AnonymBruker Skrevet 23. juli 2024 #1 Skrevet 23. juli 2024 Hei, jeg er en dame i 30 årene som har vært gift i 3 år. Vi har 2 barn sammen. En 3 åring og en 1-åring. Som dere sikkert kan tenke blir det ikke mye tid til forholdet med så små barn. De siste 3 årene har dagene kun gått til barn og hverdag. Forholdet har ikke aktivt vært prioritert, men vi føler begge at vi har det bra i forholdet sånn ting er nå. Jeg skal prøve å formulere så godt som mulig. Men det jeg lurer på er om det er om man alltid aktivt må pleie forholdet så lenge man er fornøyd med slik livet er nå? Vi begge er som sagt fornøyde med at fokuset er på barn og hverdag, og vi har faktisk ikke hatt noe alenetid som par siden første ble født. (utenom på kveldstid i eget hjem såklart). Men det er ikke pga av mangel på barnevakt, men vi har rett og slett ikke det behovet for å være borte fra barna. Men gjør vi oss selv og forholdet en ubevisst bjørnetjeneste med denne holdningen selv om vi selv er fornøyde? Anonymkode: 42656...1ad
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2024 #2 Skrevet 23. juli 2024 Fokusert er såklart på hverdag når yngste er bare ett. Men snart er jo barnet litt eldre. Én ting er å bevare parforholdet med dater mm, men også ting som trening, venner og hobby kan ikke alltid kombineres med å samtidig passe barn. Anonymkode: d278f...ae4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå