Kjæresten svarer ikke når han er uenig i noe, eller ikke liker noe

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i fire år. Det er et trekk som jeg synes er vanskelig å definere. Jeg er usikker på om han gjør dette med vilje, eller om han bare er sånn. Men ofte hvis jeg sier noe som han enten er uenig i, ikke liker, eller ikke mener det er viktig å svare på, så svarer ham meg ikke. Sier ingen ting, Gjør ingen ansiktsmimikk eller lager lyd etter jeg har sagt det jeg sier. Dette føles rart.

Jeg er vant til at man smiler, nikker, gir anerkjennende kommentarer evt stiller spørsmål eller sier noe hvis man er uenig osv. Men hos ham blir det bare stille. Dette gjelder også positive ting jeg sier, det kan være alt fra hverdagslige kommentarer som - å så deilig vær det er i dag til - til andre ting.

Dette skjer oftere hvis han er sliten. I starten da vi ble kjent var det ikke så fremtredende, selv om jeg opplevde ham som en rolig person. Han kan også være veldig kritisk til andre, setter ting veldig på spissen. Han mener det nok ikke så hardt som han sier det alltid, men jeg liker ikke den siden av ham.

Vi har lite felles nettverk, og vi har begge jobber hvor vi treffer få andre og har endel hjemmekontor, så det blir mye bare vi. Jeg merker det med mangel på entusiasme/ tilbakemelding i hverdagslige samtaler som krevende. Han synes det er krevende å være for mye sosial. Kanskje fordi det kreves at man gjør alle disse tingene - nikker, smiler, kommer med tilbakemeldinger osv.

Når dette er sagt er han en veldig god mann, omsorgsfull, lojal, smart, kunnskapsrik, stødig, praktisk anlagt osv. og jeg er veldig glad i ham. Men jeg lurer på hvordan jeg skal nærme meg denne utfordringen, for jeg merker jeg blir sliten og tung til sinns av det, og det påvirker hans humør også, og da blir det er dårlig sirkel.

Vi har et praktisk fint og hyggelig liv, jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å beholde det. Men lurer på om det er mulig med en endring her, og hvordan det isåfall kan skje.

Spent på om jeg kan få noen nyanserte kommentarer og gode råd her. 

Anonymkode: 7166a...1a5

[AnonymBruker]

Har du tatt det opp med han? 

Anonymkode: f0172...30a

[Gjest ZarahSweet]

Jeg hadde klikket om kjæresten min latet som jeg ikke eksisterte om han var uenig i noe. En del av det å være i et sunt forhold er jo å ha en bestevenn en kan sparre litt med.

 

[AnonymBruker]

Dette blir jo etterhvert psykisk terror! -Enten han mener det eller ikke!! 
Regner med dere har snakket lenge og vel om dette? 
hvis ikke er det på høy tid! 
Om dette ikke blir tatt tak i er det potensielt noe som til slutt blir så tungt å forholde seg til at det ender med å ødelegge forholdet. 
Er han villig til å risikere å bli singel bare for å slippe å snakke med deg?

Anonymkode: 33b82...d13

[AnonymBruker]

Vil presisere at han gjerne snakker vel og lenge om ting er uenig i - når det passer ham. Da kan han være ganske negativ og devaluerende. Men når det gjelder dette med å ikke svare i hverdagen, så handler det om alle typer spørsmål. Han svarer ikke hvis det ikke er noe vesentlig å si. Som om det ikke er viktig nok. 

Anonymkode: 7166a...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har du tatt det opp med han? 

Anonymkode: f0172...30a

Ja, han sier det bare er sånn han er. Men jeg må ta det opp med ham på en mer grunnleggende måte. Ønsker råd til hvordan å gå frem.

Anonymkode: 7166a...1a5

[Gjest ZarahSweet]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Vil presisere at han gjerne snakker vel og lenge om ting er uenig i - når det passer ham. Da kan han være ganske negativ og devaluerende. Men når det gjelder dette med å ikke svare i hverdagen, så handler det om alle typer spørsmål. Han svarer ikke hvis det ikke er noe vesentlig å si. Som om det ikke er viktig nok. 

Anonymkode: 7166a...1a5

Det hadde jeg aldri tolerert. Om kjæresten min hadde snakke ned til meg fordi jeg ikke er enig med han hadde forholdet vært over. Det er respektløst og usunt.

Det jeg elsker med kjæresten er at vi kan ha en god samtale/diskusjon der vi begge får innsikt og nye måter å se på ting fordi vi kan vise til forskjellige måter å se ting på.
 

Noen ganger blir vi enig, andre ganger enig om å være uenig, men vi blir aldri sur på hverandre fordi vi ser noen ting litt forskjellig. Vi sitter i armkroken til hverandre og kan le litt oppi det og så legger vi det bort.
 

Nå har vi grunnleggende verdier, moraler og livssyn på ting som er viktig og betyr noe for oss da. Så alt annet blir småting vi alltid løser sammen. 

[AnonymBruker]

Les deg opp på "stonewalling". Er dét han driver med.

Anonymkode: 572db...82b

[AnonymBruker]

Det er på en måte litt vanskelig å forklare. Er ikke "stonewalling" heller. Vi kan ha gode samtaler hvor vi diskuterer nyansert osv. Det er bare i det daglige, som om det er noen sosiale antenner han ikke har. Jeg har lenge tenkt at det kan være fordi han sliter med et eller annet - enten jobb eller andre ting, og tenkt at når bare denne situasjonen går over så blir det bedre, men det blir ikke det. Han er på en måte mutt i det daglige. Som om han bare er sånn. Kanskje det er riktig. Må prøve å ta det opp med ham. Er som sagt usikker på om han gjør det med vilje eller om han ikke forstår at det er slitsomt.

Anonymkode: 7166a...1a5

[exictence]

Siden dere normalt sett har det så hyggelig og fint sammen, tror jeg kanskje det er like greit å ikke mase på ham der og da. Men nå sliter jo jeg og med følelser med det å ikke ta opp ting der og da. Så vet ikke hva som egentlig er riktig?

I hvert fall lar jeg det ligge. Men i en annen samtale tar jeg det gjerne opp, og sier at jeg opplever det vanskelig og får en lei følelse inni meg når jeg ikke får svar og ......

[AnonymBruker]

Parterapi tror jeg er det eneste som kan funke her. Dere trenger en 3. person til stede. 

Anonymkode: a0236...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er på en måte litt vanskelig å forklare. Er ikke "stonewalling" heller. Vi kan ha gode samtaler hvor vi diskuterer nyansert osv. Det er bare i det daglige, som om det er noen sosiale antenner han ikke har. Jeg har lenge tenkt at det kan være fordi han sliter med et eller annet - enten jobb eller andre ting, og tenkt at når bare denne situasjonen går over så blir det bedre, men det blir ikke det. Han er på en måte mutt i det daglige. Som om han bare er sånn. Kanskje det er riktig. Må prøve å ta det opp med ham. Er som sagt usikker på om han gjør det med vilje eller om han ikke forstår at det er slitsomt.

Anonymkode: 7166a...1a5

Liker han  ikke småpraten dere har dete i mellom? 
Må det være en sak eller et viktig interessant tema for at han skal våkne ? 

Anonymkode: 4a1c8...ff5

[AnonymBruker]

Det er absolutt mulig å få en endring på dette. 

Det det er snakk om her er å vende seg mot hverandre. Og hver gang et forsøk på slik småprat om hverdagslige ting blir ignorert eller "ikke vendt seg mot" er det en liten avvisning. Og kvinner er som regel mer sårbare for slike avvisninger, mens menn ikke legger så mye i det. Vet ikke hvorfor. Å vende seg mot innebærer små bekreftelser, ja og ha, og også oppfølgende spørsmål. Og mange slike tapte muligheter gjennom dagen kan være like skadelig for relasjonen som store tillitsbrudd og krenkelser. 

Var jeg deg ville jeg satt meg ned og tatt en prat om det, del hva du har lagt merke til og inviter ham med til å finne en felles løsning. Mitt tips er å dele hva du sanser, tolker, føler og ønsker. Ingenting "du svarer meg aldri når du er uenig med meg", for det at han er uenig vet du strengt tatt ikke. 

F.eks "Når jeg sier ting til deg, eller spør deg om ting, hører jeg ofte at det ikke kommer noe svar. Jeg tolker det som at det jeg sier er uviktig og unødvendig å anerkjenne. Jeg føler meg uviktig, og blir tung til sinns og mistrives. Jeg ønsker at vi snakker om dette, og finner en løsning som er bedre for oss begge".

Og så ville jeg delt dette om mikroavvisninger, og hva det kan gjøre med en relasjon og hvordan det er særlig viktig for kvinner. Jeg tok opp dette med kjæresten, og han delte at han trodde oppriktig at mange av tingene ikke var nødvendig å respondere på, og at hvis det skjedde motsatt tenkte han ikke over det, han ville jo tross alt bare si det, og antok at jeg lyttet til ham selv om jeg ikke vendte meg mot ham, inkludert om dette skjer med andre, særlig menn (for jeg vender meg som oftest mot ham). 

Generelt sier jeg nå raskt fra der og da når det skjer og det har gjort ham oppmerksom på hvor ofte det faktisk skjer og en større forståelse for hvorfor jeg har følt meg ensom i forholdet. Samme oppsett der "jeg delte noe med deg, jeg hørte ikke noe svar, jeg tolker det som at det jeg sier er uviktig, jeg blir såret, jeg ønsker å føle meg lyttet til". Kjæresten min har snudd helt opp ned på det, og vi har det generelt mye bedre på alle plan fordi mikroavvisningene har blitt til mikrobekreftelser. Det skal faktisk ikke så mye til. 

Håper dette kunne være nyttig for deg også! 

Anonymkode: ef696...ce8

[AnonymBruker]

exictence skrev (13 minutter siden):

Siden dere normalt sett har det så hyggelig og fint sammen, tror jeg kanskje det er like greit å ikke mase på ham der og da. Men nå sliter jo jeg og med følelser med det å ikke ta opp ting der og da. Så vet ikke hva som egentlig er riktig?

I hvert fall lar jeg det ligge. Men i en annen samtale tar jeg det gjerne opp, og sier at jeg opplever det vanskelig og får en lei følelse inni meg når jeg ikke får svar og ......

Dette anbefaler jeg ikke. Det er enkelt læringsteori, hvordan skal en lære noe hvis det der og da ikke får en reaksjon, mens senere blir det tatt opp helt separat fra situasjonen? Det er utydelig og forvirrende. 

Anonymkode: ef696...ce8

[exictence]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette anbefaler jeg ikke. Det er enkelt læringsteori, hvordan skal en lære noe hvis det der og da ikke får en reaksjon, mens senere blir det tatt opp helt separat fra situasjonen? Det er utydelig og forvirrende. 

Anonymkode: ef696...ce8

Fordi på et senere tidspunkt har man roet seg og man får lettere formidlet budskapet, og det er lettere å komme med et jeg-budskap og ikke et du-budskap. Et du-budskap kan virker mer angripende og man går lettere i forsvar.

Starte en diskusjon til feil tidspunkt

Det er lett å fyre løs med alt som irriterer deg når du er i dårlig humør. Vent til irritasjonen har lagt seg – for begge parter. Det kan utgjøre store forskjeller både på hvordan du legger frem saken, og hva slags respons du får.

– Hvis irritasjonsmomentet har en alvorlig karakter, er det lurt å sette av tid. Spør partneren om dere kan sette av en time eller to neste kveld. Da vil partneren gjerne være mer villig til å lytte og ta imot budskapet, forklarer Lilledalen.

[AnonymBruker]

Er du typen til å alltid ville diskutere ting da?

min samboer er sånn, som om det er så viktig at vi er enige eller jeg må forklare hvorfor jeg ikke er enig med han i helt trivielle ting. Det er sjeldent jeg orker den regla når jeg er sliten, så da jatter jeg med eller unngår å svare helt.

Anonymkode: 58006...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er absolutt mulig å få en endring på dette. 

Det det er snakk om her er å vende seg mot hverandre. Og hver gang et forsøk på slik småprat om hverdagslige ting blir ignorert eller "ikke vendt seg mot" er det en liten avvisning. Og kvinner er som regel mer sårbare for slike avvisninger, mens menn ikke legger så mye i det. Vet ikke hvorfor. Å vende seg mot innebærer små bekreftelser, ja og ha, og også oppfølgende spørsmål. Og mange slike tapte muligheter gjennom dagen kan være like skadelig for relasjonen som store tillitsbrudd og krenkelser. 

Var jeg deg ville jeg satt meg ned og tatt en prat om det, del hva du har lagt merke til og inviter ham med til å finne en felles løsning. Mitt tips er å dele hva du sanser, tolker, føler og ønsker. Ingenting "du svarer meg aldri når du er uenig med meg", for det at han er uenig vet du strengt tatt ikke. 

F.eks "Når jeg sier ting til deg, eller spør deg om ting, hører jeg ofte at det ikke kommer noe svar. Jeg tolker det som at det jeg sier er uviktig og unødvendig å anerkjenne. Jeg føler meg uviktig, og blir tung til sinns og mistrives. Jeg ønsker at vi snakker om dette, og finner en løsning som er bedre for oss begge".

Og så ville jeg delt dette om mikroavvisninger, og hva det kan gjøre med en relasjon og hvordan det er særlig viktig for kvinner. Jeg tok opp dette med kjæresten, og han delte at han trodde oppriktig at mange av tingene ikke var nødvendig å respondere på, og at hvis det skjedde motsatt tenkte han ikke over det, han ville jo tross alt bare si det, og antok at jeg lyttet til ham selv om jeg ikke vendte meg mot ham, inkludert om dette skjer med andre, særlig menn (for jeg vender meg som oftest mot ham). 

Generelt sier jeg nå raskt fra der og da når det skjer og det har gjort ham oppmerksom på hvor ofte det faktisk skjer og en større forståelse for hvorfor jeg har følt meg ensom i forholdet. Samme oppsett der "jeg delte noe med deg, jeg hørte ikke noe svar, jeg tolker det som at det jeg sier er uviktig, jeg blir såret, jeg ønsker å føle meg lyttet til". Kjæresten min har snudd helt opp ned på det, og vi har det generelt mye bedre på alle plan fordi mikroavvisningene har blitt til mikrobekreftelser. Det skal faktisk ikke så mye til. 

Håper dette kunne være nyttig for deg også! 

Anonymkode: ef696...ce8

Takk, skal prøve ❤️

TS.

Anonymkode: 7166a...1a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er du typen til å alltid ville diskutere ting da?

min samboer er sånn, som om det er så viktig at vi er enige eller jeg må forklare hvorfor jeg ikke er enig med han i helt trivielle ting. Det er sjeldent jeg orker den regla når jeg er sliten, så da jatter jeg med eller unngår å svare helt.

Anonymkode: 58006...116

Mulig jeg har forklart meg utydelig, men det er ikke diskusjoner dette gjelder, men vanlig hverdagslig småprat.

TS.

Anonymkode: 7166a...1a5

[AnonymBruker]

Bor sammen med en slik mann. Gir meg sjeldent og aldri noe "input" tilbake enten det er positivt eller negativt. 

Har tatt det opp mange ganger og han mener han bare er sånn men han er ikke sånn med f.eks sine foreldre og søsken. 

Anonymkode: b928e...1cc

[AnonymBruker]

Føler du at han er sur på deg når spørsmål blir ignorert? Eller svarer han vanlig hvis du like etter spør et spørsmål som er viktig?

Anonymkode: 56370...42b