Sommersamvær og barn som ikke vil

[AnonymBruker]

Ene barnet er 10 og andre 13. De skal 3 uker til sin far, som de vanligvis ser 4 døgn i mnd. De synes ikke det er så gøy der borte. Ingenting skjer på deres premisser, og de sitter så og si rett opp og ned i sofaen hele tiden de er hos han. Dette er også deres erfaringer fra tidligere sommerferier. Han er vanskelig å prate med synes de, og selv om de er glad i han, så trives de ikke hos han. 

Nå nekter barnet på 13 å være der. Eller, barnet har gått med på å dra bort, og prøve en liten stund, og at jeg heller skal holde åpen dialog med barnet. Barnet på 10 år vil aldri i livet være der uten søskenet sitt, men er flinkere til å leke litt på egenhånd, så barnet klarer å finne roen alene. Men ikke i tre uker. Jeg vil jo egentlig si til barnet at h*n kan komme hjem tidligere hvis det blir helt krise der borte. 

Men er det så enkelt, at hvis barnet er over 13 år, så kan barn selv bestemme hvor de vil være og kan komme hjem hvis det ønsker det midt i ferien? Eller må de bare overleve ferien der, før man lager ny samværskontrakt med advokater og hele pakken.  

 

Anonymkode: 17b20...66d

[AnonymBruker]

Barn på 13 har ikke lov å bestemme angående samvær. de skal bli hørt og deres meninger skal vektlegges mye. Men de kan ikke bestemme.

Vi hadde aldri 3 uker når våre var på samvær med far, de hadde 2 uker + 1 uke under sommerferien. Jeg hadde de 4 uker sammenhengende. 

Vi hadde alt nedskrevet i samværs avtaler etter runder i retten

Anonymkode: d631b...eda

[AnonymBruker]

Så enkelt er det ikke nei. En 13 åring kan ikke velge og vrake når det kommer til samvær, verken ferie eller vanlig samvær - men deres mening og ønske skal vektlegges grundig. 

Jeg tenker samtidig at det er en selvfølge at barnet(a) bør få komme hjem tidlig hvis det ikke fungerer med oppsatt samvær. Helt korrekt at barnet bør reise og prøve, men blir ikke korrekt at man skal tvinge igjennom 3 uker samvær når barnet ikke trives og ikke vil - de må ikke bare overleve - de må høres, lyttes til og møtes på midten muligens. 3 uker er lenge når barn ikke trives - uavhengig av alder. 

Her må jo far gjøre noen endringer. Og du gå i dialog med far for å finne best mulig løsning sammen for både dere og barnet. 

 

Anonymkode: c936e...26f

[AnonymBruker]

Dere som sier at så enkelt er det ikke, så kan jeg med erfaring å hånden på hjertet si at så enkelt er det. 
Når du er 13 år så kan barnet droppe samvær, politiet kommer ikke engang for å prøve og ta barnet med tilbake til samværsforelder. 
Rettsvesenet sier også at de vektlegger barnet (13)såpass mye at barnet får bestemme dette selv, selv 10 åringen får lov å bestemme hva han vil. 

Anonymkode: 4934b...07b

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri tvunget barn over 10/11 år på samvær når dette er barnas erfaringer med sommerferie hos far. 

Jeg hadde fremsnakket samvær, forsøkt å snakke med far om å finne på litt med barna og oppmuntret dem, men tvang? Nei, det hadde jeg ikke brukt. Det er faktisk, i dette tilfellet, fars ansvar og oppgave å få barna til å ønske å komme til ham, trives hos ham og skape god relasjon, og gode minner. Dette ansvaret ligger ikke på barna og det ligger ikke på mor. Gidder man ikke å være en god forelder, nei da gidder heller ikke barna å komme. 

Anonymkode: aeb34...1c1

[AnonymBruker]

Er det langt til far? Hva om de ikke trenger å være der i 3 uker sammenhengende, men dele det opp litt? 

Forstår godt at de ikke vil, når de ikke kjenner far så godt, og han ikke finner på noe med dem..

Anonymkode: 4fa15...6f1

[AnonymBruker]

Hvorfor går det ikke an å ta en prat med far og forklare litt om hva barna har behov for ? 
En voksen mann må jo kunne tenke sjøl at det er kjedelig for en 13 og 10 åring å være understimulert på aktiviteter når de er hos far? 

Anonymkode: 00462...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor går det ikke an å ta en prat med far og forklare litt om hva barna har behov for ? 
En voksen mann må jo kunne tenke sjøl at det er kjedelig for en 13 og 10 åring å være understimulert på aktiviteter når de er hos far? 

Anonymkode: 00462...ed6

For faren og jeg deler ikke samme tankesett. Alt er min feil og uansett om det er ungene som sier infra, så mener han at det er jeg som setter griller i hodet på dem. 

For eksempel vil ikke ungene snakke så ofte med han på telefon, fordi de ikke får lov å fortelle noe av hva de gjør med meg og mine venner. Og det er jo basic hele livet deres de da ikke får fortelle om. Og han er kjempesint på meg fordi han mener det er jeg som nekter dem å prate med han. Noe som ikke stemmer, da jeg faktisk oppfordrer dem til å ta en telefon til han hvis jeg vet det er en stund siden de har pratet. 

Han ser ikke hvilke behov de har til å være aktive og ha det gøy. Så derfor sitter de mye inne. Ene barnet begynner å perle eller tegne, men etter 30 minutter sier han at barnet ikke får lov til å perle mer, da det er skadelig å sitte slik ved bordet i lange tider. Så da setter barnet seg i sofaen med mobilen, men det er heller ikke lov, da mye skjermbruk er usunt. Så da legger barnet bort telefonen og stirrer i veggen. 

Hvis jeg prøver å snakke med han, om at de trenger å være ute å bevege seg, kanskje ta en sykkeltur eller dra i svømmehallen, så får jeg beskjed om at jeg ikke har noe med hva de gjør der, og at jeg har et kontrollbehov og prøver å styre far. Ungene sliter med å si ifra til faren, da de får høre at det er jeg som styrer han gjennom dem. 

Har mange flere eksempler, men håper dere skjønner tegningen.. 

Derfor vet jeg også, at det blir advokater og hele pakken, hvis samværsavtalen skal endres. Det vil ta tid og energi og blir ikke gjort nå i ferien. Og hvis det er "enklere" at jeg (og barna) kan sette foten ned og bruke loven som argument, hvertfall må i ferieperioden, så kanskje han ser at de ikke trenger å være der hele ferien hvis alt skjærer seg. 

Ts

Anonymkode: 17b20...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For faren og jeg deler ikke samme tankesett. Alt er min feil og uansett om det er ungene som sier infra, så mener han at det er jeg som setter griller i hodet på dem. 

For eksempel vil ikke ungene snakke så ofte med han på telefon, fordi de ikke får lov å fortelle noe av hva de gjør med meg og mine venner. Og det er jo basic hele livet deres de da ikke får fortelle om. Og han er kjempesint på meg fordi han mener det er jeg som nekter dem å prate med han. Noe som ikke stemmer, da jeg faktisk oppfordrer dem til å ta en telefon til han hvis jeg vet det er en stund siden de har pratet. 

Han ser ikke hvilke behov de har til å være aktive og ha det gøy. Så derfor sitter de mye inne. Ene barnet begynner å perle eller tegne, men etter 30 minutter sier han at barnet ikke får lov til å perle mer, da det er skadelig å sitte slik ved bordet i lange tider. Så da setter barnet seg i sofaen med mobilen, men det er heller ikke lov, da mye skjermbruk er usunt. Så da legger barnet bort telefonen og stirrer i veggen. 

Hvis jeg prøver å snakke med han, om at de trenger å være ute å bevege seg, kanskje ta en sykkeltur eller dra i svømmehallen, så får jeg beskjed om at jeg ikke har noe med hva de gjør der, og at jeg har et kontrollbehov og prøver å styre far. Ungene sliter med å si ifra til faren, da de får høre at det er jeg som styrer han gjennom dem. 

Har mange flere eksempler, men håper dere skjønner tegningen.. 

Derfor vet jeg også, at det blir advokater og hele pakken, hvis samværsavtalen skal endres. Det vil ta tid og energi og blir ikke gjort nå i ferien. Og hvis det er "enklere" at jeg (og barna) kan sette foten ned og bruke loven som argument, hvertfall må i ferieperioden, så kanskje han ser at de ikke trenger å være der hele ferien hvis alt skjærer seg. 

Ts

Anonymkode: 17b20...66d

Forstår du står i en vanskelig og svært kjedelig situasjon. Barn kan, bør og skal ikke tvinges til samvær. Barna er så store at deres mening skal vektlegges.  

Far kan ikke tvinge igjennom samværet. Det er ikke barnas beste og ei heller ikke hensiktsmessig ovenfor barna. 

 

Anonymkode: c936e...26f

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Barn kan, bør og skal ikke tvinges til samvær. Barna er så store at deres mening skal vektlegges.  

Anonymkode: c936e...26f

Vel, da er de også store nok til å få høre at mor trenger avlastning, og at relasjonen til far ikke blir bedre av å bruke mindre tid med ham. Barn bør også lære at det er sunt å kjede seg, så hvis far ikke finner på noe, så er det bare å ta kreativiteten fatt. Da jeg var 13 år var vi kanskje på reise i 1-2 uker ila sommeren. Resten av tiden føyk jeg rundt med venner, spilte, så på film, leste bøker osv. En 13-åring trenger ikke "opplegg" 24/7/365.

[AnonymBruker]

TomBombadil skrev (5 minutter siden):

Vel, da er de også store nok til å få høre at mor trenger avlastning, og at relasjonen til far ikke blir bedre av å bruke mindre tid med ham. Barn bør også lære at det er sunt å kjede seg, så hvis far ikke finner på noe, så er det bare å ta kreativiteten fatt. Da jeg var 13 år var vi kanskje på reise i 1-2 uker ila sommeren. Resten av tiden føyk jeg rundt med venner, spilte, så på film, leste bøker osv. En 13-åring trenger ikke "opplegg" 24/7/365.

Enig i det, at det er sunt å kjede seg. Men dette er faktisk litt anderledes. Hvis de finner på noe, for eksempel perle eller tegne, så får de ikke lov til å sitte mer enn noen minutter, men han finner ikke alternative løsninger. Tv/strømmetjenester har de ikke der borte, venner har de heller ikke der og faren kjører ikke igjennom bomringen for at de skal få komme til vennene sine her i området (15 minutter i bil). Bøker har de med seg. Eldste elsker bøker, og leser mye, men ikke i mangfoldige timer hver dag. Yngste er ikke noe glad i å lese da barnet har for mye "lopper i blodet". De får ikke lage mat eller bake, hvorfor vet jeg ikke. De synes det er vanskelig å prate med han, for kommunikasjonen er liksom enveis fra deres side. De kan fortelle om noe som de har opplevd, så svarer han ikke på det de sier. Det synes de er veldig frustrerende og har sagt til meg at det virker ikke som om de er noe interessante for han.  Og det som skjer når de er hos meg får de ikke prate om hos han.  

De får ikke gå ut alene, da faren mener det er utrygt alene for barn (det er det ikke i den bydelen), men han blir ikke med dem ut. Derav får de heller ikke syklet rundt eller henge på lekeplasser.  

Det er sunt å kjede seg, slik at kreativiteten kan få plass. Men kreativiteten blir satt lokk på den også. Og da blir de sittende i sofaen i flere timer daglig, uten stimuli av noen form. Dette ender jo med at de knuffer ekstra i hverandre. Og da blir det i tillegg veldig dårlig stemning. 

Men de får jo dekket de basale behovene, som mat, klær og utstyr (har med alt fra meg), søvn osv. Men den sosiale og kreative biten blir det satt en stopper for. 

Vi har akuratt vært hjemme selv i to uker av ferien. Og da er ungene høyt og lavt, ute med venner, var eller er på overnatting, bading i havet, jeg sender dem ut på rollerblades og sykkelturer, litt film innimellom, de baker og lager mye mat, og det meste av dette gjør de på egenhånd (utenom det som krever hms iht varmebehandling av mat osv), plukker bær i skauen, går turer med mange av naboenes hunder. 

Ts

Anonymkode: 17b20...66d

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis de finner på noe, for eksempel perle eller tegne, så får de ikke lov til å sitte mer enn noen minutter, men han finner ikke alternative løsninger.

Hva mener du egentlig med dette? Får ikke lov til å sitte mer enn noen minutter? Det henger jo ikke på greip med dette:

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og da blir de sittende i sofaen i flere timer daglig, uten stimuli av noen form.

Om det er så ille som du mener, og du mener far totalt mangler emosjonell omsorgsevne, så må du jo holde tilbake fra samvær. 

[AnonymBruker]

Går det an å si at ungene ikke har lyst til å på ferie til han i år uten å gå noe inn på grunnen? Ikke gå i krangel, men si at du ikke kommer til å tvinge de. Så bestiller du time på fvk så du i hvert fall inviterer til dialog med far så han ikke kan ta deg på noe. Min sønn var 12 år da han nektet å noe mer til faren. Far er sur og negativ og mest opptatt av de andre ungene og evner ikke å gjøre det noe hyggelig for barnet han har fra før. Jeg sa i fra til far om at jeg ikke kom til å tvinge til samvær + grunnen. Og far kunne jo ikke gjøre noe. Nå ses de ca annenhver mnd et par timer når far får «fri». 

Anonymkode: ee1e2...77b

[AnonymBruker]

TomBombadil skrev (44 minutter siden):

Vel, da er de også store nok til å få høre at mor trenger avlastning, og at relasjonen til far ikke blir bedre av å bruke mindre tid med ham. Barn bør også lære at det er sunt å kjede seg, så hvis far ikke finner på noe, så er det bare å ta kreativiteten fatt. Da jeg var 13 år var vi kanskje på reise i 1-2 uker ila sommeren. Resten av tiden føyk jeg rundt med venner, spilte, så på film, leste bøker osv. En 13-åring trenger ikke "opplegg" 24/7/365.

At barna ikke vil til far har INGENTING med ar barna ikke tåler å kjede seg litt og krever opplegg og aktivitet 24/7 - er det din oppfatning av situasjonen TS beskriver så har du misforstått mye her. 

Det handler om en far som ikke fungerer med barna sine, ikke lytter, ikke ser, ikke er villig til å gjøre. Som er bitter og skylder alt som ikke passer han, går som han vil på en mor som ikke har noe med saken og gjøre. Som skaper dårlige minner og minimalt villig til å bygge positive relasjoner med sine barn fordi han er mer opptatt av å sverte ned mor. 

Uavhengig av årsak - barn skal ikke tvinges til samvær - og når barna er så store som de er så skal de - etter loven  - lyttes til og meningen vektlegges.

Barnas beste skal komme først. 

Anonymkode: c936e...26f

[AnonymBruker]

TomBombadil skrev (37 minutter siden):

Hva mener du egentlig med dette? Får ikke lov til å sitte mer enn noen minutter? Det henger jo ikke på greip med dette:

Om det er så ille som du mener, og du mener far totalt mangler emosjonell omsorgsevne, så må du jo holde tilbake fra samvær. 

Ja, de får ikke sitte (for eksempel bøyd over bordet) og perle/tegne. Han har fortalt til ungene at dette skaper dårlig holdning og er skadelig for kroppen. Det samme gjelder mobilbruk, da holdningen i kroppen er problemet. Da blir de sittende rett opp og ned i sofaen uten stimuli og kikke i veggen. 

Ts

Anonymkode: 17b20...66d

[AnonymBruker]

Kanskje du kan spørre far om barna kan ha vanlig samværsordning i stedet for 3 sammenhengende uker? At det blir et alternativ i stedet for null samvær? 
 

I teorien skal barn høres fra de er 7 år, og når de er 12 år skal deres mening vektlegges mye. 
Det står i barneloven paragraf 31: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7/KAPITTEL_6#§31

Sitat

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

I praksis betyr det at barna bestemmer selv. Ingen rett til vil tvinge en 7 åring og eldre til samvær så lenge de ikke mistenker samværssabotasje, manipulasjon o.l. 

Har selv vært i rettsprosess med barn i den alderen. Og i praksis valgte barna hva de ville av samvær (deres mening var avgjørende!) og det ble også dommen. 

Anonymkode: 1356e...033

[AnonymBruker]

Håper de skal på en ferie ute av leiligheten Ila.de tre ukene?

Støtter en ferieprat hos fvk.

Du burde nok jobbet med dette før juli. Det bør være noen sommerleir/aktiviteter de kan meldes på siden du sier dere bor bynært. De må få lov å treffe venner. Kan de ikke ta buss nå?

Anonymkode: 16be8...f1a

[TomBombadil]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ja, de får ikke sitte (for eksempel bøyd over bordet) og perle/tegne. Han har fortalt til ungene at dette skaper dårlig holdning og er skadelig for kroppen. Det samme gjelder mobilbruk, da holdningen i kroppen er problemet. Da blir de sittende rett opp og ned i sofaen uten stimuli og kikke i veggen. 

Ts

Anonymkode: 17b20...66d

🤯

Dette er jo tegn på en psykisk syk person, og da overholder ikke du omsorgsansvaret ditt når du tillater at han har samvær uten tilsyn med barna...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 15.52):

Barn på 13 har ikke lov å bestemme angående samvær. de skal bli hørt og deres meninger skal vektlegges mye. Men de kan ikke bestemme.

Vi hadde aldri 3 uker når våre var på samvær med far, de hadde 2 uker + 1 uke under sommerferien. Jeg hadde de 4 uker sammenhengende. 

Vi hadde alt nedskrevet i samværs avtaler etter runder i retten

Anonymkode: d631b...eda

Forstår ikke hvorfor folk skal ha ferie på 3-4uker med den andre forelderen de aldri ser omtrent. Ta 1 uke om gangen. Annenhver uke?

 

Anonymkode: 5565e...495