Hjelp! Konflikthåndtering, sette ting på vent pga ferie

[AnonymBruker]

Hei, trenger sårt litt hjelp etter en konflikt med kjæresten min. Vi er i slutten av 20-åra. Jeg vet at vi sikkert burde kunne bedre, jeg sliter litt med relasjoner og konflikt, så derfor søker jeg råd nå. 

I dag ble vi uenige om noe som egentlig er et tilbakevendende tema.

Kort: Jeg ber om å få dele noe jeg har på hjerte, relatert til noe helt annet, han sier kjør på, og at han skal lytte, og så er han egentlig ikke tilgjengelig for å ha en slik samtale da, og da jeg påpeker at jeg ikke føler meg lyttet til så går han i forsvar, og drar hele fokuset over på ham selv og så brått handler det aldri om det jeg ville at han skulle lytte til og jeg får aldri snakket om det (som også hadde vært ok hvis han sa "det passer ikke nå"). Og så blir det en konflikt rundt det. 

Dette er så tilbakevendende at jeg kan ikke heller legge det bak meg lenger, siden det er viktig at jeg også får plass i denne relasjonen. Derfor trenger jeg at vi snakker om dette mønsteret, at han lytter til det jeg har å si også. Det sier han at han ikke har kapasitet til nå. 

I morgen skal vi reise på ferie. Her ligger utfordringen min. Skal jeg da late som ingenting inntil han er klar til å ta det opp? Jeg har en tendens til å ville gjøre meg ferdig med ting før jeg kan la det slippe, og jeg forstår at det ikke nødvendigvis er den beste måten, samtidig forstår jeg virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dette og her trenger jeg råd. Burde jeg avlyse turen, fordi det blir bortkastet å reise med dårlig stemning?  Føler meg helt håpløs på det her. Takk på forhånd ❤️ 

Anonymkode: ade91...793

[AnonymBruker]

Hvor ofte har du behov for å ta opp ting du har på hjertet, og er du kun du som har slike behov i relasjonen? 

Uten noen forhistorie så er det umulig å gjøre seg opp en mening om det ene eller det andre. 

Anonymkode: 16118...5e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor ofte har du behov for å ta opp ting du har på hjertet, og er du kun du som har slike behov i relasjonen? 

Uten noen forhistorie så er det umulig å gjøre seg opp en mening om det ene eller det andre. 

Anonymkode: 16118...5e6

Vi tar begge opp ting vi har på hjertet, hvis noe skjedde på jobb, hvis noen er syk eller skadet. 

Jeg ba ikke om en formening om hvorvidt dette skal tas opp eller ikke, jeg spør om råd til hvordan jeg kan sette det på vent mens vi er på ferie, hvordan det er meningen en skal håndtere det. 

TS

Anonymkode: ade91...793

[AnonymBruker]

Jeg personlig klarer ikke i min relasjon å "ha noe på vent" i alle fall ikke med tanke på små og store ting frem til nå. Nå vet jeg ikke hva dette dreier seg om, men Jeg tar alltid ting der og da eller når vi er alene, ferie eller ei. Når jeg i mine spake forsøk har forsøkt å utsette noe, har det blitt bare akward stemning og anspent. Nei, få det ut! Blir så mye bedre etterpå. 

Anonymkode: 28b73...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg personlig klarer ikke i min relasjon å "ha noe på vent" i alle fall ikke med tanke på små og store ting frem til nå. Nå vet jeg ikke hva dette dreier seg om, men Jeg tar alltid ting der og da eller når vi er alene, ferie eller ei. Når jeg i mine spake forsøk har forsøkt å utsette noe, har det blitt bare akward stemning og anspent. Nei, få det ut! Blir så mye bedre etterpå. 

Anonymkode: 28b73...82b

Greia er at han rett og slett ikke hadde kapasitet, hadde andre ting han skulle ordne, måtte få tenke seg om, osv. Det vil jeg naturligvis respektere. 

Jeg er mer som deg, føler først da kan jeg slappe av. Nå må jeg prøve å være mer fleksibel og tilpasningsdyktig og det er nok bare bra for meg å øve på. Så er utfordringen at jeg blir helt sånn ææææ ... stresset. Så håper noen har noen gode råd! 

Anonymkode: ade91...793

[AnonymBruker]

Høres skikkelig merkelig ut at du jevnlig skal forhåndsvarsle og sette rammer for en prat om hva som har skjedd på jobb eller at noen du kjenner har skadet seg. Skjønner du ikke egentlig ønsker innspill på det, vil bare bemerke at det høres ganske pussig ut. 

Men av nettopp den grunn vil jeg anta dette ikke er noen big deal for ham, og slik sett enkelt kan la dette stå på vent over ferien. Stemningen fra hans side blir neppe noe sur, for han ser ikke på dette som noen sak uansett. Jeg sier ikke at den sure stemningen du kjenner på er urimelig fra din side, men fra hans side er den knyttet til din reaksjon på hans manglende interesse for historier, så den legger seg nok fort og gjenoppstår ikke av seg selv på ferie. Dermed er spørsmålet bare om du tror du egentlig vil klare å la være å preges av dette eller ei. 

Anonymkode: 9a46f...50c

[AnonymBruker]

Men du skriver at du ikke føler deg lyttet til. Er du sikker på at han ikke lytter eller det noe du føler? 

Du skriver du sliter med relasjoner og konflikt, sikker på du ikke missforstår? 

Anonymkode: 7a74f...218

[AnonymBruker]

Det kan hende han har en tendens til å utsette sånt rett og slett fordi det er ubehagelig å forholde seg til dine følelser. Det er dessverre mange som har vokst opp i et miljø der man skal riste av seg det meste.

Jeg ville, som et kompromiss, bedt han om å gi meg et tidspunkt for når det skal snakkes om. Og det er kun lov med en stk utsettelse per tema sånn at det ikke blir et mønster å utsette alt.

Anonymkode: 7faa6...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres skikkelig merkelig ut at du jevnlig skal forhåndsvarsle og sette rammer for en prat om hva som har skjedd på jobb eller at noen du kjenner har skadet seg. Skjønner du ikke egentlig ønsker innspill på det, vil bare bemerke at det høres ganske pussig ut. 

Men av nettopp den grunn vil jeg anta dette ikke er noen big deal for ham, og slik sett enkelt kan la dette stå på vent over ferien. Stemningen fra hans side blir neppe noe sur, for han ser ikke på dette som noen sak uansett. Jeg sier ikke at den sure stemningen du kjenner på er urimelig fra din side, men fra hans side er den knyttet til din reaksjon på hans manglende interesse for historier, så den legger seg nok fort og gjenoppstår ikke av seg selv på ferie. Dermed er spørsmålet bare om du tror du egentlig vil klare å la være å preges av dette eller ei. 

Anonymkode: 9a46f...50c

Jeg synes ikke at dette hørtes rart ut. Det handler om å ta ansvar for sine behov og å gi partneren sin en ramme for å kunne møte dine behov. 

Anonymkode: 7faa6...eb3

[AnonymBruker]

Kan du nevne et konkret eksempel på noe du vil ta opp i en slik samtale? Hva slags type tema er det? Kan det bli litt mye for han om tema som i hans verden er no big deal? 

Min mann hadde en periode hvor han var i en jobb hvor han mistrivdes sterkt med sine kollegaer og en udugelig leder. Hver dag ved middag var det historier fra jobb om den ene og den andre episoden, hvor han - helt legitimt - hadde behov for å ventilere og få ut grums. Jeg ga han et ultimatum. Dette gidder jeg ikke å høre på mer, enten finner du deg en ny jobb, eller så snakker vi om noe annet. 

Anonymkode: 5612b...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres skikkelig merkelig ut at du jevnlig skal forhåndsvarsle og sette rammer for en prat om hva som har skjedd på jobb eller at noen du kjenner har skadet seg. Skjønner du ikke egentlig ønsker innspill på det, vil bare bemerke at det høres ganske pussig ut. 

Men av nettopp den grunn vil jeg anta dette ikke er noen big deal for ham, og slik sett enkelt kan la dette stå på vent over ferien. Stemningen fra hans side blir neppe noe sur, for han ser ikke på dette som noen sak uansett. Jeg sier ikke at den sure stemningen du kjenner på er urimelig fra din side, men fra hans side er den knyttet til din reaksjon på hans manglende interesse for historier, så den legger seg nok fort og gjenoppstår ikke av seg selv på ferie. Dermed er spørsmålet bare om du tror du egentlig vil klare å la være å preges av dette eller ei. 

Anonymkode: 9a46f...50c

Jeg var sikkert uklar, er ikke den beste til å formulere meg tydelig når jeg er stresset.

Det er ikke sånn "oi, hør hva lættis som skjedde på jobb", for det deler vi jo bare når det måtte passe, og så er ikke responsen så viktig. Det er mer sånn om det er noe vanskelig, eller noe en trenger å få lufte og der det er viktig å bli lyttet til, temaer som kan være særlig følelsesmessig belastende. Derfor ville jeg liksom si "denne greia har skjedd, jeg ønsker å ta det opp med deg, trenger bare å bli lyttet til", det er noe som egentlig fungerer veldig bra, i stedet for at en ender opp i en samtale og så får en f.eks masse råd, når en ikke ønsker råd, er et hett tips i kommunikasjon i alle fall, selv om det høres merkelig ut for deg. 😊

Han er enig med at vi trenger å ta det opp. Det var ikke om hans manglende interesse, for interessen var der, men han var selv så stresset at han nettopp ikke lyttet, og da er det dumt at jeg sitter der og har nettopp forsøkt å dele vonde følelser om at min bestevenninne var kommet ut fra sykehuset etter et selvmordsforsøk osv. (bare et eksempel, lignende tema). Dette mønsteret at han sier han er tilgjengelig når det egentlig passer dårlig er snart en dealbreaker, og derfor er det vel at vi begge ser at vi må finne en løsning. Jeg lurer på hvordan jeg skal legge det på is og være i mellomtiden, har full tillit til at han kommer til å ta det opp i løpet av de nærmeste dagene.

TS 

Anonymkode: ade91...793

[AnonymBruker]

Det store spørsmålet her er: Er det slik du vil leve resten av ditt liv? Uavhengig av hva du trenger å snakke om. Du sier du føler at han ikke lytter til deg og det forteller at han igrunn ikke prioriterer deg og dere.

 

Anonymkode: b66b5...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan du nevne et konkret eksempel på noe du vil ta opp i en slik samtale? Hva slags type tema er det? Kan det bli litt mye for han om tema som i hans verden er no big deal? 

Min mann hadde en periode hvor han var i en jobb hvor han mistrivdes sterkt med sine kollegaer og en udugelig leder. Hver dag ved middag var det historier fra jobb om den ene og den andre episoden, hvor han - helt legitimt - hadde behov for å ventilere og få ut grums. Jeg ga han et ultimatum. Dette gidder jeg ikke å høre på mer, enten finner du deg en ny jobb, eller så snakker vi om noe annet. 

Anonymkode: 5612b...c74

Beklager altså at jeg var så utydelig i HI, jeg ville gjøre det kort, så det ikke ble for langt, og ser nå at flere har spørsmål, så jeg har vært for utydelig. 

Et eksempel er slik som over at jeg vil lufte noen vonde følelser og tanker rundt en venninne som har kommet ut fra sykehuset etter et selvmordsforsøk, min far som nettopp hadde fått kreftdiagnose, det jeg tok opp er en engangshendelse og som påvirker meg sterkt, og det er egentlig helt OK hvis han ikke hadde kapasitet, jeg har jo forståelse for at han måtte fikse noen ting, og jeg kan gå til en venninne. Problemet blir da når han sier "kjør på" og jeg går dypt i det og så blir det enda en situasjon der han egentlig løy om at han var klar til å lytte. 

Jeg får inntrykk av at han også ser det som big deal, og at det egentlig er grunnen til at han sier ja, når han mener nei, fordi han forstår at "wow, jeg burde være her for deg". Uansett blir det dette mønsteret som bare ikke fungerer i lengden. Håper det ga mer mening nå. 

TS

Anonymkode: ade91...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det store spørsmålet her er: Er det slik du vil leve resten av ditt liv? Uavhengig av hva du trenger å snakke om. Du sier du føler at han ikke lytter til deg og det forteller at han igrunn ikke prioriterer deg og dere.

 

Anonymkode: b66b5...3b9

Ja, det er jo dette som er spørsmålet, og derfor det er så viktig for meg å ta det opp. Det er ikke slik at han ikke lytter. Det er mer at han ikke greier å være ærlig på når han kan lytte eller ikke. Så fordi det var så vanskelig for meg det som skjedde i dag som jeg ville snakke om, sier han ja, når han egentlig ikke er tilgjengelig for det. Og ja, jeg vet helt ærlig ikke om jeg kan leve med det. Samtidig så må jeg respektere at han ikke hadde mulighet til å snakke om det enda, og trengte å tenke seg om. Det er jo også forståelig at når han var stresset så greide han ikke å si nei til at det ikke passet når han forstod at det var så viktig for meg. 

Poenget er vel uansett at jeg respekterer at han trenger å lande litt før vi kan ta opp dette mønsteret og jeg håper på hjelp til hvordan jeg kan øve på å være mer fleksibel, slik at jeg kan kose meg frem til han tar det opp. 

Opplever at jeg er en høy prioritet i hans liv. Selv om han nok sliter med stressmestring og strekker seg for langt, og dermed ender opp med å skuffe meg. 

TS

Anonymkode: ade91...793

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei, trenger sårt litt hjelp etter en konflikt med kjæresten min. Vi er i slutten av 20-åra. Jeg vet at vi sikkert burde kunne bedre, jeg sliter litt med relasjoner og konflikt, så derfor søker jeg råd nå. 

I dag ble vi uenige om noe som egentlig er et tilbakevendende tema.

Kort: Jeg ber om å få dele noe jeg har på hjerte, relatert til noe helt annet, han sier kjør på, og at han skal lytte, og så er han egentlig ikke tilgjengelig for å ha en slik samtale da, og da jeg påpeker at jeg ikke føler meg lyttet til så går han i forsvar, og drar hele fokuset over på ham selv og så brått handler det aldri om det jeg ville at han skulle lytte til og jeg får aldri snakket om det (som også hadde vært ok hvis han sa "det passer ikke nå"). Og så blir det en konflikt rundt det. 

Dette er så tilbakevendende at jeg kan ikke heller legge det bak meg lenger, siden det er viktig at jeg også får plass i denne relasjonen. Derfor trenger jeg at vi snakker om dette mønsteret, at han lytter til det jeg har å si også. Det sier han at han ikke har kapasitet til nå. 

I morgen skal vi reise på ferie. Her ligger utfordringen min. Skal jeg da late som ingenting inntil han er klar til å ta det opp? Jeg har en tendens til å ville gjøre meg ferdig med ting før jeg kan la det slippe, og jeg forstår at det ikke nødvendigvis er den beste måten, samtidig forstår jeg virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dette og her trenger jeg råd. Burde jeg avlyse turen, fordi det blir bortkastet å reise med dårlig stemning?  Føler meg helt håpløs på det her. Takk på forhånd ❤️ 

Anonymkode: ade91...793

Forstår deg veldig godt og er helt enig. Jeg hadde konfrontert han. Det handler om prioriteringer og gi deg som en partner tid. Hva er vitsen om han ikke ønsker å lytte til "hva du har på hjertet".

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det store spørsmålet her er: Er det slik du vil leve resten av ditt liv? Uavhengig av hva du trenger å snakke om. Du sier du føler at han ikke lytter til deg og det forteller at han igrunn ikke prioriterer deg og dere.

 

Anonymkode: b66b5...3b9

Enig med deg! Å prioritere hverandre er essensielt føler jeg. 

Anonymkode: 59137...b60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men du skriver at du ikke føler deg lyttet til. Er du sikker på at han ikke lytter eller det noe du føler? 

Du skriver du sliter med relasjoner og konflikt, sikker på du ikke missforstår? 

Anonymkode: 7a74f...218

Ja, sikker. Jeg tror han prøver å lytte, og så er han så stresset at han egentlig bare venter på at jeg skal bli ferdig. Og så blir det dumt at jeg sa det da, fordi jeg ender opp med å føle meg dårlig møtt. 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det kan hende han har en tendens til å utsette sånt rett og slett fordi det er ubehagelig å forholde seg til dine følelser. Det er dessverre mange som har vokst opp i et miljø der man skal riste av seg det meste.

Jeg ville, som et kompromiss, bedt han om å gi meg et tidspunkt for når det skal snakkes om. Og det er kun lov med en stk utsettelse per tema sånn at det ikke blir et mønster å utsette alt.

Anonymkode: 7faa6...eb3

Jeg tror det er mest fordi at det var mye han måtte deale med selv, og så passet det dårlig og så dummet han seg ut med å si ja til en prat når han ikke var klar. Jeg trenger egentlig mest hjelp til hvordan jeg skal være mens jeg setter det på vent, for det forstår jeg ikke. Helst ønsker jeg å bare la det helt ligge og kose meg frem til han tar det opp. 

Han ga meg faktisk et tidspunkt nå, sa han ville ta det opp i løpet de neste to dagene. Så da er det bare snakk om en-to dager, uansett tenker jeg at det er lurt å lære seg å være mer fleksibel. 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg synes ikke at dette hørtes rart ut. Det handler om å ta ansvar for sine behov og å gi partneren sin en ramme for å kunne møte dine behov. 

Anonymkode: 7faa6...eb3

Ja, nettopp, sånn er det. Det er jo dumt å dumpe på han voldsomme vanskelige ting som også kan være vanskelig for han å høre. Jeg forventer i alle fall ikke at folk skal være emosjonelt tilgjengelig for meg døgnet rundt. Utfordringen blir da at han sier han er tilgjengelig når han ikke er det, og jeg ender med å føle meg såret, og det mønsteret trenger vi å snakke om. Situasjonen i dag fikk jeg luftet med noen andre, så det er jo OK at det ikke passet, og kommer jeg jo også til å snakke med min kjære om senere. Men hovedsaklig er det dette mønsteret som bare ikke går lenger! 

TS

Anonymkode: ade91...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Forstår deg veldig godt og er helt enig. Jeg hadde konfrontert han. Det handler om prioriteringer og gi deg som en partner tid. Hva er vitsen om han ikke ønsker å lytte til "hva du har på hjertet".

Enig med deg! Å prioritere hverandre er essensielt føler jeg. 

Anonymkode: 59137...b60

Han skal ta det opp når han er klar, det blir ikke før i morgen eller onsdag. Han måtte tenke seg om, og være mentalt klar for det. Det forstår jeg. Jeg trenger bare hjelp til hva jeg gjør i mellomtiden. 😊

Jeg føler at jeg er blant de øverste prioriteringene. Når en ikke har mental kapasitet så har en ikke det, og det har jeg stor forståelse for. Problemet er at han strekker seg for langt, og sier ja til å lytte når det egentlig ikke passer. 

TS

Anonymkode: ade91...793

[AnonymBruker]

Må en virkelig varsle at en har noe på hjertet? 
Og når mannen venter på historien då kommet spørsmålet om han lytter ?  
Jeg tror jeg hadde blitt oppgitt over den intense settingen . 
Har en noe på hjertet så åpnet en munnen og sier hva det er og ferdig med det. 
Når det blir drama i tillegg pga partneren liksom ikke var fornøyd med oppmerksomheten han fikk så hadde jeg faktisk blitt irritert og sagt fra at han måtte skjerpe seg .
La det ligge , og begynn å bli voksen . 
Neste gang så forteller du hva du vil si og la mannen få en sjanse til å reflektere 

Anonymkode: e662e...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Må en virkelig varsle at en har noe på hjertet? 
Og når mannen venter på historien då kommet spørsmålet om han lytter ?  
Jeg tror jeg hadde blitt oppgitt over den intense settingen . 
Har en noe på hjertet så åpnet en munnen og sier hva det er og ferdig med det. 
Når det blir drama i tillegg pga partneren liksom ikke var fornøyd med oppmerksomheten han fikk så hadde jeg faktisk blitt irritert og sagt fra at han måtte skjerpe seg .
La det ligge , og begynn å bli voksen . 
Neste gang så forteller du hva du vil si og la mannen få en sjanse til å reflektere 

Anonymkode: e662e...0c5

Synes du er den som ikke høres voksen ut jeg. Ja, det er viktig og lurt å "varsle" når en har noe stort på hjertet, og har behov for at den andre vier deg sin fulle oppmerksomhet. 

Hadde du likt at jeg bare buste ut med at nevøen min var blitt påkjørt av en buss, mens du egentlig hadde 12 baller i lufta? Og hadde du likt å dele om at nevøen din var påkjørt av en buss mens den andre egentlig måtte rekke en avtale og mentalt var på en annen planet?

Høres ut som jeg skal være glad jeg ikke er sammen med deg.  

Det er ikke "drama" å si fra at en ikke føler seg lyttet til, og å be sin kjære om å skjerpe seg fører ikke til trygghet og nærhet i et forhold. Så deg om det! 

Ts

Anonymkode: ade91...793

[AnonymBruker]

Jeg tenker kanskje du har vært litt for forståelsesfull, eller hvertfall nok. Nå er det på tide at han setter egne behov til side og prioriterer deg, ellers må du finne noen andre som er moden nok til å lytte når du har behov for det. 

Han virker egoistisk og umoden, uten evne til selvrefleksjon. 

Anonymkode: 7faa6...eb3