Forskudd på arv/ pengegave til barn med 17 års aldersforskjell

[AnonymBruker]

Det er fordeler og ulemper med å ha unge/eldre foreldre. Det eldste barnet får ha foreldre lenger, barna hans får også ha besteforeldre lenger. Det eldste barnet får bursdagsgaver i flere år, og får minner i flere år. Dere har kanskje hatt bedre økonomi når yngste var liten, det har kanskje bodd i finere strøk og vært på dyrere ferier. Livet er i utvikling, sånn er det bare. Det er nå du har arvet penger, og det er nå du kan gi videre til barna. Jeg ville gitt lik sum til alle, noe annet er å be om bråk. 

Anonymkode: 42d82...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei

vi har arvet fra mine foreldre og har nå for første gang endelig mulighet til å hjelpe våre barn økonomisk. Yngste er 22, eldste er 39 år. Vi tenkte å strekke oss såpass at yngste kan få lån og komme inn på boligmarkedet i Oslo. Da må vi gi ca.1,5 mill. En venn av oss som er økonom mente at dette ble feil og urettferdig overfor de eldste søsken spesielt da de aldri har fått den muligheten i så ung alder og at dersom de hadde fått en tilsvarende høy pengesum i for 17 år siden, ville deres økonomi være bedre i dag. Altså at 1,5 millioner er mer verdt for yngste barn enn for eldste, og at dette blir urettferdig? Vennen vår mente vi burde gi slike store gaver når barna er på samme alder og heller indeksregulere. Hva blir riktig? Jeg ser poenget, og ser også at vi er sent ute med å hjelpe de to eldste som jo har strevd mye og klart seg helt selv. Ingen av de var heldige med timingen i boligmarkedet, så det er ikke sånn at de har vært så heldige heller. Vanskeligere enn tenkt dette

Anonymkode: 63453...e49

Dere er likeme foreldre uansett alder og økonomisk situasjon. 

Jeg ville vært flau hvis jeg fikk mer enn søstra mi fordi jeg er ufør og hun direktør.

Anonymkode: 5f292...6b2

[AnonymBruker]

Jeg ville tima gaven når det passet gullungens barns best. Selv om jeg hadde hatt råd til å gi gaven på et tidligere tidspunkt.

Anonymkode: 1f834...51a

[AnonymBruker]

Det enkleste er lik sim til alle samtidig. Det at pengegaver har større praktisk verdi i noen dager i livet er en ting, men dere Jan ikke endre fortiden. Eldstemann får trøste seg med at han trolig får/fikk jule- og bursdagsgaver i 17 år mer enn minstemann, både fra foreldre og besteforeldre.

Dette blir uansett aldri likt, og det viktigste er at dere er tydelig på at dere ønsker en likeverdig behandling av barna og ikke ønsker at noen skal føle seg forfordelt.

Anonymkode: ad09a...7d6

[Delia Peabody]

Gubedre jeg er glad jeg ikke har oversikt over hva mamma gir til hvem! 

[Eneri]

Gi likt beløp til hvert barn, samtidig. Hvordan i all verden skal man kunne beregne alle mulige faktorer så det blir "millimeterrettferdig"? Det er jo raust å dele ut så mye til barna, og jeg er sikker på at alle vil være takknemlig for det, uavhengig av sin alder.

Jeg har  selv to barn, 24 og 20. Eldste akkurat ferdig med studier, yngste ferdig med ett av fem år. Jeg har pga samlivsbrudd noen år tilbake ikke kunnet spare mye tid dem for å bidra når de en gang skal inn på boligmarkedet 

Men de siste årene har jeg spart i fond+noe på konto, og har som mål å gi dem 2G hver når de kommer så langt at de vil kjøpe seg bolig. 

Rettferdig siden G reguleres hvert år, men boligmarkedet svinger fra år til år og varierer stort geografisk. Så hvis ett av barna vil kjøpe hus i ei lita, avsides bygd i Nordland og den andre vil etablere seg i Oslo, så vil jo de 2G monne svært ulikt. 

Jeg syns i ditt tilfelle at lik sum til hvert barn til samme tid er det beste du/dere får til, og at ikke alt skal overtenkes. Jeg er også økonom,  btw.

[AnonymBruker]

Eneri skrev (10 minutter siden):

Gi likt beløp til hvert barn, samtidig. Hvordan i all verden skal man kunne beregne alle mulige faktorer så det blir "millimeterrettferdig"? Det er jo raust å dele ut så mye til barna, og jeg er sikker på at alle vil være takknemlig for det, uavhengig av sin alder.

Jeg har  selv to barn, 24 og 20. Eldste akkurat ferdig med studier, yngste ferdig med ett av fem år. Jeg har pga samlivsbrudd noen år tilbake ikke kunnet spare mye tid dem for å bidra når de en gang skal inn på boligmarkedet 

Men de siste årene har jeg spart i fond+noe på konto, og har som mål å gi dem 2G hver når de kommer så langt at de vil kjøpe seg bolig. 

Rettferdig siden G reguleres hvert år, men boligmarkedet svinger fra år til år og varierer stort geografisk. Så hvis ett av barna vil kjøpe hus i ei lita, avsides bygd i Nordland og den andre vil etablere seg i Oslo, så vil jo de 2G monne svært ulikt. 

Jeg syns i ditt tilfelle at lik sum til hvert barn til samme tid er det beste du/dere får til, og at ikke alt skal overtenkes. Jeg er også økonom,  btw.

Lurt å bruke G! Helt enig med deg ellers også. 

Anonymkode: 49f51...cce

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Samme sum til alle barn, samtidig

Anonymkode: 650ba...17c

Dette, lik sum samtidig. Det hadde vært annerledes hvis dere ga 1,5 mill til det ene barnet nå, og så ventet 17 år og gitt samme sum i kroner til det andre barnet. 

Anonymkode: 13efd...535

[IDGAF]

Er det mulig å gi 500.000 til hvert av barna, og så stille med 1 million som kausjonist hos yngstemann?

[fru Alving]

Dere må gi søsknene den samme summen på samme tid. Jo det er klart at det er bedre å arve når man er ung, men arv kommer nå en gang når den kommer.

Skal dere samtidig "gjøre opp" for at den yngste kanskje har fått tilgang til mer enn de eldre ved at dere har hatt bedre økonomi, eller at eldste fikk fordelen av å være enebarn en stund? Eller at yngste barnet har hatt tilgang til bedre teknologi? 

Sånn kan ikke foreldre tenke.

Det blir noe annet om dere f.eks hadde gitt de eldste 10000 i konfirmasjonen, da er jeg enig i at summen må justeres opp når den som er 17 år yngre skulle konfirmeres. Men når det gjelder en arv dere har fått og ønsker å dele med barna, ja da må summen være lik i dag.

[Summeer]

Likt til begge barn nå. Det er kanskje barnebarn inne i bildet her også? min bestemor delte boet i tre; en til hvert barn og en på deling til barnebarna. (Vi var så voksne at det ikke kommer flere barnebarn)

[PM75]

Det er nå dere arvet pengene og har mulighet til å gi til barna. Jeg ville gitt likt. Det viktigste er tross alt å ikke så splid mellom søsken. 

[AnonymBruker]

Gi likt, det eldste søskenet kommer definitivt til å føle seg mindre verdt og samtidig uten å ville det føle på det litt sjalusi mot yngre søsken.

Min mor valgte å gjøre noe lignende for noen år siden, og etter det har jeg ikke klart å unngå å føle at hun favoriserte yngste søskenet mitt og at jeg er ikke verdt så mye. Dette har også påvirket hvor mye jeg har lyst å dra på besøk/bidra med på besøk/gi av meg selv.

Vi fikk alle riktignok først delt ut en lik sum som forskudd på arv (rund 100 000 kr), men så plutselig fikk yngste søsken låne 1 mill til kjøp av bolig mens hen studerte. Det var meningen at dette lånet skulle gi søskenet min mulighet å kjøpe seg større bolig, men sammen med egenkapital endte det opp med at hen ikke trengte å låne noe av banken og satt igjen med et svært gunstig lån der søskenet selv kunne bestemme tempo på tilbakebetaling med fastsatt, svært lav rente. Med andre ord, søskenet mitt hadde egentlig ikke bruk for lånet/hele lånet og kunne fått lån av banken i stedet, men valgte selvsagt å sitte uten banklån og lån til mor.
Dette lånet ble ikke orientert om før etter at det var avtalt, så vi andre søsken fikk ikke mulighet til si hva vi synest. På det tidspunktet satt både jeg som nest yngste og nest nest yngste søsken uten bolig (mest kritisk for nest nest yngste da hen har barn) og det var pussig å se mor hjelpe det yngste barnet inn på boligmarkedet uten at vi noen gang hadde fått tilbud/hjelp til dette. Hennes reaksjon til det hele var at vi jo aldri hadde ytret noe om at vi trengte/ønsket hjelp, mens det yngste søskenet hadde spurt. Jeg ante ikke en gang at det var en mulighet og moren min satt med så mye midler, så selvsagt hadde vi ikke spurt. Hun sa hun skulle jo hjelpe oss andre på et tidspunkt når vi trengte det, men at akkurat nå hadde hun ikke mulighet fordi hun hadde lånt så mye til yngste søsken. 

For en stund siden opplevde mitt eldste søsken et samlivsbrudd, og hen ble sittende i felles bolig lenge fordi hen ikke hadde råd til å kjøpe ut samboeren og omvendt. Da jamret min mor seg over at hen så gjerne skulle hjulpet dette søskenet økonomisk, men nå kunne hun ikke siden hun jo hadde lånt så mye penger til yngste. Det hele er virkelig trist da mitt eldste søsken hadde et reelt behov for eget bopel pga. eget barn, men nei - det var viktigere at den unge studenten skulle få bo i egen leilighet under studiene og ha det svært behagelig som student.

Nest nest yngste søsken har nå endelig fått kjøpt bolig etter masse hard jobbing, men uten hjelp av mor. 

Hørte min mor skryte av i ferien at hun hadde tatt ut en del midler fra et av fondene sine, og satt igjen med et bra overskudd. Hun snakket om at hun og samboer vurderte å kjøpe en annen bolig for utleie og inntjening av penger, så nå har hun tydeligvis en del midler tilgjengelig igjen.

Nå er jeg eneste igjen uten egen bolig av barna, er i midten av 30-åra og har egentlig  svært stor behov for det pga. skrantende helse. Har allerede autoimmun sykdom og mistanke om flere. Der føles sårt. Men det kommer nok ikke til å skje på mange år pga. to svært dårlige år med jobb og helse.

 Hele følelsen av å være mindre verdt toppet seg for meg i starten av året. Jeg har vært riktig uheldig både med arbeidsløshet og sykdom det siste 1,5 året, som har fått store økonomiske konsekvenser for meg. Jeg har måtte brukte oppsparte midler som var ment som egenkapital for å overleve og tømt sparekontoene, og i starten av året stod jeg i mange måneder uten noe inntekt pga. jeg plutselig mistet jobben og mye rot med NAV og sykepenger som det tok flere måneder å få utbetalt. Jeg var fullstendig blakk og maxet ut kredittkortene, mens jeg samtidig har kjempet med egen helse og vært på bunn psykisk. Til slutt var jeg ganske så desperat og fortalte mor om at jeg slet fordi jeg ventet og ventet i flere måneder på penger fra NAV (som visste seg at det var NAV som hadde rotet). Hennes reaksjon var : Oi, du har ikke fått penger på flere måneder? Men ingen tilbud om å låne meg penger i denne svært vanskelige situasjonen. Det var så vondt å bli møtt av mor på denne måten, når jeg samtidig vet at hun sitter godt i det og har lånt mitt yngste søsken en million, så kunne hun ikke en gang tilby seg å låne meg litt penger på mitt mest sårbare? Det hele endte med at jeg spurte noen venner om å låne penger siden hun ikke tilbydde seg, noe som var ganske flaut i seg selv for en i 30-åra som burde ha økonomien på stell. 

Nå har det heldigvis ordnet seg med jobb igjen og helsen er på vei tilbake, men jeg sitter igjen med kredittgjortgjeld og restskatt som jeg må betale i mange måneder fremover og egenkapital må jeg starte helt på scratch igjen å spare når gjelda er nedbetalt. Er jeg heldig får jeg kanskje kjøpt meg bolig i 50-åra, mens mitt yngste søsken har sikkert avansert til villa på den tid. Det svir særlig siden jeg begynte å jobbe allerede som 14-åring og har vært svært flittig og stått på i mange år. Alt føles litt forgjeves.

Nå har jeg ikke fortalt min mor at jeg faktisk sitter med gjeld, så hun er nok uvitende om det, men slik hun har opptrådd så har hun hjulpet den mest sukseesfulle og sparket på den som er nede. Ikke meningen å skrive så langt, men du vet aldri hva dette 38 år gamle barnet går igjennom på privaten, og kanskje den egentlig er den som har mest behov for pengene. Derfor aldri aldri gjør forskjell på den måten som du tenker for det kan ødelegge ditt forhold til barna.

Det mest rettferdige er å gi likt, tenk om min mor hadde delt den millionen på 4, så hadde jeg ikke sittet i gjeld nå, mitt eldste søsken kunne kjøpt seg ut tidligere og mitt nest nest yngste kjøpt seg bolig tidligere. I stedet så blir det til at yngste sitter med neste nedbetalt bolig når hen er ferdigutdannet, millionlønn og klar for å oppgradere seg til stort fint hus før hen er fylt 30.

Anonymkode: e083a...f00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.7.2024 den 0.56):

Hei

vi har arvet fra mine foreldre og har nå for første gang endelig mulighet til å hjelpe våre barn økonomisk. Yngste er 22, eldste er 39 år. Vi tenkte å strekke oss såpass at yngste kan få lån og komme inn på boligmarkedet i Oslo. Da må vi gi ca.1,5 mill. En venn av oss som er økonom mente at dette ble feil og urettferdig overfor de eldste søsken spesielt da de aldri har fått den muligheten i så ung alder og at dersom de hadde fått en tilsvarende høy pengesum i for 17 år siden, ville deres økonomi være bedre i dag. Altså at 1,5 millioner er mer verdt for yngste barn enn for eldste, og at dette blir urettferdig? Vennen vår mente vi burde gi slike store gaver når barna er på samme alder og heller indeksregulere. Hva blir riktig? Jeg ser poenget, og ser også at vi er sent ute med å hjelpe de to eldste som jo har strevd mye og klart seg helt selv. Ingen av de var heldige med timingen i boligmarkedet, så det er ikke sånn at de har vært så heldige heller. Vanskeligere enn tenkt dette

Anonymkode: 63453...e49

Bør deles likt. Er i samme situasjon selv no der søskene mine får alt og jeg ikke noe. Eier jo hus jeg, ja men med lån.... Kjenner det skaper splid.. Gullungene er no dritt, samme med mannen og søskenet sitt!

Anonymkode: bc116...e76