Mange lærere sier at læreryrket er slitsomt

[AnonymBruker]

Fortsetter her:

Jeg har ingen formening om hvorvidt mitt yrke er vanskeligere enn andres. Men kjenner meg ikke igjen i at jeg skal ha mye mer fritid enn andre. Det jeg føler ofte er at jeg ikke har nok tid til de tingene jeg gjerne skulle fått til i forhold til undervisning. 

Anonymkode: 826c6...454

[AnonymBruker]

Jeg har stort sett vært veldig fornøyd med lærere og undervisning for mine barn. De aller fleste gjør en veldig god innsats med de ressursene de har. 

Jeg forstår at lærere har en ganske så hektisk arbeidsdag. Generelt så er det krevende å ha jobber hvor man jobber tett med mennesker, uansett alder. Dessverre så er disse jobbene dårlig betalt (i forhold til mye annet), lite ressurser, lite satt pris på av samfunnet og stadig nedbemanning og krav om å spare penger. Det går rett og slett ikke opp. Det er ikke lett å gjøre en god jobb når ressursene blir skåret ned til benet. 

Jeg har også en jobb hvor jeg får trusler i forskjellige former og til tider også fysisk utagering. Vi har ingen trening i hvordan takle dette. Og dette skal man takle samtidig mens man prøver å være profesjonell og gjøre en god jobb. Jeg har kolleger som har blitt hardt skadet og drept på jobb. Siden jeg jobber i det offentlige og kommunen skal spare penger, så blir ikke sikkerheten prioritert. Vi skal gjøre mer med mindre ansatte. Det går ikke opp. Men arbeidsgiver og samfunnet ser ikke ut til å bry seg. 

Rart at det man ikke selv kjenner på kroppen, det forstår vi ikke. Mennesker er enkle der.

Anonymkode: fe0a1...5d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva gjør du? Kontakter foreldre? Ber om møte? Bruker ppt tettere på? 
 

Anonymkode: 55ad7...617

Nå er dette sikkert varierende. Men der jeg jobber har PPT et halvt år venteliste og det er mye krav til dokumentasjon når det gjelder henvisning til både PPT og BUP. 

Og ja, man gjør alle disse tingene. Det sagt, så syns jeg ofte at dersom det er snakk om en enkelt elev, så er det enklere å få til enn klassemiljø der gruppedynamikken er helt ute å kjøre. Og når disse klassene gang på gang brenner ut lærere, så blir det ikke noen kontinuitet. Da hjelper det lite at noen som sitter på et kontor på PPT kommer inn og spør om man har tenkt på å ha tydligere dagplaner eller sier at relasjonsbygging er viktig. 

Min mening er at ressurser burde være lavterskel og det burde være fokus på å gripe inn tidlig. Nå kan ting være helt ute å kjøre i minst 1-2 år før det fører til ekstra ressurser. Da må man bruke masse av disse ressursene til å endre utfordrende atferd som har fått utvikle seg eller få elever til å ta igjen klassen faglig. 

Anonymkode: 826c6...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

På mine barns skoler bruker lærere enormt med tid til å skrive anmerkninger på elever. Alt fra et papirfly til 3 min forseint i timen. Mitt barn har også fått anmerkninger flere ganger når hen ikke har vært på skolen engang. 
Dette må da ta enormt med tid? 
Andre foreldre opplever det samme. 
Jeg satt i FAU og det var massive klager på dette. Såpass ille at flere foreldre skrudde av varsling på visma appen. 
Vi har viktige jobber, sitter i møter og har det travelt. En lege som er far på skolen ble terrorisert av denne visma appen mens han satt med pasienter. Alt fra at barnet hans hadde knekt en blyant til å kaste en snøball. 
Lærere må ordne opp i det som skjer i skolen, lite en far kan gjøre med en snøball når han ikke er der. 
 

Anonymkode: 55ad7...617

God bedring og 1.plass i "årets forelder", hadde du giddet å oppdratt ungene dine, hadde læreren jobb blitt enklere. 

Anonymkode: 98640...311

[AnonymBruker]

Det må koste før det blir bedre. Slik det er nå, tar det år og dag før man får ressurser/hjelp, om man i det hele tatt får det.. Så blir situasjonen uutholdelig for både elev, klasse og lærer. Det er også dyrere å reparere enn å forebygge. Hvis man hadde tenkt tolærersystem fra førsteklasse og tilgjengelig assistent for trinnet, som kan brukes der det er behov, tenker jeg man hadde unngått mye senere i skoleløpet. Det hadde også vært en helt annen situasjon for de voksne i skolen. Dette hadde selvsagt kostet mye i en overgangsperiode der man hadde måttet kjøre dobbelt. Men jeg tenker at det er veien å gå. Mye bedre oppfølging av elevene, og en bedre arbeidshverdag for læreren. Slik det er nå, der man ofte står helt alene med store klasser, der flere elever ikke får hjelp, kan det ikke fortsette. Ingen vil ha jobben til slutt, og det ser man på synkende søkertall til lærerutdanning. Undervisning blir underordnet, og man føler aldri at man har gjort nok eller en bra nok jobb. Her på kg opprettes det til og med tråder der folk er fortvilet fordi de ikke klarer å legge/takle barnehagebarnet sitt. Hvordan kan man tenke at en person skal håndtere 25+ elever, og i tillegg drive undervisning?

Anonymkode: c4029...773

[AnonymBruker]

Jeg er pedagogisk leder i barnehage, har jobbet i yrket i nesten 20 år, og synes hverdagen har vært utrolig heftig og slitsom de siste årene. Jeg snuser på bytte av jobb, men å bli lærer er ikke aktuelt; yrkene er nok slitsomme på ulike måter, og det frister med mer ferie, men læreryrket virker mye verre med all vold og mangel på respekt, økende grad av diagnoser og utagering, og de er færre ansatte på antall elever. I tillegg har vi i barnehagen større spillerom til å håndtere utagerende oppførsel. Jeg trodde at vi som jobber i barnehage har større forståelse for hva lærerne står i, nettopp på grunn av at vi også ser den generelle endringen i oppførsel hos barn, økende mangel på grenser hos foreldrene, og også kjenner på det lærerne står i, med større kutt i budsjett, flere krav og arbeidsoppgaver på samme tid som før, underbemanning, og at så mange gode folk rømmer fra yrket. 
 

Den følelsen av å ikke rekke alt, ikke strekke til, nå å se og gi alle det de trenger, som bare blir større og større, den tenker jeg vi alle i disse yrkene kjenner på. Jeg tenker det ikke er rart folk i disse folkene blir utbrente; mange av oss har mye empati for andre, og et iboende ønske om å utgjøre en forskjell for hver enkelt. Ja, mange yrker kan nok være veldig slitsomme, men de økende ropene fra helse- og utdanningssektoren er der for en grunn, og så lenge det ikke blir tatt på alvor kommer det bare til å eskalere og å bli verre. Og til alle som tenker læreryrket er så lett; det trengs flere folk i yrket, du er velkommen til å overta stafettpinnen til alle som har prøvd, men måtte gi seg! Jeg kjenner så mange som jobber på kontor; det kan nok absolutt være slitsomt på sin måte, men som ofte kan ta en liten 5-minutt eller en dopause; som har arbeidsro, og som kan jobbe med en ting om gangen. Det lengter jeg etter noen ganger..

Anonymkode: a25c8...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nå er dette sikkert varierende. Men der jeg jobber har PPT et halvt år venteliste og det er mye krav til dokumentasjon når det gjelder henvisning til både PPT og BUP. 

Og ja, man gjør alle disse tingene. Det sagt, så syns jeg ofte at dersom det er snakk om en enkelt elev, så er det enklere å få til enn klassemiljø der gruppedynamikken er helt ute å kjøre. Og når disse klassene gang på gang brenner ut lærere, så blir det ikke noen kontinuitet. Da hjelper det lite at noen som sitter på et kontor på PPT kommer inn og spør om man har tenkt på å ha tydligere dagplaner eller sier at relasjonsbygging er viktig. 

Min mening er at ressurser burde være lavterskel og det burde være fokus på å gripe inn tidlig. Nå kan ting være helt ute å kjøre i minst 1-2 år før det fører til ekstra ressurser. Da må man bruke masse av disse ressursene til å endre utfordrende atferd som har fått utvikle seg eller få elever til å ta igjen klassen faglig. 

Anonymkode: 826c6...454

Herregud, så lenge? Det er jo ikke holdbart. Tipper kommuneøkonomien er skjært inn til beinet og det er innsparinger i alle retninger. 
Her jeg bor så setter de inn en assistent når det er flere som utfordrer. 
dette for å styrke klassen og lærer. 
 

Anonymkode: 55ad7...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

God bedring og 1.plass i "årets forelder", hadde du giddet å oppdratt ungene dine, hadde læreren jobb blitt enklere. 

Anonymkode: 98640...311

Dette du skriver nå er mye av grunnen til at veldig mange foreldre er lei skolen og får en dårlig relasjon med skolen, nettopp fordi skolen peker mot foreldre hver gang et barn tester ei grense eller går over streken. 
Vi oppdrar våre barn, og inkluderer andre barn. 
vi var ei sammensveiset foreldregruppe gjennom hele barneskolen. 
Men det hjelper lite når du har 2 bøller i klassen, der foreldrene går til angrep på skolen om barna sine får tilsnakk. 
med bøllene plager andre og gjør at andre blir utrygg på skolen. 
lærerene er redd disse foreldrene, og klarer ikke gjøre noe med det. Så denne adferden fikk fortsette ut hele grunnskolen. 
Er god skoleledelse tar kontroll over slike situasjoner om de har god kompetanse. 
Det er helt innafor å kople inn barnevernet når det er elever som mobber og plager andre barn over tid. 
Men dette skjer da ikke. 
Det er skolen som må få bukt med slik adferd. Vi andre er ikke fluer på veggen i klasserommet. 
 

Anonymkode: 55ad7...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er pedagogisk leder i barnehage, har jobbet i yrket i nesten 20 år, og synes hverdagen har vært utrolig heftig og slitsom de siste årene. Jeg snuser på bytte av jobb, men å bli lærer er ikke aktuelt; yrkene er nok slitsomme på ulike måter, og det frister med mer ferie, men læreryrket virker mye verre med all vold og mangel på respekt, økende grad av diagnoser og utagering, og de er færre ansatte på antall elever. I tillegg har vi i barnehagen større spillerom til å håndtere utagerende oppførsel. Jeg trodde at vi som jobber i barnehage har større forståelse for hva lærerne står i, nettopp på grunn av at vi også ser den generelle endringen i oppførsel hos barn, økende mangel på grenser hos foreldrene, og også kjenner på det lærerne står i, med større kutt i budsjett, flere krav og arbeidsoppgaver på samme tid som før, underbemanning, og at så mange gode folk rømmer fra yrket. 
 

Den følelsen av å ikke rekke alt, ikke strekke til, nå å se og gi alle det de trenger, som bare blir større og større, den tenker jeg vi alle i disse yrkene kjenner på. Jeg tenker det ikke er rart folk i disse folkene blir utbrente; mange av oss har mye empati for andre, og et iboende ønske om å utgjøre en forskjell for hver enkelt. Ja, mange yrker kan nok være veldig slitsomme, men de økende ropene fra helse- og utdanningssektoren er der for en grunn, og så lenge det ikke blir tatt på alvor kommer det bare til å eskalere og å bli verre. Og til alle som tenker læreryrket er så lett; det trengs flere folk i yrket, du er velkommen til å overta stafettpinnen til alle som har prøvd, men måtte gi seg! Jeg kjenner så mange som jobber på kontor; det kan nok absolutt være slitsomt på sin måte, men som ofte kan ta en liten 5-minutt eller en dopause; som har arbeidsro, og som kan jobbe med en ting om gangen. Det lengter jeg etter noen ganger..

Anonymkode: a25c8...866

Man kan føle seg tråkket på som arbeidstaker når det settes så høye krav, samtidig som det er så lite ressurser. 
det er lett å bli rammet av omsorgstretthet, utbrenthet, sykmeldinger osv. 

Anonymkode: 55ad7...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det må koste før det blir bedre. Slik det er nå, tar det år og dag før man får ressurser/hjelp, om man i det hele tatt får det.. Så blir situasjonen uutholdelig for både elev, klasse og lærer. Det er også dyrere å reparere enn å forebygge. Hvis man hadde tenkt tolærersystem fra førsteklasse og tilgjengelig assistent for trinnet, som kan brukes der det er behov, tenker jeg man hadde unngått mye senere i skoleløpet. Det hadde også vært en helt annen situasjon for de voksne i skolen. Dette hadde selvsagt kostet mye i en overgangsperiode der man hadde måttet kjøre dobbelt. Men jeg tenker at det er veien å gå. Mye bedre oppfølging av elevene, og en bedre arbeidshverdag for læreren. Slik det er nå, der man ofte står helt alene med store klasser, der flere elever ikke får hjelp, kan det ikke fortsette. Ingen vil ha jobben til slutt, og det ser man på synkende søkertall til lærerutdanning. Undervisning blir underordnet, og man føler aldri at man har gjort nok eller en bra nok jobb. Her på kg opprettes det til og med tråder der folk er fortvilet fordi de ikke klarer å legge/takle barnehagebarnet sitt. Hvordan kan man tenke at en person skal håndtere 25+ elever, og i tillegg drive undervisning?

Anonymkode: c4029...773

Samtidig som foreldre gruer seg til ferien, der de må ha barna hjemme i hele 3 uker fra barnehagen. Da har vi en en flokk barn med begrenset voksne hver dag i lange dager. 
 

Anonymkode: 55ad7...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå er dette sikkert varierende. Men der jeg jobber har PPT et halvt år venteliste og det er mye krav til dokumentasjon når det gjelder henvisning til både PPT og BUP. 

Og ja, man gjør alle disse tingene. Det sagt, så syns jeg ofte at dersom det er snakk om en enkelt elev, så er det enklere å få til enn klassemiljø der gruppedynamikken er helt ute å kjøre. Og når disse klassene gang på gang brenner ut lærere, så blir det ikke noen kontinuitet. Da hjelper det lite at noen som sitter på et kontor på PPT kommer inn og spør om man har tenkt på å ha tydligere dagplaner eller sier at relasjonsbygging er viktig. 

Min mening er at ressurser burde være lavterskel og det burde være fokus på å gripe inn tidlig. Nå kan ting være helt ute å kjøre i minst 1-2 år før det fører til ekstra ressurser. Da må man bruke masse av disse ressursene til å endre utfordrende atferd som har fått utvikle seg eller få elever til å ta igjen klassen faglig. 

Anonymkode: 826c6...454

Hva mener du med krav til dokumentasjon ang hevvisning til bup?? Skolen henviser jo ikke til bup, det har dere ikke myndighet/ henvisningsrett til. 
Det er fastlege som henviser til bup. 
ppt kan også henvise til bup basert på tester de har tatt på barna. 
Dere må bli flinkere til å melde opp tidlig, og dokumentere hva dere har gjort. Relasjonsbygging er ekstremt viktig i ei klasse. Blir det utenforskap og ekskludering blir det vanskelig å bare komme inn for å undervise..  undervisningen sitter ikke før klassen har det bra. 

Anonymkode: 55ad7...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva mener du med krav til dokumentasjon ang hevvisning til bup?? Skolen henviser jo ikke til bup, det har dere ikke myndighet/ henvisningsrett til. 
Det er fastlege som henviser til bup. 
ppt kan også henvise til bup basert på tester de har tatt på barna. 
Dere må bli flinkere til å melde opp tidlig, og dokumentere hva dere har gjort. Relasjonsbygging er ekstremt viktig i ei klasse. Blir det utenforskap og ekskludering blir det vanskelig å bare komme inn for å undervise..  undervisningen sitter ikke før klassen har det bra. 

Anonymkode: 55ad7...617

Selv om fastlege henviser, så er nåløyet for å komme inn på BUP nå så lite at det er viktig med nok dokumentasjon for å få henvisning igjennom. Og noen må gjøre denne jobben. Gjerne på toppen av alt annet man skal gjøre og uten noen spes.ped kompetanse. 

Alle vet at relasjonsbygging er viktig, det var poenget mitt. Men relasjonsbygging er avhengig av å ha nok tid til dette. Det er vanskelig å få til når man så vidt har hodet over vannet. 

Anonymkode: 826c6...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selv om fastlege henviser, så er nåløyet for å komme inn på BUP nå så lite at det er viktig med nok dokumentasjon for å få henvisning igjennom. Og noen må gjøre denne jobben. Gjerne på toppen av alt annet man skal gjøre og uten noen spes.ped kompetanse. 

Alle vet at relasjonsbygging er viktig, det var poenget mitt. Men relasjonsbygging er avhengig av å ha nok tid til dette. Det er vanskelig å få til når man så vidt har hodet over vannet. 

Anonymkode: 826c6...454

Hvordan gjøres dette rent praksis? Foreldre som ønsker rapport fra dere for at lege skal sende det ved som vedlegg? 
som regel får skolen et skjema fra bup som skal fylles ut når barn skal utredes, aldri hørt om at skolen bidrar til selve henvisningen. 

Anonymkode: 55ad7...617

[Kålrota]

Jeg har jobbet i det private og omskolerte meg til lærer som 30-åring. Det har blitt betydelig mer slitsomt i skolen de siste ti årene, mener jeg, mye pga andre arbeidsoppgaver enn undervisning.

Jeg elsker å være med elevene i klasserommet, utforske og diskutere med dem. Det er all kontorjobben i tillegg som tar knekken på meg (og veldig mange av kollegene mine). Det er omfattende behov for dokumentasjon, møter og oppfølging. Dessuten er helsevesenet tilknyttet skolen helt smuldret opp. 
Jeg har kun erfaring fra vgs.

Endret 24. juli 2024 av Kålrota

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er lærer. Jeg har jobbet i ulike yrker siden jeg var 13 år, og jeg kan med hånden på hjertet si at læreryrket er slitsomt. Jeg har jobbet som avisbud, i butikk, i barnehage, i ferskvare, i kiosk, restaurant, bar etc. Jeg har alltid hatt 2-3 jobber samtidig, men kontaktlærer er det tøffeste. Jeg blir psykisk sliten, ikke fysisk. Likevel vil jeg si at jeg elsker jobben veldig høyt. Jeg elsker å være lærer, men jeg blir sliten. Jeg er en person som tåler MYE. Jeg jobbet 150% ved siden av masteren, jobbet tidligere mellom 200-300 t i mnd før jeg startet studiene, og har alltid hatt mange baller i luften. 

Nå er jeg "kun" lærer (og mamma), men å oppleve fysisk og psykisk vold, og til tider et støynivå langt over normalen - det er slitsomt. Mange elever er ikke vant til at det stilles krav fra hjemmet. Om jeg da gjør det, blir jeg slått, spyttet på, kastet ting på. Foreldre kan ikke forstå hvorfor ikke "Ole" kan være inne i hvert friminutt i stedet for å være ute. Han liker nemlig ikke å være ute og slipper dette hjemme. Ole klikker om jeg ber han går ut, og foreldrene støtter han. Lise skal smøres med solkrem kl 8,10,12 og 14. Om ikke det gjøres får jeg og ledelsen lange mailer om hvor dårlig deres barn blir fulgt opp. Lite vet dem at kl 12 stod jeg og prøvde å roe ned en elev. Pål hadde nemlig tatt med seg kniv og lighter på skolen. Han prøvde å tenne på skolen ved flere anledninger og tok deretter frem kniven da jeg prøvde å stanse han. Moren til Irene sender mail fordi hennes barn "ikke har lært om universet" slik det stod på timeplanen. Nei, det er fordi jeg brukte lange tider på å finne Thea og Verena etter friminuttet. De har en tendens til å stikke av, og om de plutselig forsvinner er det mitt ansvar. I tillegg måtte jeg håndtere Ole sitt raserianfall og ødeleggelse av klasserommet da han ikke fikk være inne i friminuttet. Jeg skulle jo også egentlig smurt Lise med solkrem, men iom at Pål gikk rundt med lighter og kniv ble ikke dette gjort. Læren om universet må taes i neste uke. 

Anonymkode: 722a9...f4b

Men alle disse «yrkene» du ramser opp er jo bare ufaglærte jobber. En bartender har veldig begrenset ansvar, og arbeidsdagen er over når han eller hun går hjem. Hadde du nevnt yrker som for eksempel salgssjef i en eksportbedrift eller avdelingsleder, eller for den saks skyld konsulent med ansvar for å fakturere x timer per uke, så hadde erfaringen din vært mer relevant. Veldig mange yrker med stort ansvar er stressende på en helt annen måte enn ferskvaremedarbeider i butikk. Og ofte er det sånn at hvis du ikke leverer, ja så har du ikke jobb lenger.

Når det er sagt, så er tilstanden i norsk skole helt tragisk. Vi må få flere privatskoler der foreldre er investert på en annen måte.

 

Anonymkode: 1d4de...910

[AnonymBruker]

Er lærer med bakgrunn fra forsvaret. Gikk tilbake til forsvaret for et par år siden. Mer lønn og mindre belastende jobb. Men læreryrket er mer givende og ser ikke bort fra at jeg bytter tilbake en gang i fremtiden.

Anonymkode: 83400...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Herregud, disse er ikke representative for lærere i det hele tatt! Her er det din personlige omgangskrets som er problemet, ikke lærere generelt. 

Anonymkode: 4233b...a2d

Spesielt på punkt to, ja. Jeg var faktisk ganske sjokkert over den samtalen. 

Når det gjelder punkt 1 har jeg hørt dette fra langt flere, og det har også vært klager om det på KG. Så det er nok en mer utbredt holdning. 
Jeg synes det er helt greit at lærere klager på arbeidsforhold, selv om jeg tenker flere lærere burde søke jobb på andre skoler, for en del av det handler om dårlig ledelse lokalt. Lønna er også helt grei, og å si at lønna er for dårlig sammenlignet med belastningen fungerer heller ikke - for er belastningen for høy blir man like sliten og utbrent enten man tjener 700k eller 850k.
 

Anonymkode: ab43d...6d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men lærere tjener jo så dårlig, hvordan kan du gå ned i lønn…😉

Anonymkode: e18cd...80f

Der går jo ikke an å diskutere skikkelig her inne. JEG har aldri klaget på lærerlønna, så det er så irrelevant som det kan få blitt å skrive det til meg. Og vet du ikke hvorfor de som klager, klager? De klager ikke på lav lønn i seg selv, men på at lønna er lav i forhold til lengden på utdannelsen og at det ikke er mulighet for å få overtidsbetalt. 

Anonymkode: 4233b...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men alle disse «yrkene» du ramser opp er jo bare ufaglærte jobber. En bartender har veldig begrenset ansvar, og arbeidsdagen er over når han eller hun går hjem. Hadde du nevnt yrker som for eksempel salgssjef i en eksportbedrift eller avdelingsleder, eller for den saks skyld konsulent med ansvar for å fakturere x timer per uke, så hadde erfaringen din vært mer relevant. Veldig mange yrker med stort ansvar er stressende på en helt annen måte enn ferskvaremedarbeider i butikk. Og ofte er det sånn at hvis du ikke leverer, ja så har du ikke jobb lenger.

Når det er sagt, så er tilstanden i norsk skole helt tragisk. Vi må få flere privatskoler der foreldre er investert på en annen måte.

 

Anonymkode: 1d4de...910

«Bare ufaglærte»?? 

Anonymkode: 55ad7...617

[Majer]

Jeg har en forelder som var lærer. Vedkommende var stort sett først hjemme kl 18-19 på kvelden, jobbet ofte søndager og fikk ingen tillegg i lønn. Vedkommende var sjeldent med og spiste middag, kunne ikke følge meg til trening osv