Hvorfor er det verre å sjekke telefonen til partner om man mistenker noe, og finner bevis, enn å være utro?

[AnonymBruker]

Dette føles som ulv vs sau-debatten. Den varer uendelig fordi folk mener ulike ting og fordi partene prøver å omvende andre parten til å mene som de gjør. Derfor kan det gå og gå og gå og gå.....

Anonymkode: f4408...937

[AnonymBruker]

Hvis jeg var utro og partner fant det ut ved å overvåke mobil eller noe annet, kunne jeg vanskelig sagt noe på det. Men jeg er jo ikke utro, og har ingen planer om å bli det, og godtar ikke å blottstille meg over grunnløse mistanker. Da får vi heller finne andre metoder å skape mer tillit på. 

Anonymkode: 5b531...4ae

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Mye av dette kan feks være symptomer på depresjon. Hvorfor er utroskap førstevalget for å forklare forandringer? 

Anonymkode: 5b531...4ae

For eksempel det ja, eller at det er veldig mye stress på jobb en periode, eller flere andre ting. Men det er også typiske tegn på utroskap, så det er normalt for en partner å lure på om det kan være det -det er jo faktisk ganske mange som er utro. Det første man bør gjøre da er selvsagt å spørre, men dersom han/hun blir irritert for spørsmålet eller ikke svarer ordentlig, så er det ikke så rart at man ønsker å sjekke litt selv.

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (Akkurat nå):

Det første man bør gjøre da er selvsagt å spørre, men dersom han/hun blir irritert for spørsmålet eller ikke svarer ordentlig, så er det ikke så rart at man ønsker å sjekke litt selv.

Det skal vel godt gjøres å være super-rolig eller å svare omfattende på spørsmål som går på om en er utro. Det er ubehagelig å bli anklaget, og om en ikke er utro er det ikke akkurat så mye mer å si enn nei? Man blir ihvertfall koko når uskyldige ting en har gjort blir tatt som "tegn" på utroskap og så skal man plutselig huske i detalj hvilket klokkeslett en kom fra jobb eller hvorfor en ikke nevnte at en kjøpte en bolle på Narvesen før handel på Kiwi. Alt er "rart" og "mistenksomt" med mistroiske øyne, mens de som er utro med langvarig rutine, blir neppe nervøse av å bli saumfart, for de har jo øvd på løgnene sine. 

Anonymkode: 5b531...4ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette føles som ulv vs sau-debatten. Den varer uendelig fordi folk mener ulike ting og fordi partene prøver å omvende andre parten til å mene som de gjør. Derfor kan det gå og gå og gå og gå.....

Anonymkode: f4408...937

Tror ikke noen prøver å omvende den andre her altså, for det går ikke. En gang snoker, alltid snoker.

Mener du at den adferden kan unnskyldes, så går det ikke å omvende, eneste man kan gjøre er å unngå å bli sammne med dem.

De som snoker er ironisk nok litt som de utro, de kan gå bak ryggen på partner og bryte tillit, når de føler de selv har en god grunn til det. Snokeren mener å ha en magefølelse, den utro mener seg oversett i forholdet. Derfor kan de gjøre de stygge tingene de gjør og rettferdiggjøre det ovenfor seg selv, gjerne med argumentet at de "måtte" for og få ro i sjela, eller at alternativet er verre.

Anonymkode: 51004...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror ikke noen prøver å omvende den andre her altså, for det går ikke. En gang snoker, alltid snoker.

Mener du at den adferden kan unnskyldes, så går det ikke å omvende, eneste man kan gjøre er å unngå å bli sammne med dem.

De som snoker er ironisk nok litt som de utro, de kan gå bak ryggen på partner og bryte tillit, når de føler de selv har en god grunn til det. Snokeren mener å ha en magefølelse, den utro mener seg oversett i forholdet. Derfor kan de gjøre de stygge tingene de gjør og rettferdiggjøre det ovenfor seg selv, gjerne med argumentet at de "måtte" for og få ro i sjela, eller at alternativet er verre.

Anonymkode: 51004...f89

Eller den beste unnskyldningen for både å snoke og å være utro - det er partners feil. 

Anonymkode: 51004...f89

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det skal vel godt gjøres å være super-rolig eller å svare omfattende på spørsmål som går på om en er utro. Det er ubehagelig å bli anklaget, og om en ikke er utro er det ikke akkurat så mye mer å si enn nei? Man blir ihvertfall koko når uskyldige ting en har gjort blir tatt som "tegn" på utroskap og så skal man plutselig huske i detalj hvilket klokkeslett en kom fra jobb eller hvorfor en ikke nevnte at en kjøpte en bolle på Narvesen før handel på Kiwi. Alt er "rart" og "mistenksomt" med mistroiske øyne, mens de som er utro med langvarig rutine, blir neppe nervøse av å bli saumfart, for de har jo øvd på løgnene sine. 

Anonymkode: 5b531...4ae

Man må jo klare å være voksen nok til å forstå hvordan ting kan se ut fra den andres perspektiv, selv om det er ubehagelig å bli anklaget når man ikke har gjort noe galt... Det har selvsagt litt å gjøre med hvordan "anklagen" formuleres også, men om begge er voksne, oppegående mennesker som klarer å kommunisere på en god måte, så er det faktisk veldig uproblematisk. 

Og igjen, jeg snakker ikke om de psyko folka som går rett i strupen på partneren så fort han/hun kommer 15 min for sent hjem. Jeg snakker om situasjoner som det er forståelig for de aller fleste at man blir usikker, hvor det ville vært naivt å ikke mistenke noe. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2024 den 12.00):

Ikke alle har familie og alle vennene sine rett i nærheten... 
Man er ikke unormal bare fordi man har venner i andre deler av landet, og vil ha fortrolige samtaler oftere enn man har råd til fly/ferie... 

Anonymkode: 6c44f...6f2

Er det ting som ingen bør lese, så ringer jeg. Ting kan skje med telefonen. Vil ikke ha noe der som ikke tåler å bli sett, selv om det bare er ment for meg. 

Anonymkode: a9f88...6a1

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (3 timer siden):

Man må jo klare å være voksen nok til å forstå hvordan ting kan se ut fra den andres perspektiv, selv om det er ubehagelig å bli anklaget når man ikke har gjort noe galt... Det har selvsagt litt å gjøre med hvordan "anklagen" formuleres også, men om begge er voksne, oppegående mennesker som klarer å kommunisere på en god måte, så er det faktisk veldig uproblematisk. 

Og igjen, jeg snakker ikke om de psyko folka som går rett i strupen på partneren så fort han/hun kommer 15 min for sent hjem. Jeg snakker om situasjoner som det er forståelig for de aller fleste at man blir usikker, hvor det ville vært naivt å ikke mistenke noe. 

Virker som enkelte av kommentarene bunner i egne erfaringer fra et forhold der partneren har vært sykelig sjalu og kontrollerende. Tror at en som sjekker partnerens telefon gjør det hele tiden. Når man gjør det slutt med partneren bare de tar opp en bekymring ang utroskap!?! 

Det er ikke akkurat normalt eller vanlig å tenke og handle etter heller. Synes det er en smule kontrollerende å sette grenser for hva man kan og ikke kan prate om i et forhold som er helt normalt å prate om i et sunt forhold. Man kan oppføre seg akkurat som man vil, omså være utro, men partneren skal ikke få lov å spørre, føle visse ting eller få mistanke. 

Selvsagt vil man trygge partneren sin hvis de tar opp en bekymring. Kunne være voksen nok til å prate om det, se den andres perspektiv og ikke skylde på partneren som finner ut om utroskap, for tillitsbrudd. Egentlig rimelig drøyt. 

Hver gang man skriver noe, tas det ekstreme opp som motargument. 

 

 

Anonymkode: 7fd5d...95c

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (4 timer siden):

Man må jo klare å være voksen nok til å forstå hvordan ting kan se ut fra den andres perspektiv, selv om det er ubehagelig å bli anklaget når man ikke har gjort noe galt... 

Ja, kanskje første gang, andre gang, muligens tredje. 

Anonymkode: 5b531...4ae

[Helene1982]

Jeg tror at i mange  tilfeller der man mistenker partneren for utroskap er det fordi man er utro selv, eller egentlig vet at partneren er utro, men trenger «bevis». Et tredje alternativ er at man sliter med egen selvfølelse og frykt for å bli forlatt. Jeg tror ofte forholdet allerede er over om man ikke stoler på hverandre. Og om magefølelsen sier at du ikke kan stole på partneren din, bør man lytte til den, og gå videre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Virker som enkelte av kommentarene bunner i egne erfaringer fra et forhold der partneren har vært sykelig sjalu og kontrollerende. Tror at en som sjekker partnerens telefon gjør det hele tiden. Når man gjør det slutt med partneren bare de tar opp en bekymring ang utroskap!?! 

Det er ikke akkurat normalt eller vanlig å tenke og handle etter heller. Synes det er en smule kontrollerende å sette grenser for hva man kan og ikke kan prate om i et forhold som er helt normalt å prate om i et sunt forhold. Man kan oppføre seg akkurat som man vil, omså være utro, men partneren skal ikke få lov å spørre, føle visse ting eller få mistanke. 

Selvsagt vil man trygge partneren sin hvis de tar opp en bekymring. Kunne være voksen nok til å prate om det, se den andres perspektiv og ikke skylde på partneren som finner ut om utroskap, for tillitsbrudd. Egentlig rimelig drøyt. 

Hver gang man skriver noe, tas det ekstreme opp som motargument. 

 

 

Anonymkode: 7fd5d...95c

Tråden handler strengt tatt om å snoke på partners telefon bak deres rygg, som jeg synes er ganske mye verre enn å spørre om å få se. Det er jo spionasje liksom, overvåking, krenkelse av privatliv. Å gå bak ryggen og svikte noen som stolte på deg.

Men for å ta det med å be om få lese gjennom meldinger: Det jo å dra det litt til det ekstreme av dere å hevde at vi liksom ikke kan snakke om bekymringer i våre forhold. Man kan fint ta opp og prate om bekymringer og usikkerheter. Men det finnes andre måter å trygge hverandre på.

Dersom du krever å se mobilen, da er jo denne praten du hyller sånn egentlig over, da sier du "jeg tror ikke på noe av det du sier". Da har man ikke en sunn og fin prat, men et alvorlig problem i forholdet.

Som jeg faktisk også tviler på vil bli løst av dette. Fravær av bevis er ikke bevis for at ingenting skjer. Så den stakkars jævelen som ikke er utro, kommer jo fremdeles til å bli mistrodd. Kjæresten har jo gjort det klart at den ikke har noe tillit uansett hva man sier og gjør.

Anonymkode: 51004...f89

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, kanskje første gang, andre gang, muligens tredje. 

Anonymkode: 5b531...4ae

Men du slettet den delen av kommentaren hvor jeg presiserer at det ikke er snakk om de som anklager eller sjekker for hver minste ting... 🙄

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (Akkurat nå):

Men du slettet den delen av kommentaren hvor jeg presiserer at det ikke er snakk om de som anklager eller sjekker for hver minste ting... 🙄

Sa ikke at det trenger å være for den minste ting. Men det var en kommentar til hvor uproblematisk det skal være å få bekymring- eller anklager- om utroskap rettet mot seg. Skal man liksom ikke ta det personlig at partner lurer på om man puler på en annen? 

Anonymkode: 5b531...4ae

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sa ikke at det trenger å være for den minste ting. Men det var en kommentar til hvor uproblematisk det skal være å få bekymring- eller anklager- om utroskap rettet mot seg. Skal man liksom ikke ta det personlig at partner lurer på om man puler på en annen? 

Anonymkode: 5b531...4ae

Jo, selvsagt skal man ta det personlig.

Man må jo finne ut av hvorfor i alle dager partneren tror det. Dersom min mann, som er en fornuftig mann og ikke spesielt sjalu av seg, kommer til meg og er bekymret for at jeg er utro, så må vi selvsagt snakke om det, fordi det er viktig for meg å finne ut av hva jeg har gjort for at han skal tro noe slikt. Om han ikke har noen god grunn, så må vi finne ut av hvorfor han plutselig har blitt så usikker, og om han har en forståelig forklaring, så må jo jeg ta det til meg, finne ut hvordan jeg kan trygge ham, og sørge for å ikke skape en slik situasjon igjen. Jeg ønsker jo ikke at mannen min skal gå rundt med slike følelser, og jeg har også et ansvar for å sørge for at han ikke gjør det. 

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (Akkurat nå):

...Dersom min mann, som er en fornuftig mann og ikke spesielt sjalu av seg, kommer til meg og er bekymret for at jeg er utro, så må vi selvsagt snakke om det, fordi det er viktig for meg å finne ut av hva jeg har gjort for at han skal tro noe slikt. Om han ikke har noen god grunn, så må vi finne ut av hvorfor han plutselig har blitt så usikker, og om han har en forståelig forklaring, så må jo jeg ta det til meg, finne ut hvordan jeg kan trygge ham, og sørge for å ikke skape en slik situasjon igjen. Jeg ønsker jo ikke at mannen min skal gå rundt med slike følelser, og jeg har også et ansvar for å sørge for at han ikke gjør det. 

Du fortsetter at utroskapsfrykt kan løses opp i med nok fakta eller "snakke om det". Men vi mennesker er "agurker med angst" og ikke alt vi sier og gjør er 100 % logisk. 

Anonymkode: 5b531...4ae

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du fortsetter at utroskapsfrykt kan løses opp i med nok fakta eller "snakke om det". Men vi mennesker er "agurker med angst" og ikke alt vi sier og gjør er 100 % logisk. 

Anonymkode: 5b531...4ae

Deg om det. I mitt ekteskap fungerer kommunikasjonen. 

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (52 minutter siden):

Jo, selvsagt skal man ta det personlig.

Man må jo finne ut av hvorfor i alle dager partneren tror det. Dersom min mann, som er en fornuftig mann og ikke spesielt sjalu av seg, kommer til meg og er bekymret for at jeg er utro, så må vi selvsagt snakke om det, fordi det er viktig for meg å finne ut av hva jeg har gjort for at han skal tro noe slikt. Om han ikke har noen god grunn, så må vi finne ut av hvorfor han plutselig har blitt så usikker, og om han har en forståelig forklaring, så må jo jeg ta det til meg, finne ut hvordan jeg kan trygge ham, og sørge for å ikke skape en slik situasjon igjen. Jeg ønsker jo ikke at mannen min skal gå rundt med slike følelser, og jeg har også et ansvar for å sørge for at han ikke gjør det. 

Ser ikke hvor argumentet for å lese partners meldinger bak den rygg er her?

Å snoke på mobil er absolutt ikke synonymt med å ha god kommunikasjon. Ei heller å kreve å få lese meldinger.

Anonymkode: 51004...f89

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (59 minutter siden):

Deg om det. I mitt ekteskap fungerer kommunikasjonen. 

Når partner tror du er utro? Du bare forklarer at du faktisk ikke er en utro løgner, din partner sier ok, og alt er greit igjen? 

Anonymkode: 5b531...4ae

[ClausSaus]

Et lite tankeeksperiment for å illustrere hva problemet faktisk er:

Hva om du ikke finner noe på mobilen? Hva gjør du da?

Det er dette som er essensen. Ikke det å sjekke mobilen som sådanne, men at du overhodet føler noe behov for å gjøre det.

For min del er dette veldig enkelt: Hvis jeg en dag føler behov for å overvåke henne er forholdet allerede over for min del. Da har hun begynt å oppføre seg på en måte jeg ikke gidder. Men dette bunner også i at jeg har gjort et par ting riktig i forkant av å bli sammen med henne.

1) Jeg har vært svært selektiv. Hun jeg er sammen med ville kanskje blitt beskyldt for slut-shaming mer enn jeg blir. Det var f.eks hun som introduserte meg for uttrykket at menn "tømmer seg" i damer (om one-night stands). Og jeg ser lett på henne at hun synes det er ekkelt skulle å bli brukt som et hull av en eller annen fyr.

2) Vi er enige om at hemmeligheter for hverandre er no-go. Ikke i den forstand at noen av oss kan stole på dette med sikkerhet, selvsagt, men f.eks i form av at vi bruker hverandres mobiler som den naturligste ting i verden. Og er det ikke egentlig bare rart om dette ikke kan være tilfelle?

Gir dette noen garanti mot utroskap? Selvfølgelig ikke. Men det er å posisjonere seg slik at risikoen er minimal. Folk er altfor villige til å hoppe inn i relasjoner der de egentlig ikke har noen grunn til å stole på den de er sammen med.

Så nei, jeg trenger ikke sjekke. Det faktum at jeg kan sitte på mobilen hennes når hun kommer ut fra dusjen, og det første hun tenker er at jeg sikkert er tom for strøm, er tilstrekkelig. Da trenger jeg ikke gjøre det.

Og det er dette som er poenget. Å i det hele tatt diskutere spionering er å godta et utgangspunkt der ting allerede er fucked up.

Endret 28. juli 2024 av ClausSaus