Hvordan håndtere en meget krevende eks som setter advokater på meg

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg var gift i 15 år med en kvinne. I starten av forholdet var alt meget bra. Men etter hvert begynte hun å bli usikker på seg selv og om hun var bra nok, hadde store behov for løpende bekreftelse både emosjonelt og seksuelt, sammen med fysiske og psykiske helseutfordringer. 

Jeg begynte å omgås andre venner enn den nære familien, noe hun tok svært negativt opp. Flere av disse var kvinner der de fleste var gifte/samboende, og jeg var ikke utro. Men da hun fikk vite at jeg kunne gå på kafé, restaurant eller tur med en annen kvinne alene, mente hun dette var et svik og at jeg ikke var til å stole på.

Det hjalp ikke at mennene til vennene mine fortalte min kone at de ikke hadde noen problemer med at deres partner traff andre menn som venner, og at min kone burde stole på meg. Da fikk jeg høre at jeg har syke venner, påstander om at jeg var involvert i et swingermiljø osv.

Jeg sa at jeg ville fortsette med mitt sosiale liv og at hun måtte stole på meg, det nektet hun, så da ble jeg kastet ut av vår felles bolig på dagen. Dette var egentlig nesten en lettelse, men nå har hun satt advokater på meg for å få kontroll over min økonomi og straffe meg økonomisk på alle måter. 

Det verste er at det er to barn involvert her, de får høre hvordan pappa ødelegger familien og at mamma har gjort dette for å beskytte dem, hvordan jeg er kald, kynisk og manipulerende, osv. Det verste var da min datter ringte meg og spurte «kan du begynne å være snill mot mamma så vi kan bo sammen igjen».

Barna mine betyr alt for meg, og jeg kan ikke kjempe imot fordi jeg hele tiden har vært opptatt av at barnas følelser er viktigst og å anerkjenne deres behov foran mine. Nå bor de hos moren hvor de skjemmes bort og får det de ber om så lenge de bekrefter hennes verdenssyn. Inkludert at de har sagt at de egentlig ikke vil treffe pappa. Men barna for henne er et middel til å fylle egne emosjonelle behov.

Når jeg treffer de er jeg bare trist og lei meg, og viser meg ikke fra min beste side heller. Men jeg har ikke lyst til å gå til rettssak eller barnevernssak - mine barn skal ikke oppleve noe slik. Samtidig vil jeg jo heller ikke at de skal oppleve det de gjør hos moren sin.

Hvordan skal jeg håndtere dette, og har noen liknende opplevelser? Jeg orker virkelig ikke år med rettsprosesser og barnevernsprosesser, men jeg er kanskje nødt? 

Og hvordan skal jeg finne kjærligheten igjen? Jeg aner ikke hva som er «red flags» for lignende oppførsel.
 

Anonymkode: 66939...593

[AnonymBruker]

Du skal først og fremst sette deg ned og prate skikkelig med barna dine ! 
De er de største taperne her, og fortjener å bli lyttet til og fortalt på en klok måte hva som har skjedd.
Å få stabilitet der du bor og gjør det hyggelig for og trygt for barna når de er hos deg. 
Å ha fokus på en ny dame nå er fullstendig feil. 
Det er uansett altfor turbulent rundt deg til at det vil funke på en stund . 
Ta deg tid til å reflektere på hva som er bra for deg og barna til støvet har lagt seg.  
Har du vært litt på defensiven desse årene i forkant siden hun har greid å utvikle seg til å bli som  en terrier? 

Anonymkode: 0545c...251

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hei,

Jeg var gift i 15 år med en kvinne. I starten av forholdet var alt meget bra. Men etter hvert begynte hun å bli usikker på seg selv og om hun var bra nok, hadde store behov for løpende bekreftelse både emosjonelt og seksuelt, sammen med fysiske og psykiske helseutfordringer. 

Jeg begynte å omgås andre venner enn den nære familien, noe hun tok svært negativt opp. Flere av disse var kvinner der de fleste var gifte/samboende, og jeg var ikke utro. Men da hun fikk vite at jeg kunne gå på kafé, restaurant eller tur med en annen kvinne alene, mente hun dette var et svik og at jeg ikke var til å stole på.

Det hjalp ikke at mennene til vennene mine fortalte min kone at de ikke hadde noen problemer med at deres partner traff andre menn som venner, og at min kone burde stole på meg. Da fikk jeg høre at jeg har syke venner, påstander om at jeg var involvert i et swingermiljø osv.

Jeg sa at jeg ville fortsette med mitt sosiale liv og at hun måtte stole på meg, det nektet hun, så da ble jeg kastet ut av vår felles bolig på dagen. Dette var egentlig nesten en lettelse, men nå har hun satt advokater på meg for å få kontroll over min økonomi og straffe meg økonomisk på alle måter. 

Det verste er at det er to barn involvert her, de får høre hvordan pappa ødelegger familien og at mamma har gjort dette for å beskytte dem, hvordan jeg er kald, kynisk og manipulerende, osv. Det verste var da min datter ringte meg og spurte «kan du begynne å være snill mot mamma så vi kan bo sammen igjen».

Barna mine betyr alt for meg, og jeg kan ikke kjempe imot fordi jeg hele tiden har vært opptatt av at barnas følelser er viktigst og å anerkjenne deres behov foran mine. Nå bor de hos moren hvor de skjemmes bort og får det de ber om så lenge de bekrefter hennes verdenssyn. Inkludert at de har sagt at de egentlig ikke vil treffe pappa. Men barna for henne er et middel til å fylle egne emosjonelle behov.

Når jeg treffer de er jeg bare trist og lei meg, og viser meg ikke fra min beste side heller. Men jeg har ikke lyst til å gå til rettssak eller barnevernssak - mine barn skal ikke oppleve noe slik. Samtidig vil jeg jo heller ikke at de skal oppleve det de gjør hos moren sin.

Hvordan skal jeg håndtere dette, og har noen liknende opplevelser? Jeg orker virkelig ikke år med rettsprosesser og barnevernsprosesser, men jeg er kanskje nødt? 

Og hvordan skal jeg finne kjærligheten igjen? Jeg aner ikke hva som er «red flags» for lignende oppførsel.
 

Anonymkode: 66939...593

Skaffe deg selv en advokat raskt, men ikke eskalere situasjonen ! Kom til en alminnelig god avtale med henne om barna, men ikke ut over det rimelige. Få dette til ! Ikke søk konflikt, og vent med noen dame til dette her har gått over ! Alt annet kan antenne dette til en varig økonomisk og menneskelig katastrofe for deg. Vær rimelig, ikke søk konflikt, lat som om du er ute etter en minnelig god løsning innenfor regelverket og aksepter det beste du kan oppnå. Ha god kontakt med barna dine så langt det er mulig og ta ansvar  så langt det er opp til deg å avgjøre og påvirke det. Da vil dette gå seg til over lang tid, i alle fall på en måte frem til du snubler ut av småbarns perioden og ungdommene bestemmer mer selv. Da kan du drite i eksen din.

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei,

Jeg var gift i 15 år med en kvinne. I starten av forholdet var alt meget bra. Men etter hvert begynte hun å bli usikker på seg selv og om hun var bra nok, hadde store behov for løpende bekreftelse både emosjonelt og seksuelt, sammen med fysiske og psykiske helseutfordringer. 

Jeg begynte å omgås andre venner enn den nære familien, noe hun tok svært negativt opp. Flere av disse var kvinner der de fleste var gifte/samboende, og jeg var ikke utro. Men da hun fikk vite at jeg kunne gå på kafé, restaurant eller tur med en annen kvinne alene, mente hun dette var et svik og at jeg ikke var til å stole på.

Det hjalp ikke at mennene til vennene mine fortalte min kone at de ikke hadde noen problemer med at deres partner traff andre menn som venner, og at min kone burde stole på meg. Da fikk jeg høre at jeg har syke venner, påstander om at jeg var involvert i et swingermiljø osv.

Jeg sa at jeg ville fortsette med mitt sosiale liv og at hun måtte stole på meg, det nektet hun, så da ble jeg kastet ut av vår felles bolig på dagen. Dette var egentlig nesten en lettelse, men nå har hun satt advokater på meg for å få kontroll over min økonomi og straffe meg økonomisk på alle måter. 

Det verste er at det er to barn involvert her, de får høre hvordan pappa ødelegger familien og at mamma har gjort dette for å beskytte dem, hvordan jeg er kald, kynisk og manipulerende, osv. Det verste var da min datter ringte meg og spurte «kan du begynne å være snill mot mamma så vi kan bo sammen igjen».

Barna mine betyr alt for meg, og jeg kan ikke kjempe imot fordi jeg hele tiden har vært opptatt av at barnas følelser er viktigst og å anerkjenne deres behov foran mine. Nå bor de hos moren hvor de skjemmes bort og får det de ber om så lenge de bekrefter hennes verdenssyn. Inkludert at de har sagt at de egentlig ikke vil treffe pappa. Men barna for henne er et middel til å fylle egne emosjonelle behov.

Når jeg treffer de er jeg bare trist og lei meg, og viser meg ikke fra min beste side heller. Men jeg har ikke lyst til å gå til rettssak eller barnevernssak - mine barn skal ikke oppleve noe slik. Samtidig vil jeg jo heller ikke at de skal oppleve det de gjør hos moren sin.

Hvordan skal jeg håndtere dette, og har noen liknende opplevelser? Jeg orker virkelig ikke år med rettsprosesser og barnevernsprosesser, men jeg er kanskje nødt? 

Og hvordan skal jeg finne kjærligheten igjen? Jeg aner ikke hva som er «red flags» for lignende oppførsel.
 

Anonymkode: 66939...593

Så du møtte andre kvinner på kafe alene mens kona di satt hjemme og sleit med selvbildet sitt?

[AnonymBruker]

Selv om jeg leser din side av saken, så er det henne jeg får medfølelse med. 

Anonymkode: f4155...c59

[AnonymBruker]

TomKrus skrev (20 minutter siden):

Skaffe deg selv en advokat raskt, men ikke eskalere situasjonen ! Kom til en alminnelig god avtale med henne om barna, men ikke ut over det rimelige. Få dette til ! Ikke søk konflikt, og vent med noen dame til dette her har gått over ! Alt annet kan antenne dette til en varig økonomisk og menneskelig katastrofe for deg. Vær rimelig, ikke søk konflikt, lat som om du er ute etter en minnelig god løsning innenfor regelverket og aksepter det beste du kan oppnå. Ha god kontakt med barna dine så langt det er mulig og ta ansvar  så langt det er opp til deg å avgjøre og påvirke det. Da vil dette gå seg til over lang tid, i alle fall på en måte frem til du snubler ut av småbarns perioden og ungdommene bestemmer mer selv. Da kan du drite i eksen din.

Tusen takk.

Anonymkode: 66939...593

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Selv om jeg leser din side av saken, så er det henne jeg får medfølelse med. 

Anonymkode: f4155...c59

Hvordan?

Jeg kunne nok gitt henne mer bekreftelse og bidratt mer til å holde forholdet varmt, det kan jeg erkjenne. Men hennes eget selvbilde er ikke jeg ansvarlig for. Jeg syntes jo at hun var en veldig bra dame, jeg giftet meg og fikk barn med henne av en grunn. Men hun ville ikke anerkjenne det selv, og det blir jo paradoksalt nok en svakhet når det blir et problem for forholdet.

Anonymkode: 66939...593

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (21 minutter siden):

Så du møtte andre kvinner på kafe alene mens kona di satt hjemme og sleit med selvbildet sitt?

På samme måte som vanlige mennesker går på kafé med venner. Jeg ville selvsagt aldri ligget med partneren til en venn av meg og ødelagt to familier. 

Hvis det ikke kan være rom for slikt i et forhold, er det ekstremt usunt.

Anonymkode: 66939...593

[AnonymBruker]

Svaret her er advokat. Du må også dokumentere kommunikasjonen mellom dere. Veldig viktig at du gjør det du kan for å dempe lojalitets konflikten barna dine nå star i.

I retten er svært lite sannsynlig at dere får 50/50. Som regel er det en som får hovedomsorgen og en som blir samvær foreldre. Dette koster er slitsomt og belastende. Men i et slikt tilfelle som dette vil det skape en rettslig bindende avtale rundt barna. Retten reagerer på manipulasjon av barn, kan dette dokumenteres på noe vis vil det telle negativt for den part som bedriver dette.

For å lykkes i retten kreves mental forberedelse også å sette seg inn i hvordan dette fungerer, hva dommere legger vekt på osv. Viktig å dokumenter kommunikasjon osv. Kommuniser skriftlig, hold deg saklig og legg vekk såre følser når du kommuniserer med barna.

Du må tydelig vise dommer at du ikke er delaktig i å drive denne konflikten men kun ønsker å ivareta dine barn i en vanskelig situasjon. Osv. Du må rett og slett ikke bite på angrepene dra din ex men legge fokus på hvordan konflikten påvirker barna, forholdet mellom deg og barna og hvordan du ønsker å ivareta dine barn.

Krev å ta del av dine barn sin hverdag, still opp for dem og nekt å ta del av alt det kaoset exen din driver med.

Ikke vær redd for å ha en sunn, grensesetting oppdragelse. Er du usikker på ting nå som de lever med en foreldre som ikke setter grenser som en manipulasjon teknikk. Les deg opp på nett, meld deg på foreldre kurs osv.

De fleste barn og ungdommer trenger en foreldre som bevarer roen og er stabil gjennom oppveksten. Selv om de blir manipulert nå så vil din tilstedeværelse over tid gi de muligheten til å søke tilflukt hos deg når de blir eldre og forstår hva mor utsetter dem for.

Har vært gjennom denne prosessen. Foreldre som ønsker barnas beste ville aldri gjort det exen din driver med. Og eneste bærekraftig løsning er retten.

Ikke gi opp.

Anonymkode: bd5e3...96e

[AnonymBruker]

Du gikk på restaurant med andre kvinner mens din kone var hjemme med barna og helseproblemene sine? Og du skjønner ikke hvorfor hun ble usikker og ikke følte seg bra nok? Tror kanskje du får medaljen for «Årets partner».

Anonymkode: d446c...ca9

[Juliv]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

hun satt advokater på meg for å få kontroll over min økonomi og straffe meg økonomisk på alle måter. 

Hvordan skal hun straffe deg økonomisk? Fordelingen ved en skilsmisse er jo ganske rett frem.  

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (28 minutter siden):

Så du møtte andre kvinner på kafe alene mens kona di satt hjemme og sleit med selvbildet sitt?

Som kvinne kan jeg si at alle er selv ansvarlig for sitt eget selvbildet. At partner har venner av motsatt kjønn er innenfor.

Skulle ts ha sittet hjemme konstant fordi kona ikke har et godt selvbilde? Ts skal ikke leve et liv i et slags sosialt fengsel fordi kona har dårlig selvbilde. De som mener dette tviler jeg på hadde godtatt om det var motsatt. Da hadde de fylt tråden med 🚩🚩🚩🚩 sagt at mannen var kontrollerende, sykelig sjalu osv.

Anonymkode: bd5e3...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg var gift i 15 år med en kvinne. I starten av forholdet var alt meget bra. Men etter hvert begynte hun å bli usikker på seg selv og om hun var bra nok, hadde store behov for løpende bekreftelse både emosjonelt og seksuelt, sammen med fysiske og psykiske helseutfordringer. 

Jeg begynte å omgås andre venner enn den nære familien, noe hun tok svært negativt opp. Flere av disse var kvinner der de fleste var gifte/samboende, og jeg var ikke utro. Men da hun fikk vite at jeg kunne gå på kafé, restaurant eller tur med en annen kvinne alene, mente hun dette var et svik og at jeg ikke var til å stole på.

Det hjalp ikke at mennene til vennene mine fortalte min kone at de ikke hadde noen problemer med at deres partner traff andre menn som venner, og at min kone burde stole på meg. Da fikk jeg høre at jeg har syke venner, påstander om at jeg var involvert i et swingermiljø osv.

Jeg sa at jeg ville fortsette med mitt sosiale liv og at hun måtte stole på meg, det nektet hun, så da ble jeg kastet ut av vår felles bolig på dagen. Dette var egentlig nesten en lettelse, men nå har hun satt advokater på meg for å få kontroll over min økonomi og straffe meg økonomisk på alle måter. 

Det verste er at det er to barn involvert her, de får høre hvordan pappa ødelegger familien og at mamma har gjort dette for å beskytte dem, hvordan jeg er kald, kynisk og manipulerende, osv. Det verste var da min datter ringte meg og spurte «kan du begynne å være snill mot mamma så vi kan bo sammen igjen».

Barna mine betyr alt for meg, og jeg kan ikke kjempe imot fordi jeg hele tiden har vært opptatt av at barnas følelser er viktigst og å anerkjenne deres behov foran mine. Nå bor de hos moren hvor de skjemmes bort og får det de ber om så lenge de bekrefter hennes verdenssyn. Inkludert at de har sagt at de egentlig ikke vil treffe pappa. Men barna for henne er et middel til å fylle egne emosjonelle behov.

Når jeg treffer de er jeg bare trist og lei meg, og viser meg ikke fra min beste side heller. Men jeg har ikke lyst til å gå til rettssak eller barnevernssak - mine barn skal ikke oppleve noe slik. Samtidig vil jeg jo heller ikke at de skal oppleve det de gjør hos moren sin.

Hvordan skal jeg håndtere dette, og har noen liknende opplevelser? Jeg orker virkelig ikke år med rettsprosesser og barnevernsprosesser, men jeg er kanskje nødt? 

Og hvordan skal jeg finne kjærligheten igjen? Jeg aner ikke hva som er «red flags» for lignende oppførsel.
 

Anonymkode: 66939...593

Du må nok skaffe deg en advokat. Hun har Ingen sjanse for å få kontroll på din økonomi. Eier dere huset i sammen. Krev salg på åpent marked. 

Ta deg sammen ovenfor barna dine og kjemp for de. 

Anonymkode: 4e0e4...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg var gift i 15 år med en kvinne. I starten av forholdet var alt meget bra. Men etter hvert begynte hun å bli usikker på seg selv og om hun var bra nok, hadde store behov for løpende bekreftelse både emosjonelt og seksuelt, sammen med fysiske og psykiske helseutfordringer. 

Jeg begynte å omgås andre venner enn den nære familien, noe hun tok svært negativt opp. Flere av disse var kvinner der de fleste var gifte/samboende, og jeg var ikke utro. Men da hun fikk vite at jeg kunne gå på kafé, restaurant eller tur med en annen kvinne alene, mente hun dette var et svik og at jeg ikke var til å stole på.

Det hjalp ikke at mennene til vennene mine fortalte min kone at de ikke hadde noen problemer med at deres partner traff andre menn som venner, og at min kone burde stole på meg. Da fikk jeg høre at jeg har syke venner, påstander om at jeg var involvert i et swingermiljø osv.

Jeg sa at jeg ville fortsette med mitt sosiale liv og at hun måtte stole på meg, det nektet hun, så da ble jeg kastet ut av vår felles bolig på dagen. Dette var egentlig nesten en lettelse, men nå har hun satt advokater på meg for å få kontroll over min økonomi og straffe meg økonomisk på alle måter. 

Det verste er at det er to barn involvert her, de får høre hvordan pappa ødelegger familien og at mamma har gjort dette for å beskytte dem, hvordan jeg er kald, kynisk og manipulerende, osv. Det verste var da min datter ringte meg og spurte «kan du begynne å være snill mot mamma så vi kan bo sammen igjen».

Barna mine betyr alt for meg, og jeg kan ikke kjempe imot fordi jeg hele tiden har vært opptatt av at barnas følelser er viktigst og å anerkjenne deres behov foran mine. Nå bor de hos moren hvor de skjemmes bort og får det de ber om så lenge de bekrefter hennes verdenssyn. Inkludert at de har sagt at de egentlig ikke vil treffe pappa. Men barna for henne er et middel til å fylle egne emosjonelle behov.

Når jeg treffer de er jeg bare trist og lei meg, og viser meg ikke fra min beste side heller. Men jeg har ikke lyst til å gå til rettssak eller barnevernssak - mine barn skal ikke oppleve noe slik. Samtidig vil jeg jo heller ikke at de skal oppleve det de gjør hos moren sin.

Hvordan skal jeg håndtere dette, og har noen liknende opplevelser? Jeg orker virkelig ikke år med rettsprosesser og barnevernsprosesser, men jeg er kanskje nødt? 

Og hvordan skal jeg finne kjærligheten igjen? Jeg aner ikke hva som er «red flags» for lignende oppførsel.
 

Anonymkode: 66939...593

Litt spesielt at disse vennskapene var viktigere enn familielivet. Og at det var så mange kvinner, har du ikke mannlige venner?

Anonymkode: e6656...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvordan?

Jeg kunne nok gitt henne mer bekreftelse og bidratt mer til å holde forholdet varmt, det kan jeg erkjenne. Men hennes eget selvbilde er ikke jeg ansvarlig for. Jeg syntes jo at hun var en veldig bra dame, jeg giftet meg og fikk barn med henne av en grunn. Men hun ville ikke anerkjenne det selv, og det blir jo paradoksalt nok en svakhet når det blir et problem for forholdet.

Anonymkode: 66939...593

I et forhold bør man jobbe med å bygge hverandre opp. Så der har du sviktet grovt om du mener at det er noe hun må stå for alene. 

Anonymkode: e6656...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

På samme måte som vanlige mennesker går på kafé med venner. Jeg ville selvsagt aldri ligget med partneren til en venn av meg og ødelagt to familier. 

Hvis det ikke kan være rom for slikt i et forhold, er det ekstremt usunt.

Anonymkode: 66939...593

Forskjellen er vel at hun -som du skriver- «oppdaget» det. Du burde fortalt det selv. Og det er ingenting «selvsagt» med at du ikke ville ligget med disse damene; folk gjør sånt hele tiden. Du burde kanskje heller gått på kafé med vennene dine istedenfor konene deres i en sånn situasjon?

 

Anonymkode: beabb...4ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Litt spesielt at disse vennskapene var viktigere enn familielivet. Og at det var så mange kvinner, har du ikke mannlige venner?

Anonymkode: e6656...ae4

Jo. Men jeg er ikke så glad i klassisk guttekultur med hard drikking, fotball, festivaler, "guttastemning" osv, så slik har det blitt at jeg har venner av begge kjønn. Det hadde jeg også da jeg traff kona mi. Det var først mot slutten at dette ble et problem, at jeg skulle gi opp mitt sosiale liv for hennes behov, og det var ekstra galt at jeg hadde kvinnelige venner.

Anonymkode: 66939...593

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo. Men jeg er ikke så glad i klassisk guttekultur med hard drikking, fotball, festivaler, "guttastemning" osv, så slik har det blitt at jeg har venner av begge kjønn. Det hadde jeg også da jeg traff kona mi. Det var først mot slutten at dette ble et problem, at jeg skulle gi opp mitt sosiale liv for hennes behov, og det var ekstra galt at jeg hadde kvinnelige venner.

Anonymkode: 66939...593

Min mann har ikke opplevd den type mannfolk, så da bør du finne deg en bedre omgangskrets. 

Her leser vi jo at du har kvinner som venner, ikke menn. Også skriver du at du alltid har hatt venner av begge kjønn. Så hva stemmer egentlig?

Og hvordan oppdaget hun disse treffene hvis det egentlig var naturlig fra starten? Du motsier deg selv mye. 

Anonymkode: e6656...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Forskjellen er vel at hun -som du skriver- «oppdaget» det. Du burde fortalt det selv. Og det er ingenting «selvsagt» med at du ikke ville ligget med disse damene; folk gjør sånt hele tiden. Du burde kanskje heller gått på kafé med vennene dine istedenfor konene deres i en sånn situasjon?

 

Anonymkode: beabb...4ec

Man kan ikke leve i et forhold hvor partner skal kontrollere alle bevegelser og møter. Det er jo et klassisk giftig forhold. Man må kunne stole på hverandre og at man faktisk er ønsket og elsket. Det er en attraktiv kvalitet hos en partner.

En ting er å aldri ha kvalitetstid/sex/opplevelser sammen, en annen ting er når det skal skje hver dag, og enhver tid man bruker på andre enn partner hjemme anses likestilt med utroskap.

Anonymkode: 66939...593

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min mann har ikke opplevd den type mannfolk, så da bør du finne deg en bedre omgangskrets. 

Her leser vi jo at du har kvinner som venner, ikke menn. Også skriver du at du alltid har hatt venner av begge kjønn. Så hva stemmer egentlig?

Og hvordan oppdaget hun disse treffene hvis det egentlig var naturlig fra starten? Du motsier deg selv mye. 

Anonymkode: e6656...ae4

På ingen måte. Jeg har alltid hatt venner av begge kjønn. Med «oppdaget» mener jeg at hun åpnet min telefon og leste mine meldinger i forbindelse med at hun lurte på hvorfor jeg skulle ut av huset, og så at jeg hadde en lunsjavtale med en venninne, og ut fra det antok at vi datet.

Jeg har alltid svart på spørsmål om hvem jeg skal treffe når hun har spurt, slik sett er «oppdaget» ikke helt presist.

Anonymkode: 66939...593