Hunden glefset etter barnet vårt - to ganger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva tror du ordet avlive betyr ?🫣

AV-LIVE = Ta livet av 

 

Anonymkode: 3035b...b27

Det ordet brukes uansett ikke om barn, barn blir ikke avlivet. Barn blir, som du selv påpekte, drept av hund. 

Anonymkode: c41a5...c46

[AnonymBruker]

Når man får barn så må de faktisk prioriteres før dyr. Enkelt og greit. Hadde kvittet meg med hunden men nå har jeg sett hvor store skader de kan gjøre på barn.

Anonymkode: 14208...52d

[AnonymBruker]

Synes dette høres ut som helt normal adferd jeg. Selvsagt blir hunden irritert når den ligger og slapper av og samtidig fokuserer på matlagingen og så får en unge deisende ned på seg. Alle mine hunder hadde sikkert reagert likt i den situasjonen der, hun ene hadde nok reagert kraftigere også. Derfor setter vi aldri hundene våre i den situasjonen. Når småbarn vandrer rundt og snubler og bråker mens vi fokuserer på feks matlaging eller rydding er hundene enten i et annet rom, i bur eller bak en grind. Alle oppegående hundeeiere vet dette. Hunden deres er selvsagt ikke aggressiv, men dere må beskytte både den og barnet deres mot slike opplevelser som kan skade relasjonen deres. 

Anonymkode: 1c0c0...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har vært borti en litt spesiell situasjon her hjemme. Vår kjære familiehund har to dager på rad - i ganske like situasjoner - bjeffet og glefset etter barnet vårt på 1,5 år. 

Hunden er en 6 år gammel familiehund (tispe). Hun er svært tålmodig med barna, selv om vi er opptatt av at de bare skal klappe forsiktig og aldri herje med hunden. Stort sett er vi tilstede og følger med, men om barna ikke er så interessert i hunden og hun ligger for seg selv, stoler vi også på at det går fint at de er i et rom uten tilsyn. 

Så til situasjonen. Både i går og i dag under matlaging på kjøkkenet har hunden ligget og fulgt med på matlaginga. 1,5-åringen går noe ustødig, og har snublet og deiset litt borti hunden/tatt seg for på hunden. Han er liten og lett, så hun får nok neppe vondt, men hun har sannsynligvis skvetta av hele greia. Det hun da gjør er å glefse og bjeffe etter barnet vårt. På den ene siden - hun sier jo bare fra. Og hun var ikke fysisk, ingen biting eller napping. Samtidig opplevde vi adferden som skremmende. Han var ikke pågående eller plagsom, men kom borti henne. Hunden sa fra med en aggressiv tone, ikke en "jeg fikk vondt"-tone. 

Hva tenker dere? Er dette en naturlig reaksjon? Eller noe vi bør være ekstra obs på fremover? Kan hun ha vondt i rumpa, eller er det sannsynlig fordi hun fulgte sånn med på matlagingen?

Anonymkode: 6e3ba...d25

Burde passe på fremover?

Hunden har sagt ifra hva den synes om barnet, så ved å beholde den gambler dere med barnets helse.

Dessverre blir slike hunder ofte kasteballer i fosterhjem og omplassering..

Èn ting er at hunden skvetter. Noe annet er at den viser aggressiv adferd etter å ha skjønt hvem og hva det er som skremte den.

Jeg ville kvittet meg med hunden i dag, dessverre.

Anonymkode: 6c745...6fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Oppdra ungen?

Anonymkode: 42620...c1e

Oppdra et lite utstøtt barn på 1,5 år å ikke falle🤔? ??

Anonymkode: 3a2bb...a38

[AnonymBruker]

Jeg fatter på ekte ikke at dere tørr å la enn 1,5 åring være alene med hunden. Her i huset kan iallfsll 1,5 åringen sitte fint og leke og brått få det for seg at hun ska kose med hunden, eller dra den i halen. Barn er utortsigbare. Og verdens snilleste hund kan være uforutsigbar i en presset situasjon så her i huset er regelen enkel : barn ska aldri være alene med hundene. Hundene spiser UTE uten å bli forstyrret av barnet når barnet er våken. Hundene er i gangen når barnet spise/vi spiser for å unngå mataggresjon ovenfor barn. Er hundene på kjøkkenet når vi lager mat er barnet i stuen eller i stol, ellers er hundene ute. Vi unngår egentlig alle situasjoner som innebærer barn + mat. Selv om hundene selvsagt prøver seg og legge seg under stolen til barnet for barnet elsker å fore de, og de elsker at det er en levende foringsautomat på kjøkkenet 😅 og blir barnet for voldsomt med hundene i stuen når vi er der får hundene alltid valg om å trekke seg tilbake i område som er avstengt fra barnet ☺️ Vi er nok hysteriske men hjemmet skal være trygt for både hund og barn. Nå er våre hunder tålmodige og tåler mye. Hadde de glefset etter barnet hadde jeg blitt urolig og kjørt enda hardere regime enn vi har. Om dette ikke lar seg gjøre/ikke hjelper hadde jeg kanskje tolket det dithen at dette er en hund som ikke bør bo med barn..  Håper virkelig det ordner seg for dere. 

Anonymkode: 3de47...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mat kan være en trigger. Samtidig kan det for noen hunder føles stressende når det nye familiemedlemmer begynner å bevege på seg, vandre rundt, falle om osv. Barn i den alderen beveger seg litt uforutsigbart.

At barnet ikke mente å dulte borti hunden, vet ikke hunden. Det høres ut som om den ga barnet en korrigering, og en korrigering er ikke aggressivt. Men, man vil ikke sette hunden og barnet i den situasjonen flere ganger, for hundens toleranse for barnet kan minske med tiden om barnet ofte får mulighet til å falle/klappe på hunden når hunden ikke er ok med det, eller når den er veldig opptatt med noe annet og blir forstyrret. 

Her ville jeg bare unngått å sette de i denne situasjonen igjen. Ordne et bur hunden kan være i når dere lager mat og spiser middag. Gi den noe å tygge på. Synes også dere bør unngå at barnet klapper så mye på hunden med mindre dere er gode på å lese signaler. Om barnet er på vei bort mot hunden, og hunden gjør én eller flere av følgende: snur hodet vekk, whale eye, slikker seg om munnen, logrer stivt, stivt ansikt, så ønsker ikke hunden en interaksjon med barnet. Om disse ikke-verbale signalene blir ignorert over tid, er det vanlig at hunder føler seg tvunget til å ty til verbale signaler, som knurring.

Vær litt flinkere til å holde de adskilt rundt ressurser som mat, liggeplass, leker etc 🙂

Anonymkode: bc63c...90d

Nei hunden skal ikke plasseres i et bur om noe så får de skaffe en lekegrind som barnet kan være i.

Anonymkode: ddb94...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Når man får barn så må de faktisk prioriteres før dyr. Enkelt og greit. Hadde kvittet meg med hunden men nå har jeg sett hvor store skader de kan gjøre på barn.

Anonymkode: 14208...52d

Og derfor burde enkelte mennesker aldri få lov til å skaffe seg dyr.

Anonymkode: ddb94...655

[AnonymBruker]

Ts her. 
 

Til dere som er sjokkerte over at vi lar dem være alene sammen, så er ikke det snakk pm "helt" alene. Vi bor i et lite hus og er alltid nært på, men ja det hender at jeg går inn på kjøkkenet og ordner noe og barna leker for seg selv. Minste bryr seg lite om hunden og har aldri gått bort for å plage. Det som skjedde på kjøkkenet skjedde under oppsyn. Vi har selvsagt mulighet til å skille med grind og lignende, men dette har ikke vært behov tidligere.

Jeg tror kanskje også matlagingssituasjonen var en liten trigger, og at hunden ikke trenger å være med der fremover. Eller virker det som de fleste mener at reaksjonen var normal og ikke et stort faresignal. Vi må selvsagt passe bedre på og prøve å unngå at det skjer igjen med barnet vårt.

Anonymkode: 6e3ba...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei hunden skal ikke plasseres i et bur om noe så får de skaffe en lekegrind som barnet kan være i.

Anonymkode: ddb94...655

1,5 åringer som kan gå gidder ikke være i lekegrind 😅 

Anonymkode: 6e3ba...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg fatter på ekte ikke at dere tørr å la enn 1,5 åring være alene med hunden. Her i huset kan iallfsll 1,5 åringen sitte fint og leke og brått få det for seg at hun ska kose med hunden, eller dra den i halen. Barn er utortsigbare. Og verdens snilleste hund kan være uforutsigbar i en presset situasjon så her i huset er regelen enkel : barn ska aldri være alene med hundene. Hundene spiser UTE uten å bli forstyrret av barnet når barnet er våken. Hundene er i gangen når barnet spise/vi spiser for å unngå mataggresjon ovenfor barn. Er hundene på kjøkkenet når vi lager mat er barnet i stuen eller i stol, ellers er hundene ute. Vi unngår egentlig alle situasjoner som innebærer barn + mat. Selv om hundene selvsagt prøver seg og legge seg under stolen til barnet for barnet elsker å fore de, og de elsker at det er en levende foringsautomat på kjøkkenet 😅 og blir barnet for voldsomt med hundene i stuen når vi er der får hundene alltid valg om å trekke seg tilbake i område som er avstengt fra barnet ☺️ Vi er nok hysteriske men hjemmet skal være trygt for både hund og barn. Nå er våre hunder tålmodige og tåler mye. Hadde de glefset etter barnet hadde jeg blitt urolig og kjørt enda hardere regime enn vi har. Om dette ikke lar seg gjøre/ikke hjelper hadde jeg kanskje tolket det dithen at dette er en hund som ikke bør bo med barn..  Håper virkelig det ordner seg for dere. 

Anonymkode: 3de47...f89

Takk for innspill. At vi lar dem være alene er ikke helt riktig, men det hender jeg går inn på kjøkkenet og ikke ser dem i noen minutter. Vi bor smått. Ellers tar høres det lurt ut å være mer føre var når det gjelder barn og mat. Opplever også at hunden sjelden trekker seg unna selv om hun gir tegn til at barna f eks blir høylytte, så det er litt vrient. Hunden har ingen egen plass der hun liker å være, ønsker å være sammen med oss.

Anonymkode: 6e3ba...d25

[AnonymBruker]

Dette er IKKE hundens feil. 
Jeg hadde kvittet meg med ungen

Anonymkode: 7f58f...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for innspill. At vi lar dem være alene er ikke helt riktig, men det hender jeg går inn på kjøkkenet og ikke ser dem i noen minutter. Vi bor smått. Ellers tar høres det lurt ut å være mer føre var når det gjelder barn og mat. Opplever også at hunden sjelden trekker seg unna selv om hun gir tegn til at barna f eks blir høylytte, så det er litt vrient. Hunden har ingen egen plass der hun liker å være, ønsker å være sammen med oss.

Anonymkode: 6e3ba...d25

At du lar dem være alene er jo helt riktig. Du sier du går inn i et annet rom uten å se dem i noen minutter. Det er definisjonen av å la barn og hund være alene sammen, og de fleste mener barnet er for lite til det. Mye kan skje på noen minutter. Ta heller med deg hunden når du går bort. 

Anonymkode: 8f929...8f3

[AnonymBruker]

Det kan gjøre vondt om en 1åring deiser borti jo! Så lette er de ikke. Klart hunden skvatt og syntes det var ubehagelig. 

Anonymkode: b0279...678

[AnonymBruker]

Ei jente jeg passet på 3 år ble bitt av familiehunden. 53 sting i fjeset.

Hunden visste stor interesse for barna.og ville være med dem hele tiden. Foreldrene satt  å så på, og ingen forvarsel om at hunde var irtitert ol. Den bare plutselig glefset til. 

En annen famile jeg kjenner  hadde en hund som var støpt til yngste på 10år. Den fulgte etter og ingen tvil om at hunden anså 10 åringen som sin herre. Og 10 åringen drev med trening på hunden.  Hadde god kontroll på å få hunden til sitte, ligge , rulle, apport, ikke dra i båndet når de gikk tur, ikke reagere på andre hunder på tur osv. 10 åringen brukte mye tid å lese seg opp på dette.

En dag kom han hjem litt tidligere fra skolen. Og låste seg inn. Idet han åpnet døra så føyk hunden rert i fjeset på han. Fikk vel ca 30 sting han også.

Her er det to tilfeller der det ikke har vært tegn til negativt fokus fra hund. Så når det er negativ fokus fra hund. Bør man iallefall ta det på alvor. 

Anonymkode: 5d325...70f

[AnonymBruker]

Man bør alltid være ekstra varsom med små barn og hunder.. 

Ungen din har motorikken til en dritings person og kan ramle rett i kjeften på hunden, med en finger i øyet dens først, og ikke gi hunden noe annet valg enn å bite. Og hva veier en 1,5-åring, sånn 10 kilo? Jeg har noen vekter jeg trener med på 10 kg, det hadde gjort jævlig vondt å slippe en sånn på tåen eller magen eller hodet eller hvor som helst. 

Barn kan også plage, dra i halen, stikke en blyant i øret. Du må følge med hele tiden, helst skille dem.

Anonymkode: 1519a...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ei jente jeg passet på 3 år ble bitt av familiehunden. 53 sting i fjeset.

Hunden visste stor interesse for barna.og ville være med dem hele tiden. Foreldrene satt  å så på, og ingen forvarsel om at hunde var irtitert ol. Den bare plutselig glefset til. 

En annen famile jeg kjenner  hadde en hund som var støpt til yngste på 10år. Den fulgte etter og ingen tvil om at hunden anså 10 åringen som sin herre. Og 10 åringen drev med trening på hunden.  Hadde god kontroll på å få hunden til sitte, ligge , rulle, apport, ikke dra i båndet når de gikk tur, ikke reagere på andre hunder på tur osv. 10 åringen brukte mye tid å lese seg opp på dette.

En dag kom han hjem litt tidligere fra skolen. Og låste seg inn. Idet han åpnet døra så føyk hunden rert i fjeset på han. Fikk vel ca 30 sting han også.

Her er det to tilfeller der det ikke har vært tegn til negativt fokus fra hund. Så når det er negativ fokus fra hund. Bør man iallefall ta det på alvor. 

Anonymkode: 5d325...70f

Men i følge denne kan man jo bare droppe å ha hund mens man har barn..? 

Anonymkode: 6e3ba...d25

[Tabris]

Det er naturlig at hunder kan glefse når de skvetter. Jeg ville fulgt mer med og skjermet hunden mer. Aldri la de være alene.

[AnonymBruker]

Avliv eller omplasser.

Anonymkode: d6345...538

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for innspill. At vi lar dem være alene er ikke helt riktig, men det hender jeg går inn på kjøkkenet og ikke ser dem i noen minutter. Vi bor smått. Ellers tar høres det lurt ut å være mer føre var når det gjelder barn og mat. Opplever også at hunden sjelden trekker seg unna selv om hun gir tegn til at barna f eks blir høylytte, så det er litt vrient. Hunden har ingen egen plass der hun liker å være, ønsker å være sammen med oss.

Anonymkode: 6e3ba...d25

Ikke alle hunder praktiserer unngåelse. Jeg har én hund som går vekk om den er ukomfortabel (for eksempel om et barn kommer bort, eller en fremmed person rekker hånden). Den andre hunden min trekker seg ikke unna. Faktisk kan den løpe rett inn i situasjoner den synes er ukomfortabel, oppdage at den har tatt vann over hodet, fryse til, viser alle stressignalene, også til slutt vil den knurre. Det ha vært én situasjon hvor den har følt seg tvunget til å knurre (på en voksen, fremmed mann), og det har ikke skjedd siden fordi jeg passer på at hunden ikke havner i situasjoner den ikke takler bra. 

Anonymkode: bc63c...90d