Liten sosial krets - kjæresten slår opp

[AnonymBruker]

Jeg er en dame på 40. Nylig fortalte min eks kjæreste meg at han følte seg isolert med meg, og at det var en av grunnene til at han ville avslutte med meg. Når vi var sammen så var jeg redd for å presse han til å treffe venner og familie fordi han kunne slå opp helt plutselig når han følte at ting ble for seriøst og overveldende, så jeg har ikke presset eller foreslått så mye greier. Spesielt fordi det ble lunkent mottatt når jeg forsøkte. Samtidig sier han at han følte at han ble isolert med meg. Jeg blir utrolig lei meg når jeg tenker på det fordi jeg har jo prøvd så godt jeg kunne. Samt ønsket å treffe hans venner, noe han ofte ikke ville. 

Vi har begge barn og når mitt barn var lite, ble mitt sosiale liv satt på vent ( min forrige eks prioriterte seg selv) og jeg ga slipp på å dra ut med venner. Jeg har da blitt kjent med noen nye, men har ikke greid å skaff meg en ny vennegjeng. Jeg har også skiftet jobber et par ganger,og der har folk ikke vært på min alder, ingen god kjemi, sosialt sett. Jeg har liksom ikke passet inn, og mange på min alder har bare ikke hatt overskudd til sosiale ting. De fleste er opptatt med barn og familie. 

Så mitt spørsmål er, hva skal man gjøre? Når kjæresten slår opp på grunnlag av at man er Viggo venneløs og føler seg isolert med deg. Det er så vanskelig, og krevende, og få seg nye venner i en alder av 40. 🙈

Og du, mann 40, hadde det vært et problem for deg å treffe en dame med liten sosial krets? 

Anonymkode: ad2a8...f82

[AnonymBruker]

Skal også sies, at veldig få kvinner har ønsket å bringe meg inn i kretsen deres når det gjelder miljøet rundt barnet og andre foreldre der. Som singel kvinne er det vanskelig å få innpass når det bare er andre par, selv om ikke alle er sånn. Jeg har nok også opplevd at det har vært en del press på å være flott på en spesiell måte for å få innpass. Flott jobb, hus, bil og helst mann, det er gjerne da man er "god nok" og der har jeg ikke strukket til. Vi som ikke har så flotte hus å invitere til, blir liksom ikke invitert heller. 🤔

Anonymkode: ad2a8...f82

[AnonymBruker]

Tja. Er i 40 årene, ufør og alenemor. Jeg er allikevel uavhengig og selvstendig og har skaffet meg venner via hobby. Jeg har ikke stort nettverk, men de vennene jeg har er gode venner jeg kan prate om alt med. I tillegg trives jeg godt i eget selskap og liker egentid.
 

Har ikke familie og vil aldri bli rik på materielle ting, men det har aldri betydd noe for meg. Jeg er stolt over den jeg har blitt med en tøff bakgrunn. Og jeg er rettferdig, snill, empatisk og ekstremt lojal. 
Jeg lager ikke unnskyldninger for hvorfor jeg er der jeg er. 
 

Jeg ble født, fikk tildelt drittkort og så skjedde livet. Jeg har feilet mange ganger, men aldri gitt opp. Og istedenfor å gi opp så har jeg lært, vokst og brukt hver hendelse til å bli til en verdifull erfaring.

Jeg har aldri hatt problemer med å skaffe meg dates eller kjærester. Det er jeg som har gått når jeg har kjent at forholdene ikke er liv laga. Inkludert da jeg skilte meg.

Nå har jeg en nydelig kjæreste og forskjellen nå er at jeg lyttet til magefølelsen som alltid har gitt signaler i ferske forhold, men som den yngre meg ikke lyttet til/forsto. Fordel med alder og erfaring.

Mannen jeg nå er sammen med er bestevennen min og han er ganske lik meg mht sosialt. Ingen av oss har stort behov for masse venner og være supersosial. Vi trives godt sammen i vår egen boble, men vi trenger også egentid og dyrke egne interesser. Og det er fint å ha litt alenetid innimellom med gode venner. 
 

Det er viktig å finne en partner som matcher deg og dine behov. Men det er også viktig at hele verden ikke dreier seg om partner. Det er en hårfin balanse der. 
 

 

Anonymkode: 17024...afb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er en dame på 40. Nylig fortalte min eks kjæreste meg at han følte seg isolert med meg, og at det var en av grunnene til at han ville avslutte med meg. Når vi var sammen så var jeg redd for å presse han til å treffe venner og familie fordi han kunne slå opp helt plutselig når han følte at ting ble for seriøst og overveldende, så jeg har ikke presset eller foreslått så mye greier. Spesielt fordi det ble lunkent mottatt når jeg forsøkte. Samtidig sier han at han følte at han ble isolert med meg. Jeg blir utrolig lei meg når jeg tenker på det fordi jeg har jo prøvd så godt jeg kunne. Samt ønsket å treffe hans venner, noe han ofte ikke ville. 

Vi har begge barn og når mitt barn var lite, ble mitt sosiale liv satt på vent ( min forrige eks prioriterte seg selv) og jeg ga slipp på å dra ut med venner. Jeg har da blitt kjent med noen nye, men har ikke greid å skaff meg en ny vennegjeng. Jeg har også skiftet jobber et par ganger,og der har folk ikke vært på min alder, ingen god kjemi, sosialt sett. Jeg har liksom ikke passet inn, og mange på min alder har bare ikke hatt overskudd til sosiale ting. De fleste er opptatt med barn og familie. 

Så mitt spørsmål er, hva skal man gjøre? Når kjæresten slår opp på grunnlag av at man er Viggo venneløs og føler seg isolert med deg. Det er så vanskelig, og krevende, og få seg nye venner i en alder av 40. 🙈

Og du, mann 40, hadde det vært et problem for deg å treffe en dame med liten sosial krets? 

Anonymkode: ad2a8...f82

Jeg hadde tenkt at det var helt greit, og at jeg har det bedre alene enn med noen som gjør det slutt om de synes det er for seriøst... Hadde ikke orket være sammen med noen jeg ikke kunne introdusere for familie og de få vennene mine, i frykt for at han skulle slå opp...

Anonymkode: ab8c2...c41

[trøndermann38]

Hadde sett på det som positivt jeg har ikke stor omgangskrets selv.

[LA-EINARDAR]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 Og du, mann 40, hadde det vært et problem for deg å treffe en dame med liten sosial krets? 

Anonymkode: ad2a8...f82

Vel, jeg er 39 med meget liten omgangskrets. For min del, selvfølgelig hadde det ikke gjort noe. 
Er flere enn du tror som trives med arbeidskolleger og det sosiale på jobb, og ikke trenger mere sosialisering enn det. 
 

jeg nyter å kunne være alene og drive med mitt. Har 2 barn som jeg og tilbringer det jeg kan av tid med og har selvfølgelig tid til samboer hvis jeg hadde hatt. 
men det med å måtte treffe venner etc stresser meg null og niks egentlig (introvert)
 

[AnonymBruker]

Dette forklarer hvorfor jeg aldri har møtt noen og er evig singel. Har lite sosial krets. Ingen venner.

Anonymkode: be41f...040

[AnonymBruker]

Jeg er 36 med 3 små barn, er litt venneløs jeg også

Anonymkode: de225...266

[AnonymBruker]

Kjæresten min har lite venner, det bryr meg ikke. Har nok venner selv. 

Anonymkode: 8206c...16f

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 21.7.2024 den 6.07):

Jeg er en dame på 40. Nylig fortalte min eks kjæreste meg at han følte seg isolert med meg, og at det var en av grunnene til at han ville avslutte med meg. Når vi var sammen så var jeg redd for å presse han til å treffe venner og familie fordi han kunne slå opp helt plutselig når han følte at ting ble for seriøst og overveldende, så jeg har ikke presset eller foreslått så mye greier. Spesielt fordi det ble lunkent mottatt når jeg forsøkte. Samtidig sier han at han følte at han ble isolert med meg. Jeg blir utrolig lei meg når jeg tenker på det fordi jeg har jo prøvd så godt jeg kunne. Samt ønsket å treffe hans venner, noe han ofte ikke ville. 

Vi har begge barn og når mitt barn var lite, ble mitt sosiale liv satt på vent ( min forrige eks prioriterte seg selv) og jeg ga slipp på å dra ut med venner. Jeg har da blitt kjent med noen nye, men har ikke greid å skaff meg en ny vennegjeng. Jeg har også skiftet jobber et par ganger,og der har folk ikke vært på min alder, ingen god kjemi, sosialt sett. Jeg har liksom ikke passet inn, og mange på min alder har bare ikke hatt overskudd til sosiale ting. De fleste er opptatt med barn og familie. 

Så mitt spørsmål er, hva skal man gjøre? Når kjæresten slår opp på grunnlag av at man er Viggo venneløs og føler seg isolert med deg. Det er så vanskelig, og krevende, og få seg nye venner i en alder av 40. 🙈

Og du, mann 40, hadde det vært et problem for deg å treffe en dame med liten sosial krets? 

Anonymkode: ad2a8...f82

Hvis det er krevende å få nye venner så kan det være lurt å gå litt i seg selv. Jeg er selv 41 år, og har tatt et kraftig oppgjør med meg selv i forhold til hva slags mennesker jeg ønsker å omgi meg med. Har avsluttet et vennskap siden det tok mer fra meg enn det ga meg. Relasjoner bare basert på lojalitet uten empati er ikke noe for meg....

Så har jeg fått to nye venner det siste året, og det er gøy. Mange bekjente og folk jeg kjenner har jeg. Så det er mulig. Man må bare finne ut hvem man trives med.

Noen ganger finner du dem, og noen ganger finner de deg. Det er gøy 👏👏👏. 

Er du slik at du trives alene, så får du la vær å bry deg om hva kjæresten din sier. Han skal jo ikke bestemme over deg. Hadde satt ned foten jeg da. Så lenge du trives med det du gjør, så er det irrelevant hva alle andre mener. Det finnes menn som trives godt i eget selskap også. Du har bare ikke funnet han enda...

[AnonymBruker]

Irak skrev (2 timer siden):

Hvis det er krevende å få nye venner så kan det være lurt å gå litt i seg selv. Jeg er selv 41 år, og har tatt et kraftig oppgjør med meg selv i forhold til hva slags mennesker jeg ønsker å omgi meg med. Har avsluttet et vennskap siden det tok mer fra meg enn det ga meg. Relasjoner bare basert på lojalitet uten empati er ikke noe for meg....

Så har jeg fått to nye venner det siste året, og det er gøy. Mange bekjente og folk jeg kjenner har jeg. Så det er mulig. Man må bare finne ut hvem man trives med.

Noen ganger finner du dem, og noen ganger finner de deg. Det er gøy 👏👏👏. 

Er du slik at du trives alene, så får du la vær å bry deg om hva kjæresten din sier. Han skal jo ikke bestemme over deg. Hadde satt ned foten jeg da. Så lenge du trives med det du gjør, så er det irrelevant hva alle andre mener. Det finnes menn som trives godt i eget selskap også. Du har bare ikke funnet han enda...

Vet du hva jeg har tenkt på dette i går, og så noen klipp på youtube om uungående tilknytning. Jeg tror jeg unngår å knytte meg til nye venner fordi det er så krevende. Jeg fikk en ny veninne i fjor som omtrent slukte meg opp. Hun krevde tid hver helg og jeg ble utrolig sliten. Jeg ble liksom en person hun kunne sammenligne seg med, være bedre enn, og hun hadde null respekt. Hun ville heller ikke at jeg skulle skaffe meg nye venner, og presset seg på om jeg forsøkte å bli kjent me noen andre. Om jeg avtalte noe med en ny person, krevde hun å være der. 

Jeg har også en veldig slitsom kollega som bryter meg ned og jeg har knapt orket å forholde meg til folk. Men jeg er veldig ensom, egentlig. Nå har jeg kuttet ut hun øverste.. Kollegaen kan jeg jo ikke kutte ut. 

Jeg tror jeg skal prøve å skaffe meg nye venner. Men det er så vanskelig. Kansje jeg skal prøve å melde meg inn i fau på skolen men det er veldig utfordrende å få tid til alt, rekke alt etter jobb.. Osv. Samtidig så forstår jeg at jeg må lage tid.. 

Anonymkode: ad2a8...f82

[AnonymBruker]

Irak skrev (2 timer siden):

Er du slik at du trives alene, så får du la vær å bry deg om hva kjæresten din sier. Han skal jo ikke bestemme over deg. Hadde satt ned foten jeg da.

Jada. Men tingen er at en gang i livet så trenger man at noen er der. Man blir syk, eller man trenger noen. Mennesker er viktig. Gode vennskap er viktig. Tror jeg skal jobbe litt med dette. 

Anonymkode: ad2a8...f82

[Irak]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Vet du hva jeg har tenkt på dette i går, og så noen klipp på youtube om uungående tilknytning. Jeg tror jeg unngår å knytte meg til nye venner fordi det er så krevende. Jeg fikk en ny veninne i fjor som omtrent slukte meg opp. Hun krevde tid hver helg og jeg ble utrolig sliten. Jeg ble liksom en person hun kunne sammenligne seg med, være bedre enn, og hun hadde null respekt. Hun ville heller ikke at jeg skulle skaffe meg nye venner, og presset seg på om jeg forsøkte å bli kjent me noen andre. Om jeg avtalte noe med en ny person, krevde hun å være der. 

Jeg har også en veldig slitsom kollega som bryter meg ned og jeg har knapt orket å forholde meg til folk. Men jeg er veldig ensom, egentlig. Nå har jeg kuttet ut hun øverste.. Kollegaen kan jeg jo ikke kutte ut. 

Jeg tror jeg skal prøve å skaffe meg nye venner. Men det er så vanskelig. Kansje jeg skal prøve å melde meg inn i fau på skolen men det er veldig utfordrende å få tid til alt, rekke alt etter jobb.. Osv. Samtidig så forstår jeg at jeg må lage tid.. 

Anonymkode: ad2a8...f82

Huff stakkars deg. Dette hørtes ille ut! Ubevisst så unngår man å knytte seg til mennesker som behandler man slik. Så lenge man er bevisst på det så er jo det helt supert. Er bedre å være alene enn å være sammen med slike mennesker. Det er utrolig energikrevende! De spiser på din energi på en måte...Så det må du ikke la dem får sjangs til....Gi dem lillefingeren, så tar dem hele hånda om dem får sjangs...

Jeg har hatt noen slike i jobbsammenheng jeg og. Ikke mange av dem, men noen få. Da unngår jeg dem så godt jeg kan. Nytter ikke å snakke til dem, for da kan du risikere at dem henger deg ut. Så gå så stille i dørene som du kan. Evt vær på utkikk etter ny jobb hvis det er ille...

Han ene jeg hadde med å gjøre på jobb. Han brant seg selv opp til slutt. Har aldri sett en så stressa mann i hele mitt liv! Så han syns jeg direkte synd på. Han tok på seg altfor mye ansvar i forhold til hva han var kapabel til...Så det gikk utover psyken hans. Til slutt så var han så overarbeidet at han sovnet på jobb i fellesferien! Det er ikke gøy i en kjøttdisk der man kutter alt til grillsesongen, men takket være godt samarbeid blant resten av gjengen så dro vi det i land, selv om sjefen var på ferie 😂. Men lange dager husker jeg det ble....Fikk ikke mye fri den sommeren for å si det sånn. Tjente en grei slant da 😂. 

[Irak]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jada. Men tingen er at en gang i livet så trenger man at noen er der. Man blir syk, eller man trenger noen. Mennesker er viktig. Gode vennskap er viktig. Tror jeg skal jobbe litt med dette. 

Anonymkode: ad2a8...f82

Selvfølgelig er mennesker viktig hvis dem klarer å gi deg støtten du trenger. Går jo begge veier denne karusellen her 😂. Gode vennskap er gull verdt 💛. Kan signere på den 👏👏👏. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (19 minutter siden):

Selvfølgelig er mennesker viktig hvis dem klarer å gi deg støtten du trenger. Går jo begge veier denne karusellen her 😂. Gode vennskap er gull verdt 💛. Kan signere på den 👏👏👏. 

Ja for som hun terapauten sa i klippet, så kommer det et punkt i livet hvor man har havnet på sykehus og trenger hjelp. Jeg tror ikke jeg kjenner en eneste person som kunne kommet og hjulpet meg om det skulle skjedd meg noe. Det er lurt å kjenne noen folk da. 

Men hvordan jeg skal greie å bli så gode venner med noen i en alder av 40, det vet jeg ikke. 🤷 Men jeg skal prøve å treffe nye folk fra nå av. skifte av jobb vil nok absolutt også hjelpe. 

Anonymkode: ad2a8...f82

[Irak]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja for som hun terapauten sa i klippet, så kommer det et punkt i livet hvor man har havnet på sykehus og trenger hjelp. Jeg tror ikke jeg kjenner en eneste person som kunne kommet og hjulpet meg om det skulle skjedd meg noe. Det er lurt å kjenne noen folk da. 

Men hvordan jeg skal greie å bli så gode venner med noen i en alder av 40, det vet jeg ikke. 🤷 Men jeg skal prøve å treffe nye folk fra nå av. skifte av jobb vil nok absolutt også hjelpe. 

Anonymkode: ad2a8...f82

En av mine beste venninner traff jeg når jeg fikk barn. Hun er sykepleier, og er min engel så jeg er utrolig heldig. Til tross for at vi er så ulike så er vi gode venner. 

Hun sa til meg en gang 

'Det er akkurat som om vi har to ulike hjernehalvdeler' 

Så ja vi er ulike, men vi har en enorm respekt for hverandre. Så jeg kan gladelig feks hente hennes barn på fritidsaktiviteter hvis hun skulle ha behov for det. Hadde gjort det med glede for å si det sånn. 

Handler jo om å kunne tilpasse seg ulike miljøer. Finner du de menneskene som behandler deg med respekt, så slipper man jo ikke dem med det første. 

Slike mennesker kan man feks finne innenfor frivillighetsarbeid, for dem er gode på å yte til fellesskapet og er utprega givere av natur. Så ikke vær redd for å gjøre noe nytt hvis du har muligheten til det. Så er det gøy å utfordre seg litt innimellom også 😍. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (3 timer siden):

En av mine beste venninner traff jeg når jeg fikk barn. Hun er sykepleier, og er min engel så jeg er utrolig heldig. Til tross for at vi er så ulike så er vi gode venner. 

Hun sa til meg en gang 

'Det er akkurat som om vi har to ulike hjernehalvdeler' 

Så ja vi er ulike, men vi har en enorm respekt for hverandre. Så jeg kan gladelig feks hente hennes barn på fritidsaktiviteter hvis hun skulle ha behov for det. Hadde gjort det med glede for å si det sånn. 

Handler jo om å kunne tilpasse seg ulike miljøer. Finner du de menneskene som behandler deg med respekt, så slipper man jo ikke dem med det første. 

Slike mennesker kan man feks finne innenfor frivillighetsarbeid, for dem er gode på å yte til fellesskapet og er utprega givere av natur. Så ikke vær redd for å gjøre noe nytt hvis du har muligheten til det. Så er det gøy å utfordre seg litt innimellom også 😍. 

Takk. Frivillighet ja, det var en god idé. Det er sånne folk jeg gjerne vil treffe. Akkurat dette med å ha respekt og være en hjelpsom person er viktig. Jeg har ikke overskudd for venner som bare tar.. som jeg har opplevd før. 🤔

Anonymkode: ad2a8...f82