Barn som «straffer» seg selv

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på snart 7 år. 
Han blir som oftest omtalt som en sprudlende blid og herlig gutt, men som også kan ha utfordringer med å forstå når ting er greit og ikke. En ganske gjennomsnittlig gutt for alderen😅 

Men. Når ting butter i mot, om han ikke får viljen sin, om han føler seg oversett/forbigått, får en del tilsnakk fordi han ikke vil høre på beskjeder, begynner han å snakke negativt om seg selv (dum, slem, dust, idiot), nekter seg selv ting «fordi han fortjener ikke» eller han har bestemt at «noen andre har sagt han ikke får lov».

Jeg kan nevne dagens situasjon:
Han, søstera hans og jeg skal sette oss til frokostbordet. De vil sitte på samme sted, men søstera er der først (ingen kappløp). Han reagerer med å bli sur og sette seg ved stuebordet «fordi han ikke får lov til å sitte med oss» og begynner å nekte seg selv ting, og sier ting som «jeg får bare kjeft, både hjemme og på SFO, jeg blir dårlig behandlet» (Det han fikk beskjed om var å ikke vippe på stolen sin, fordi den ikke tåler det, og at han kunne komme bort til oss andre).

Det endte med at han kom bort etterhvert, spiste og at han tilsynelatende forstod at ting ikke var helt sånn han så det. Etterpå ba jeg søstera om å gå et annet sted og han og jeg fikk pratet litt. Etterpå ble det en god, lang klem og vi gikk gjennom noe klær etter hans ønske. 

Ja, jeg blir frustrert og trist når han kommer i det humøret, og ender ofte opp med å bli streng i stemmen mens jeg prøver å si at det ikke stemmer. Jeg nekter han ikke følelsene, men ønsker å hjelpe han finne andre måter å håndtere de på. Jeg vet jo egentlig at min strenge stemme ikke gjør det noe bedre, men jeg sliter med å finne «rette vei». Mye fordi jeg har slitt (og kan slite) med samme type følelser selv, dog mer på innsiden. 

Jeg prøver å lete på nett etter tips, men det kommer heller over mer alvorlige ting som heldigvis ikke er tilfelle her.

Så jeg kommer hit da. Hvor normalt er dette? Har noen tips til hvordan håndtere det? Bør jeg ta kontakt med helsestasjonen, evt lege? 

(Ja, faren er absolutt tilstede, men han vet heller ikke hvordan best håndtere det)

Anonymkode: 1d54e...aed

[AnonymBruker]

Tror det er lurt å slutte med å bruke streng stemme. Forklare rolig hvorfor det er slik. Ville også stilt spørsmålet "hvorfor tenker du at du er dum/idiot?". Prøv å nøst litt opp i det bed å stille åpne spørmål.

Det kan høres ut som hen får en del tilsnakk? Husk at man husker best det negative og ikke det positive som blir sagt. Prøv å skryte mer i hverdagen. Takk hen for hjelp når han feks rydder av bordet. Dere kan også forsøke å avlede hvis dere klarer å se når det starter, og før hen har gjort noe galt. Jeg tviler at hen vil gjøre noe galt. Prøv også å finn ut utløsende årsaker. Hva skjer i forkant av slike hendelser? Blir han avbrutt i lek, er dere opptatt og klarer ikke å følge med så hen ønsker oppmerksomhet?

 

Anonymkode: 43406...9eb

[AnonymBruker]

Høres ut som at han har svart/hvitt-tenkning. «Jeg fikk ikke sitte på den stolen jeg ønsket ergo får jeg ikke sitte ved bordet i det hele tatt.»

Øv mye på å reflektere. Se nyanser. Utforsk hvilke muligheter som finnes i en situasjon. 

Anonymkode: 28686...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror det er lurt å slutte med å bruke streng stemme. Forklare rolig hvorfor det er slik. Ville også stilt spørsmålet "hvorfor tenker du at du er dum/idiot?". Prøv å nøst litt opp i det bed å stille åpne spørmål.

Det kan høres ut som hen får en del tilsnakk? Husk at man husker best det negative og ikke det positive som blir sagt. Prøv å skryte mer i hverdagen. Takk hen for hjelp når han feks rydder av bordet. Dere kan også forsøke å avlede hvis dere klarer å se når det starter, og før hen har gjort noe galt. Jeg tviler at hen vil gjøre noe galt. Prøv også å finn ut utløsende årsaker. Hva skjer i forkant av slike hendelser? Blir han avbrutt i lek, er dere opptatt og klarer ikke å følge med så hen ønsker oppmerksomhet?

 

Anonymkode: 43406...9eb

Jeg prøver å gjøre dette, men når det drar seg ut blir det vanskelig. Men som sagt, jeg prøver. 
Og han kan få både tilsnakk og skryt i hverdagen, men prøver å ha overvekt på det positive. Har begynt med mer åpne spørsmål, men han har ikke alltid svar (selvfølgelig nok, mtp alderen). 
Episodene kan komme uavhengig av forløp, så det er ikke noe mønster i det. Noen ganger skjønner jeg det er dårlig samvittighet, en forståelse av å ha gjort noe som ikke er greit, andre ganger - som i morges - ut av det blå. 

Anonymkode: 1d54e...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som at han har svart/hvitt-tenkning. «Jeg fikk ikke sitte på den stolen jeg ønsket ergo får jeg ikke sitte ved bordet i det hele tatt.»

Øv mye på å reflektere. Se nyanser. Utforsk hvilke muligheter som finnes i en situasjon. 

Anonymkode: 28686...63a

Skal prøve å gjøre dette med litt mer positiv tone når situasjonene oppstår👍

Anonymkode: 1d54e...aed

[AnonymBruker]

Har selv en på samme alder med svart hvitt tankegang, øver veldig på å finne gråsoner overalt. I blant forsøker jeg å le/tulle frem et mer riktig bilde av situasjonen. Noen ganger spør jeg "så du får ikke lov å sitte ved bordet? Hvem sa det?" Så svarer han gjerne søsken som tok stolen og jeg svarer igjen st det er 3 stoler til å velge i. Dumt at du selv velger å sette deg et annet sted bare pga en stol.

Ofte nok så går det rett i vranglås og mer trass fordi han ikke fikk lov til å overstyre noen av oss med denne "synd på meg" praten. Når jeg har stilt spørsmål, forklart, vært tålmodig, latt han styre selv og han fremdeles er låst så kan jeg si "da får du velge selv." Da pleier han å komme snikende for å spise.

Dessverre kan noen dager bli helt ødelagte om frokosten starter slik. Da skal han gå i vranglås for hver situasjon han finner mulig, resten av dagen. På slutten av dagen så kan han brått le av egen oppførsel når vi prater rolig om hvordan dagen ble. 

Jeg forstår det ikke bestandig selv. På en måte virker det som svart hvitt tankegang og på en annen måte som forsøk på å manipulere alt til egen fordel. Pluss at det blir blandet med trass. 

Anonymkode: 703f0...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg prøver å gjøre dette, men når det drar seg ut blir det vanskelig. Men som sagt, jeg prøver. 
Og han kan få både tilsnakk og skryt i hverdagen, men prøver å ha overvekt på det positive. Har begynt med mer åpne spørsmål, men han har ikke alltid svar (selvfølgelig nok, mtp alderen). 
Episodene kan komme uavhengig av forløp, så det er ikke noe mønster i det. Noen ganger skjønner jeg det er dårlig samvittighet, en forståelse av å ha gjort noe som ikke er greit, andre ganger - som i morges - ut av det blå. 

Anonymkode: 1d54e...aed

Du kan si at alle gjør dumme ting i blant, men det betyr jo ikke at man er dum. Du kan jo så mye om ditt og datt og du er flink med det og det. 

Slik svarer jeg negativ prat om seg selv. Så forteller jeg gjerne barnet at i blant når man vet at man har gjort noe som ikke er greit kan man få noe som heter dårlig samvittighet. 

Så prater vi endel rundt det og jeg forteller sist jeg hadde dårlig samvittighet eller sist jeg gjorde noe dumt/noe som fikk meg til å føle meg dum. Også sier jeg at sånne følelser er det i alle mennesker, vi er fulle av riktige og gode ting og vi er fulle av feil. Det beste er når ingen er perfekte. 

Jeg bruker så klart så passende ord som mulig for han, så stiller jeg spørsmål for å se om han forstår også har det virket bedre etter at vi har pratet litt sånn. 

Anonymkode: 703f0...5a9