Dere som var usikker på om dere skulle gå for barn nr to, men gjorde det

[AnonymBruker]

Følte dere at dere fikk mye mindre tid til det første barnet et?

Fikk dere mye dårlig samvittighet over at dere ikke strekker til på to barn slik som med bare et?

Ble livet litt mindre harmonisk?

Eller har dere for det meste gode erfaringer med å ha fått to når dere var usikker på om dere skulle det?

Anonymkode: 21254...a9d

[AnonymBruker]

Følte dere at dere fikk mye mindre tid til det første barnet et?

-Nei. Handler om prioritering og sette av kvalitetstid med eldstemann.  Setter mye mer pris på alenetid nå og har hundre prosent fokus på oss to. (2 år mellom barna)

 

Fikk dere mye dårlig samvittighet over at dere ikke strekker til på to barn slik som med bare ett?

-Ja, jeg har hatt mye dårlig samvittighet for at jeg ikke kan imøtekomme behovene med en gang når man har en hylende baby på armen. Nå som eldstemann er 1,5 så begynner det å løsne litt. 

 

Ble livet litt mindre harmonisk?

-Syns det ble mer stress i hverdagen og mye man må følge med på, men samlet sett så er det helt perfekt og ingen tvil om at det var riktig valg. Spesielt når man ser hvor glad de er i hverandre og gleden de har for hverandre.  

 

Eller har dere for det meste gode erfaringer med å ha fått to når dere var usikker på om dere skulle det?

-Har aldri angret på nr 2. Det har vært tøffest fra 8mnd til 1 år hittil. Nå som minstemann begynner å bli litt mer selvstendig og ikke så skjør så trenger man ikke følge med hvert eneste sekund lenger 😂 Nå begynner vi å se utelukkende positive ting med to barn og at de har et søsken I hverandre. Fortsatt tidlig å konkludere når de er så små. 

Anonymkode: ac216...954

[AnonymBruker]

Første året med nummer to sleit jeg med samvittigheten, ja. Men etterpåklokskapen sier at barnet hadde det flott. Det var jeg som sleit med å si vent litt når fanget var opptatt, eller følte meg delt i to - men kun i starten. Dette var sikkert også mye fordi eldste var to år når nummer to kom. Så det var ikke mye rom for å forklare, selv om vi gjorde det om og om igjen med så godt forenklet språk vi kunne. Nå har vi vært på to ukers ferie-turné, og jeg har tenkt hundre ganger:

Så godt vi har to. Så godt de har hverandre, ler og skratter i baksetet, hvisker på hotellrom, løper etter hverandre på lekeplasser, strand og fjelltur. Spiller kort sammen på gulvet under salongbordet på langtekkelig besøk hos oldemor. De er ulike kjønn og helt ulike unger, men så gode venner, og de ulike interessene har gjort dem til gode forhandlere i ung alder. "Hvis du blir med meg på dette, så blir jeg med det på det du liker etterpå!" 

Første året var et slit for meg, men berikende for eldste. Alle årene etter (de er i barneskolealder nå) har vært absolutt pluss for oss. 

Anonymkode: 5d4cc...540

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg fikk mindre tid til første og har hatt mye dårlig samvittighet over uheldige mønstre vi kom inn i. Yngste var og et enkelt barn så det ble liksom så forskjell.

Livet ble nok litt mindre harmonisk noen år, men husker vel ikke at det var så veldig harmonisk i utgangspunktet. Jeg har noen år mellom mine så sånn sett var jeg heldig.

Jeg har aldri angret på å få to barn. De har hverandre og yngste barnet er så kjær for oss. Eldste også! Husk at småbarnsårene er kun en liten del av livet. Mine er nå i alder 12-16 og den krevende utmattende småbarnstiden er bare et fjernt minne.

Anonymkode: 0bc3e...bf9

[AnonymBruker]

Gå fra 2-3 er definitivt verst. To barn to voksne er håndterlig men den tredje bikker alt praktisk og økonomisk. Gå for nr 2👍

Anonymkode: 6895a...d57

[AnonymBruker]

Overgangen 1-2 var ganske krevende. Det var mye dårlig samvittighet og kaos første halve året. Roet seg betraktelig etter det. Angrer ikke på valget, men kunne ha tilrettelagt bedre. 

Anonymkode: 6811a...0c0

[AnonymBruker]

Vi var veldig usikre på om vi skulle gå for to barn, siden første var utfordrende fra graviditetstesten var positiv. 

Siden jeg har småbarnsårene bittelitt på avstand med to barn på skolen, vil jeg si at det var verst i begynnelsen. Slitsomt med graviditet midt i begynnende trassalder, slitsomt med 2 bleiebarn, slitsomt med flere behov som skulle dekkes samtidig. Etterhvert som de har blitt eldre har jeg aldri angret. Ja, de krangler, men har også veldig mye glede av hverandre. De er to helt forskjellige individer, og de bringer så mye av seg selv inn i familien vår. 

 

Anonymkode: ffa86...044