Blir det bedre om jeg flytter?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne midt i 30-årene som i lang tid har følt meg ulykkelig. Det hele startet da samboer (som er 10 år eldre) takket ja til  tilbud om å overta gården som har tilhørt hans familie i genersjoner (han hadde i utgangspunktet ikke odelen). Med noe usikkerhet ble jeg "med på lasset" og vi ventet vårt første barn like etter overtagelsen. Jeg har aldri greid å finne meg til rette her og jeg føler meg fanget når jeg er hjemme siden gården ligger et par mil unna sivilisasjonen. Våre eneste naboer er mine svigerforeldre som bor i kårboligen som er plassert omtrent midt på tunet. Det innebærer at vi nesten ikke kan bevege oss utendørs uten å treffe på dem. De er også med på nesten alt av arbeid på gården, noe som har ført til at jeg har engasjert meg veldig lite i gårdsarbeidet. Jeg synes det er slitsomt å ha de så tett på og å måtte forholde seg til dem omtrent hele tiden når vi er hjemme, spesielt på sommeren når vi er mye ute.

En annen grunn til at jeg mistrives er at jeg ikke føler eierskap til noe her. Vi har pusset opp noe, men siden gården er fredet er det begrenset hva vi får gjøre. Samboer er heller ikke så engasjert i oppussing av huset. Han lovde meg nytt kjøkken innen 5 år, men nå er det gått 13 og ingenting har skjedd her inne. Det skal sies at han har bygd nytt fjøs og jobber minst 150% med driften. Han lever og ånder for jobben sin. Dette innebærer igjen at han nesten aldri har tid til å prioritere med meg og/eller barna. Jeg elsker å være med barna på alt som skjer, men med så lang reisevei til barnehage, skole, venner og fritidsaktiviteter er det veldig mye logistikk som skal på plass. Nå har jeg vært hjemmeværende siden minstemann ble født for et par år siden, og da har det gått rundt. Men vi er avhengige av ei inntekt til for å få det økonomiske til å gå rundt. Når jeg begynner i jobb igjen blir det derfor enda mer krevende med logistikken og jeg gruer meg skikkelig. Har ganske nylig hatt en spykisk knekk av stress og er redd jeg skal få det igjen. Har prøvd å prate med samboer om dette flere ganger, men får dårlig med respons. Han virker totalt uinteressert i mine problemer og mener jeg bare må flytte dersom jeg har det så ille. Han er ikke villig til å flytte sammen med oss og avfeier alle mine forslag mtp gården og videre drift. Han skylder også på boplikt, men jeg har lest meg fram til at den gjelder i kun 5 år. Jeg kvier meg for å ta opp emnet med han. Enten sier han ingenting eller så blir han sinna og går.

Jeg orker ikke dette livet lenger og går og dagdrømmer hele dagen om hvor mye enklere alt kunne vært om vi hadde bodd litt mer sentralt og hatt 8-16-jobb. Det å kunne sykle til venner og fritidsaktiviteter hadde gjort både meg og barna mye friere. 

Det eneste som holder meg igjen her er barna. De betyr alt for meg og jeg er livredd for å gjøre noe som påvirker dem negativt. Jeg har så å si oppdratt de alene, men de er naturligvis veldig knyttet til faren sin også. 

Er jeg utakknemlig og egoistisk om jeg velger å flytte herfra? Er livredd for å gjøre noe jeg kommer til å angre på. 

 

 

Anonymkode: 6d549...29f

[Juliv]

Hvordan kan det være utakknemlig å velge å flytte? Å leve slik du gjør høres helt forferdelig ut; jeg hadde ikke holdt ut i en måned. Men jeg ville heller ikke ha valgt å flytte til en gård i utgangspunktet. Jeg kan ikke forstå hvordan det er bra for barna å vokse opp i isolasjon, uten et sosialt nettverk. Hva er planen? Skal barna overta gården og ikke få muligheten til å ta egne valg? 

[petterm]

Du er jo i praksis alenemor.

Du har prøvd å snakke med han uten annen respons enn at "da får du bare flytte!"

Du vil sikkert få det bedre hvis du flytter "til sivilisasjonen".

Enten nærmere jobben din, barnehage, skole, venner osv, eller til et sted der du har et nettverk som gjør det lettere som alenemor.

Høres ikke ut som om mannen din har tid til å ha samvær med barna.

[AnonymBruker]

Vi bor ganske likt. Har ikke barn da. Da vi flytta hit for noen år siden satte jeg krav om at jeg skulle ha eierskap og egne hobbyer, samt mulighet til å flytte bort for en periode dersom det skulle bli for klaustrofobisk. Mannen min har lyttet til meg hele veien (hans familiegård), og vi klarer oss godt. Problemet hos dere startet nok den gangen du ble med på å overta gården, men under tvil. Det er liksom noe man må gå inn med 100% vilje for. Dessverre høres mannen din lite omtenksom ut, han har jo tydeligvis ingen problemer med at du flytter...

Anonymkode: 97b60...616

[AnonymBruker]

Kan ikke du fikse nytt kjøkken da, med penger fra jobben du skal begynne i? Resten er vel vanskelig å gjøre noe med, men kan du få noe på gården som er ditt? 

Anonymkode: 5169c...e8c

[MammaM]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Kan ikke du fikse nytt kjøkken da, med penger fra jobben du skal begynne i? Resten er vel vanskelig å gjøre noe med, men kan du få noe på gården som er ditt? 

Anonymkode: 5169c...e8c

 

Endret 22. juli 2024 av MammaM

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Kan ikke du fikse nytt kjøkken da, med penger fra jobben du skal begynne i? Resten er vel vanskelig å gjøre noe med, men kan du få noe på gården som er ditt? 

Anonymkode: 5169c...e8c

 

Anonymkode: 6d549...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Kan ikke du fikse nytt kjøkken da, med penger fra jobben du skal begynne i? Resten er vel vanskelig å gjøre noe med, men kan du få noe på gården som er ditt? 

Anonymkode: 5169c...e8c

Har ts eierskap da? Idiotisk å betale på noe man ikke eier på. 

Anonymkode: 2fa3f...345

[AnonymBruker]

Begynn i jobben, spar deg opp penger til egenkapital og flytt. Det blir ikke bedre. Det har han vist. Du har holdt ut mer enn lenge nok! 

Anonymkode: 2fa3f...345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ts eierskap da? Idiotisk å betale på noe man ikke eier på. 

Anonymkode: 2fa3f...345

Har ikke eierskap og samboer vil ikke gifte seg, så det er uaktuelt. 

Anonymkode: 6d549...29f

[AnonymBruker]

For meg virker det delvis som du ikke en gang ønsker å prøve å bli en del av livet å være bonde.

Kjøkkenet kunne du vel evnt gjort litt selv.

Selv flyttet jeg med en mann som akurat haddexskrevet under kjøp av gård da vi møttes. Jeg bare krevde min plass på gårde. Laget kjøkkenhage, tok på meg ansvaret for kalver.  Til slutt var det jeg som drev med alt i fjøset melket, tok mot kalver, ordnet med sau og lamming. Og gubben tok på seg mer jobb uten for hjemmet med landbruks utstyr osv.

Du vil ikke føle noe eierskap hvis du ikle tar litt tak i tingene

Hvis du flytter så må du tenke på at barna vil ha 2 hjem, og du vil og ha utgifter selv for eget hjem

Anonymkode: be4a8...243

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

For meg virker det delvis som du ikke en gang ønsker å prøve å bli en del av livet å være bonde.

Kjøkkenet kunne du vel evnt gjort litt selv.

Selv flyttet jeg med en mann som akurat haddexskrevet under kjøp av gård da vi møttes. Jeg bare krevde min plass på gårde. Laget kjøkkenhage, tok på meg ansvaret for kalver.  Til slutt var det jeg som drev med alt i fjøset melket, tok mot kalver, ordnet med sau og lamming. Og gubben tok på seg mer jobb uten for hjemmet med landbruks utstyr osv.

Du vil ikke føle noe eierskap hvis du ikle tar litt tak i tingene

Hvis du flytter så må du tenke på at barna vil ha 2 hjem, og du vil og ha utgifter selv for eget hjem

Anonymkode: be4a8...243

Men ts har jo ikke noe juridisk eierskap på gården. Hun skriver at mannen ikke vil gifte seg, og at hun ikke eier noe. 

Anonymkode: b586b...c66

[AnonymBruker]

Flytt.

Du lever en gang. Lyst til å kaste bort det ene livet på å råtne bort på den gården? 

Anonymkode: a926b...6aa

[Perle]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har ikke eierskap og samboer vil ikke gifte seg, så det er uaktuelt. 

Anonymkode: 6d549...29f

Dette er faktisk ikke greit. Dette, og det med at han sier at du jo kan flytte, som at det ikke spiller noen rolle. 

Jeg er gammel nok til å fortå at må ofre seg og kompromisse i livet, ihvertfall om man har barn, men det krever at man får noe tilbake. Litt som at man jobbe i en utakknemlig og tøff jobb, men dersom man får anerkjennelse og kompensasjon så holder man ut. 

Denne mannen elsker deg ikke. Du er bare pratisk å ha tol barnepass, husarbeid, logistikk og regelmessig sex. 

Han er altså i mideten av førtiårene, har klart å skaffe seg en ti år yngre kvinne, hvis har gitt ham en arvinger og i tillegg klart å overtale henne til og  flytte med seg til en gammel gård langt utenfor allfarvei med svigerforeldre på tunet. 

HAN BURDE FRIDD OG FORGUDET DEG! 

Flytt!!! Ikke forhast deg  men legg en plan, praktisk og økonomisk.  Du er ennå ung, og han tar deg for gitt. 

Efit: ser nå at det er snakk om flere barn. Står likevel for det jeg sier, selvom jeg er konservativ av meg. Men igjen, legg deg en plan. Skammelig at han ikke haar giftet seg med deg eller kompensert for lønnstapet ditt. Og/ei heller hil hjelpe deg og barna kjøpe noe. 

 

 

Endret 22. juli 2024 av Perle

[AnonymBruker]

Om du velger å flytte er kun ditt valg, men tja, om du flytter blir det jo egoistisk. Rive opp røttene til barna, miste kontakt med far, venner etc. Du tok et valg den gangen, anbefaler deg å gjøre det beste ut av det. Har mistrivdes med bolig og plassering i 14 år jeg også, pga plasseringen, gammelt og mye kjøring til og fra, ungene måtte jg ta av meg selv for det meste også pluss et hav av andre store utfordinger.. Men jeg skillte meg ikke for det. Men, det er jo uansett ditt valg. Er du en familiær person og  som aller helst vil være samlet med begge foreldre for barna, og du er glad i mannen, tror jeg du KAN angre, om du går ja. Det er mange som angrer på at de dro. 

Anonymkode: 20d83...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Om du velger å flytte er kun ditt valg, men tja, om du flytter blir det jo egoistisk. Rive opp røttene til barna, miste kontakt med far, venner etc. Du tok et valg den gangen, anbefaler deg å gjøre det beste ut av det. Har mistrivdes med bolig og plassering i 14 år jeg også, pga plasseringen, gammelt og mye kjøring til og fra, ungene måtte jg ta av meg selv for det meste også pluss et hav av andre store utfordinger.. Men jeg skillte meg ikke for det. Men, det er jo uansett ditt valg. Er du en familiær person og  som aller helst vil være samlet med begge foreldre for barna, og du er glad i mannen, tror jeg du KAN angre, om du går ja. Det er mange som angrer på at de dro. 

Anonymkode: 20d83...951

Her er det snakk om å flytte nermere venner og barnehage/skole de allerede går på. Jeg har heller ikke tenkt å ta fra far foreldreansvaret. 

Anonymkode: 6d549...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Flytt.

Du lever en gang. Lyst til å kaste bort det ene livet på å råtne bort på den gården? 

Anonymkode: a926b...6aa

Nei, det er nettopp det jeg vil unngå. 

Anonymkode: 6d549...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Her er det snakk om å flytte nermere venner og barnehage/skole de allerede går på. Jeg har heller ikke tenkt å ta fra far foreldreansvaret. 

Anonymkode: 6d549...29f

Men de skal vel fortsatte bo hos sin far halve tida? Blir ikke det bare enda mer logistikk for barna? Om du ville unngå mye logistikk? 

Anonymkode: 5169c...e8c

[AnonymBruker]

Jeg ville forslått særboer for en periode. Dvs at du flytter nærmere barnas skole/barnehage. Og at dere ser om dere kan få det til å fungere som et par. 
 

Det virker som han er lite villig til å bidra med noe for at du skal ha det bra. Så her må du rett og slett ta ansvar for eget liv og finne ut av hva som er bra for deg. 

Anonymkode: 95056...edf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men de skal vel fortsatte bo hos sin far halve tida? Blir ikke det bare enda mer logistikk for barna? Om du ville unngå mye logistikk? 

Anonymkode: 5169c...e8c

Det er nettopp dette jeg er skeptisk til, at det skal bli for slitsomt for barna å forholde seg til to hjem. Jeg vet ikke hvordan barna kommer til å takle det, men det jeg vet er at jeg ikke takler å ha det slik vi har det nå. 

Anonymkode: 6d549...29f