Din hverdag som elskerinne..

[AnonymBruker]

Av rein nysgjerrighet. Hvordan er det å være noens elskerinne? Noen som vil dele erfaringer? Hvordan håndtere det hvis fruen til den du er med blir mistenksom og finner ut av det? 

Anonymkode: 6b91b...075

[AnonymBruker]

Usikker på hva du mener?

Er godt gift selv. Om jeg hadde funnet ut av at han holdt på med noen andre ville jeg bare droppet han. Så ser ikke hvorfor hun må føle noe som helst i forhold til at jeg finner det ut?

Anonymkode: bda88...606

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det. Hadde vel først og fremst vert lei meg fordi det fine vi har hadde vert over. 

Jeg liker at jeg får spennende sex, oppmerksomhet og vennskap uten noe mer. Ingen hverdager, ikke noe mas, kun fordelene og spenningen. Den seksuelle og vennskapelige kjemien vår er kjempe god. Det er alt jeg trenger og ønsker meg akkurat nå. 

Anonymkode: 863b4...ba0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det. Hadde vel først og fremst vert lei meg fordi det fine vi har hadde vert over. 

Jeg liker at jeg får spennende sex, oppmerksomhet og vennskap uten noe mer. Ingen hverdager, ikke noe mas, kun fordelene og spenningen. Den seksuelle og vennskapelige kjemien vår er kjempe god. Det er alt jeg trenger og ønsker meg akkurat nå. 

Anonymkode: 863b4...ba0

Klarer du å unngå å få følelser? Ser for meg at det kan være en utfordring. Hva med om han må prioritere fruen plutselig når dere har avtaler? 

Anonymkode: 6b91b...075

[AnonymBruker]

Å være elskerinne kan jo være så mangt, jeg har vært det uten å få følelser og med en jeg var forelsket i.

Det sistnevnte er jo ikke spesielt artig eller til å anbefale. Men ingen fru som fant ut av det.

Det førstnevnte er jo grei ordning. Uforpliktende og spennende. Hverdagen trenger ikke akkurat bli så preget av det, noen har jo mye kontakt, andre bare veldig sporadisk, sex en gang i måneden og ellers så er jo hverdagen akkurat den samme som når man er singel, mer eller mindre. Jeg er sånn som har foretrukket å ha elskere/pulevenner/kall det hva du vil i stedet for kjærester. Å ha en gift elsker skiller seg ikke nødvendigvis veldig fra å ha en singel.

Ingen koner har konfrontert meg noengang. Når de blir litt mistenksomme, så er det han som får spørsmålene og konfrontasjonene. Hvis fruen hadde funnet ut av det, så måtte jeg håndtert det da. Sannsynligvis hadde jeg bare sagt at dette må du ta med mannen din.

Anonymkode: b43b9...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klarer du å unngå å få følelser? Ser for meg at det kan være en utfordring. Hva med om han må prioritere fruen plutselig når dere har avtaler? 

Anonymkode: 6b91b...075

Han skylder ikke på fruen, han skylder på noe med barna for å avlyse avtaler. Det høres litt bedre ut😉😆

Anonymkode: 09347...8b9

[AnonymBruker]

Hvor treffes dere? 

Anonymkode: 6b91b...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hvor treffes dere? 

Anonymkode: 6b91b...075

Spør du noen spesielle, eller alle?

Sex hos meg eller på hotell.

Lunsj eller en øl hvor nå man serverer det.

Ene var kollega av meg, så da så vi jo hverandre mye der. På kontoret, i lunsjen, jobbreiser, julebord.

Anonymkode: b43b9...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Av rein nysgjerrighet. Hvordan er det å være noens elskerinne? Noen som vil dele erfaringer? Hvordan håndtere det hvis fruen til den du er med blir mistenksom og finner ut av det? 

Anonymkode: 6b91b...075

Helt topp. Jeg får det jeg vil, når jeg vil. Er nyskilt, og har mine behov, men er ikke interessert i noen forpliktelser. Er heller ikke interessert i å ligge rundt. En kjekk gift mann passer perfekt mtp både jobb, fritid og hobby. Vi møtes ca en gang i uka, har det toppers, før jeg er fri som fuglen etterpå. Om jeg ikke vil mer, så avslutter jeg. For meg er det kun et gode. Om kona finner ut av det, så får han ta det på egen kappe, da det er han som gjør noe galt, og ikke jeg. Han får ikke flytte inn hos meg om kona finner ut noe, og de betingelsene satte jeg fra dag 1. Kun sex og hygge, ingenting mer, da jeg er interessert i kun sex. 
 

 

Anonymkode: 75c12...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Klarer du å unngå å få følelser? Ser for meg at det kan være en utfordring. Hva med om han må prioritere fruen plutselig når dere har avtaler? 

Anonymkode: 6b91b...075

Jeg har jo noen følelser for han, men det går likevel helt greit at vi lever hvert vårt liv. Jeg sitter ikke å venter på at han skal gå fra kona, tviler på det skjer. 

Han har vert elskeren min i over ett år nå og jeg kommer bare på at han har måttet avlyse den ene gangen. Har vel hent jeg har avlyst også. 

Det er ikke sånn at jeg har en forventning om å være første prioriteten hans. Da hadde jeg åpenbart ikke vert fornøyd med å være elskerinne. 

Anonymkode: 863b4...ba0

[AnonymBruker]

Hva med dere som har hatt et forhold til en gift mann? 

Anonymkode: 6b91b...075

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: 6b91b...075

[AnonymBruker]

For meg har det vært en utmattende lidelse, og det jeg trodde var en slags midlertidig elskerinne-status, viste seg å bli det permanent. I starten fikk jeg signaler om at skilsmisse var aktuelt hos ham, og jeg forholdt meg til det han sa. Viste seg etter hvert at det ble stadig mindre aktuelt, noe jeg regner med han snudde og vred på for å holde det uforpliktende overfor meg.

Da hadde jeg allerede tillatt meg å få følelser, og endelig har det demret for meg at det aldri kommer til å bli noen skilsmisse. Viste seg også at jeg ikke var den eneste. Nå sees vi ikke mer, men det er vondt som fy og jeg føler meg lurt og brukt.

Skal aldri være noens elskerinne igjen. Uansett hva de sier så er man nr. 2 (eller 3 eller 4). Men man lærer så lenge man lever.

Anonymkode: 22ed3...a4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 22.01):

Om kona finner ut av det, så får han ta det på egen kappe, da det er han som gjør noe galt, og ikke jeg.

Det er ikke ulovlig å være utro. Det er heller ingen regel som sier at det er mer umoralsk forkastelig å være utro mot partner enn å forsyne seg av andres kjæreste og bidra med å ødelegge andres familier/samliv. Begge deler er like moralsk forkastelig i mine øyne.

Anonymkode: c5f0f...1a5

[AnonymBruker]

Veldig veldig slitsomt siden jeg har sterke følelser for han. Han bor lagt unna så ikke så ofte vi sees. 

Føler aldri jeg får nok bekreftelse, og oppmerksomhet. Jeg overtenker mye. 

Han har følelser for meg, og fortalte dette til sin kone, og de ble enig om at han skulle få utforske dette videre.

Veldig fint når vi møtes. Men helt jævlig når vi er adskilt. Som en lang kjærlighetssorg. 

Og jeg har en redsel for at det skal ta slutt, samtidig som jeg lurer på om det beste er å avslutte siden det er så utrolig mentalt slitsomt. 

Anonymkode: 8b219...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

For meg har det vært en utmattende lidelse, og det jeg trodde var en slags midlertidig elskerinne-status, viste seg å bli det permanent. I starten fikk jeg signaler om at skilsmisse var aktuelt hos ham, og jeg forholdt meg til det han sa. Viste seg etter hvert at det ble stadig mindre aktuelt, noe jeg regner med han snudde og vred på for å holde det uforpliktende overfor meg.

Da hadde jeg allerede tillatt meg å få følelser, og endelig har det demret for meg at det aldri kommer til å bli noen skilsmisse. Viste seg også at jeg ikke var den eneste. Nå sees vi ikke mer, men det er vondt som fy og jeg føler meg lurt og brukt.

Skal aldri være noens elskerinne igjen. Uansett hva de sier så er man nr. 2 (eller 3 eller 4). Men man lærer så lenge man lever.

Anonymkode: 22ed3...a4c

Høres slitsomt ut, hvorfor ikke bare lukke det kapittelet å gå videre? Hadde aldri orket å være nr 2

Anonymkode: 6b91b...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er ikke ulovlig å være utro. Det er heller ingen regel som sier at det er mer umoralsk forkastelig å være utro mot partner enn å forsyne seg av andres kjæreste og bidra med å ødelegge andres familier/samliv. Begge deler er like moralsk forkastelig i mine øyne.

Anonymkode: c5f0f...1a5

Jeg er så enig med det du sier her. Jeg legger den utro og elskerinnen/elskeren i samme kategori. Begge to er med på å føre en bak lyset. Når det er sagt, er ikke utroskap ulovlig, og det finnes utallige grunner til å «rettferdiggjøre» utroskap. Ingen er perfekte, hverken den som sitter alene hjemme, den utro, eller elskerinnen/elskeren. 

Anonymkode: b3426...6a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 1.50):

Hva med dere som har hatt et forhold til en gift mann? 

Anonymkode: 6b91b...075

Det kan være helt jævlig når man faller for dem.

Jeg har jo opplevd det som nok er litt vanlig, du møter en mann som ønsker å skille seg, og man lar seg selv falle for han i tro på det. Så var det dessverre mitt livs kjærlighet, og jeg sier dessverre for det var bare trygt og fint og fantastisk i fem minutter. Men så kommer jo utsettelsene og unnskyldningene. Det er ikke det at han løy hele tiden, men at når de står der og skal si det til kona og bare tar innover seg alle realitetene, så blir det for mye. Så de utsetter det. Og når de først ymter frempå med det til kona, så da blir de overtalt til å prøve igjen, gi det et år til, gå noen runder i parterapi til. Og så skjer det jo andre ting som gjør at det aldri passer, et barn som har det vanskelig på skolen, noen som får en sykdom, noen som mister jobben, korona... Så går det enda et år, og enda et år, og ENDA et år....

Det gikk på mental helse løs, jeg har fremdeles ikke kommet meg helt. Helt jævlig. Nå blir det faktisk skilsmisse (jeg har fremdeles null tillit til hans gjennomføringsevne, men nå har han faktisk flyttet ut i det minste). Men forholdet vårt ble ødelagt på veien, tilliten er brutt og jeg er bitter og sint på han. Og han har sitt å finne ut av og har null kapasitet til å drive og reparere noe mellom oss. Hvem vet om vi finner tilbake til hverandre, men det anbefales virkelig ikke uansett hvordan dette ender... skulle bare holdt meg unna, sagt at vi snakkes når du er skilt.

Anonymkode: b43b9...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 16.32):

Av rein nysgjerrighet. Hvordan er det å være noens elskerinne? Noen som vil dele erfaringer? Hvordan håndtere det hvis fruen til den du er med blir mistenksom og finner ut av det? 

Anonymkode: 6b91b...075

Noen av oss løser dette på en etisk måte, der partner(e) er informert og samtykkende hele veien. 

Hverdagen er kjempefin den. Slipper annet enn de gode stundene, sex og null drama.

Men tanken på å gjøre dette bak ryggen til noen, gjør meg kvalm.

Anonymkode: 0f73f...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Veldig veldig slitsomt siden jeg har sterke følelser for han. Han bor lagt unna så ikke så ofte vi sees. 

Føler aldri jeg får nok bekreftelse, og oppmerksomhet. Jeg overtenker mye. 

Han har følelser for meg, og fortalte dette til sin kone, og de ble enig om at han skulle få utforske dette videre.

Veldig fint når vi møtes. Men helt jævlig når vi er adskilt. Som en lang kjærlighetssorg. 

Og jeg har en redsel for at det skal ta slutt, samtidig som jeg lurer på om det beste er å avslutte siden det er så utrolig mentalt slitsomt. 

Anonymkode: 8b219...99a

Sånn har jeg hatt det og siste 4 årene men ja det er mentalt slitsomt men så venner man seg på det og. Har vurdert og prøvd mange ganger og avslutte. Prøve å date andre osv. Men han tar alltid kontakt når jeg er som svakest. Rart det der. Nå er det sommerferie og ikke sett han på  snart 1,5 mnd noe som har vært godt mentalt for min del. Det er fred i topplokket. Så planen min nå er bare å fortsette på samme leia ikke ta kontakt. Holde meg opptatt med hobbyene mine som før og jobbe på.  Jobbe mer med meg selv. Så føler med deg. Beste er å avslutte men så vanskelig. Aner ikke hvor mange ganger vi har blitt enig om at vi bare skal være venner eller han har sagt at han ikke orker mer og vi får bare være venner. Men så møtes man tilfeldig og alt hva man har sagt raser bare bort og man løper rett i armene til den andre for en svær bamseklem. Så er så vanskelig. 

Anonymkode: b1580...d3f