Synes litt synd på 10 åringen som vil gjøre som storebror

[AnonymBruker]

Hele tiden vil han gjøre det samme som storebror og blir så veldig veldig lei seg når det ikke blir slik. Vi forklarer så godt vi kan at det blir hans tur også, men det tror han ikke på. Nå skal vi på en liten ferie hvor broren skal ha med en venn så det ikke blir så kjedelig og de må ta tog siden vi ikke har plass i bilen. Han kan ikke ta tog alene, og broren vil ikke at han skal sitte med de(jeg kan skjønne den litt). I tillegg skal broren til byen med kompisen, og da vil han her og gjøre det samme med en kompis. I tillegg vil han ha samme klær som broren og gjøre mye generelt likt. Det er tre år mellom de.

 

Får så vondt av han. I tillegg er broren i en veldig fin guttegjeng, han er veldig god i fotball, og generelt er han sikkert sånn sett en vanskelig person å være lillebror til siden han ser opp til han💙

Tips til hvordan vi kan løse det, erfaringer?

Anonymkode: f14b0...896

[Snublefot62]

Vær ærlig og tydelig på hvorfor det ikke går. Sett grenser og ikke godta diskusjon fra tiåringen.

Selvfølgelig er det kjipt å være lillebror og ville gjøre alt storebror gjør, men det er ingenting å få «vondt av».

Storebror trenger den tiden med sine kompiser minst like mye som lillebror ville vært med. Men her må dere sette grenser som de voksne.

[AnonymBruker]

Hvorfor kunne ikke lillebror ha med seg en kompis. Litt dårlig at bare den ene får ha med. Skjønner godt han blir lei seg. 

Anonymkode: 6dded...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvorfor kunne ikke lillebror ha med seg en kompis. Litt dårlig at bare den ene får ha med. Skjønner godt han blir lei seg. 

Anonymkode: 6dded...4b9

For det er ingen av hans venner som er hjemme. Forstår også at han ble lei seg og har vondt av han. Samtidig prøver jeg å si at nå kan jeg og faren være alene med han og mindre søsken i parken❤️

Dessuten vil jeg ikke sende to tiåringer alene med toget hvor de må følge med på når de skal gå av…

Anonymkode: f14b0...896

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hele tiden vil han gjøre det samme som storebror og blir så veldig veldig lei seg når det ikke blir slik. Vi forklarer så godt vi kan at det blir hans tur også, men det tror han ikke på. Nå skal vi på en liten ferie hvor broren skal ha med en venn så det ikke blir så kjedelig og de må ta tog siden vi ikke har plass i bilen. Han kan ikke ta tog alene, og broren vil ikke at han skal sitte med de(jeg kan skjønne den litt). I tillegg skal broren til byen med kompisen, og da vil han her og gjøre det samme med en kompis. I tillegg vil han ha samme klær som broren og gjøre mye generelt likt. Det er tre år mellom de.

 

Får så vondt av han. I tillegg er broren i en veldig fin guttegjeng, han er veldig god i fotball, og generelt er han sikkert sånn sett en vanskelig person å være lillebror til siden han ser opp til han💙

Tips til hvordan vi kan løse det, erfaringer?

Anonymkode: f14b0...896

Det verste du kan gjøre er ihverfall at du viser lillebror at du synes så synd på han. Ikke stakkarsliggjør ham. 

Anonymkode: 6eb96...f7b

[minister-mio]

Si at man må være 13 år for å ta tog alene. Når han er 13 kan han gjøre det. Da storebror var ti fikk ikke van lov.

[AnonymBruker]

Hvorfor stakkarslig gjør du han? Fikk storebror gjøre det samme da han var 10 år? Hans tid kommer! En 10 åring er stor nok til å bli forklart det på en ordentlig måte. 

Anonymkode: 6da40...d56

[AnonymBruker]

Jeg tipper utfordringen her er at dere ofte behandler dem likt, fordi det "bare" er 3 år mellom, og det er praktisk for dere foreldre i mange tilfeller at de er interessert i de samme tingene. 

Dermed gir dere barna en forventning om at de skal behandles likt, og at yngste kan gjøre det samme som eldste. 

Jeg vet ikke hvor stor aldersforskjellen er ned til yngre søsken, men kan det være aktuelt å fokusere på at 10-åringen skal gjøre ting sammen med yngre søsken i ferien, slik som 13-åringen åpenbart pleier å måtte gjøre? 

Vi har litt større aldersspenn, og forklarer ofte forskjellsbehandling ut fra alder med nettopp alder. 
Vi har brukt alder til å holde igjen litt for nr 2, slik at eldste ikke skal føle at den må vente lengst på å få lov til ting hver gang. Og så får yngre søsken lov samtidig. 

Altså, om eldste ikke fikk sykle til skolen alene før 10 års alder, så gjelder det også for påfølgende barn. 
Om vi ikke lot eldste være alene hjemme før 8 års alder, så gjelder det også for søsken. 
Alder for når de får PC, mobiltelefon o.l. har også vært styrt relativt av hva vi mente var greit for eldste. 

Vi har ikke åpnet for noen diskusjon på dette. Det er vårt valg, og vi bestemmer. Andre foreldre kan ta andre valg, det påvirker ikke nødvendigvis våre valg. 

Så om du mener man må være over 12 år for å ta tog alene, ja, så er det ikke et alternativ for 10-åringen. 
Han kan få beskjed om at "Det får du først lov til når du er 12."

Ang. ha med venn, så forstår jeg at det er kjipt at broren har en venn å ha med, mens ingen av hans venner kunne. 
Men da får jo dere foreldre kompensere, ved å ha mer tid til 10-åringen, og gjøre ting denne synes er gøy. 

Anonymkode: 13c95...772

[AnonymBruker]

Vil alltid være sånn egentlig at yngre søsken ser opp til eldre søsken. Og hvis man ikke har eldre søsken ser man ofte opp til eldre søskenbarn. Min yngre søster ser opp til meg. Jeg gikk hele oppveksten og så opp til søskenbarnet mitt som er 2 år eldre.

Anonymkode: 0469f...fe1