Noen dere fortsatt tenker på?.

[AnonymBruker]

For ca 25 år siden reiste jeg og kjæresten med fly på ferie.Der var det en mann som jobbet ombord. Noe med han tiltrakk meg. Vet ikke hva. Han var ikke helt min type, men jeg fikk hjertebank når han gikk forbi.

Ei god stund etterpå kunne jeg fantasere om han. Nå er jeg gift med han jeg reiste på ferie med og har 2 tenåringer. Men ennå kan denne fantasien dukke opp i tankene. 

Er dette normalt. Flere som har det sånn? 

Anonymkode: 9fc86...143

[AnonymBruker]

Det er sikkert ikke normalt. Jeg har det sånn. Fikk en eller annen overnaturlig følelse av tilhørighet. 90% sier jeg må søke mental helsehjelp. Når jeg har nevnt temaet til mental helsehjelp sier de: Du må få vekk tankene fra ham, han er ikke for deg. Og de vil kraftig at jeg får fokus på annet. Så veldig mye har jeg aldri snakket med psykolog om ham. 

Jeg stalker han litt i noen år ( altså googlet) , så bestemte meg for å slippe taket. Forsto at han sannsynligvis ikke vil ha noe med meg og tvang meg selv til å droppe alle tanker om han med ganske god suksess. 

Likevel når jeg har sett noen som ligner, i naboen for eksempel  har jeg lurt på om dette er han eller noen som ligner...

Det har vært rare episoder i mitt liv som har brakt tilbake tanker om han. Alt har skjedd på en veldig irriterende sammenhengende måte, som gjør meg til mental helsepasient!!! 

Enten er det at jeg har selv vært utsatt for stalking, må bli religiøs og tro på overnaturlige ting eller bli innlagt som paranoid schizofren få skikkelig sterke meds. Det å ha håp om denne overnaturlige innen fobindelser er for en eller annen grunn vanskelig å legge fra seg. Følelsen var såpass kraftig. Men er jo ikke annet enn for en religiøs person. 

Det er også mulig at følelsen delvis kom av at han var den første jeg noen gang har dypt crush på som ga meg oppmerksomhet. Siden den gang har dette skjedd et par ganger. Ikke så sterkt og kraftig, kanskje man husker godt den person man taper hjertet til som i tillegg ga deg håp om gjensidige følelser. 

Det fremsto så tydelig for meg ( om jeg var religiøs og trodde på the one) at han måtte ha vært det. Men har lenge nå hatt det i forstanden at om han ville noe med meg, så ville han ha tatt kontakt, ettersom han vet hvem jeg er og hvor jeg bor. Siden han aldri gjorde, bestemte jeg meg at det nok er bare ensidig limerence. 

Jeg tror jeg traff han halvannet år siden. Måtte delvis ignorere det faktum at jeg visste hvem han var, late som ingenting, spesielt siden han ville ha det sånn, presenterte sen med annet navn, så jeg ble med på late som leken og tenkte at nå skal jeg ikke bli suget inn i noe, så på ham delvis blankt. Vi hadde en ganske artig samtale. Men jeg hadde allerede lenge siden bestemt at han ikke er for meg og minnet meg selv om at han aldri tok direkte kontakt. Indirekte kontakt kanskje, men med mindre jeg kan bevise at han tar kontakt har fysisk bevis så er han ikke interessert. Det har tatt mye overbevisning, hvorfor skal jeg la ham ødelegge dette mange års arbeid med meg selv? Kom han bare for å vise alle at han fortsatt eier meg? For å re- knuse mitt hjerte. Det skulle han ikke få lov til. 

Alle vennene mine sier at han er bare slem og st jeg ikke skal ha noe med slike slemme menn å gjøre. 

Likevel er han ofte i mine tanker. Dette er tydeligvis limerence, et hekt. Hatt det i lenger enn 25 år. Veldig slitsom følelser kan man lite for. 😭🥺💔

 

 

Anonymkode: d9ffb...ceb

[AnonymBruker]

Tja. Jeg husker jeg en gang ble bråbetatt av en mann jeg så i forbifarta. Jeg hadde en god kjæreste, og den sommerdagen var vi i Oslo på helgetur. Ihvertfall; han jeg ble betatt av, sto på ei flåte i Pridetoget i Oslo, og han var kjent på den tida, så jeg visste godt at han var homse og kun datet menn. Så det var morsomt, det er jo umulig å date en homse eller lignende mann uansett. Slo det fra meg og giftet meg med den kjæresten. Det er en del år siden vi ble skilt. 

I dag er jeg kjæreste med en mann som gir meg ca. den samme følelsen jeg fikk da jeg så han mannen gli forbi på flåta. En sånn herlig miks av maskulinitet og femininitet. 

Anonymkode: 91154...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er sikkert ikke normalt. Jeg har det sånn. Fikk en eller annen overnaturlig følelse av tilhørighet. 90% sier jeg må søke mental helsehjelp. Når jeg har nevnt temaet til mental helsehjelp sier de: Du må få vekk tankene fra ham, han er ikke for deg. Og de vil kraftig at jeg får fokus på annet. Så veldig mye har jeg aldri snakket med psykolog om ham. 

Jeg stalker han litt i noen år ( altså googlet) , så bestemte meg for å slippe taket. Forsto at han sannsynligvis ikke vil ha noe med meg og tvang meg selv til å droppe alle tanker om han med ganske god suksess. 

Likevel når jeg har sett noen som ligner, i naboen for eksempel  har jeg lurt på om dette er han eller noen som ligner...

Det har vært rare episoder i mitt liv som har brakt tilbake tanker om han. Alt har skjedd på en veldig irriterende sammenhengende måte, som gjør meg til mental helsepasient!!! 

Enten er det at jeg har selv vært utsatt for stalking, må bli religiøs og tro på overnaturlige ting eller bli innlagt som paranoid schizofren få skikkelig sterke meds. Det å ha håp om denne overnaturlige innen fobindelser er for en eller annen grunn vanskelig å legge fra seg. Følelsen var såpass kraftig. Men er jo ikke annet enn for en religiøs person. 

Det er også mulig at følelsen delvis kom av at han var den første jeg noen gang har dypt crush på som ga meg oppmerksomhet. Siden den gang har dette skjedd et par ganger. Ikke så sterkt og kraftig, kanskje man husker godt den person man taper hjertet til som i tillegg ga deg håp om gjensidige følelser. 

Det fremsto så tydelig for meg ( om jeg var religiøs og trodde på the one) at han måtte ha vært det. Men har lenge nå hatt det i forstanden at om han ville noe med meg, så ville han ha tatt kontakt, ettersom han vet hvem jeg er og hvor jeg bor. Siden han aldri gjorde, bestemte jeg meg at det nok er bare ensidig limerence. 

Jeg tror jeg traff han halvannet år siden. Måtte delvis ignorere det faktum at jeg visste hvem han var, late som ingenting, spesielt siden han ville ha det sånn, presenterte sen med annet navn, så jeg ble med på late som leken og tenkte at nå skal jeg ikke bli suget inn i noe, så på ham delvis blankt. Vi hadde en ganske artig samtale. Men jeg hadde allerede lenge siden bestemt at han ikke er for meg og minnet meg selv om at han aldri tok direkte kontakt. Indirekte kontakt kanskje, men med mindre jeg kan bevise at han tar kontakt har fysisk bevis så er han ikke interessert. Det har tatt mye overbevisning, hvorfor skal jeg la ham ødelegge dette mange års arbeid med meg selv? Kom han bare for å vise alle at han fortsatt eier meg? For å re- knuse mitt hjerte. Det skulle han ikke få lov til. 

Alle vennene mine sier at han er bare slem og st jeg ikke skal ha noe med slike slemme menn å gjøre. 

Likevel er han ofte i mine tanker. Dette er tydeligvis limerence, et hekt. Hatt det i lenger enn 25 år. Veldig slitsom følelser kan man lite for. 😭🥺💔

 

 

Anonymkode: d9ffb...ceb

Sånne følelser er vanskelig å stoppe ja. 

Jeg så denne mannen kun den gangen. Vet ikke noe om han. Men når jeg av til tenker på den hendelsen, så kommer de følelsene tilbake 

Anonymkode: 9fc86...143

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Sånne følelser er vanskelig å stoppe ja. 

Jeg så denne mannen kun den gangen. Vet ikke noe om han. Men når jeg av til tenker på den hendelsen, så kommer de følelsene tilbake 

Anonymkode: 9fc86...143

Ja sånn har jeg også det 😔 så og pratet men min ca 3 ganger. Ganske barnslig. Han er gift et eller annet sted hundrevis av km borte. Jeg har ingen god grunn til å drite meg ut igjen ved å ta kontakt. Jeg hadde hatt ganske god suksess i å glemme denne typen. Bestemte meg i 2010/11 for at jeg ikke kan holde på sånn. Alt minnet meg om han tror jeg holdt på å bli helt gærn. Men forsøkte aldri ta kontakt, fordi det ikke var ok. 

Så begynte jeg å jobbe med noen som het det samme og fikk meg til å føle meg på samme måte. Osv... ble ny runde. Jeg er sliten så prøver å fokusere på andre. 

Funnet en bra fyr men jeg vet sammelig ikke om jeg noen gang får denne " rødhåret jenta" helt ut av hodet. 😪

Anonymkode: d9ffb...ceb

[Mardina]

Det hender at jeg tenker litt på en jeg hadde en flørt gående med for mange år siden. Han var så utrolig kjekk 😍 Men han var ikke klar for noe forhold 🤔