Bli i forholdet eller ikke?

[AnonymBruker]

For ca 5 år siden traff jeg en mann jeg falt for, og vi var begge på det tidspunktet i ferd med å avslutte forhold vi allerede var i begge to. 
 

Jeg var så forelsket at jeg var villig til å gjøre nesten hva som helst for å få det til å fungere, og det var ganske turbulent en periode fordi han har barn fra før av. 
 

Men vi fikk det til å fungere. Etter noen måneder var vi sammen, og etter en liten stund til flyttet vi sammen. Han har to barn, med to forskjellige damer. De er hos oss annenhver uke. 
 

Jeg har alltid visst at jeg ikke ville ha egne barn, men han jeg forelsket meg i hadde jo barn, og jeg elsker de som de var mine egne (uten at jeg helt vet hvordan det føles) på den måten at jeg gjør alt for at de skal ha det bra, setter de først. Jeg henter, leverer, kjøper ting til de, hjelper til der jeg kan med alt av logistikk osv. 

Det har alltid vært turbulent mellom han og de to han har barn med. Ingen av forholdene har endt særlig bra. De begge beskylder han for å være en dårlig far (noe han absolutt ikke er i mine øyne) og gir han mye kritikk. Han har nok mye dårlig selvtillit pga det og han er usikker, og sammen har vi jobbet oss gjennom det. 
 

Han er virkelig verdens snilleste og beste kjæreste. Han holder ut med meg med mine humørsvingninger og stiller alltid opp for meg. Han er rett og slett bare snill og god. 
 

Dilemmaet mitt er at jeg merker gang på gang at det er en grunn til at jeg ikke fikk barn. Jeg blir stresset og sliten når de snart skal tilbake hit igjen, og når de er her. Jeg synes det er vanskelig å oppdra barn som har så ulik oppdragelse og regler hos mor enn de har hos oss (vi er ikke enige med mødrene og de er ikke enige med oss om hvordan ting skal være). Det er også mye diskusjoner med mødrene utenom når de er her som jo påvirker vårt forhold, og vi krangler mye pga det. 
 

Jeg tar meg selv i å skulle ønske at jeg levde et liv helt uten barn. Jeg antar jeg høres egoistisk ut, men bør man være egoistisk i dette tilfellet? Jeg er redd for å gå fordi jeg tenker at han er fantastisk, men jeg går alltid på kompromiss med det jeg selv ønsker. 
 

Samtidig blir jo barna større (10 og 13 nå) og jeg vet jo at det også ikke er så mange år til de klarer seg enda mer selv. Men akkurat nå er det jo mye aktiviteter og oppfølging. 

Trenger ikke tilbakemeldinger om hva som er best for barna, de har det bra, får alt de trenger i begge hjem og de er høyt elsket. Dette handler om relasjonen mellom han og meg. 

Anonymkode: 4646c...d15

[AnonymBruker]

Dere kan jo bli særboere, så kan du komme på besøk til ham og barnå når det passer 😊

Anonymkode: c11e2...dd7

[Dorma]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

For ca 5 år siden traff jeg en mann jeg falt for, og vi var begge på det tidspunktet i ferd med å avslutte forhold vi allerede var i begge to. 
 

Jeg var så forelsket at jeg var villig til å gjøre nesten hva som helst for å få det til å fungere, og det var ganske turbulent en periode fordi han har barn fra før av. 
 

Men vi fikk det til å fungere. Etter noen måneder var vi sammen, og etter en liten stund til flyttet vi sammen. Han har to barn, med to forskjellige damer. De er hos oss annenhver uke. 
 

Jeg har alltid visst at jeg ikke ville ha egne barn, men han jeg forelsket meg i hadde jo barn, og jeg elsker de som de var mine egne (uten at jeg helt vet hvordan det føles) på den måten at jeg gjør alt for at de skal ha det bra, setter de først. Jeg henter, leverer, kjøper ting til de, hjelper til der jeg kan med alt av logistikk osv. 

Det har alltid vært turbulent mellom han og de to han har barn med. Ingen av forholdene har endt særlig bra. De begge beskylder han for å være en dårlig far (noe han absolutt ikke er i mine øyne) og gir han mye kritikk. Han har nok mye dårlig selvtillit pga det og han er usikker, og sammen har vi jobbet oss gjennom det. 
 

Han er virkelig verdens snilleste og beste kjæreste. Han holder ut med meg med mine humørsvingninger og stiller alltid opp for meg. Han er rett og slett bare snill og god. 
 

Dilemmaet mitt er at jeg merker gang på gang at det er en grunn til at jeg ikke fikk barn. Jeg blir stresset og sliten når de snart skal tilbake hit igjen, og når de er her. Jeg synes det er vanskelig å oppdra barn som har så ulik oppdragelse og regler hos mor enn de har hos oss (vi er ikke enige med mødrene og de er ikke enige med oss om hvordan ting skal være). Det er også mye diskusjoner med mødrene utenom når de er her som jo påvirker vårt forhold, og vi krangler mye pga det. 
 

Jeg tar meg selv i å skulle ønske at jeg levde et liv helt uten barn. Jeg antar jeg høres egoistisk ut, men bør man være egoistisk i dette tilfellet? Jeg er redd for å gå fordi jeg tenker at han er fantastisk, men jeg går alltid på kompromiss med det jeg selv ønsker. 
 

Samtidig blir jo barna større (10 og 13 nå) og jeg vet jo at det også ikke er så mange år til de klarer seg enda mer selv. Men akkurat nå er det jo mye aktiviteter og oppfølging. 

Trenger ikke tilbakemeldinger om hva som er best for barna, de har det bra, får alt de trenger i begge hjem og de er høyt elsket. Dette handler om relasjonen mellom han og meg. 

Anonymkode: 4646c...d15

Om du ikke tar barna hans med på kjøpet så fortjener han bedre enn deg

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere kan jo bli særboere, så kan du komme på besøk til ham og barnå når det passer 😊

Anonymkode: c11e2...dd7

Dette har vært oppe som et forslag før, men verken han eller jeg ønsker egentlig dette. Vi føler ikke det vil fungere i lengden. 

Anonymkode: 4646c...d15

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du har tatt rollen som bonusmor når du egentlig ikke vil? Altså, hvorfor kjører og henter du? Det er da ingen grunn til at du skal ha slike oppgaver? Klarer han ikke være pappa uten at du bidrar? 
 

Ta et steg tilbake, så slipper du både jobben og frustrasjonen over manglende medbestemmelse. Mye gøyere å være kul tante vel?

Anonymkode: 4c7bb...6fe

[AnonymBruker]

Jeg ville også tatt et steg tilbake, engasjert meg mindre. De begynner å bli store, snart har dere all frihet du ønsker deg 😊

Anonymkode: 5ff77...b55