anonymkode: 451a8...072

[AnonymBruker]

Har du snakket med legen din om dette?

Anonymkode: e761a...654

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode og inspirerende tips. 
Har snakket med lege, psykolog, coach og annet helsepersonell så det står ikke på det. 
har fått mye hjelp. 
Joe Dispenza er også en jeg har stor tiltro til og bruker mange ulike selvhjelps guruer. 
Jeg mediterer mye og jobber aktivt med å få det bedre. 
Vil også si at det langsomt er blitt noe bedre, og den dype tunge sorgen preger meg noe mindre enn for noen år siden. 
Likevel føles det ikke som om jeg noen sinne er genuint glad. Det savner jeg veldig. 
Har absolutt tro på at det kan komme, men kjenner nok på en utålmodighet…

ts

Anonymkode: 2671c...0e9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk for gode og inspirerende tips. 
Har snakket med lege, psykolog, coach og annet helsepersonell så det står ikke på det. 
har fått mye hjelp. 
Joe Dispenza er også en jeg har stor tiltro til og bruker mange ulike selvhjelps guruer. 
Jeg mediterer mye og jobber aktivt med å få det bedre. 
Vil også si at det langsomt er blitt noe bedre, og den dype tunge sorgen preger meg noe mindre enn for noen år siden. 
Likevel føles det ikke som om jeg noen sinne er genuint glad. Det savner jeg veldig. 
Har absolutt tro på at det kan komme, men kjenner nok på en utålmodighet…

ts

Anonymkode: 2671c...0e9

Har du forsøkt somatic shaking? Les deg opp på det og test det ut morgen og kveld, bare et par minutter!

Anonymkode: 1df77...494

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du forsøkt somatic shaking? Les deg opp på det og test det ut morgen og kveld, bare et par minutter!

Anonymkode: 1df77...494

Tusen takk for tips- har faktisk hørt om det, men aldri forsøkt eller lest om det. 
Det skal jeg virkelig se på 😃 

ts

Anonymkode: 2671c...0e9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk for tips- har faktisk hørt om det, men aldri forsøkt eller lest om det. 
Det skal jeg virkelig se på 😃 

ts

Anonymkode: 2671c...0e9

Det hjelper veldig for å få utløp for stagnerte følelser i kroppen, og det roer nervesystemet. Mye av det du føler på forårsaker mest sannsnylig en ubalanse i nervesystemet ditt, så det kan være et fint sted å begynne. Mye bra info og tips på nett for regulering av det ❤️

Anonymkode: 1df77...494

[AnonymBruker]

Jeg har forsøkt psykomotorisk fysioterapi. Det funker for meg som har prøvd "alt" mulig annet. 

Står litt om hva det innebærer her :

https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/diverse/psykomotorisk-fysioterapi

Her i kommunen er det kun egenandel å betale. Ingen henvisning fra lege, jeg ringte direkte. 

Anonymkode: 451a8...072

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har forsøkt psykomotorisk fysioterapi. Det funker for meg som har prøvd "alt" mulig annet. 

Står litt om hva det innebærer her :

https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/diverse/psykomotorisk-fysioterapi

Her i kommunen er det kun egenandel å betale. Ingen henvisning fra lege, jeg ringte direkte. 

Anonymkode: 451a8...072

Har også brukt dette mye tidligere og likte det godt 😃 

ts 

Anonymkode: 2671c...0e9

[frivis]

Begynn å bli ærlig med deg selv. Finn ut hvem du er. Mye av mentale og følelsesmessige lidelsene vi ser i dag kommer nettopp av at man forvrenger virkeligheten til noe annet enn den er. Du må tørre å møte deg selv, etter hvert helt alene. Du må bygge deg selv opp igjen, med egne meninger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Utad er jeg en ganske lett og lys person. Ler ofte og fremstår nok generelt som glad og positiv. 
Dette er også en del av hvem jeg er, så det er sånn sett ikke et skuespill. 

Men livet har vært tøft.. 

Mobbing hele ungdomstiden, vold og misbruk av tidligere partner, tap av barn, alvorlig sykdom og generelt et tøft liv. 
Sorgen og smerten over alle disse tingene ligger som en blykloss i meg og gjør at jeg ofte føler at den positive og lyse siden min ikke stikker så dypt. 
Som om jeg aldri virkelig kjenner ordentlig glede. 
Det er som om latteren kun foregår i den ytre kroppen, mens sorgen har et jerngrep på sjelen.. 

Jeg savner å føle ekte og fullstendig glede. Jeg savner å le fordi HELE jeg er glad og lykkelig… 

Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette… 

men kanskje det er flere som opplever dette? 
Hva kan jeg evt gjøre for å endre det?

Anonymkode: 2671c...0e9

Du vet de som er sterkest og har det tyngst de skjuler det ofte godt, gjerne med ett smil.  

En klem til deg, jeg vet hvirdan du har det!

Anonymkode: 92832...d6b

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Utad er jeg en ganske lett og lys person. Ler ofte og fremstår nok generelt som glad og positiv. 
Dette er også en del av hvem jeg er, så det er sånn sett ikke et skuespill. 

Men livet har vært tøft.. 

Mobbing hele ungdomstiden, vold og misbruk av tidligere partner, tap av barn, alvorlig sykdom og generelt et tøft liv. 
Sorgen og smerten over alle disse tingene ligger som en blykloss i meg og gjør at jeg ofte føler at den positive og lyse siden min ikke stikker så dypt. 
Som om jeg aldri virkelig kjenner ordentlig glede. 
Det er som om latteren kun foregår i den ytre kroppen, mens sorgen har et jerngrep på sjelen.. 

Jeg savner å føle ekte og fullstendig glede. Jeg savner å le fordi HELE jeg er glad og lykkelig… 

Vet ikke hva jeg egentlig vil med dette… 

men kanskje det er flere som opplever dette? 
Hva kan jeg evt gjøre for å endre det?

Anonymkode: 2671c...0e9

Høres ut som du balanserer glede og sorg på en god måte.
De fleste har en ballast av dårlige erfaringer og det gjelder å kunne bearbeide og leve med dem slik du gjør med fokus på latter og positivitet.
Hvis du ikke hadde hatt noen gleder, ville alarmklokkene mine ringt.

[AnonymBruker]

Surpomp skrev (Akkurat nå):

Høres ut som du balanserer glede og sorg på en god måte.
De fleste har en ballast av dårlige erfaringer og det gjelder å kunne bearbeide og leve med dem slik du gjør med fokus på latter og positivitet.
Hvis du ikke hadde hatt noen gleder, ville alarmklokkene mine ringt.

Men det er jo akkurat det som er problemet. Det ser kanskje balansert ut utad, men det føles ikke slik…. 
 

Anonymkode: 2671c...0e9