Flere som føler kjærlighet og dating er den ene tingen de ikke har fått til i livet?

[AnonymBruker]

Folk snakker kjæreste 1 som var et par år, kjæreste 2 som var enda noen år, sommerflørter her og der, at de er glade for at de raste fra seg nå som de har fått familie osv...

Føler meg ganske uvanlig som knapt har hatt noen sommerflørter, kun ett kortvarig mislykket kjæresteforhold, mange dates men lite som klaffer. Føler liksom damene alltid har noen bedre de heller vil ha.

Ellers har jeg jo fått til det meste annet i livet i form av greit sosialt nettverk, jobb, utdanning osv men lurer på om jeg henger etter pga. jeg er fra bygda og var ikke så populær i slutten av tenåra og tidlig tjueåra, mye usikker på meg selv. I alderen jeg er i nå så virker folk mindre opptatt av å oppnå status gjennom å henge med de riktige folka.

Nå som jeg er 31 føler jeg alt handler om å finne noen å få barn med. Jeg vil helst bare ha en kjæreste.

Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 51a7c...3ec

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Jeg har god utdannelse, god økonomi, er en populær venn og godt likt både privat og på jobb. Jeg er normalvektig, langt hår med krøller, pene grønne øyne og ser ikke ille ut. Men kjæresterier får jeg bare ikke til. Og for meg har det blitt en vond sirkel. Jo mer avvist jo mer lukket blir jeg. Nå har jeg bare gitt opp. Det er min egen feil slik det er nå, men jeg klarer ikke flere nederlag på den fronten 

Anonymkode: 4fc65...34b

[AnonymBruker]

Jeg melder meg inn i klubben. Jeg er høyt utdannet, har en jobb jeg elsker, har gode venner, gode kolleger, bra nettverk, godt forhold til familie og slektninger, og har det materielle og økonomiske på stell. Jeg har reist mye, snakker flere språk, og er respektert profesjonelt. Jeg ser relativt normal ut, liten og slank, langt hår, lite sminke, ganske flik til å kle meg. Men noe mannfolk har jeg aldri klart å fange.

Og jeg vet ikke hvor feilen ligger. Kanskje er det at jeg ikke er spesielt utadvendt, og bruker litt tid på å bli trygg nok med nye mennesker til å bli den sprudlende personen jeg egentlig er. Eller kanskje er det at det kjørte seg fast allerede som ungdom, fordi jeg aldri var noen partyjente og derfor heller satt rolig i et hjørne og ble oversett til fordel for de mer sprudlende og høylytte venninnene ved samme bord, og så har jeg etter hvert tatt det som en selvfølge at ingen er interessert. Eller så er det kanskje noe helt annet. Og jeg vet ikke egentlig om det spiller så stor rolle, for jeg har sluttet å prøve, og er ikke lenger mottagelig.

Det vil si, jeg gjorde et lite forsøk tidligere i år, der det føltes som det var noe, men han bare forsvant ut av livet mitt igjen, og jeg ble nok mer såret enn jeg egentlig liker å innrømme. Det var liksom bare dråpen, som fikk meg til å bestemme meg for at det skal vi aldri utsette oss for igjen, nå orker jeg ikke enda en gang å bli oversett eller avvist. Det er vel sånn at man ikke kan være flink til alt, og menn er en ting jeg ikke er flink til i det hele tatt. Det er nok større sannsynlighet for at jeg klarer å lære meg flytende urdu på 24 timer, enn at jeg skal klare å finne en mann, for å si det sånn. 

Anonymkode: 3170c...3ce

[AnonymBruker]

Jeg he ikke problemer med å få date eller kjæreste, men jeg har problemer med at feil men. Er interessert i meg. Jeg har det med å møte menn som i starten er veldig sjarmerende men så snur de og blir manipulerende dominerende og trykker med ned etterhvert som relasjonen utvikler seg. Det går også utover selvfølelsen at det er sånne jeg kan få. Da synes jeg det er bedre å få ingen. 

Anonymkode: 631a4...65f

[Nowayback]

Nei, det er bare en av en lang rekke med ting jeg ikke får til.

[AnonymBruker]

Henger meg også på her. Jeg er en såkalt "late bloomer",  får en god del oppmerksomhet fra menn for utseendet (nei, kler meg ikke utfordrende), dater også når jeg gidder, men de få jeg virkelig faller for, vil ikke ha meg. Tror det er noe der om at hvis man ikke kommer inn i gamet som ung, er det like stor sjanse for forhold som til førstepremie i lotto. Det skjer bare ikke.

Anonymkode: dba36...c81

[AnonymBruker]

Det er vell kanskje den ene tingen jeg faktisk har fått til i livet. Jobb og lønn og bolig og alt det der har jeg ingenting av, men en fantastisk kone fikk jeg meg.

Anonymkode: 79422...857

[mannor]

Melder meg også inn i klubben. Har fast jobb, god økonomi, egen bolig, venner og reiser mye, i tillegg til et normalt utseende. Dating og forhold får jeg imidlertid ikke til. Og nå har jeg gitt opp. I natt gråt jeg meg i søvne i det jeg innså at slik vil det forbli livet ut. 
 

Mann, 42

[AnonymBruker]

Tenker det er mange som ikke får det til. Hvis man har en venn eller to av det kjønnet man er interessert i kan man spørre om hva som mangler…. Jeg har en mann-venn som har vært singel nesten hele livet sitt. Har hatt et seriøst forhold og noen dejter. Han nærmer seg 50 år. Han har bolig, jobb og orden i sysakene, ser helt ok ut og. Jeg vurderte han som potensiell partner men han er alt for skråsikker på at han alltid har rett. Det var vanskelig å diskutere med han og jeg som er nokså intelligent følte meg utrolig liten og dum sammen med ham. Ja han har mye kunnskap om mye men det at han ikke klarte den biten med å diskutere eller se andre sine synspunkter var utrolig uattraktivt. Så det ble ikke noe. Men han er egentlig en kjempefint menneske. 
 

så det kan være lurt å få ærlig innspill fra andre. Ellers vil jeg si at man må trenes sosialt og møte så mye mennesker som mulig. Man lærer utrolig mye om seg selv og andre i samspill. Ikke av å sitte hjemme på Tinder. 

Anonymkode: 8657b...a17

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Henger meg også på her. Jeg er en såkalt "late bloomer",  får en god del oppmerksomhet fra menn for utseendet (nei, kler meg ikke utfordrende), dater også når jeg gidder, men de få jeg virkelig faller for, vil ikke ha meg. Tror det er noe der om at hvis man ikke kommer inn i gamet som ung, er det like stor sjanse for forhold som til førstepremie i lotto. Det skjer bare ikke.

Anonymkode: dba36...c81

Tror du har ganske rett i det. I 20-årene så festet mine jevnaldrende, studerte og var sosiale. De skapte grunnlaget for sitt soiale liv som formet hele voksenlivet.

Jeg satt med angst, arbeidsledig i flere år, sa nei til de få sosiale tingene jeg ble bedt med på pga angst, blant annet. Det hjalp ikke at jeg kom ut i arbeidslivet i midten av 20-årene. Løpet var allerede kjørt. Man får den ene sjansen til å følge med. Klarer man ikke det, er det over.

Men vi er nok ikke i samme situasjon da du dater, får oppmerksomhet osv.. Hvis du har et normalt sosialt liv er det jo håp.

[Irak]

Tja..Hva skal man seia 😂. Etter et havarert forhold, og et mislykka ekteskap som endte etter 15 år så har jeg tidligere ikke følt meg så høy i hatten 😂. 

Nå har jeg funnet min egen signatur, og er veldig fornøyd med det. Er generelt fornøyd med det jeg har oppnådd så langt i livet. Tenker ikke på det som kunne vært, for det er det ikke noe hjelp i.

En god kollega sa til meg en gang jeg var nedfor. 

Fake it till you make it 😂. 

Det var en mann. Så anbefalte han meg en film fra Netflix som heter "The Secret". 

Så det er vel hvordan du tenker om deg selv, som utstråler hva du ønsker å være, og det legger andre mennesker merke til. Det har jeg erfart. Tankenes kraft er magisk ❤️. 

Så får jeg sitere Miranda fra Sex og Singelliv

'Menn er som drosjer. Man må ta de mens lyset er på' 🤣🤣🤣🤣.

Og det er jo sant, for det nytter ikke når lyset er avskrudd 🤣🤣🤣🤣. Synes bare den var litt morsom jeg da. Det er jo noe i det 😂. Alt dette er selvfølgelig ment metaforisk, i tilfellet noen lurte på det 😉. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg får det heller ikke til. Det er vel mye det at så å si ingen er interesserte i utgangspunktet, og en date annenhvert år gir ikke akkurat nok trening til å bli god på det. Jeg er aleneforelder i tillegg, og det oppleves ekstremt ensomt. Jeg sliter veldig med motivasjon til hva det skal være, og eksisterer vel heller enn å leve.

Anonymkode: c9ae5...0d2

[AnonymBruker]

Slet med å finne plassen min i 20-årene. Følte meg ukomfortabel og skjønte ikke hvordan man prater med folk og fe. Var nok en del usikkerhet og dårlig selvfølelse. Møtte ekskona mi når jeg var 25, og hun tok meg med storm da hun viste interesse for meg hele veien. 
 

Skilte meg fra henne når jeg ble sveket. Angrer ikke, og har ingen kjærlige følelser for henne etter at hun kastet meg under bussen. Sitter igjen i en by uten særlig venner, og har en datter jeg følger opp. 
 

Kan ikke bare flytte fra hun, da det ville gitt meg kjempedårlig samvittighet - hun fortjener bedre. 
 

Merker når jeg reiser hjem at mine venner der er så glade og gode. Blir rørt av all omtanken og positiviteten. Nå skal jeg reise tilbake til Østlandet igjen..og føler allerede før reisen litt sorg. Møtt mere mennesker, bekjente, familie og venner på 6 dager den hva jeg har møtt der nede på 1 år. 
 

Dating har jeg ingen problemer med. Ikke er jeg perfeksjonist, er imøtekommende og mer sosial den når jeg var yngre. Ingen problemer med å møte nye jenter. Savner å kjenne på gnisten/spenningen fra jenter jeg møter - er så store forventninger til meg som mann(jeg skal betale, jeg skal invitere, jeg skal skape underholdning - og med engang jeg blir avslappet med de går det kort tid til de eller jeg dumper hverandre).  
 

Kan hende jeg føler feil - ofte føler jeg at alt står på meg og hva jeg bringer til bordet. Om der er prinsesse nykker eller annet er vanskelig å si. 
 

Ksnskje jeg møter en som gir meg gnisten og viser interesse på lik møte som ekskona gjorde..er bare lov å håpe 😂😅

Anonymkode: 1aea4...5c3

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Irak said:

Tja..Hva skal man seia 😂. Etter et havarert forhold, og et mislykka ekteskap som endte etter 15 år så har jeg tidligere ikke følt meg så høy i hatten 😂. 

Nå har jeg funnet min egen signatur, og er veldig fornøyd med det. Er generelt fornøyd med det jeg har oppnådd så langt i livet. Tenker ikke på det som kunne vært, for det er det ikke noe hjelp i.

En god kollega sa til meg en gang jeg var nedfor. 

Fake it till you make it 😂. 

Det var en mann. Så anbefalte han meg en film fra Netflix som heter "The Secret". 

Så det er vel hvordan du tenker om deg selv, som utstråler hva du ønsker å være, og det legger andre mennesker merke til. Det har jeg erfart. Tankenes kraft er magisk ❤️. 

Så får jeg sitere Miranda fra Sex og Singelliv

'Menn er som drosjer. Man må ta de mens lyset er på' 🤣🤣🤣🤣.

Og det er jo sant, for det nytter ikke når lyset er avskrudd 🤣🤣🤣🤣. Synes bare den var litt morsom jeg da. Det er jo noe i det 😂. Alt dette er selvfølgelig ment metaforisk, i tilfellet noen lurte på det 😉. 

Prøvde å finne den filmen. Har du en link ? Fikk så mye rart opp 😂

Anonymkode: 1aea4...5c3

[Irak]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Prøvde å finne den filmen. Har du en link ? Fikk så mye rart opp 😂

Anonymkode: 1aea4...5c3

Er denne filmen her. Den er fantastisk 🤩. Den var på Netflix tidligere. Ser ut som de har tatt den bort. Går an å se den via YouTube 🫶. 

Anbefales på det varmeste ❤️. 

 

[AnonymBruker]

Mann på 41 her, hus og hjem på stell, godt betalt jobb, gjeldsfri, stort nettverk, i mitt livs beste form ifht trening osv. Men er singel og sliter med å treffe noen og få meg kjæreste. Har ikke prøvd nett-dating enda så det blir nok det neste. Har ingen barn heller..... Hadde aldri trodd jeg skulle ende opp her🤷

Anonymkode: 9d3ec...3e8

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Folk snakker kjæreste 1 som var et par år, kjæreste 2 som var enda noen år, sommerflørter her og der, at de er glade for at de raste fra seg nå som de har fått familie osv...

Føler meg ganske uvanlig som knapt har hatt noen sommerflørter, kun ett kortvarig mislykket kjæresteforhold, mange dates men lite som klaffer. Føler liksom damene alltid har noen bedre de heller vil ha.

Ellers har jeg jo fått til det meste annet i livet i form av greit sosialt nettverk, jobb, utdanning osv men lurer på om jeg henger etter pga. jeg er fra bygda og var ikke så populær i slutten av tenåra og tidlig tjueåra, mye usikker på meg selv. I alderen jeg er i nå så virker folk mindre opptatt av å oppnå status gjennom å henge med de riktige folka.

Nå som jeg er 31 føler jeg alt handler om å finne noen å få barn med. Jeg vil helst bare ha en kjæreste.

Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 51a7c...3ec

Kjære. 

IKKE sammenligne deg med andre. De fleste setter opp et glansbilde av seg selv uansett. 

Du er deg og du må fokusere på det som er bra i ditt liv. Se det gjerne som en fordel at du ikke har ligget med "alle". Se det som en fordel at du er en selvstendig og bra dame. 

Mann 50

(som har brukt alt for mye av livet sitt til å leve opp til andres forventninger og sammenlignet meg med andre) 

Anonymkode: 28d12...ef2

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Henger meg også på her. Jeg er en såkalt "late bloomer",  får en god del oppmerksomhet fra menn for utseendet (nei, kler meg ikke utfordrende), dater også når jeg gidder, men de få jeg virkelig faller for, vil ikke ha meg. Tror det er noe der om at hvis man ikke kommer inn i gamet som ung, er det like stor sjanse for forhold som til førstepremie i lotto. Det skjer bare ikke.

Anonymkode: dba36...c81

Du har alt for høye standarder

Anonymkode: 846a8...44c

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Folk snakker kjæreste 1 som var et par år, kjæreste 2 som var enda noen år, sommerflørter her og der, at de er glade for at de raste fra seg nå som de har fått familie osv...

Føler meg ganske uvanlig som knapt har hatt noen sommerflørter, kun ett kortvarig mislykket kjæresteforhold, mange dates men lite som klaffer. Føler liksom damene alltid har noen bedre de heller vil ha.

Ellers har jeg jo fått til det meste annet i livet i form av greit sosialt nettverk, jobb, utdanning osv men lurer på om jeg henger etter pga. jeg er fra bygda og var ikke så populær i slutten av tenåra og tidlig tjueåra, mye usikker på meg selv. I alderen jeg er i nå så virker folk mindre opptatt av å oppnå status gjennom å henge med de riktige folka.

Nå som jeg er 31 føler jeg alt handler om å finne noen å få barn med. Jeg vil helst bare ha en kjæreste.

Andre som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 51a7c...3ec

Der har du meg. Jeg er 56 år aldri fiksa de greiene heller har ett dårlig forhold bak meg. Oppleve den store kjærligheten var ikke for meg. Så håper du har mer flax en meg du er bare 31 enda. Lykke til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du har alt for høye standarder

Anonymkode: 846a8...44c

Hva vet du om det? Nei, det hadde du ikke sagt hvis du hadde kjent meg.

Anonymkode: dba36...c81