Når en mann sier han ikke vet om han elsker deg lengee

[AnonymBruker]

Tenker ikke du at det betyr at han faktisk ikke elsker deg lengre ? 
man vet vel om man elsker noen… 

og neste spm: bør jeg gi han plass eller bør jeg kjempe? Tusen tanker i hodet nå

Anonymkode: 02c7e...bfc

[AnonymBruker]

Det kan få begge veier. Uansett- Gi plass. 

Anonymkode: 3fd10...e48

[AnonymBruker]

Da hadde jeg gått min vei ass

Anonymkode: 30e4a...061

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at det 100% betyr det. Det kan være forholdet er i en litt dårlig periode, kanskje han er i en periode hvor kroppen hans ikke prioriterer romantiske følelser eller kanskje dere har gått mye oppå hverandre og han trenger litt space. Kan egentlig være mange årsaker. Du bør prøve å grave litt for å finne ut om han er for rask på avtrekkeren med å si at det mangler følelser, eller om dette har pågått over tid. 

Anonymkode: adf8f...975

[AnonymBruker]

Gi plass ja.. Når menn sier det er det allerede gått for langt. De har enten en annen i tankene eller er virkelig ferdige. Hvis du blir «innpåsliten» vil det ofte gjøre vondt verre. Gjør dine ting, gjør deg selv stilig og interessant, få ham til å huske hvorfor han falt for deg i utgangspunktet. Så vondt, ønsker deg lykke til ❤️

Anonymkode: 16750...418

[Irak]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Tenker ikke du at det betyr at han faktisk ikke elsker deg lengre ? 
man vet vel om man elsker noen… 

og neste spm: bør jeg gi han plass eller bør jeg kjempe? Tusen tanker i hodet nå

Anonymkode: 02c7e...bfc

Hadde gått min vei jeg...

Selvrespekt er viktig 👏👏👏. 

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tenker ikke du at det betyr at han faktisk ikke elsker deg lengre ? 
man vet vel om man elsker noen… 

og neste spm: bør jeg gi han plass eller bør jeg kjempe? Tusen tanker i hodet nå

Anonymkode: 02c7e...bfc

Jeg tenker at når han sier at han ikke vet om han elsker deg lenger, så elsker han deg ikke, men er såpass historisk, økonomisk, materielt, følelsesmessig og/eller overfladisk koblet opp mot deg at han ikke helt klarer å gjøre det slutt med deg. 

Spørsmålet blir hva som har skjedd rundt og hvordan dere har det sammen, for å vurdere veien videre. 

Har det ikke skjedd noe spesielt, der tiden bare har ført dere dit dere er, eventuelt at dere står i en samlivskrisefase (f.eks 7-årskrisa, 9-årskrisa, 15-årskrisa osv), så bør du gi han plass og kjempe for han hvis du ønsker å beholde han. Kanskje kommer det seg, kanskje ikke, men elsker du han og dere egentlig har det bra så bør du ikke gi slipp sånn uten videre. Du kan fort angre for at du ikke kjempet mer når du hadde sjansen.

Men har det skjedd noe spesielt, som f.eks krangling, utroskap (eventuelt at andre er involvert) eller noe annet som har tært på forholdet, eller kanskje du selv er skeptisk til å gå videre, så bør du vurdere om det er noe å kjempe for. 

Dette er en vurdering du må ta selv utifra konteksten.

Endret 21. juli 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på. Hvis det ble sagt i en seriøs samtale uten at det hadde vært krangel eller en dårlig periode, så hadde jeg nok tenkt at det hadde vært begynnelsen på slutten. Jeg tror jeg hadde revet det plasteret for av, men mulig det er lurest å kjempe? Men tror bare ikke at jeg hadde orket den usikkerheten over tid. Misunner deg ikke den situasjonen, kjærlighetssorg er grusomt. Får håpe det ordner seg.

Anonymkode: a2ee9...97e

[AnonymBruker]

Det ble sagt i en seriøs samtale…

Anonymkode: 02c7e...bfc

[Hannah80]

Irak skrev (2 timer siden):

Hadde gått min vei jeg...

Selvrespekt er viktig 👏👏👏. 

Samme her. Jeg hadde så absolutt ikke "kjempet" for noen som er usikker på følelsene sine overfor meg. 

[powerpuffen]

Hadde min mann plutselig kommet hjem og sagt at han ikke vil være sammen med meg mer, hadde jeg funnet meg en annen plass å bo snarest. 

Han sa til meg allerede fra start at jeg bare hadde 1 sjanse. Han kan ikke forvente at han får noen flere.

[AnonymBruker]

Spørs hvordan han er som person., og hvordan du er som person. 

Min mann sa noe liknende til meg for noen år siden. Da sa han at han tvilte på alt i livet sitt, inkludert oss. Jeg sa, javel. Han hadde allerede vært litt bakpå og egentlig såret meg, og ikke helt tatt ansvaret. Så kom dette med at han tvilte på følelsene sine. 

Jeg reagerte ved å bli kald. Ikke trist, sint eller tanker om å kjempe for ham. Dette var under pandemien, ikke den strengeste perioden men den etterpå. Så det var ikke lett å løpe til venninner eller reise bort for å lufte tankene. Jeg følte meg som en isbre som bare ble større og større. Tenkte på at om det skulle være sånn, så ville jeg ikke bare ikke være med ham mer, og egentlig ingen andre. Sa til ham at jeg måtte være for meg selv noen dager og at jeg ikke kom til å svare ham. Tror ikke han trodde på det først, fordi jeg ofte er så grei. Han meldte meg, prøvde å ringe. Jeg svarte bare 1 setning, jeg vil være i fred nå. 

Til slutt ba han meg please om et fysisk møte. Jeg gikk motvillig meg på det, og la det fram i tid. Til sammen hadde det gått ei drøy uke. Denne gangen var han helt annerledes. Han så hvor kald jeg var, og han så redd men prøvende ut. Han hadde satt av hele dagen, og selv om vi ikke gjorde noe fancy var dagen lagt opp til sånn som jeg liker det. Og der han ba meg om å få komme fysisk og psykisk nær, og få vise meg OG alle andre at jeg er hans. Ja, til tider formelig tagg meg om det. Han måtte bruke hele dagen også, før jeg "tinte" overfor ham. 

Etter det ble vår dynamikk annerledes; mye åpnere, nærere og bedre. Jeg har fått lavere terskel for å si hva jeg mener, når jeg mener det, for jeg er mer redd for å miste meg selv enn å miste ham. Og det som ihvertfall aldri har skjedd, er at jeg har løpt etter ham. Jeg har ingenting å bevise, da får heller han bevise hvor mye han verdsetter oss.

Anonymkode: c4b66...233

[AnonymBruker]

Ingen vits å kjempe for det

Anonymkode: dab7d...539

[AnonymBruker]

Gi plass.

Anonymkode: d095a...f80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Tenker ikke du at det betyr at han faktisk ikke elsker deg lengre ? 
man vet vel om man elsker noen… 

og neste spm: bør jeg gi han plass eller bør jeg kjempe? Tusen tanker i hodet nå

Anonymkode: 02c7e...bfc

Jeg har opplevd det, aldri mer, jeg ga plass og jeg kjempet. Dessverre var min fyr en manipulerende drittsekk som utnyttet det at jeg ville bikke ham over til å elske meg. 

Anonymkode: b2b50...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har fått lavere terskel for å si hva jeg mener, når jeg mener det, for jeg er mer redd for å miste meg selv enn å miste ham

Sterke kloke ord. 

Anonymkode: b2b50...570

[AnonymBruker]

Da hadde jeg sagt takk og farvel. 

Anonymkode: e387c...6fd

[AnonymBruker]

Hvorfor sier dere bare at dere hadde gått? Fordi dere ikke tror det er håp? Vi har barn sammen, små barn.

Anonymkode: 02c7e...bfc

[Jadasikkert29]

Da er det på tide med terapi for å se om det kan fikses! Kontakt familievernkontoret 😊

Vil han ikke det så hadde jeg gått.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor sier dere bare at dere hadde gått? Fordi dere ikke tror det er håp? Vi har barn sammen, små barn.

Anonymkode: 02c7e...bfc

Du kan ikke tvinge noen til å elske deg . 
Er følelsene i ferd med å dø så er det ingen vei tilbake. 
En må ha en viss stolthet i livet og ta vare på verdigheten sin.
 

Anonymkode: cc565...3a5