Sniglå Skrevet 16. februar 2006 #1 Skrevet 16. februar 2006 Hva er det som avgjør hvor i landet en vil bo? Familie? Jobb? Venner? Andre ting? Begynner så smått å nærme meg slutten av studiene i Bergen, og planen har alltid vært å flytte hjem til Sandnes/Stavanger etterpå. Men så har jeg plutselig begynt å lure... Jeg rett og slett ELSKER Bergen som by, jeg stortives her. Her har jeg masse venner, jobb er ikke noe problem for meg å få, samboeren min har også en god jobb som han trives i. Det eneste som trekker oss sørover er familien. Men thats it. Er det nok? (drømmesituasjonen hadde vært å få hele familien opp hit, men det blir nok litt av et prosjekt ) Så da lurer jeg på: hva har dere som har slått dere (mer eller mindre) til ro lagt mest vekt på da dere valgte bosted? :rosasmil:
Gjest Gjesta Skrevet 16. februar 2006 #2 Skrevet 16. februar 2006 Jeg bor her jeg bor fordi skolen er rett i nærheten, samt at jeg ikke bør flytte for langt unna Rikshospitalet. Mamma og pappa er 15 minutters kjøretur unna, farmor ca tre kvarter. De fleste vennene mine bor i nærheten, og de som ikke gjør det bor borte oga studier. Har alt jeg trenger her, og trives godt
Gjest Gjesten Skrevet 16. februar 2006 #3 Skrevet 16. februar 2006 Jeg bor her fordi det er her jeg er oppvokst.
Gjest Jalileh Skrevet 16. februar 2006 #4 Skrevet 16. februar 2006 Bor her fordi jeg har vennene mine her, store deler av familien min bor her, også har jeg alt jeg trenger her i Oslo.
Sniglå Skrevet 16. februar 2006 Forfatter #5 Skrevet 16. februar 2006 Heldige dere, som har alt og alle på samme plassen...
Gjest gjesta Skrevet 16. februar 2006 #6 Skrevet 16. februar 2006 Bodde tidligere i Oslo. Da jeg og eksen ventet barn så trengte vi større plass. Hadde ikke råd til å kjøpe noe i Oslo så vi flyttet til den byen jeg er oppvokst i. At jeg bor akkurat i denne bydelen har med at jeg mente det var den beste bydelen for unger å vokse opp i. Ser ut til at det stemmer Og jeg angrer ikke at jeg satte meg selv i en situasjon hvor jeg "bor meg ihel".
Frida Frosk Skrevet 16. februar 2006 #7 Skrevet 16. februar 2006 Fordi jeg trives her, og har de aller fleste og beste vennene mine her. Savner å ha familien i nærheten, men vil likevel ikke flytte hjem. Nå har jeg i tillegg begynt å studere, så da er jeg jo nødt til å bo her.
Cata Skrevet 16. februar 2006 #8 Skrevet 16. februar 2006 Jeg fikk jobb her, så da var det bare å plassere flyttelasset i en bil og legge avgårde.
Gjest LoisLane Skrevet 16. februar 2006 #9 Skrevet 16. februar 2006 (endret) Jeg bor her fordi mannen min ikke kan bo noen andre steder. Heldigvis elsker jeg dette stedet også. Viktig for oss: Natur og ingen naboer utenfor vinduene. Endret 16. februar 2006 av LoisLane
Gjest Gjest Skrevet 16. februar 2006 #10 Skrevet 16. februar 2006 Fordi vi ville ut av Oslo og mannen fikk tilbud om en jobb her.. Det var en passe stor by med under 2 timers kjøring til begges familier.. Og det er ikke lengere unna Oslo enn at vi kan ta dagsturer dit dersom det er noe vi skal.. Venner er det dårlig med ennå.. Og vi lurer litt på hvordan vi skaffer det nå etter studietia.. Men det går seg vel til etter hvert.. Dersom jeg får meg en jobb, da.. Får jeg ikke det i løpet av året, må vi nesten til å flytte et annet sted likevel..
Transe Skrevet 16. februar 2006 #12 Skrevet 16. februar 2006 Ja det har jeg også lurt på. Hvorfor ikke bu i Oslo?
Gjest Gjesta Skrevet 16. februar 2006 #13 Skrevet 16. februar 2006 Jeg flyttet hit pga en mann, men bor nå igjen her alene med min datter. Hun trives godt her og det er her hun har sitt nettverk, jeg har en god jobb, dessuten har jeg mine venner her nå. Til Sniglå: Det sies at når man først har flyttet så kommer man aldri tilbake til det man flyttet fra. Venner utvikler seg og flytter de også, og man risikerer at det nettverket man trodde man flyttet tilbake til ikke er like sterkt som det er.
Sniglå Skrevet 16. februar 2006 Forfatter #14 Skrevet 16. februar 2006 Til Sniglå: Det sies at når man først har flyttet så kommer man aldri tilbake til det man flyttet fra. Venner utvikler seg og flytter de også, og man risikerer at det nettverket man trodde man flyttet tilbake til ikke er like sterkt som det er. ← Ja, altså vennene mine har jeg her i Bergen, har få eller ingen igjen i Stavanger/Sandnes. Det er derfor det er så kjipt å flytte, men samtidig så vil jeg være nærmere familien.
Gjest Gjesta Skrevet 16. februar 2006 #15 Skrevet 16. februar 2006 (endret) Ja, altså vennene mine har jeg her i Bergen, har få eller ingen igjen i Stavanger/Sandnes. Det er derfor det er så kjipt å flytte, men samtidig så vil jeg være nærmere familien. ← Har det helt likt, bare motsatt. Jeg har vennene mine i Sandnes/Stavanger og familien i Bergen. Selv om jeg av og til savner å ha dem i nærheten er det i grunnen helt greit. Man har jo telefon, msn og gode reisemuligheter. Forresten: Gode venner vokser ikke på trær. Familien har man uansett, men gode venner er ikke alltid lett å finne når man er voksen... Endret 16. februar 2006 av Violetta
Arkana Skrevet 16. februar 2006 #16 Skrevet 16. februar 2006 (endret) Jeg valgte å bo i Oslo mest pga studiene, har ikke så mange valg når det gjelder studiested. I tillegg bor kjæresten min her. Han ble permittert fra jobben sin i da vi først traff hverandre og fikk jobb i Oslo to uker etterpå og da flyttet han hit, så da ble det et enkelt valg av by (jeg hadde egentlig tenkt å studere i Trondheim). I tillegg liker jeg Oslo godt, og bestevenninnen min bodde her allerede så jeg følte jeg hadde et lite nettverk helt fra starten av. Det eneste negative er at vi begge bor så langt fra familiene våre. Samboeren min er jo fra Stavanger, mens jeg er fra Nordland. Broren min har heldigvis flyttet til Oslo så vi får sett hverandre ofte, og Mamma reiser veldig mye og er innom Oslo rett som det er, så det er fint. Hadde vi bodd i en annen by hadde vi neppe sett henne så ofte, Oslo er jo gjerne gjennomfartsby på vei fra andre norske byer og til utlandet. Og så er det ikke så ille kjøretur til Stavanger, så vi er der 2-3 ganger i året. En annen sak er at jeg ikke helt kan se for meg hvor vi ellers skulle bo. Å flytte til en helt fremmed by er uaktuelt, og jeg kunne egentlig ikke tenke meg å bo i hjembyen min; for liten, for kald og for få muligheter. Det er ikke helt utenkelig å flytte til Stavanger, men jeg vet ikke om jeg klarer å bo så tett på familien hans og jeg ville vel føle meg litt utenfor på et sted hvor han er kjent og har hele sin familie, mens jeg ikke har noenting og det ville i tillegg bety at jeg får se enda mindre av min familie, en svært skjev fordeling. Men, viktigst av alt er at vi trives så godt i Oslo, så vi ser ingen grunn til å flytte. Endret 16. februar 2006 av Arkana
Gjest -eline- Skrevet 16. februar 2006 #17 Skrevet 16. februar 2006 Jeg bor her jeg bor ene og alene pga studier. Når jeg (engang...) blir ferdig med studiene så vil jeg nok mest sannsynlig bo i Lillestrømsområde siden han jeg er sammen med er derfra og innenfor mitt fagfelt så er de fleste jobbene i Oslo... Har familie nordpå og savner naturen hjemme, men vet at jeg aldri kommer til å flytte opp dit, ikke er det jobb der og jeg tror at mørketida ville gjort meg deprimert... Derimot skulle jeg ønske jeg kan flytte til Trondheim, bodde der i mange år og synes den byen er kjempefin og jeg har masse venner der, men jobbmarkedet er ikke allverdens så det skjer nok ikke.
Julie Skrevet 16. februar 2006 #18 Skrevet 16. februar 2006 1. Pga studier 2. Venner og familie bor her 3. Hjemmekjær Julie
-Fisken- Skrevet 16. februar 2006 #19 Skrevet 16. februar 2006 Fordi jeg fortsatt bor hjemme hos mamma.
SissiB Skrevet 16. februar 2006 #20 Skrevet 16. februar 2006 Fordi jeg har familien min og vennene mine her.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå