Søster som blandet seg i noe jeg har kjøpt.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg prøver å gjøre forhistorien kort: 

Jeg har en søster noen år eldre enn meg som jeg aldri har hatt et nært forhold til. Vi er svært ulike og har også hatt en veldig ulik oppdragelse selv om vi vokste opp i samme hjem. Fra  vi var unge har hun vært mors favoritt og dette likte dessverre begge å gjøre åpenbart. Vi ble ikke oppdratt til å ha et nært forhold til hverandre og det merkes godt. Søsteren min er i likhet med moren min veldig opptatt av penger og fasade, skryter gjerne over pengene sine og elsker å gni dette inn overfor meg siden hun vet hun har mye bedre råd enn meg. Hun er også gift med en mann som tjener godt. 
 

Med jevne mellomrom kommer hun med spydige kommentarer og jeg merker at hun er veldig avhengig av dette, det er fælt å si, men det virker rett og slett ikke som om hun vil unne meg å være lykkelig. Da vi nylig møttes hos foreldrene mine på middag så dro hun litt før meg. Da jeg kom ut på parkeringen satt hun fortsatt i bilen på parkeringsplassen da faren min ble med meg ut for å hjelpe meg med noe i bilen før jeg dro.  Søsteren min hadde ruten nede og flirer om at man skulle tro jeg er 18 år som har en rosa Wunderbaum i bilen. «Samme det, jeg liker rosa», svarer jeg og faren min sier at det er ingenting galt i å være ung til sinns. Jeg registerer at søsteren min sitter og studerer meg videre til faren vår går inn. Da går hun ut av bilen sin, åpner bildøren på passasjersiden min og starter med å kalle meg «Dolly Parton» med et flir, jeg kjenner søsteren min og vet at hun absolutt ikke mente dette som et kompliment, heller tvert imot. Så begynner hun å legge ut om hvor mye jeg betalte for det nye smykket mitt, «ja, hvor mye kostet det?!» sa hun i en snurt passiv aggressiv måte. Jeg ble paff over hvorfor i all verden hun spurte meg om dette. Da hun ikke fikk svar på spørsmålet så snakket hun om at jeg måtte jo tørre å stå for kjøpet jeg hadde gjort! «Du som ikke har så god  råd, jeg bare skjønner ikke at du kan gå og kjøpe deg noe sånt jeg!» fortsetter hun videre i en spydig tone. Dette fortsatte hun  å snakke om før  hun deretter sier krast «ja, hadet da!» Ps: søsteren min har som sagt bedre råd enn meg, så dette føler jeg ikke kan med misunnelse å gjøre, hun kunne lett kjøpt seg smykket mitt selv og mye dyrere enn det. Jeg spør henne heller aldri om å låne penger hvis noen lurer på om dette kan ha vært grunnen til utbruddet. Dette var noe jeg hadde spart opp penger til og har null grunn til å opplyse henne om prisen på. 

Jeg satt med følelsen av at hun så at kommentaren først om 18 år ikke brydde meg, hun satt derfor og tenkte ut hva hun kunne si etter at faren vår hadde gått som skulle påvirke humøret mitt. Hun  åpnet bildøren min og stilte seg i åpningen så hun sperret for at jeg kunne lukke den igjen og kjøre før hun var ferdig med å velte ut noe kritikk. Hun gikk målrettet inn for å ødelegge humøret mitt. Dette er bare et eksempel av minst 100, men denne gangen føler jeg at begeret er nådd. Jeg føler at hun bare blir verre og verre, samboer sier også at han legger merke til at hver gang jeg har vært med henne så har jeg enten vært sint eller lei meg, jeg kommer alltid hjem i dårlig humør. 
Hvis jeg sier noe på oppførselen hennes forsvarer hun den alltid med at hun enten bare er ærlig, at jeg ikke har humor eller at jeg er sårbar. Hvis jeg selv svarer henne på samme måte blir det ramaskrik, sladring til foreldre og meg som er slem. 
 

Jeg har rett til å mene dette var helt usmakelig oppførsel? 
Hun er 40 år og jeg 36 år. 

Anonymkode: 6b610...3e3

[AnonymBruker]

Helt Crazy. Du er hakkekyllingen hennes, helt tydelig. Hun tar ut dårlig selvfølelse eller noe på deg. 

Anonymkode: cb0c6...49d

[AnonymBruker]

Buhu. Kutt henne ut hvis du er sa nærtagende. Problem løst. 

Anonymkode: 74cc2...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei!

Jeg prøver å gjøre forhistorien kort: 

Jeg har en søster noen år eldre enn meg som jeg aldri har hatt et nært forhold til. Vi er svært ulike og har også hatt en veldig ulik oppdragelse selv om vi vokste opp i samme hjem. Fra  vi var unge har hun vært mors favoritt og dette likte dessverre begge å gjøre åpenbart. Vi ble ikke oppdratt til å ha et nært forhold til hverandre og det merkes godt. Søsteren min er i likhet med moren min veldig opptatt av penger og fasade, skryter gjerne over pengene sine og elsker å gni dette inn overfor meg siden hun vet hun har mye bedre råd enn meg. Hun er også gift med en mann som tjener godt. 
 

Med jevne mellomrom kommer hun med spydige kommentarer og jeg merker at hun er veldig avhengig av dette, det er fælt å si, men det virker rett og slett ikke som om hun vil unne meg å være lykkelig. Da vi nylig møttes hos foreldrene mine på middag så dro hun litt før meg. Da jeg kom ut på parkeringen satt hun fortsatt i bilen på parkeringsplassen da faren min ble med meg ut for å hjelpe meg med noe i bilen før jeg dro.  Søsteren min hadde ruten nede og flirer om at man skulle tro jeg er 18 år som har en rosa Wunderbaum i bilen. «Samme det, jeg liker rosa», svarer jeg og faren min sier at det er ingenting galt i å være ung til sinns. Jeg registerer at søsteren min sitter og studerer meg videre til faren vår går inn. Da går hun ut av bilen sin, åpner bildøren på passasjersiden min og starter med å kalle meg «Dolly Parton» med et flir, jeg kjenner søsteren min og vet at hun absolutt ikke mente dette som et kompliment, heller tvert imot. Så begynner hun å legge ut om hvor mye jeg betalte for det nye smykket mitt, «ja, hvor mye kostet det?!» sa hun i en snurt passiv aggressiv måte. Jeg ble paff over hvorfor i all verden hun spurte meg om dette. Da hun ikke fikk svar på spørsmålet så snakket hun om at jeg måtte jo tørre å stå for kjøpet jeg hadde gjort! «Du som ikke har så god  råd, jeg bare skjønner ikke at du kan gå og kjøpe deg noe sånt jeg!» fortsetter hun videre i en spydig tone. Dette fortsatte hun  å snakke om før  hun deretter sier krast «ja, hadet da!» Ps: søsteren min har som sagt bedre råd enn meg, så dette føler jeg ikke kan med misunnelse å gjøre, hun kunne lett kjøpt seg smykket mitt selv og mye dyrere enn det. Jeg spør henne heller aldri om å låne penger hvis noen lurer på om dette kan ha vært grunnen til utbruddet. Dette var noe jeg hadde spart opp penger til og har null grunn til å opplyse henne om prisen på. 

Jeg satt med følelsen av at hun så at kommentaren først om 18 år ikke brydde meg, hun satt derfor og tenkte ut hva hun kunne si etter at faren vår hadde gått som skulle påvirke humøret mitt. Hun  åpnet bildøren min og stilte seg i åpningen så hun sperret for at jeg kunne lukke den igjen og kjøre før hun var ferdig med å velte ut noe kritikk. Hun gikk målrettet inn for å ødelegge humøret mitt. Dette er bare et eksempel av minst 100, men denne gangen føler jeg at begeret er nådd. Jeg føler at hun bare blir verre og verre, samboer sier også at han legger merke til at hver gang jeg har vært med henne så har jeg enten vært sint eller lei meg, jeg kommer alltid hjem i dårlig humør. 
Hvis jeg sier noe på oppførselen hennes forsvarer hun den alltid med at hun enten bare er ærlig, at jeg ikke har humor eller at jeg er sårbar. Hvis jeg selv svarer henne på samme måte blir det ramaskrik, sladring til foreldre og meg som er slem. 
 

Jeg har rett til å mene dette var helt usmakelig oppførsel? 
Hun er 40 år og jeg 36 år. 

Anonymkode: 6b610...3e3

Hun er misunnelig på deg. Du er åpenbart en bedre person enn det hun er og det kan ikke kjøpes for penger. Så derfor går hun på det materielle iht deg. 

I denne settingen tror jeg rett og slett jeg hadde ledd meg skakk midt i fleisen på henne og sagt hun var patetisk  pg at du tydeligvis ikke var alene om å være 18 med den barnlige oppførselen der. Trodde det var slutt på sånt på ungdoms skolen. Jaha ikke akke vokser helt opp noen gang. 

Lær deg enkle fraser. Har du noe med det? Hva sa du, ka du si det en gang til? Plager det deg?  Du er ganske smart. Og si takk veldig høflig.  Som feks er du 18 eller med rosa wunder baum? Takk for komplimentet og smiiiil. Føler meg yngre enn jeg er ja.  Vil du tråkke litt tilbake kan du jo slenge av deg. Er så fint å vite at jeg altid kommer til å være yngre enn deg

Anonymkode: 4c627...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Buhu. Kutt henne ut hvis du er sa nærtagende. Problem løst. 

Anonymkode: 74cc2...7a8

Nå er det nesten så jeg tror du er søsteren min. Men ja, er akkurat det jeg skal gjøre. 
 

Ts

Anonymkode: 6b610...3e3

[Million]

Blod er ikke alltid tykkere enn vann. Noen ganger må man bare kutte dem ut, disse giftige personene som aldri tilfører livet ens noe annet enn negativitet.

Selv har jeg ikke sett moren min på mange år. Jeg vil ikke rett og slett, fordi hun ikke er noen god person. Alltid syting, klaging, giftige og nedsettende kommentarer om andre og kritikk, og alltid (den biten hater jeg) skal hun ha meg til å gjøre henne tjenester. Bare meg! Jeg har flere søsken, men de er menn. Hun kunne liksom aldri spørre de tre brødrene mine om tjenester, fordi de er jo gutter, og gutter må fritas fra sånt. Hele oppveksten også. Jeg er den som måtte gjøre det for henne, mente hun alltid. Det var sånn forskjellsbehandling og så mye dritt fra henne at jeg en dag fikk nok. Jeg sluttet å ta telefonen når hun ringte, sluttet å dra til steder der jeg visste hun ville være. Bare droppet henne fra livet mitt.

Og som den bitre og sure kjerringa hun er, har hun aldri noensinne spurt meg via tekstmeldinger (vi utveksler to-tre tekstmeldinger i året, typisk jul og bursdag) om hva som er galt eller om det er noe vi kan snakke om. Aldri et ord. Typisk henne. Faren min sa en gang for mange år siden i en bisetning at "moren din er en person det dessverre ikke går an å prate med". Det er sant og min erfaring også. De er for øvrig skilt for mange år siden.

Jeg orket ikke ha mer av negativiteten og utnyttelsen hennes i livet mitt i alle fall, selv om hun er moren min. Den plassen kan man miste, om man ikke oppfører seg ordentlig.

Det kan du og søsteren din gjøre også. Droppe kontakten og ikke møtes, fordi dere tilfører ikke hverandre noe positivt i livet, høres det ut som. Man bør egentlig bare ha person i livet sitt som tilfører en noe glede og positivitet.

Lykke til. Oppdater gjerne tråden om det som skjer.

PS! Jeg synes ikke moren din høres ut som noen god person heller, som hele livet har forskjellsbehandlet sine to barn så åpenlyst. Det er råttent gjort! 

Endret 23. juli 2024 av Million

[fru Alving]

Hun søstera di må ha noe problemer med seg selv, det er et eller annet du tydeligvis trigger i henne. Er hun sånn mot andre også?

Kan det være at siden hun er mors favoritt så er du din fars, og at det ligger noe her?

Jeg er enig i at du skal finne deg noen fraser du kan bruke.

Jeg sier til mine barn at andres utseende skal de ikke kommentere og at om de ikke har noe pent og si så kan de like godt være stille. Kanskje du kan si noe lignende til søsteren din.