Ensom til en alder av 30

[Tim92]

Hei, jeg skrev et innlegg tidligere om at jeg hva ensom og hadde aldri hatt en kjæreste.

 

Situasjonen har endret seg nå og jeg er i et veldig stabilt forhold. Jeg er utrolig glad i henne, og vil gjøre alt for å støtte henne. 

 

Jeg vil legge litt vekt på hva som har vert det viktigste for meg.

 

Sex er vel og bra, men det viktigste er nærheten og støtten vi kan gi værandre.

 

Jeg føler at jeg ble nermest angrepet sist jeg nevnte det. Det at man har lyst på en parter som kan være der for deg og støtte deg emosjonelt når du trenger det. 

 

I ett forhold så gir man og tar. Hun jeg er i lag med har mange utfordringer som alle andre. Job, skole, famile osv. Livet er vanskelig og jeg føler at vi begge er sterkere på grunn av værandre.

 

Det mange ikke ser ut til å forstå er at når man er 30 og aldri har vært i ett forhold, så er det ikke så lett å finne sin første partner.

 

Det er mye skam, mange tanker om man er god nok. I tillegg så er man litt usikker på hvordan man skal gå fram og virker antageligvis usikker og klønete i møte med en potensiell partner.

 

Du kan være værdens beste kjæreste, men det hjelper ikke om du har et elendig førsteinntrykk. 

 

Til de som enda er i samme situasjon som jeg hva. Det er vanskelig, men ikke gi opp. 

 

Fortset å prøve, begynn å samle på superhelt øyeblikk og lær av dine feil.

 

Når jeg skriver superhelt øyeblikk så mener jeg at vær gang du gjør noe som er vanskelig, som du føler litt angst for. Vær gang du klarer å presse deg forbi angsten, så får du ett superhelt øyeblikk. Du bevisser over for deg selv at du er modig og tør å ta sjanser. 

For vær gang så blir du modigere og, ting som er skummelt blir lettere å gjøre. 

 

Du kommer til å feile. Ingen tvil om det, men det er viktig å ta ett skritt bakover og vurdere hvorfor det ikke gikk som du hadde forestilt deg. Er det noe du kunne gjort annerledes, eller hva du bare uheldig?

 

Uansett hvor galt det går så er det ikke verdens undergang. Ting går som regel bra, man må bare ikke gi opp og prøve igjen, eller endre fokus. Uansett hvor mange nederlag jeg har opplevd i livet så er det altid en ny dør som er åpen for meg. Det samme gjelder også deg, om du bare klarer å lete.

 

Husk de beslutningene du angrer mest på, er de du ikke tok. 

 

Takk for meg 😄

 

 

Endret 22. juli 2024 av Tim92
Skrivefeil

[Martelè]

Jeg har nokk en litt ulik mening om det å være singel voksen. Jeg føler ingen skam eller at der er noe galt med meg.
Men nå er nå mitt tilfelle et resultat av egne frivillige valg, så det har vel litt å si.
Jeg tenker at problemet med voksne som ikke har erfart forhold, er at de eventuelt kan utvikle en
desperasjon eller trang til å "måtte" skaffe seg en kjæreste. Da kan dating føles påtvunget, unaturlig og som et oppdrag,
og dette snappes lett opp av den du dater. På ingen god måte.

Det er som adagen sier: du må være selvstendig og fornøyd med deg selv først