Urimelig samboer - som er gravid

[PurpleRain]

Var forberedt på mye følelser, hormoner, trøtthet og at mye skulle falle på meg. Men var ikke forberedt på at «alt» jeg sier blir tolket i verste mening og at jeg aldri får et «unnskyld, nå var jeg urimelig» i etterkant.

Hvor mye skal man tåle fra en gravid samboer?😅

[AnonymBruker]

Ganske mye, men det er sikkert lurt av deg å fortelle henne hvordan du opplever det når dere er i "fredstid". Hun reagerer sikkert ikke rasjonelt og rolig på det, men det får du kanskje bare tåle. Husk å vis forståelse for hvordan hun har det. Det er ganske kjipt å stå i selv, når hormonene gjør deg til en annen enn den du egentlig er.

Anonymkode: da845...69f

[PurpleRain]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ganske mye, men det er sikkert lurt av deg å fortelle henne hvordan du opplever det når dere er i "fredstid". Hun reagerer sikkert ikke rasjonelt og rolig på det, men det får du kanskje bare tåle. Husk å vis forståelse for hvordan hun har det. Det er ganske kjipt å stå i selv, når hormonene gjør deg til en annen enn den du egentlig er.

Anonymkode: da845...69f

Jeg prøver så godt jeg kan, kunne bare trengt litt forståelse tilbake inni mellom.

Jeg lager middag og rydder opp, tar det meste av husarbeid, klesvask og handling.

Hun er i 100% jobb, sover/hviler mye resten av dagen. Skjønner at det krever mye å lage liv og føler at jeg gir henne mye oppmerksomhet, lager det hun ønsker til middag, maseret hovne føtter og lar henne hvile. Men hadde vært fint med en «Takk for at du lagde middag» i steden for «Hvorfor satte du på oppvaskmaskinen nå?» «Hvorfor sa du det i det tonefallet?» «Hvorfor har du skjært opp agurken sånn?»

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at det er noen unnskyldning for å behandle partneren som dritt bare fordi man er gravid. Ja, man kan nok være litt mer nebbete som følge av hormonene, men at du alltid får kritikk og aldri takk for at du ordner mat etc synes jeg er dårlig. Partneren min har også gjort mye hjemme siden jeg har vært veldig dårlig i første trimester, og jeg påpeker at han er flink og arbeidssom og takker for maten han lager etc.

Anonymkode: 371a1...261

[AnonymBruker]

PurpleRain skrev (39 minutter siden):

Var forberedt på mye følelser, hormoner, trøtthet og at mye skulle falle på meg. Men var ikke forberedt på at «alt» jeg sier blir tolket i verste mening og at jeg aldri får et «unnskyld, nå var jeg urimelig» i etterkant.

Hvor mye skal man tåle fra en gravid samboer?😅

Tenker at selv om man er gravid så kan man oppføre seg

Anonymkode: 31041...604

[Lill3My]

Å være gravid og hormonell er ikke er frikort for bitchy og ufin oppførsel. Det kan FORKLARE en del, men dersom hun ikke selv ber om unnskyldning i ettertid,. anerkjenner situasjonen eller gjør noe som helst for å vise at hun ikke mener det, da er det faktisk ikke greit.

Fortell hvordan DU opplever henne, gi beskjed når det skjer: når du sier xx føler jeg xx. Hvorfor sier du det slik? Jeg vet du er sliten/kvalm/xx, og jeg forstår at dette er en spesiell situasjon, men jeg blir lei meg.

Og se etter løsninger: kan dere ha et kodeord for når situasjonene eskalerer? Avtale at dere tar fem minutter alene? Gjøre noe rolig eller forsonende etterpå?

 

Spør henne hva du og dere kan gjøre for å ha de bedre sammen og hver.for dere

Endret 23. juli 2024 av Lill3My

[AnonymBruker]

PurpleRain skrev (1 time siden):

Jeg prøver så godt jeg kan, kunne bare trengt litt forståelse tilbake inni mellom.

Jeg lager middag og rydder opp, tar det meste av husarbeid, klesvask og handling.

Hun er i 100% jobb, sover/hviler mye resten av dagen. Skjønner at det krever mye å lage liv og føler at jeg gir henne mye oppmerksomhet, lager det hun ønsker til middag, maseret hovne føtter og lar henne hvile. Men hadde vært fint med en «Takk for at du lagde middag» i steden for «Hvorfor satte du på oppvaskmaskinen nå?» «Hvorfor sa du det i det tonefallet?» «Hvorfor har du skjært opp agurken sånn?»

Bruker du å takke henne hver gang hun lager middag?

Anonymkode: bd4dc...09c

[AnonymBruker]

Gratulerer, hun har nå sikret seg økonomisk og fått barnet sitt, så nå er fasaden lagt vekk og om ikke lenge føler hun plutselig ikke at forholdet fungerer. 

Normale damer blir ikke drittsekker bare fordi de er gravide. 

Anonymkode: 6d001...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Gratulerer, hun har nå sikret seg økonomisk og fått barnet sitt, så nå er fasaden lagt vekk og om ikke lenge føler hun plutselig ikke at forholdet fungerer. 

Normale damer blir ikke drittsekker bare fordi de er gravide. 

Anonymkode: 6d001...fb5

Hehehe - dust 🤪

Anonymkode: 4c46b...0a5

[AnonymBruker]

Jeg er så hormonell i dette svangerskapet, var ikke slik med de andre barna( samme far) 

Jeg er så sint å ingen er «trygge» jeg tok det opp med jordmor for dette er ikke meg og det kan ikke være normalt. Men det er vist en greie, gravid raseri heter det vist, det er ingen unnskyldning for min oppførsel men en forklaring. 
Jeg har ikke noe tips til deg, foruten å prøve å tenke at dette er unntakstilstand, jeg ble sykemeldt 100% å da ble jeg litt bedre. 
 

Anonymkode: 2c079...35d

[AnonymBruker]

Jeg var litt slik I mitt første svangerskap fordi jeg tenkte at nå kan han ta vare på meg siden jeg gjør den harde jobben. Det er min kropp som er i risiko så han bør behandle meg som en dronning gjennom det her. 

Det gikk veldig mye på angst for alt som er nytt og ukjent, men også på at jeg tidligere har stått for det meste. 

Det kan være noe slikt med din kone? 

Anonymkode: 9e60f...856

[Nonstop1]

Jeg har ikke vært særlig "hormonell" I graviditetene mine. Men kjenner meg igjen i å være sliten og sove mye.

Men jeg har derimot blitt ganske hormonell litt etter fødslene, begge gangene. Har hatt kortere lunte, kjeftet og grått på måter jeg normalt ikke gjør. Men jeg ber alltid om unnskyldning. Fordi selv om jeg er ute av balanse akkurat der og da ser og hører jeg jo meg selv, og jeg anser ikke det å være hormonell som noe frikort til å oppføre seg dårlig. Men det er jo en slags forklaring, og jeg har brukt tid på å forklare samboer hva som skjer i hodet og kroppen min og hvordan det føles for meg. Det gjør det enklere for oss begge. Fordi hormonene raser rundt i kroppen, jeg har vondt, går med konstant søvnunderskudd og en baby som gråter bare jeg rører feil på lillefingeren min. Det meste av dette har man jo også måttet igjennom i selve graviditeten så jeg er sliten! Takker han for det han gjør da, men noen ganger kommer det litt i ettertid 😊

Så jeg tenker at det er fint om du gir henne litt godvilje, men samtidig så er det også helt ok at du sier ifra når du får nok. Du trenger ikke å finne deg i alt selv om hun er gravid.

Endret 23. juli 2024 av Nonstop1

[AnonymBruker]

Det må være tungt å stå i! Og selvsagt fortjener man å bli satt pris på når man står på mye på som du gjør. Kanskje vet hun det allerede, kanskje innser hun det først i senere tid. Prøv så godt du kan å se på graviditeten (og faktisk de 2 påfølgende årene) som unntakstilstand, både for hun og forholdet deres.

Jeg har 3 graviditeter bak meg, og i hver graviditet har jeg lagt planer om å dra fra mannen, som ikke trengte gjør noe annet enn å puste med nesa for å få det til å koke av sinne og irritasjon inni meg. Typ logget nattestid og lagt planer for hvordan komme meg ut av forholdet på en måte som var best for barna. Hvordan håndtere det praktiske, hvordan ta praten, vært på Finn og sett etter boliger og what not. Heldigvis har jeg alltid tenkt at ungen må ut først, og før jeg vet ordet av det er ungen ute, nattevåken er ferdig, hormonene er i balanse og jeg er forelsket i mannen igjen.

Anonymkode: 8c37e...bf9

[AnonymBruker]

Det er jo ikke ok, det må du ikke tro, å oppføre seg dårlig og å ikke takke eller beklage.

Her synes jeg du skal si ifra uten å ha dårlig samvittighet. Du skal ikke tåle å bli behandla dårlig. Det finnes ingen grunn i havet til at hun ikke heller kan smelle truten igjen, enn å komme med kjipe kommentarer. 

Du virker som en super mann - men for snill. Ikke godta at hun er et rasshøl. Å skylde på hormoner er bare ei dårlig unnskyldning. Det har lite hold i det. Alle kan la seg affektere av følelser (som kan være voldsomme og irrasjonelle i svangerskap), men det finnes grenser for hva man trenger å uttrykke og det finnes grenser for hvor mange ganger det er greit å ikke si unnskyld etterpå. 

At hun er sliten og slikt må du forvente. 

Hilsen Skikkelig hormonell dame når gravid.

Anonymkode: 80137...af8

[AnonymBruker]

Å være gravid er ikke et frikort for å være kjerring altså. Det er ofte jeg kan bli illsint på samboer for filleting (jeg er gravid selv). Men aldri om jeg tillater meg å være bitch. Ja, jeg har av og til vært i overkant kvass, men jeg hører det jo med en gang og sier unskyld. Det er helt innafor å faktisk si ifra at dette plager deg, for du gjør ditt beste. 

Anonymkode: 69442...9db

[MariaIsabel]

Man mister ikke fullstendig bakkekontakt selv om man er gravid. Jeg er gravid selv, og ganske så hormonell, lett irritabel og urimelig, men jeg ser jo i det minste det selv, og sier etterpå at jeg var urimelig. Jeg takker også for ting, og har mye dårlig samvittighet for at mannen min må ta nesten alt husarbeid samtidig som han jobber 100 % og jeg er sykemeldt. 

Det er ikke normalt å være en drittkjerring hele tida og ikke si unnskyld eller takke for noe selv om man er gravid... 

[PurpleRain]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Bruker du å takke henne hver gang hun lager middag?

Anonymkode: bd4dc...09c

Ja, vanligvis er vi veldig flinke begge to til å si «Takk, for at du har vasket huset» «Takk for at du laget middag» Vise at vi setter pris på det den andre har gjort for fellesskapet.

[PurpleRain]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg var litt slik I mitt første svangerskap fordi jeg tenkte at nå kan han ta vare på meg siden jeg gjør den harde jobben. Det er min kropp som er i risiko så han bør behandle meg som en dronning gjennom det her. 

Det gikk veldig mye på angst for alt som er nytt og ukjent, men også på at jeg tidligere har stått for det meste. 

Det kan være noe slikt med din kone? 

Anonymkode: 9e60f...856

Jeg har alltid gjort det meste av husarbeid, forskjellen nå er at jeg lager middag nesten hver dag i tillegg. Og prøver å være esktra støttende og kjærlig.

[AnonymBruker]

Syns heller ikke det greit å ikke si unnskyld. 

Men jeg var veldig hormonell selv og slet skikkelig med å regulere det. Hos meg var jeg mest lei meg, men kunne også bli irritert. Sa nok unnskyld en del lettere enn din kjæreste, men hvis hun vanligvis gjør dette så ville jeg faktisk bare prøvd å la det gå. Hun gjør en enorm jobb hver dag med å gå gravid, og hun vil nok bli mindre hormonell når hun er litt lenger på vei.

Anonymkode: 4172c...9a6

[AnonymBruker]

Er gravid selv og har ikke forandret meg på noe som helst måte i forhold til partner. Må være noe personlige greier det der. Er som «overgangsalderen» sikkert mest psykisk. 

Anonymkode: abfe2...0c0