Hvorfor er det verre å sjekke telefonen til partner om man mistenker noe, og finner bevis, enn å være utro?

[Irak]

ClausSaus skrev (2 minutter siden):

For det første: Det finnes gyldig og ugyldig argumentasjon. Slå det opp.

For det andre forklarte jeg deg spesifikt hva problemet med argumentasjonen din var. Les igjen hvis du ikke forstod.

For det tredje: Paralleller kan ikke bare trekkes fritt i hytt og dynevær. Hvis du vil trekke parallell må du nesten også rettferdiggjøre at parallellen faktisk holder.

Og det er dette siste jeg etterspør.

Dette er et diskusjonsforum, og jeg argumenterer akkurat slik det passer meg. 

Syns heller du kan med fordel fokusere på problemstillingen enn min argumentasjonsmåte. Jeg poengterer bare at det er mange prinsipper som minner om akkurat samme dilemma, nemlig det som heter personvern. 

Men tusen hjertelig takk for oppmerksomheten 🤗. 

[ClausSaus]

Irak skrev (1 minutt siden):

Dette er et diskusjonsforum, og jeg argumenterer akkurat slik det passer meg. 

Syns heller du kan med fordel fokusere på problemstillingen enn min argumentasjonsmåte. Jeg poengterer bare at det er mange prinsipper som minner om akkurat samme dilemma, nemlig det som heter personvern. 

Men tusen hjertelig takk for oppmerksomheten 🤗. 

Knall.

«A er privat fordi B er privat.»

Drit i at dette ikke er et gyldig resonnement, all den du ikke har etablert noen kobling mellom A og B som gjør at A er privat følger av at B er privat. Her slenger vi bare ut ting, det er tross alt et diskusjonsforum…

Mobilen din er altså ikke privat ovenfor den du er sammen med, fordi det ikke er privat om du har farlige smittsomme sykdommer.

Sånn, dette blir en skikkelig bra debatt! 😆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Å bli beskyldt for utroskap når det ikke stemmer er ekstremt frustrende, og da er det naturlig å bli irritert. Så det er ikke nødvendigvis tegn på utroskap 

Anonymkode: f5052...987

Ja, og ikke minst kan man ikke "motbevise" at man er utro. Det man max kan gjøre, er å svare på praktiske spørsmål. Men det er jo ikke det den urolige mest vil ha svar på. 

Anonymkode: 5b531...4ae

[Irak]

ClausSaus skrev (4 minutter siden):

Knall.

«A er privat fordi B er privat.»

Drit i at dette ikke er et gyldig resonnement, all den du ikke har etablert noen kobling mellom A og B som gjør at A er privat følger av at B er privat. Her slenger vi bare ut ting, det er tross alt et diskusjonsforum…

Mobilen din er altså ikke privat ovenfor den du er sammen med, fordi det ikke er privat om du har farlige smittsomme sykdommer.

Sånn, dette blir en skikkelig bra debatt! 😆

Og fellesnevneren er........

For det klarte jeg ikke å få fram eller?

Og nøkkelen er kommunikasjon. Er jo valgfritt å være sammen med en du tydeligvis tror potensielt kan gi deg sykdommer...Hadde jeg vært i det minste tvil der så hadde det vært 'bye bye'. 

Stoler mest på meg selv, og magefølelsen min sånn sett. 

Syns du tar litt vel avgårde her men.....

[ClausSaus]

Irak skrev (19 minutter siden):

Og fellesnevneren er........

For det klarte jeg ikke å få fram eller?

Og nøkkelen er kommunikasjon. Er jo valgfritt å være sammen med en du tydeligvis tror potensielt kan gi deg sykdommer...Hadde jeg vært i det minste tvil der så hadde det vært 'bye bye'. 

Stoler mest på meg selv, og magefølelsen min sånn sett. 

Syns du tar litt vel avgårde her men.....

Det er nettopp fellesnevneren jeg etterspør…

Hvorfor skal mobilen være "privat" for den du er sammen med bare fordi det f.eks kreves fullmakt å hente ut andres medisiner?

Og personvern definerer da ikke uformelle rammer i parforhold? Vil noen f.eks påstå at dersom du blir diagnostisert med en dødelig sykdom og har 6 mnd igjen (noe som dekkes av personvern), så "raker ikke dette" ektemannen din?

Eller hvem du har sex med, for den del? 😏

Endret 29. juli 2024 av ClausSaus

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (4 timer siden):

Ding-ding-ding! 🔔

Riktig svar!

Men når folk insisterer på å være sammen med noen de ikke stoler på, og på toppen av det hele under betingelser som ikke inviterer til tillit, da får de faktisk bare ha det så godt.

Jeg fatter ikke hvordan det kan være så vanskelig å forstå at problemet ligger langt tidligere i forløpet enn hvorvidt du til slutt skal spionere på den du er sammen med eller ikke…

Hvorfor er mobilen i det hele tatt privat for den du er sammen med?

Noen som kan gi et godt svar på dette?

Ikke sant? Jeg har jobbmobil. Den ligger igjen på jobben når jeg forlater arbeidsplassen. Vi får ikke lov til å ta telefonen hjem, nettopp grunnet det med fare for hacking, at andre (for eksempel barn, gjester osv) skaffer seg tilgang til telefonen, og så videre. Min mann og jeg kan hverandres passord til telefon, sånn i tilfellet noe skjer. Men jeg har til dags dato enda ikke sjekket noe på telefonen hans, fordi jeg ikke hadde noe behov for det. I begynnelsen av forholdet var det ei venninne av ham som var veldig "på" - sendte meldinger, ringte osv HELE tiden. Han foreslo selv at jeg kunne bla gjennom meldingstråden med henne, siden han selv syntes det var "over the top" med kontakt. Han valgte å kutte henne ut da hun ikke godtok å ha mindre kontakt og slutte å mase hele tiden. 

Med eksene hadde jeg sterk magefølelse om at noe ikke stemte, for alvor. Begge gangene var magefølelsen helt korrekt. Begge eksene prøvde å vri det over på meg, at det var jeg som ødela forholdet og gikk "uten grunn". Da var det utrolig godt å kunne si til mennesker rundt at jeg faktisk har sett bevis på utroskapen, og det ikke var meg som ødela.

Anonymkode: 837f3...b28

[Irak]

ClausSaus skrev (15 minutter siden):

Det er nettopp fellesnevneren jeg etterspør…

Hvorfor skal mobilen være "privat" for den du er sammen med bare fordi det f.eks kreves fullmakt å hente ut andres medisiner?

Og personvern definerer da ikke uformelle rammer i parforhold? Vil noen f.eks påstå at dersom du blir diagnostisert med en dødelig sykdom og har 6 mnd igjen (noe som dekkes av personvern), så "raker ikke dette" ektemannen din?

Eller hvem du har sex med, for den del? 😏

Jeg mener fellesnevneren er 'rett til å verne om personvern'.

Så er jeg ingen ekspert. For meg blir dette litt advokatmat nå. 

Vi har lover og regler for dette. Deriblant ekteskapsloven, og rettigheter i forhold til personvern. Jeg vil anbefale deg å gå inn og lese der, ellers blir det bare videre synsing og spekulasjoner. 

Jeg holder fortsatt bestemt fast på det jeg mener, tror og syns er riktig. Temaet i tråden gjelder fortsatt om sjekking av mobil i forhold til utroskap. For meg handler dette om etikk. Det ene rettferdiggjør ikke det andre...For meg blir det en veldig barnslig retorikk rett og slett. 

Jeg syns ikke det er innafor å sjekke partnerens mobil uten evt samtykke fra partneren. 

Så vi kan også se det i fra vinkelen om rett til samtykke, for det handler jo også om det.

Man kan jo faktisk spørre om å få lov å få se på mobilen til partneren sin. Er jo lov det. 

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (2 timer siden):

Men dette er da ikke en gyldig argumentasjon?

Hvis du sier at "hvis noe er privat så er alt privat", da kan du jo like gjerne si at "hvis noe ikke er privat så er ingenting privat".

Ingen trekker i tvil at det finnes ting som er private, også i et forpliktende monogamt forhold. Å leie inn noen til å overvåke ektefellen "bare sånn i tilfelle" vil vel i praksis alle oppfatte som et grotesk overtramp.

Og samtidig finnes det ting som selvfølgelig ikke er private, som f.eks nettopp om du driver og knuller andre bak ryggen på den du er sammen med.

Så det finnes åpenbart en grense mellom det private og det som ikke er privat..

Da blir jo spørsmålet bare på hvilken side av streken mobilen din befinner seg. Og du må i så fall argumentere for at akkurat mobilen skal være privat – ikke bare henvise til at det finnes andre ting som er private.

Men hun henviser jo ikke til at andre ting er private - hun og flere andre her har vist til hvorfor nettopp mobiltelefonens innhold går under privatliv.

Mye av livet vårt er på mobilen nå til dags, og det er opp til oss selv om vi vil dele det med andre, selv partner. Der er vi vel enige.

Om du vil ha et argument basert i jus, så vil det å lese andres meldinger per definisjon være å overvåke andres samtaler. Du sier det er grovt overtramp å leie noen til å overvåke en annen, men hva er egentlig vesensforskjellen på å samle inn informasjon om andres bevegelser og samtaler via overvåking/avlytting, og å lese om det på mobiltelefonen?

§ 205.Krenkelse av retten til privat kommunikasjon

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget

a.	og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til,

b.	bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler,

 

 

Anonymkode: 51004...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hun henviser jo ikke til at andre ting er private - hun og flere andre her har vist til hvorfor nettopp mobiltelefonens innhold går under privatliv.

Mye av livet vårt er på mobilen nå til dags, og det er opp til oss selv om vi vil dele det med andre, selv partner. Der er vi vel enige.

Om du vil ha et argument basert i jus, så vil det å lese andres meldinger per definisjon være å overvåke andres samtaler. Du sier det er grovt overtramp å leie noen til å overvåke en annen, men hva er egentlig vesensforskjellen på å samle inn informasjon om andres bevegelser og samtaler via overvåking/avlytting, og å lese om det på mobiltelefonen?

§ 205.Krenkelse av retten til privat kommunikasjon

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget

a.	og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til,

b.	bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler,

 

 

Anonymkode: 51004...f89

Å be om å få se telefonen er ikke å bryte en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffe seg tilgang til informasjon. 

Anonymkode: 837f3...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2024 den 3.52):

Jeg klarer bare ikke å fatte det?!

Jeg syns ikke noe om å sjekke telefonen til partner random, bare fordi man er usikker som person ol, bare for å ha sagt det. Men når man "vet" at partner har gjort noe galt, som å være utro, så ser ikke jeg hva som er feil med å sjekke og få det bekreftet?

Når folk skriver slike innlegg her inne, der de har hatt mistanke og fått det bekreftet, blir de nesten halshugd fordi de gjorde det største tillitsbruddet, som er å snoke på telefonen. Vedkommende får mer eller mindre beskjed om å finne seg i utroskapen, fordi dem fant bevis på telefonen til den som er/var utro, og da kan de liksom bare ha det så godt.

Anonymkode: 32dfd...3b7

Uten å dra in moral: utroskap er ikke ulovlig, å lese andres private kommunikasjon uten tillatelse er ulovlig.

Mistenke utroskap legitimerer ikke lovbrudd, funker ikke forholdet kan man velge å gå.  Kanskje ikke partner er utro, kanskje partner og r utro, kanskje det er noe annet, uansett fungerer ikke forholdet. 

Vær en bedre person, dropp lovbrudd og gå heller videre.

Anonymkode: 6a73b...404

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Å be om å få se telefonen er ikke å bryte en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffe seg tilgang til informasjon. 

Anonymkode: 837f3...b28

Jeg snakker jo åpenbart om å snoke, som er trådens tittel.

Anonymkode: 51004...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg snakker jo åpenbart om å snoke, som er trådens tittel.

Anonymkode: 51004...f89

Alternativet er at dere blir dumpet når partner får sterk mistanke om utroskap. Det er helt greit, men da har dere heller ingen rett til å si at "folk gir opp for lett". Når man har en sterk, langvarig mistanke utløst av partnerens handlinger, så er det greit at man går ut av forholdet når partneren nekter å la deg se meldinger eller sjekke mistanken på andre måter. 

Anonymkode: 837f3...b28

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke sant? Jeg har jobbmobil. Den ligger igjen på jobben når jeg forlater arbeidsplassen. Vi får ikke lov til å ta telefonen hjem, nettopp grunnet det med fare for hacking, at andre (for eksempel barn, gjester osv) skaffer seg tilgang til telefonen, og så videre. Min mann og jeg kan hverandres passord til telefon, sånn i tilfellet noe skjer. Men jeg har til dags dato enda ikke sjekket noe på telefonen hans, fordi jeg ikke hadde noe behov for det. I begynnelsen av forholdet var det ei venninne av ham som var veldig "på" - sendte meldinger, ringte osv HELE tiden. Han foreslo selv at jeg kunne bla gjennom meldingstråden med henne, siden han selv syntes det var "over the top" med kontakt. Han valgte å kutte henne ut da hun ikke godtok å ha mindre kontakt og slutte å mase hele tiden. 

Med eksene hadde jeg sterk magefølelse om at noe ikke stemte, for alvor. Begge gangene var magefølelsen helt korrekt. Begge eksene prøvde å vri det over på meg, at det var jeg som ødela forholdet og gikk "uten grunn". Da var det utrolig godt å kunne si til mennesker rundt at jeg faktisk har sett bevis på utroskapen, og det ikke var meg som ødela.

Anonymkode: 837f3...b28

For min del fikk hun tilgang på mobilen min ganske fort, og kom over samtaler med to damer jeg hadde flørtet litt med. Litt "på kanten" meldinger, men ingenting som ødela stemningen.

For det hun også fant var at jeg så fortalte begge at jeg hadde møtt noen, og at vi derfor måtte kutte ut. Fikk spørsmål om å fortsette litt likevel, men jeg svarte at jeg ikke ville gjøre det mot henne.

Dette så hun altså, og det påvirket stemningen... 😏

Hemmelighold er sikkert fint for dem som har noe å skjule. Men ingenting slår åpenhet hvis du har noe å vise frem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Uten å dra in moral: utroskap er ikke ulovlig, å lese andres private kommunikasjon uten tillatelse er ulovlig.

Mistenke utroskap legitimerer ikke lovbrudd, funker ikke forholdet kan man velge å gå.  Kanskje ikke partner er utro, kanskje partner og r utro, kanskje det er noe annet, uansett fungerer ikke forholdet. 

Vær en bedre person, dropp lovbrudd og gå heller videre.

Anonymkode: 6a73b...404

Ja, sant.

Dette blir litt som å spørre om det er verre å være utro enn å knuse kneskålene til en som er utro.

Begge deler er ille, og sistnevnte er ulovlig. Bare gå ut av forholdet heller, om du er så sikker på at du blir bedratt. Du trenger ikke bryte loven og legitimere det med at det den andre (muligens) gjør er verre.

Anonymkode: 51004...f89

[anonym482]

Daria skrev (På 23.7.2024 den 4.09):

Det er ikke mer greit å gjøre noe galt fordi noen andre har gjort noe verre, det er ikke sånn hverken moral og etikk eller lov og rett fungerer. Handlingen er uansett den samme, det er ikke hvorvidt du finner noe eller ikke som avgjør det.

Stoler du så lite på partner - berettiget eller ikke - er forholdet uansett ikke liv laga.

Men husk dette med formidlende omstendigheter. Hvis det er god grunn til å tro at partneren er utro, så er det ikke så veldig galt å sjekke telefonen vil jeg si.

Endret 29. juli 2024 av anonym482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alternativet er at dere blir dumpet når partner får sterk mistanke om utroskap. Det er helt greit, men da har dere heller ingen rett til å si at "folk gir opp for lett". Når man har en sterk, langvarig mistanke utløst av partnerens handlinger, så er det greit at man går ut av forholdet når partneren nekter å la deg se meldinger eller sjekke mistanken på andre måter. 

Anonymkode: 837f3...b28

Om noen snoker på mobilen min så er det heller jeg som dumper dem. 

Om de krever å lese meldinger, så er vi også i et territorie hvor jeg vil revurdere forholdet. Du tror jo ikke på det jeg sier, da er jo tilliten blåst. Og om du får lese disse meldingene og ikke finner en dritt - du vil jo fremdeles mistro meg. Fravær av bevis er jo ikke et bevis, jeg kan ha slettet meldinger, kommunisert på tusen andre måter, være utro med noen andre enn den du trodde. 

Så alternativet ditt, når du krever å få lese alle de totalt unnskyldige meldingene mine fordi jeg har klippet håret og begynt å trene, er at JEG dumper DEG. Ikke motsatt. Er ultimatumet at at du får lese ellers går du, så hjelper jeg deg med å pakke kofferten. 

Jeg kunne nok vist meldinger til noen UOPPFORDRET om de hadde noen legitiime bekymringer jeg enkelt kunne hjulpet med å dempe med å vise noe. Men om du kommer mot halsen min og sier du ikke tror en dritt på noe jeg sier og foralter meg om du ikke får lese - snakkes. God tur hjem, hils mor.

Anonymkode: 51004...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om noen snoker på mobilen min så er det heller jeg som dumper dem. 

Om de krever å lese meldinger, så er vi også i et territorie hvor jeg vil revurdere forholdet. Du tror jo ikke på det jeg sier, da er jo tilliten blåst. Og om du får lese disse meldingene og ikke finner en dritt - du vil jo fremdeles mistro meg. Fravær av bevis er jo ikke et bevis, jeg kan ha slettet meldinger, kommunisert på tusen andre måter, være utro med noen andre enn den du trodde. 

Så alternativet ditt, når du krever å få lese alle de totalt unnskyldige meldingene mine fordi jeg har klippet håret og begynt å trene, er at JEG dumper DEG. Ikke motsatt. Er ultimatumet at at du får lese ellers går du, så hjelper jeg deg med å pakke kofferten. 

Jeg kunne nok vist meldinger til noen UOPPFORDRET om de hadde noen legitiime bekymringer jeg enkelt kunne hjulpet med å dempe med å vise noe. Men om du kommer mot halsen min og sier du ikke tror en dritt på noe jeg sier og foralter meg om du ikke får lese - snakkes. God tur hjem, hils mor.

Anonymkode: 51004...f89

Selvfølgelig er det å klippe håret og begynne å trene ikke "mistanke". Mistanke er blant annet når du som mann får ei ny venninne, som du prater om hele tiden og tilbringer fritid med, uten å presentere henne for meg som kone, når du plutselig jobber masse overtid uten at det synes på lønnsslippen og lignende. Hils mor? Du tror ikke at voksne kvinner og menn bor alene, uten foreldre? Og selvfølgelig skal man ikke blindt tro på noe partneren sier, når det partneren sier ikke stemmer med det partneren gjør.

Anonymkode: 837f3...b28

[AnonymBruker]

Irak skrev (31 minutter siden):

 

Syns heller du kan med fordel fokusere på problemstillingen enn min argumentasjonsmåte. Jeg poengterer bare at det er mange prinsipper som minner om akkurat samme dilemma, nemlig det som heter personvern. 

 

Problemstillingen er hvorfor noen synes det er verre å sjekke telefonen til partneren sin, der partneren faktisk er utro. Enn selve utroskapet. 

IKKE - redsel for å bli kontrollert. At mobilen inneholder resepter, post, legejournaler og andre ting som man ikke kommer inn på uansett, uten passord og bank id. At man blir beskyldt for å være utro uten å være utro. At man har rett på privatliv. At man ikke har noe i et forhold å gjøre med mindre man er 100% naiv. Eller om sykelige sjalu eller kontrollerende partnere. 

 

Jeg verner om mitt. Er mannen min utro tråkker han langt utover mitt personlige liv enn hva man finner på telefonen min. 

Jeg eier ikke mannen min. Men vi har inngått en avtale om å ikke være utro, men å være ærlige, åpne, kjærlige, trofast osv. Jeg har ikke tenkt å dele mannen min med noen andre på den måten og vi har en enighet mellom oss. Vårt kjærlighetsliv er personlig. Alt jeg deler med han er langt mer sensitivt, personlig og ømfintlig enn det en partner eller andre kan se/finne på telefonen min. 

Jeg viser han og deler min absolutt sårbarhet. Jeg har fortalt han ting ingen andre vet eller skal vite. Han har sett meg gråte, sørge, føde, drite meg ut, nyte, le, knekke sammen, sett min usikkerhet, smerte, glede...... Han holder hjertet mitt i hånden sin.

Den dagen han kunne funnet på å være utro, er den dagen han tråkker på alt vi har samme og river hjertet mitt i fillebiter som om det ikke betydde noe. DA snakker vi om tillitsbrudd av en annen dimensjon. 

Den sårbarheten vi gir hverandre betyr alt. Blir vi usikre eller mistenksomme så selvfølgelig gjør man alt for å fjerne de vonde følelsene for partneren sin, hvis ikke, for seg selv. Har man noe å skjule, er det ikke så enkelt å trygge partneren sin og det synes! 

Hjertet mitt han holder i hånden sin, hjertet jeg holder i hånden min og hjertene til barna våre vi begge holder, betyr ekstremt mye mer enn hva som befinner seg på telefonen eller såkalt "privatliv". Privatlivet mitt inkluderer min partner like mye som meg selv, og hva vi deler er langt mer privat enn noe annet. DET viser at jeg stoler på han og har tillit nok til han at han tar vare på det vi har. 

Når jeg deler meg og mitt. Når jeg sier at han kan når som helst se på telefonen min, så er det fordi jeg har tillit til han, oss og respekten for hva jeg holder i hendene mine. 

Blir jeg usikker, mistenksom eller sjalu, handler det ikke om at jeg ikke har tillit til han.

Det handler om at atferden eller handlingene hans endrer seg uten en tydelig sammenheng/forklaring. Deler vi livet, vil endringer ikke komme uforklarlige. Eks vil han si "nå har det blitt litt mye sofa og drittmat, nå må jeg ta tak" Da vil jeg ikke stusse over at han begynner å trene og spise sunt.

Men når man plutselig står der uten å forstå partnerens endringer, og endringene ikke er rettet mot meg eller oss som par, så SKAL man ta det på alvor. Det er et faretegn. Akkurat som hvis partneren begynner å bli syk, deprimert, ikke har det bra etc. Det handler ikke om å lete etter tegn på utroskap, men å bry seg om forholdet, seg selv og partneren. Endringer kommet nødvendigvis ikke fordi partneren er utro, men det kan være andre ting som kan fikses på sammen og snakkes om. Begynner partneren plutselig å skjule ting, lyve etc vet man at noe er galt. 

Å føle seg usikker, sjalu eller mistenke utroskap er helt normalt i løpet av et forhold. Man er REDD for forholdet, seg selv og alt det innebærer. Og like mye partnerens ansvar å trygge, være der for den andre, løfte opp osv. DET er å ha tillit.

Når partneren ikke gjør det og sier at "jeg har rett på privatliv", "Det har du ingenting med å gjøre", "Du skal stole på meg, ellers er det bare å gjøre det slutt", "tar du opp temaet utroskap, så går jeg"........ Så driter man langt pokker i betydningen forholdet har og står for, den andres følelser, hvilket ansvar man selv har og hva man gjør med et menneske. Da har man faktisk ikke tillit til partneren sin. 

Man har jo et ansvar med å trygge partneren sin. Endrer man handlinger og atferd, lyver, skjuler ting etc så fører man jo partneren sin bak lyset. Å si at "partneren min må bare ha tillit til meg uansett, ellers et det over" er å føre ansvaret for sine egne handlinger og ord over på partneren sin, og i de fleste tilfeller vil partneren føle seg alene i forholdet, følelsene og tankene. Det er respektløst. 

Da vil de fleste gå steget å sjekke mobilen med god grunn. Mobilen er den enkleste og mest tilgjengelige plattformen man kan være utro på og finne ut av det. 

De fleste vil jo faktisk bry seg og vite hvorfor partneren får disse vonde følelsene. Elsker man partneren sin, vil man jo ikke at de skal ha det vondt. Har mannen min det vondt, har jeg det vondt. 

Er det ting man ikke er klar for å dele med partneren sin, ikke ønsker å dele eller av respekt for andre ikke vil dele - og som ikke handler om partneren og ikke direkte påvirke partneren, men seg selv og sitt, så kommuniserer man det. En god partner vil respektere det, si at man er der hvis de ønsker å prate om det, om det er noen hensyn man skal ta osv. 

Og igjen, er det snakk om sykelige sjalu og kontrollerende mennesker, mistanke utfra seg selv og ikke partnerens handlinger etc er det noe helt annet. Normale mennesker får ikke disse tankene uten grunn. Normale mennesker sjekker ikke mobilen til partneren sin uten grunn. 

Anonymkode: 7fd5d...95c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvfølgelig er det å klippe håret og begynne å trene ikke "mistanke". Mistanke er blant annet når du som mann får ei ny venninne, som du prater om hele tiden og tilbringer fritid med, uten å presentere henne for meg som kone, når du plutselig jobber masse overtid uten at det synes på lønnsslippen og lignende. Hils mor? Du tror ikke at voksne kvinner og menn bor alene, uten foreldre? Og selvfølgelig skal man ikke blindt tro på noe partneren sier, når det partneren sier ikke stemmer med det partneren gjør.

Anonymkode: 837f3...b28

Du vil ikke tro hva noen folk får mistanke av.......

Uansett, kan dette ikke løses gjennom en respektfull samtale så har vi et problem. Det å stole på hverandre er viktig i et forhold.

Og "hils mor" var bare en måte å si hadebra på. Jeg kan like gjerne spørre deg  som drar inn lønnsslipp om du ikke tror voksne kvinner og menn kan jobbe på en fastsatt årslønn hvor begrepet overtid ikke eksisterer i lønnssammenheng. 

Anonymkode: 51004...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du vil ikke tro hva noen folk får mistanke av.......

Uansett, kan dette ikke løses gjennom en respektfull samtale så har vi et problem. Det å stole på hverandre er viktig i et forhold.

Og "hils mor" var bare en måte å si hadebra på. Jeg kan like gjerne spørre deg  som drar inn lønnsslipp om du ikke tror voksne kvinner og menn kan jobbe på en fastsatt årslønn hvor begrepet overtid ikke eksisterer i lønnssammenheng. 

Anonymkode: 51004...f89

Problemet er at utro mennesker ikke er respektfulle. De lyver allerede ved å bryte løftet om monogami, så hvorfor skal de svare ærlig på spørsmål om de er utro? Det er viktig å stole på hverandre. Men du kan ikke oppføre deg svært mistenkelig og kreve at partner bare stoler på det du sier.

Anonymkode: 837f3...b28