Psykolog og kunnskap

[AnonymBruker]

Hørte et intervju med en psykolog i går. 
Det var ganske interessant. 
selv om de har lest i en bok og lært om tankemønster og hva som kan hjelpe utifra forskning, så er de ikke i nærheten av å forstå hvordan en klient har det. 
Jeg selv gikk til en psykolog i vinter. 
Dette grunnet en stressreaksjon etter ulykke og dødsfall av et ungt familiemedlem for et par år siden. 
Når man sitter der meg angst og traumer hjalp det lite at psykologen sier ting som: Du må nyte livet, sette pris på hver dag du får, alle skal dø engang, stopp grublingen og tenk på noe annet.. mye vas, og egentlig ikke har så mye å komme med bortsett fra kommentarer som: det høres slitsomt ut. 
forskning viser at hvis du sier til en person «ikke tenk på en isbjørn de neste 10 sek» alle tenker på en isbjørn Ila de 10 sek. 
Forventer at en spesialist skal kunne mer om hjernen og psyken enn mannen i gata. 
Etter noen måneder med psykolog ble jeg bare avsluttet uten at det var avtalt heller. 
Han følte vel ikke mestring som terapaut da dette ble hodebry for han? 
Han har drevet privat og fått klienter som som får avslag hos dps. Der de trenger 10 timer hos han og han kommer i mål? 
Har nå fått en sykepleier i kommunen som det virker har mer kunnskap enn spesialisten og i tillegg er et medmenneske 

 

Anonymkode: d8be7...7f6

[AnonymBruker]

Må også legge til at å treffe folk som har opplevd samme, eller kjenner seg igjen har en bedre forståelse og hjelp, enn en som bare har lært det i en bok 

Anonymkode: d8be7...7f6

[AnonymBruker]

Det finnes gode psykologer, og dårlige psykologer. Slik det gjør i alle yrkesgrupper. Noen fungerer bedre med bestemte temaer, andre fungerer bedre allround, noen matcher deg, noen matcher meg. 

Det er heller ikke sånn at alle psykologer aldri har slitt med sine ting. De har også hatt traumer, vonde oppvekster, opplevd ulykker, sorg, har kroniske sykdommer osv. Noen ganger bruker de det til sin fordel, andre ganger ikke. 

Anonymkode: d58ac...64c

[AnonymBruker]

Ok, så du kom ikke overens med terapeuten og derfor har han ikke kunnskap? Vell vell…

Anonymkode: eb867...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det finnes gode psykologer, og dårlige psykologer. Slik det gjør i alle yrkesgrupper. Noen fungerer bedre med bestemte temaer, andre fungerer bedre allround, noen matcher deg, noen matcher meg. 

Det er heller ikke sånn at alle psykologer aldri har slitt med sine ting. De har også hatt traumer, vonde oppvekster, opplevd ulykker, sorg, har kroniske sykdommer osv. Noen ganger bruker de det til sin fordel, andre ganger ikke. 

Anonymkode: d58ac...64c

Det er sant, jeg var nok uheldig med min. 
Han var liksom en «kul» fyr i 30 åra, og jeg følte meg som en dum kjerring i 40 åra. 
For noen år siden var jeg ei kul dame som fikser alt, og nå er jeg bare redd og engstelig og en det ikke er håp for. Sånn føltes det da han avsluttet meg. 
sendte meg en selvhjelps app jeg kunne bruke. 
satt igjen med en følelse av skam 

Anonymkode: d8be7...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok, så du kom ikke overens med terapeuten og derfor har han ikke kunnskap? Vell vell…

Anonymkode: eb867...5d7

Jeg sitter ikke igjen med inntrykket om at han hadde kunnskap nei. Man sier ikke til en med angst og traume reaksjoner at en må nyte livet og tenke på andre ting. 
hadde jo ikke sittet med han ellers? 
Jeg sa til han at det er derfor jeg er hos han, for å få hjelp til å håndtere det vonde for så å kunne nyte livet. Han hadde liksom ingenting å komme med 

Anonymkode: d8be7...7f6

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg sitter ikke igjen med inntrykket om at han hadde kunnskap nei. Man sier ikke til en med angst og traume reaksjoner at en må nyte livet og tenke på andre ting. 
hadde jo ikke sittet med han ellers? 
Jeg sa til han at det er derfor jeg er hos han, for å få hjelp til å håndtere det vonde for så å kunne nyte livet. Han hadde liksom ingenting å komme med 

Anonymkode: d8be7...7f6

Han overforenklet det nok noe, men å komme seg ut og eksponere seg selv er nødvendig for å overvinne angst. Start på et overkommelig nivå. Som feks å gå på butikken eller bare gå til postkassen eller noe helt annet som du tenker du kan begynne med. 

Jeg aner ikke hva du egentlig har angst for, så det blir jo et veldig generelt råd.

Psykologen mente nok bare det angsten forsvinner ikke hvis du bare sitter hjemme og unngår alle triggere. 

Hjernen din og fryktresponsen må lære at det er ikke så farlig der ute. Det kan kun læres via handling/eksponering. 

I tillegg kan medikamentell behandling (SSRI) hjelpe på å redusere angsten til et nivå hvor du klarer å jobbe med den. 

Så det var jo slik jeg ser det ikke på viddene det din behandler sa til deg. Men svært overforenklet. Begynn med et museskritt av gangen. 

Har man telefonangst så må man tvinge seg til å ta telefonen. Den kommer helt sikkert ikke til å forsvinne hvis en fortsetter å la være å ta den når den ringer eller ikke tar opp telefonen for å ringe til noen selv. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Han overforenklet det nok noe, men å komme seg ut og eksponere seg selv er nødvendig for å overvinne angst. Start på et overkommelig nivå. Som feks å gå på butikken eller bare gå til postkassen eller noe helt annet som du tenker du kan begynne med. 

Jeg aner ikke hva du egentlig har angst for, så det blir jo et veldig generelt råd.

Psykologen mente nok bare det angsten forsvinner ikke hvis du bare sitter hjemme og unngår alle triggere. 

Hjernen din og fryktresponsen må lære at det er ikke så farlig der ute. Det kan kun læres via handling/eksponering. 

I tillegg kan medikamentell behandling (SSRI) hjelpe på å redusere angsten til et nivå hvor du klarer å jobbe med den. 

Så det var jo slik jeg ser det ikke på viddene det din behandler sa til deg. Men svært overforenklet. Begynn med et museskritt av gangen. 

Har man telefonangst så må man tvinge seg til å ta telefonen. Den kommer helt sikkert ikke til å forsvinne hvis en fortsetter å la være å ta den når den ringer eller ikke tar opp telefonen for å ringe til noen selv. 

Har ikke angst for butikker eller spesielle sosiale settinger. Angsten kommer av katastrofetanker der jeg er livredd noe skal skje med mine nærmeste grunnet det vi har opplevd. 
kroppen går i et slaget sjokk modus om jeg ikke får tak i mine på tlf eller jeg får tanker om at noe alvorlig har skjedd. 
Det sitter som en refleks i ryggmargen

Anonymkode: d8be7...7f6

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har ikke angst for butikker eller spesielle sosiale settinger. Angsten kommer av katastrofetanker der jeg er livredd noe skal skje med mine nærmeste grunnet det vi har opplevd. 
kroppen går i et slaget sjokk modus om jeg ikke får tak i mine på tlf eller jeg får tanker om at noe alvorlig har skjedd. 
Det sitter som en refleks i ryggmargen

Anonymkode: d8be7...7f6

Da tror jeg du må endre tankene dine. Anerkjenn at noe faktisk kan skje, men at du får ikke endret dette. Du må leve med den frykten og usikkerheten og at slikt dessverre er en del av livet. Og deretter roe deg selv ned med at enkelte ting er utenfor din kontroll. 

Blir litt som Ingvar Helmesen sier at ja, du kan dø i morgen. Skal du da kaste bort tiden din på å være redd for at noe KAN skje? Eller skal du leve dag for dag?