Dere som jobber mye og er lite til stede i barnas liv i tilegg reiser på ferie alene eller med ny kjæreste, hvorfor?

[AnonymBruker]

Får ikke barna ferie og reise noe sted, kun dere som par. Ser flere som,tar ut ferie når de ikke har barna og reiser på tur og koser seg. Når barna er der jobbes det døgnet rundt.. 

Syns synd i barna deres!

Ta de med på en skikkelig ferie de fortjener det de og!

Ta ut ferie når du har barna dine!

Så lei av folk som er så forbanna egoister!

Så mange barn som er misunnelig på andre som reiser eller har tilstedeværende foreldre!

Hva får dere til å gjøre sånt?

Og dere som gifter dere når økonomien er på bunn men det skal feires og brukes penger på tur,kjole og annet men ikke en dritt på barna? Nei ikke råd til det!

Barna vokser fort nok opp! 

Anonymkode: 775e5...bfe

[AnonymBruker]

Snakker ikke om de som tar ferie med barna og er tilstede ellers i hverdagen. Selvfølgelig greit å reise alene og da, men de som aldri tar seg råd til å feriere med barna, men råd til å gå på byen hver helg med kjæresten, reise på tur, ta ferie sammen med kjæresten

. Men må ha barnepass eller lar barna være alene for det meste ellers av året..

Anonymkode: 775e5...bfe

[AnonymBruker]

kjenner også noe (få heldigvis) sånne, utrolig trist 💔

Anonymkode: 1adc1...112

[AnonymBruker]

Jeg er barn av en sånn forelder. Mamma hun tok oss med én gang til Sverige når jeg var barn, og én gang til dyreparken i Kristiansand når vi var veldig små. Ellers hvert eneste år var vi hjemme vi barna, var heldig hvis vi fikk være med på stranda, for mamma skulle jo lese bok og slappe av. Når vi ble ungdommer så skilte foreldrene mine seg. Pappa som hadde god råd tok oss aldri med på noe, men han gjorde sjeldent noe selv heller da. Mamma hadde vanlig grei råd, og var stadig på turer til utlandet med venninner og kjærester. Vi fikk aldri være med, jeg fikk heller ikke en eneste krone å bruke i ferien en gang. Jeg husker sommerene som lange, ensome og kjipe. 

Det gjorde noe med meg, jeg har svært lite minner å tenke på fra jeg var barn. Som voksen har jeg blitt stikk motsatt, tatt med ungene på en haug av ting fordi jeg ønsker at de skal ha mange fine barndomsminner. 

Anonymkode: a14c1...ff9

[AnonymBruker]

Hvem er det du "ser" som gjør dette? 

Bor du i blokk, og følger med på når naboer kommer og drar, og hvem som er med i bilen? 

Anonymkode: d3bce...f17

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 20.7.2024 den 18.13):

Jeg er barn av en sånn forelder. Mamma hun tok oss med én gang til Sverige når jeg var barn, og én gang til dyreparken i Kristiansand når vi var veldig små. Ellers hvert eneste år var vi hjemme vi barna, var heldig hvis vi fikk være med på stranda, for mamma skulle jo lese bok og slappe av. Når vi ble ungdommer så skilte foreldrene mine seg. Pappa som hadde god råd tok oss aldri med på noe, men han gjorde sjeldent noe selv heller da. Mamma hadde vanlig grei råd, og var stadig på turer til utlandet med venninner og kjærester. Vi fikk aldri være med, jeg fikk heller ikke en eneste krone å bruke i ferien en gang. Jeg husker sommerene som lange, ensome og kjipe. 

Det gjorde noe med meg, jeg har svært lite minner å tenke på fra jeg var barn. Som voksen har jeg blitt stikk motsatt, tatt med ungene på en haug av ting fordi jeg ønsker at de skal ha mange fine barndomsminner. 

Anonymkode: a14c1...ff9

Ekspander  

Trist at det måtte være sånn! Og det snakkes for lite om.

Når noen har råd men allikevel ikke tar med barna sine på tur eller skaper gode minner,bruker tid med de og på de, kun seg selv og nye damen/typen sin. Det er rett og slett utrolig trist!

5stykker allerede disse 2-3ukene som jeg kjenner som har gjort det. Og flere er det der ute!

Barna har så lyst å være med foreldrene, men de tar fri når de ikke har barna, reiser på turer her og der med kjæresten og koser seg. Gang på gang!

Men ellers på året jobbes det, døgnet rundt. De ser nesten ikke barna sine. Og når det først er ferie kommer de som vanlig sist, igjen! Skamme dere!

 

Anonymkode: 775e5...bfe

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 20.7.2024 den 18.18):

Hvem er det du "ser" som gjør dette? 

Bor du i blokk, og følger med på når naboer kommer og drar, og hvem som er med i bilen? 

Anonymkode: d3bce...f17

Ekspander  

Nei, jeg bor i enebolig, men har venner,familie, bekjente osv! Det snakkes om kan du si!

 

Anonymkode: 775e5...bfe

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 20.7.2024 den 18.18):

Hvem er det du "ser" som gjør dette? 

Bor du i blokk, og følger med på når naboer kommer og drar, og hvem som er med i bilen? 

Anonymkode: d3bce...f17

Ekspander  

Enig, kjenner ingen som gjør dette, noen lærere som sender barnet på sfo eller barnehage i begynnelsen av august, men da har jo barnet allerede fått masse ferie.

Anonymkode: 1806b...d29

[AnonymBruker]

Jeg kjenner dessverre noen som er slik TS skriver. Jeg har en kollega som er skilt og har to barn som hun har 50% av tiden. Barna er 10-14 og er ALDRI med på ferier. Hun reiser mye, både på storbyferier og utenlandsturer. Alle feriene hennes er bevist lagt til ukene barna er hos sin far, hun reiser alltid med venner og kjærester. Hun er veldig aktiv på sosiale medier og legger stadig ut bilder av seg selv på ferier, resturantbesøk og andre ting. Barna er aldri å se. Synes det er trist rett og slett. Men hun er nok unntaket, de aller fleste jeg vet om prioriterer ungene sine såpass at de tar dem med på både ferier og andre fornøyelser.

Anonymkode: 980c1...8d2

[AnonymBruker]

De har sikkert fått barn uten å egentlig ha et indre ønske om det, men for å tekkes "du angrer aldri på barna du får <3" og "tenk på gamlehjemmet!" - holdninger. Der for det er så viktig å gå i mot sånne utsagn!

Eller enda bedre, så har de blitt fortalt livsløgnen "barn er ingen hindring, du kan gjøre hva du vil med barn!"...og når de faktisk gjør det blir det feil det og.

Så kanskje det er det som får dem til å gjøre sånt?

 

Anonymkode: fe8f3...0bb

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 20.7.2024 den 18.13):

Jeg er barn av en sånn forelder. Mamma hun tok oss med én gang til Sverige når jeg var barn, og én gang til dyreparken i Kristiansand når vi var veldig små. Ellers hvert eneste år var vi hjemme vi barna, var heldig hvis vi fikk være med på stranda, for mamma skulle jo lese bok og slappe av. Når vi ble ungdommer så skilte foreldrene mine seg. Pappa som hadde god råd tok oss aldri med på noe, men han gjorde sjeldent noe selv heller da. Mamma hadde vanlig grei råd, og var stadig på turer til utlandet med venninner og kjærester. Vi fikk aldri være med, jeg fikk heller ikke en eneste krone å bruke i ferien en gang. Jeg husker sommerene som lange, ensome og kjipe. 

Det gjorde noe med meg, jeg har svært lite minner å tenke på fra jeg var barn. Som voksen har jeg blitt stikk motsatt, tatt med ungene på en haug av ting fordi jeg ønsker at de skal ha mange fine barndomsminner. 

Anonymkode: a14c1...ff9

Ekspander  

Jeg er også vokst opp sånn. Mamma gjør ingenting, sitter bare på verandaen og drikker og røyker. 
 

Pappa forlot henne da jeg var 10, og etter det forsvant all lek og moro fra livet mitt. Nå som voksen sliter jeg fremdeles med initiativtaking og føler meg ekstremt "låst", for mamma har brukt hele mitt liv på å få meg til å ikke forstyrre henne. Selv nå, som jeg er 32, sliter jeg med å eksistere rundt henne. Jeg utsletter meg selv for å tekkes henne regler (som forandrer seg fra dag til dag…). Jeg prøver virkelig å bryte ut av dette mønsteret, og spesielt med sønnen min. Det fungererer bedre jo lenger unna mamma jeg er. 
 

Mine somre var også lange, men heldigvis hadde jeg flust av venner i gangavstand på hytta, så klarte meg alene… fikk litt hjelp av mormor og, så jeg fikk i meg mat og noen som stod opp med meg på morgenen.  
 

min sønn får ikke samme oppvekst som meg. 

Anonymkode: 7f188...1a5

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 20.7.2024 den 18.59):

Nei, jeg bor i enebolig, men har venner,familie, bekjente osv! Det snakkes om kan du si!

 

Anonymkode: 775e5...bfe

Ekspander  

Du er en av de, ja... 

Sladrekjerring som trur hun har hele sannheten, etter å ha tatt sladrerunden i omgangskretsen. 

Slutt å prate om andre på den måten, det er veldig lavt av deg. 

Anonymkode: d3bce...f17

[AnonymBruker]

Hei.

jeg har fire barn totalt. Da sistemann ble født for to år siden, var mannen min utro tre uker etter etter fødsel. Han utviklet et forhold til en kollega.

I år er jeg nødt til å ta meg en uke for meg selv når han har barna. Rett og slett for å prøve å hente meg inn. Det handler overhodet ikke om hva jeg ønsker, men alt om hva jeg trenger for å kunne være en god mamma ellers. Det skal sies at jeg har hatt tre uker med barna, ferie. Vi har hatt det masse fint sammen. Funnet på ting, opplevd nye ting og så videre.

Så da er jeg en sånn mamma da, som tar meg en uke ferie for meg selv. Med tungt hjerte, men allikevel.

Anonymkode: 3a59c...38e

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 6.41):

Du er en av de, ja... 

Sladrekjerring som trur hun har hele sannheten, etter å ha tatt sladrerunden i omgangskretsen. 

Slutt å prate om andre på den måten, det er veldig lavt av deg. 

Anonymkode: d3bce...f17

Ekspander  

Absolutt ingen sladrekjerring, men ett hjerte for barn som aldri får oppleve noe pga egoistiske foreldre,som du sikkert siden du føler deg truffet?

Bruke alle pengene på deg selv, reise og kose deg. Mens barna sitter igjen alene, uten noen gode minner eller ferie med foreldrene.. Men du har fått ferie med kjæresten din og kost deg, igjen!

Trenger absolutt ikke være sladrekjerring for å vitne noe sånt hos andre!

Og når barna selv er triste og leie(og noen av de er alene hjemme når mor/far og kjæresten er på ferie alene, under 18år....)

Anonymkode: 775e5...bfe

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 6.45):

Hei.

jeg har fire barn totalt. Da sistemann ble født for to år siden, var mannen min utro tre uker etter etter fødsel. Han utviklet et forhold til en kollega.

I år er jeg nødt til å ta meg en uke for meg selv når han har barna. Rett og slett for å prøve å hente meg inn. Det handler overhodet ikke om hva jeg ønsker, men alt om hva jeg trenger for å kunne være en god mamma ellers. Det skal sies at jeg har hatt tre uker med barna, ferie. Vi har hatt det masse fint sammen. Funnet på ting, opplevd nye ting og så videre.

Så da er jeg en sånn mamma da, som tar meg en uke ferie for meg selv. Med tungt hjerte, men allikevel.

Anonymkode: 3a59c...38e

Ekspander  

Forståelse for at du trenger en uke alene, no snakket jeg om de som støtt og stadig gjør det. Bruker alle pengene og ferien på kjærestene sine og lar barna være taperne, gang etter gang! Kos deg med god samvittighet!

Anonymkode: 775e5...bfe

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 6.59):

Absolutt ingen sladrekjerring, men ett hjerte for barn som aldri får oppleve noe pga egoistiske foreldre,som du sikkert siden du føler deg truffet?

Bruke alle pengene på deg selv, reise og kose deg. Mens barna sitter igjen alene, uten noen gode minner eller ferie med foreldrene.. Men du har fått ferie med kjæresten din og kost deg, igjen!

Trenger absolutt ikke være sladrekjerring for å vitne noe sånt hos andre!

Og når barna selv er triste og leie(og noen av de er alene hjemme når mor/far og kjæresten er på ferie alene, under 18år....)

Anonymkode: 775e5...bfe

Ekspander  

På ingen måte, har ikke barn.

Har bare vokst opp med bygdedyret… som har hele sannheten, der de henger over gjerdet og sprer sin tolkning av den minste ting.

Og når du påpeker at de har feil så «føler du deg truffet»

Utrolig trist at det er din underholdning i livet…

Anonymkode: d3bce...f17

[AnonymBruker]

Du vet at skilsmissebarn har en mor og en far? Du vet at skilsmissebarn har ferie sammen med forelder lenger enn de som ikke har skilte foreldre? 
Tar ut en uke ferie på sommeren da barna er hos far uten dårlig samvittighet overhodet. Da drar jeg og min nåværende mann på ferie alene. Deilig! 

Anonymkode: 44411...e8d

[AnonymBruker]

Jeg reiser flere ganger i året på storbyferie (typ London, Praha, Køben i 2-3 dager etc) + til Oslo gjennom samboeren min sin jobb. Ungene har ikke så veldig interesse av å være med på dette, har de selv sagt. De får valget. De har vært med til både Oslo og London, men synes at bading, fisking og fotball er kjekkere. Jeg har to gutter. De liker å shoppe litt, men så holder det 😅 Så da pleier samboer og jeg å legge opp storbyferiene til helgene de er hos pappaen sin, samtidig som vi har med oss shoppingliste fra barna - og kjøper inn noe på ønskelisten. Vi planlegger å ta de med på fotballkamp i utlandet, evt til Asia for å fiske. Nå er de 8 år og 12 år, så da er det litt kjekkere med slike aktiviteter

Men (!!) i absolutt alle skoleferier er det barna som står i fokus. Vi drar til "syden" flere ganger i året (som ungene elsker), leier hytte på fjellet for å fiske og å være i båt, står på ski, drar til Tusenfryd, sommerland, dyreparken osv. Det kunne ikke falt meg inn å feriere uten at mine barn fikk egne minner. På flere av feriene er det kun jeg og barna som ferierer, slik at barna skal få kvalitetstid med kun mammaen sin. Jeg elsker å være med dem. Kan ikke forstå at foreldre ikke tar med seg barna på ferie i det hele tatt.

Anonymkode: 406de...781

[AnonymBruker]

Er det egne erfaringer ts? ❤️ 

 

Anonymkode: 84f70...889

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp slik hos pappa og stemor. Mamma døde da jeg var 6 år.

Pappa og stemor reiste alltid på ferie uten meg. Når de fikk felles barn fikk de barna være med. Jeg var enten hjemme med barnevakt eller så måtte jeg dra på en kristen leir langt i gokk. Husker at farmor og farfar mange ganger snakket med pappa om dette og spurte om de kunne ta meg med på ferie. Både han og stemor sa nei til det. Jeg trengte visst ikke å reise på ferie og kristeleiren var godt nok. Ironisk nok var ingen av oss kristen. 

Da jeg var 16 år stakk jeg av til farmor og farfar. Nektet å dra hjem igjen og de beholdt meg der. Det var som å komme til et skikkelig hjem. Ikke at jeg fikk mange dyre og flotte ferier altså, men jeg fikk endelig bo hos noen som likte meg og som ville være sammen med meg. Kuttet all kontakt med pappa og stemor. Men jeg vil aldri glemme den følelsen når alle de andre gledet seg til ferie, snakket om feriereisen de skulle på alle hadde vært på, de brune fjesene etter 14 dager i syden og den følelsen av å være utenfor familien. Som barn var det grusomt. 

Anonymkode: 9421a...90b