Narsissistiske søsken.

[AnonymBruker]

Hei!

Vet man ikke skal sette diagnose på noen, men mistenker sterkt at moren min er narsissist og vokste opp med at mitt eldre søsken ble tydelig favorisert. ( Ps: Jeg har snakket mye om dette i terapi og psykiater reagerte på forholdet til moren min tidlig i behandling. Han reagerte enda mer etter at hun ble med meg på en terapitime ) Moren og søsteren min var på en måte et team som stadig satte seg opp mot meg, jeg kunne ikke betro meg til søsteren min uten at hun sladret til moren min og det samme gjelder fortsatt i voksen alder. Jeg føler moren min bevisst fra svært ung alder gikk inn for å sette oss opp mot hverandre og viste tydelig hvem som var favoritten. Når jeg har påpekt forskjellsbehandlingen så sier hun bare at det er fordi vi er så forskjellige.
Eksempel på forskjellsbehandling:

Da søsteren min som 15 åring fikk kjæreste tok moren min henne med til fastlegen for å få p-piller, var den som hentet ut p-piller for henne og kjøpte nytt undertøy til henne mens hun sa til meg: «Det skal du også få når du blir like gammel og får kjæreste». Da jeg selv var 15 år og fikk kjæreste fikk jeg beskjed om at det var på «hue og ræva ut» hvis jeg ble gravid. P-piller ordnet jeg selv.
 

Jeg har også fått høre i voksen alder fra familiemedlem at de to har sittet og gjort narr av meg når jeg ikke har vært der. Familiemedlem har lagt merke til måten de snakker om meg på, hvordan de undervurderer og kritiserer meg på, samt lagt merke til hvordan jeg forandrer meg på med dem tilstede. Det er også typisk at såkalte kommentarer på min bekostning blir sagt i såkalt «spøk» og jeg blir kalt hårsår hvis jeg reagerer. Idag var Dolly Parton kallenavnet søsteren min kalte meg meg  pga den rosa kjolen jeg hadde på meg. 
 

Det har aldri vært noe godt forhold mellom oss, jeg føler meg distansert fra henne og føler heller ikke for å pleie noe forhold med henne for måten hun er på. Jeg vet aldri når hun ( og / eller moren min for den saks skyld ) slenger med leppa om noe og føler meg derfor aldri avslappet i deres fravær. Spesielt ikke med begge to sammen, da er sjansen for noen spydigheter større. 
 

Er det noen som er i samme situasjon med søsken og har noen råd?

Anonymkode: 947f3...8f4

[BobbySocks]

Hvorfor bruker du dit på mennesker som bare trykker deg ned?

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen gode råd, men vil bare si at jeg føler med deg. Din beste «hevn» er å lage det et godt liv på egne ben. Din mor og søster høres giftige ut. Ønsker deg alt godt❤️

Anonymkode: 4400c...60b

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (8 minutter siden):

Hvorfor bruker du dit på mennesker som bare trykker deg ned?

Fordi jeg er tante og ikke får sett niesen min uten å møte dette menneske. Når jeg blir invitert til foreldrene mine er det også vanlig at hun er der. 
 

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (5 minutter siden):

Hvorfor bruker du dit på mennesker som bare trykker deg ned?

Tja, det er jo familie, da. Blod er tykkere enn vann, man har jo bare en mor, det var tross alt hun som gav deg livet ... Jeg er enig i poenget ditt med at hun bør komme seg bort fra dem. Men om et psykisk voldelig kjærlighetsforhold til en kjæreste er vanskelig å bryte ut av, blir det enda tyngre og mer komplisert når det er kjernefamilien du ble født inn i. Jeg ser dette hos svigerfamilien, og det er mulig jeg er født inn i en slik familie selv, bare med en annen rolle(gullungen) i min familie enn jeg fikk hos svigers(det sorte fåret/hakkekyllingen).

Anonymkode: cd6e7...b5a

[AnonymBruker]

Jeg får en følelse av at de føler seg mindreverdige deg, og at du er litt upper class i forhold til dem. Ikke at du er overlegen med vilje, men at de ser på deg som en bedre person. Og det tror jeg at du på mange måter er også. Jeg reagerer litt på dette familiemedlemmet ditt som forteller deg om dem og måten de snakker om deg på. Noen ganger kan folk holde munn siden sånt er det jeg kaller misforstått ærlighet. Altså at intensjonen nok er god, men har du virkelig nytte av å vite det som skjer bak ryggen din?  

Uansett syns jeg du bør unngå for mye kontakt, og når du treffer dem så bare vær hyggelig og grei. og ignorer stikk. Du kommer vinnende ut av det, og så kan de sitte der med dårlig smak i munnen.

Anonymkode: f5025...5a9

[AnonymBruker]

"Adult children of immature parents". Anbefales.  Masse sympati herfra.  

Anonymkode: c007a...24e

[AnonymBruker]

Å kalle deg Dolly Parton fordi du har rosa kjole er vel ikke frekt? Dolly Parton er kul! 

Jeg lurer på hva du gjør når de sier noe du ikke liker, står du opp for deg selv. Mest sannsynlig fremstår du som bedrevitende, siden du egentlig blir sur men ikke sier noe. Så derfor rotter de seg sammen mot deg som tror du er bedre enn dem. 

Hvis du ikke liker din søster så kan du jo bare droppe å ha kontakt. Samtidig hvis du MÅ møte henne anbefaler jeg deg å stå opp for deg selv, i stedet for å svelge kameler og så gruble på det i etterkant. 

Anonymkode: dfb13...9e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Å kalle deg Dolly Parton fordi du har rosa kjole er vel ikke frekt? Dolly Parton er kul! 

Jeg lurer på hva du gjør når de sier noe du ikke liker, står du opp for deg selv. Mest sannsynlig fremstår du som bedrevitende, siden du egentlig blir sur men ikke sier noe. Så derfor rotter de seg sammen mot deg som tror du er bedre enn dem. 

Hvis du ikke liker din søster så kan du jo bare droppe å ha kontakt. Samtidig hvis du MÅ møte henne anbefaler jeg deg å stå opp for deg selv, i stedet for å svelge kameler og så gruble på det i etterkant. 

Anonymkode: dfb13...9e3

Hun mente det nedlatende som i å kalls meg harry. Hvis jeg tidligere har reagert enten med å bli sint eller lei meg så blir jeg kalt sårbar og jeg merker hvordan de får et «kick» av reaksjon fra meg. Jeg har lært at det ikke burde gies respons på hva dem sier, men heller avlede eller ignorere når spydighetene kommer. Som 17.mai da det ble tydelig at søsteren min hadde fått vite av mine foreldre at jeg hadde solgt bunaden min pga dårlig råd sa med et flir «du burde tatt på deg bunaden din vettu» da jeg frøys i kjolen min.

Hvis jeg svarer for meg begynner også svertekampanjer hvor de involverer andre underkuede familiemedlemmer så de kontakter meg for å fortelle hvor stygg jeg er mot moren eller søsteren min. Jeg omgås helst ikke mor og søster samtidig, jeg prøver også å ha minst mulig kontakt med søsteren min, men føler dessverre at jeg kommer i skvis her pga niesen min. Dette med niesen min er også noe de elsker å spille på samvittigheten min på. 
 

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hun mente det nedlatende som i å kalls meg harry. Hvis jeg tidligere har reagert enten med å bli sint eller lei meg så blir jeg kalt sårbar og jeg merker hvordan de får et «kick» av reaksjon fra meg. Jeg har lært at det ikke burde gies respons på hva dem sier, men heller avlede eller ignorere når spydighetene kommer. Som 17.mai da det ble tydelig at søsteren min hadde fått vite av mine foreldre at jeg hadde solgt bunaden min pga dårlig råd sa med et flir «du burde tatt på deg bunaden din vettu» da jeg frøys i kjolen min.

Hvis jeg svarer for meg begynner også svertekampanjer hvor de involverer andre underkuede familiemedlemmer så de kontakter meg for å fortelle hvor stygg jeg er mot moren eller søsteren min. Jeg omgås helst ikke mor og søster samtidig, jeg prøver også å ha minst mulig kontakt med søsteren min, men føler dessverre at jeg kommer i skvis her pga niesen min. Dette med niesen min er også noe de elsker å spille på samvittigheten min på. 
 

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

Syke folk. Høres ut som du gjør det beste for deg med å begrense kontakt. Angående niese, hva med å være ærlig "når du behandler meg som dritt så må jeg skjerme meg fra deg, det er synd at du ikke kan oppføre deg for din datters skyld, dessverre gjør du det umulig at vi kan ha kontakt". 

Jeg er uenig i at du ikke skal gi respons på hva de sier, la de heller holde på med svertekampanjene. Hvilket signal gir det deg selv å ikke stå opp for deg, men bare å svelge det? 

Anonymkode: dfb13...9e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Syke folk. Høres ut som du gjør det beste for deg med å begrense kontakt. Angående niese, hva med å være ærlig "når du behandler meg som dritt så må jeg skjerme meg fra deg, det er synd at du ikke kan oppføre deg for din datters skyld, dessverre gjør du det umulig at vi kan ha kontakt". 

Jeg er uenig i at du ikke skal gi respons på hva de sier, la de heller holde på med svertekampanjene. Hvilket signal gir det deg selv å ikke stå opp for deg, men bare å svelge det? 

Anonymkode: dfb13...9e3

Jeg føler jeg kaster bort energi når jeg svarer for meg for uansett hva jeg sier blir det snudd opp ned. Som f.eks da jeg reagerte på at søsteren min fortalte under et middagsselskap at en nabo hadde spurt om hun bodde der jeg bor da hun besøkte meg og hun fikk lyst til å svare: «Ser det sånn ut?» Moren min og henne lo godt. Faren min som er konfliktsky kikket brydd ned i middagstallerken sin og sa ingenting. Jeg sa heller ikke noe, men kom i krangel med søsteren min senere om dette, da langet hun ut om hvor sårbar jeg er, jeg tåler ikke en spøk og hun klarer ikke en gang å være seg selv rundt meg. Da jeg snakket med moren min om det samme ble hun frustrert og sier hissig at jeg må slutte å ta meg nær av ting, jeg tåler ingenting. Hvis jeg derimot svarer dem med samme mynt blir det månelyst. 
 

Jeg føler ikke det går an å vinne mot dem, svarer jeg for meg så taper jeg og svarer jeg ikke så taper jeg. Jeg står også helt alene mot dem, de dem oppfører seg slik mot meg på tør heller ikke å si noe og tar alltid deres parti.

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg føler jeg kaster bort energi når jeg svarer for meg for uansett hva jeg sier blir det snudd opp ned. Som f.eks da jeg reagerte på at søsteren min fortalte under et middagsselskap at en nabo hadde spurt om hun bodde der jeg bor da hun besøkte meg og hun fikk lyst til å svare: «Ser det sånn ut?» Moren min og henne lo godt. Faren min som er konfliktsky kikket brydd ned i middagstallerken sin og sa ingenting. Jeg sa heller ikke noe, men kom i krangel med søsteren min senere om dette, da langet hun ut om hvor sårbar jeg er, jeg tåler ikke en spøk og hun klarer ikke en gang å være seg selv rundt meg. Da jeg snakket med moren min om det samme ble hun frustrert og sier hissig at jeg må slutte å ta meg nær av ting, jeg tåler ingenting. Hvis jeg derimot svarer dem med samme mynt blir det månelyst. 
 

Jeg føler ikke det går an å vinne mot dem, svarer jeg for meg så taper jeg og svarer jeg ikke så taper jeg. Jeg står også helt alene mot dem, de dem oppfører seg slik mot meg på tør heller ikke å si noe og tar alltid deres parti.

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

Høres helt jævlig ut. 

For meg fungerer det best å stå opp for meg selv, fordi det gir viktige signaler til meg selv. Enda det blir snudd opp ned på, da svarer jeg bare videre. Har også forsøkt å ta det opp med dem. De trenger å høre, uavhengig av om de tar det til seg, at de ødelegger for muligheten til at dere har det hyggelig sammen. 

Du har normale følelser, og normale reaksjoner! 

Kanskje du kan møte din far uten dem? Husk at du ikke er pliktig til å opprettholde kontakt med mennesker som skader deg. 

Anonymkode: dfb13...9e3

[AnonymBruker]

Kjenner igjen noe oppførsel.

Jeg har det best med avstand, minimum kontakt. Ikke gi de lillefingeren.

Anonymkode: 605f4...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Høres helt jævlig ut. 

For meg fungerer det best å stå opp for meg selv, fordi det gir viktige signaler til meg selv. Enda det blir snudd opp ned på, da svarer jeg bare videre. Har også forsøkt å ta det opp med dem. De trenger å høre, uavhengig av om de tar det til seg, at de ødelegger for muligheten til at dere har det hyggelig sammen. 

Du har normale følelser, og normale reaksjoner! 

Kanskje du kan møte din far uten dem? Husk at du ikke er pliktig til å opprettholde kontakt med mennesker som skader deg. 

Anonymkode: dfb13...9e3

Det går ikke å møte faren min uten dem og sies det noe negativt om dem så bare beskytter han dem. Han er konfliktsky og vil bare at det skal være ro og fred, når jeg reagerer på oppførselen deres blir jeg med en gang den stygge ulven som ødelegger «idyllen». Det var et mareritt de månedene jeg en gang kuttet kontakt og det var også da andre i familien kontaktet meg for å gi meg dårlig samvittighet.  Det er bare jeg som er problemet hvis jeg reagerer, da er jeg sårbar og tar ikke en «spøk». Søsteren min kan også si noe stygt som «du vet hunden din er gammel og kan daue når som helst?» Når jeg da svarte at det var stygt sagt svarte hun: «Jeg er bare ærlig». Moren min sier selv at hun alltid har rett og kan aldri innrømme feil. 
 

Akkurat nå føler jeg meg som en tikkende bombe overfor søsteren min og vet ikke hvordan jeg vil reagere hvis hun kommer med en av «morsomhetene» neste gang vi sees. Jeg sa selvfølgelig ja til å passe niesen min noen timer til uken før søsteren min klasket til med kommentarene sine. Etter spydighetene som ble sagt til meg mens hun stod i bildøren min så var hun også rask med å si «hadet» rett etter det hun liret av seg slik at vi skilte lag med at spydighetene var det siste hun fikk sagt. Det føles veldig bevisst og på en måte hun med vilje går inn for å være på. 
 

Det var først i terapi jeg innså at reaksjonene  mine er naturlig, før det trodde jeg alltid at det var meg det var noe galt med og som overreagerer. Fortsatt vil jo søsteren og moren min ha meg til å tro at det er sånn det er. 
 

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

[AnonymBruker]

Slutt å være så hjelpeløs. Du bruker din niese som unnskyldning i stedet for å innrømme du ikke har en ryggrad. 

 

Anonymkode: 683cb...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slutt å være så hjelpeløs. Du bruker din niese som unnskyldning i stedet for å innrømme du ikke har en ryggrad. 

 

Anonymkode: 683cb...be6

Jeg tenker bare på hvor trist det blir uten å ha kontakt med henne.

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

[AnonymBruker]

Får du noen verktøy av psykiateren til å takle den dysfunksjonelle familien din? Hvor gammel er niesa di. Er det sånn at du kan avtale med henne direkte at hun kommer på besøk? 

Anonymkode: da802...986

[Olaug Olsen]

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg vil råde deg til å ikke ha omgang med dem. Satse på deg selv. Kjør på med utdanning og egenpleie. Tren. Finn deg selv. Skaff kjæreste, hund, katt eller gullfisk, og tilbringe alle høytider sammen med det nye familiemedlemmet. Ikke vær med dem!!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det går ikke å møte faren min uten dem og sies det noe negativt om dem så bare beskytter han dem. Han er konfliktsky og vil bare at det skal være ro og fred, når jeg reagerer på oppførselen deres blir jeg med en gang den stygge ulven som ødelegger «idyllen». Det var et mareritt de månedene jeg en gang kuttet kontakt og det var også da andre i familien kontaktet meg for å gi meg dårlig samvittighet.  Det er bare jeg som er problemet hvis jeg reagerer, da er jeg sårbar og tar ikke en «spøk». Søsteren min kan også si noe stygt som «du vet hunden din er gammel og kan daue når som helst?» Når jeg da svarte at det var stygt sagt svarte hun: «Jeg er bare ærlig». Moren min sier selv at hun alltid har rett og kan aldri innrømme feil. 
 

Akkurat nå føler jeg meg som en tikkende bombe overfor søsteren min og vet ikke hvordan jeg vil reagere hvis hun kommer med en av «morsomhetene» neste gang vi sees. Jeg sa selvfølgelig ja til å passe niesen min noen timer til uken før søsteren min klasket til med kommentarene sine. Etter spydighetene som ble sagt til meg mens hun stod i bildøren min så var hun også rask med å si «hadet» rett etter det hun liret av seg slik at vi skilte lag med at spydighetene var det siste hun fikk sagt. Det føles veldig bevisst og på en måte hun med vilje går inn for å være på. 
 

Det var først i terapi jeg innså at reaksjonene  mine er naturlig, før det trodde jeg alltid at det var meg det var noe galt med og som overreagerer. Fortsatt vil jo søsteren og moren min ha meg til å tro at det er sånn det er. 
 

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

Da sender du en melding etterpå og sier "jeg må dessverre trekke tilbake tilbudet om å passe niesen min. De kommentarene du kom med ved bildøren var ikke OK, og jeg kan ikke ha kontakt med deg før du beklager og endrer oppførsel". 

Du må ta dem på det hver gang. Slutt med det der ignoreringsgreiene, det funker ikke, og stå opp for deg selv heller. 

Hva stopper deg fra å kutte kontakt? 

Jeg ville tatt en ærlig prat med familien, og sagt at hvis ingenting endrer seg vil jeg bryte kontakten, og da er det opp til dem å komme meg i møte. Og i senere tid om andre slektmedlemmer spør sier du det som det er "jeg ble tråkket på, og da jeg ba om at vi fant en løsning til det var de ikke interessert, så vi har på grunn av deres valg ikke kontakt lenger. Jeg er glad for at du ringer, og ønsker kontakt med deg". 

Anonymkode: dfb13...9e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg føler jeg kaster bort energi når jeg svarer for meg for uansett hva jeg sier blir det snudd opp ned. Som f.eks da jeg reagerte på at søsteren min fortalte under et middagsselskap at en nabo hadde spurt om hun bodde der jeg bor da hun besøkte meg og hun fikk lyst til å svare: «Ser det sånn ut?» Moren min og henne lo godt. Faren min som er konfliktsky kikket brydd ned i middagstallerken sin og sa ingenting. Jeg sa heller ikke noe, men kom i krangel med søsteren min senere om dette, da langet hun ut om hvor sårbar jeg er, jeg tåler ikke en spøk og hun klarer ikke en gang å være seg selv rundt meg. Da jeg snakket med moren min om det samme ble hun frustrert og sier hissig at jeg må slutte å ta meg nær av ting, jeg tåler ingenting. Hvis jeg derimot svarer dem med samme mynt blir det månelyst. 
 

Jeg føler ikke det går an å vinne mot dem, svarer jeg for meg så taper jeg og svarer jeg ikke så taper jeg. Jeg står også helt alene mot dem, de dem oppfører seg slik mot meg på tør heller ikke å si noe og tar alltid deres parti.

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det går ikke å møte faren min uten dem og sies det noe negativt om dem så bare beskytter han dem. Han er konfliktsky og vil bare at det skal være ro og fred, når jeg reagerer på oppførselen deres blir jeg med en gang den stygge ulven som ødelegger «idyllen». Det var et mareritt de månedene jeg en gang kuttet kontakt og det var også da andre i familien kontaktet meg for å gi meg dårlig samvittighet.  Det er bare jeg som er problemet hvis jeg reagerer, da er jeg sårbar og tar ikke en «spøk». Søsteren min kan også si noe stygt som «du vet hunden din er gammel og kan daue når som helst?» Når jeg da svarte at det var stygt sagt svarte hun: «Jeg er bare ærlig». Moren min sier selv at hun alltid har rett og kan aldri innrømme feil. 
 

Akkurat nå føler jeg meg som en tikkende bombe overfor søsteren min og vet ikke hvordan jeg vil reagere hvis hun kommer med en av «morsomhetene» neste gang vi sees. Jeg sa selvfølgelig ja til å passe niesen min noen timer til uken før søsteren min klasket til med kommentarene sine. Etter spydighetene som ble sagt til meg mens hun stod i bildøren min så var hun også rask med å si «hadet» rett etter det hun liret av seg slik at vi skilte lag med at spydighetene var det siste hun fikk sagt. Det føles veldig bevisst og på en måte hun med vilje går inn for å være på. 
 

Det var først i terapi jeg innså at reaksjonene  mine er naturlig, før det trodde jeg alltid at det var meg det var noe galt med og som overreagerer. Fortsatt vil jo søsteren og moren min ha meg til å tro at det er sånn det er. 
 

Ts

Anonymkode: 947f3...8f4

Beklager, men dette tror jeg aldri kommer til å bli bedre. Du er hakkekyllingen og den vil de ikke "gi bort", for hvem skulle det da blitt? Slik jeg leser det, så står du i alt dette alene uten noe støtte fra noen? Og når til og med din far har ryggraden til en manet, så innser du nok at det ikke er noe støtte å hente der. 

For din egen psykiske helse, bør du kutte dem ut, hvertfall holde kontakten på et absolutt minimum. De holder deg nede ved å hele tiden si stygge og nedlatende kommentarer, og som sagt så tror jeg ikke det kommer til å bedre seg sånn av seg selv.

Slikt jeg ser det, så bør du ta et skikkelig konfrontasjon og si alt du føler og tenker på. Om de sier ting som at du er hårsår og ikke tåler en spøk, så sier du at det ikke stemmer og at stygge og nedlatende kommentarer ikke er spøk og morsomt. I samme slengen kan du også fortelle din far at det sårer og at det er vondt at han velger å se ned i bordet når de sier noe. Du sier at du tydelig ser at han reagerer på hva de sier til deg og at det er feigt av han å ikke støtte deg. For når han velger å ikke si noe, så er han deltagende til mor og søsters mobbing. 

Når jeg var ferdig med å si mitt, så ville jeg sagt at jeg ikke kommer til å være barnevakt, og at du ikke er interessert i noen form for kontakt før de beviselig endrer adferd. 

Du trenger å skjerme deg mot slike giftige mennesker og jeg vet det vil være ensomt og vondt i begynnelsen, men jeg er helt sikker på at det vil kjennes så mye bedre ut når du har fått det litt på avstand. 

Anonymkode: de5d0...eaf