Råd om stygt språk.

[Gjest Lija]

..

Endret 6. august 2024 av Gjest

[AnonymBruker]

Lukker ørene og snur ryggen til, når det er mulig.Når «anfallet» er over så snakker vi om tingene, og helst da når barnet er uten sine søsken rundt seg. 
Søstrene har ikke dette «problemet» dette ene barnet er adoptert og har en vanskelig bakgrunn/start på livet og får derfor oppfølging. (Barnet har ingen diagnose).
Vi «ser» og dette barnet i relasjon til søstrene og fanger opp situasjoner der vi kan, før de erfaringsmessig eskalerer. Da prøver vi å skjerme barnet der det er mulig for ting vi vet trigger. 

Anonymkode: 063d2...ad5

[AnonymBruker]

Normalt er det ikke. 
Et rop om oppmerksomhet. 
Men ikke «forstår og forklar» deg halvt i hjel til en 5 åring. Klare tydelige grenser uten så mye snikk snakk. Det er lov og vise følelser som foreldre. 

På sånn språkbruk som det der SKAL man reagere. Det er overhodet ikke akseptabelt, det er grovt. Det er en av de situasjonene man SKAL reagere. Samme med slåing. Reager, ta barnet vekk, bli sjokkert. Si at det der finner dere dere ikke i. Men ikke forklar og mas. 
 

Så må dere gi masse mer oppmerksomhet hver gang barnet gjør noe bra. Kos, kyss det og klem det mye mer. 
 

Anonymkode: b61ae...31c

[Gjest Lija]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Normalt er det ikke. 
Et rop om oppmerksomhet. 
Men ikke «forstår og forklar» deg halvt i hjel til en 5 åring. Klare tydelige grenser uten så mye snikk snakk. Det er lov og vise følelser som foreldre. 

På sånn språkbruk som det der SKAL man reagere. Det er overhodet ikke akseptabelt, det er grovt. Det er en av de situasjonene man SKAL reagere. Samme med slåing. Reager, ta barnet vekk, bli sjokkert. Si at det der finner dere dere ikke i. Men ikke forklar og mas. 
 

Så må dere gi masse mer oppmerksomhet hver gang barnet gjør noe bra. Kos, kyss det og klem det mye mer. 
 

Anonymkode: b61ae...31c

Takk for svar!
Det er jo akkurat dette jeg føler vi gjør😔 Vet så godt fra kurset at man skal si minst mulig når de er sinte. Og som jeg skrev har vi forsøkt å ignorere, og det funker ikke. Når hun sier hun skal drepe oss o.l. reagerer vi alltid med «avsky» og sier at slike ting er det ikke greit å si. «Jeg finner meg ikke å bli kalt slike stygge ting»..uten å si noe mer for øra hennes er helt lukket når hun er sint. Men hun svarer bare «jeg bryr meg ikke» og gjerne «bla bla bla». 

Vi vet at det vi gir oppmerksomhet blir det mer av enten det er positivt eller negativt. Og oppmerksomhet er det hun har fått veldig mye av i det siste. Masse alenetid uten søsken.
 

Men hørte henne krangle med en bhg-venninne her en dag, og da hørte jeg venninna bruke samme uttrykk og sto klar til å kaste stein. Så jeg håper kanskje det bare er en fase og konsekvens av brudd på rutiner med ferie😅 

[AnonymBruker]

Min nå seksåring hadde en slik periode som femåring, kunne si at hun hatet oss, skulle kvele broren sin, vi var stygge og dumme osv. Antagelig lært i barnehagen. Det som fungerte best her etterhvert var å lære henne andre utløp når hun var sint eller lei seg, for det var da denne ordbruken kom. Og gjenta og gjenta. Prat om følelsene sinne og lei seg, les bøker, bruk rollespill. Men det er viktig å være tydelig på at dette ikke er greit, det er hun stor nok til å forstå. Her gikk det etterhvert over. Dette med å kaste stein ville jeg også slått hardt ned på, da det kan skade andre. 

Anonymkode: 03783...422

[AnonymBruker]

"Jeg skjønner at du blir sint når det ikke ble slik du ville,det blir jeg også. Men selv om man blir sint, kan man ikke skrike og si alt det stygge du gjør, derfor må du nå gå på rommet ditt og være der en stund. Så kommer jeg til deg om litt så vi kan snakke om det". 

Noe a la dette funket for min. Hun har firtsatt vansker med å regulere seg, særlig ved sterke følelser. Det hjalp veldig at hun måtte gå og være for seg selv. Hun avviste mye i begynnelsen når vi kom inn på rommet hennes (etter 5-10 min), da bare sa vi ingenting, lukka døra og gikk igjen. Venta nye 5-10 minutter og gikk inn igjen. Kunne ta hele kvelden. Fokus da var å forsikre henne om at vi var glad i henne, at vi var glade for at vi kunne snakke sammen (fokuserte overhodet ikke på at hun hadde styrt om hun ville ha kontakt med oss i timesvis) og at vi gjerne ville ha det hyggelig sammen slik som nå. Ble ofte gråt og klenging etter slike episoder, som vi kunne ha daglig. 

I helgene var vi mye på tur. Da kunne vi snakke om hva hun i stedet kunne si når hun ble sint. Men uten å straffe henne for ikke å si det vi avtalte i stedet, barn under 8 år er ekstremt impulsdrevet. Hun fikk heller advarsler. "Hvis du ikke greier å stoppe med xx/yy/zz nå, så må du være litt alene på rommet ditt slik vi har avtalt". 

Utrolig krevende, og ja, vi også klikker innimellom, men alt i alt går der mye bedre. Ha lav terskel for kontakt med helsevesenet. Mange kommuner har lavterskelteam for barn, lettere å komme inn der enn til BUP mange steder. 

Lykke til! 

 

Anonymkode: 6f864...5c4

[Kaisada]

Nei ikke isoler en 5-åring på rommet, hvor det er opptil barnet selv å regulere seg selv uten verktøyene til det.

Dette skaper fort destruktive mønstre hvor sinne er en følelse som skal gjemmes bort.

Barnet må veiledes i å tåle sine følelser, og det første du må gjøre er å vise at du står støtt og tåler barnets følelser, uansett uttrykk.

[AnonymBruker]

send han på rommet med engang han begynner, ikke greit

Anonymkode: b346e...996