Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Etter vi fikk barn har jeg helt fullstendig mistet evnen til å sette grenser og stå opp for meg selv og kreve min plass i forholdet. Det er bare barnets og mannens behov som dekkes. Det startet i babytiden da jeg gjorde alt for å bevare husfreden og så utviklet det seg til å bli en uheldig dynamikk hvor han tar det for gitt at han skal få gjøre som han vil, mens jeg ikke tør å ta plass fordi jeg får dårlig samvittighet fordi hvis jeg skal få plass til mine ønsker/behov/hobbyer så må jeg "stjele" fra den tiden han "eier" til sitt. 

Vi jobber med saken og han har uttrykt et ønske om å jobbe med forholdet, så nå trenger jeg ikke råd om å gi opp. Det jeg ønsker er tips til hvordan jeg kan jobbe med meg selv for å klare å ta plass igjen. Hvordan kan jeg kreve min plass uten å få dårlig samvittighet for å stjele hans tid?

Litt tilleggsinfo: jeg ofrer ganske mye for hans jobb som innebærer veldig mye reising, og når han er hjemme så sitter han ofte oppe lenge slik at han er for trøtt til å stå opp tidlig, og det er kun hans hobbyer det er plass til (slik vi har det per i dag).

Anonymkode: 82d1b...8ed

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du må rett og slett ta en prat med han en gang til. Si at du føler deg litt nedstemt og du også trenger fri fra babyen til å kunne puste litt. 
Han er far, og like mye ansvar for babyen som du har. 
klarer du å dra til noen venner eller finne på noe for deg selv? Si fra at mandagen har du planer? 

Anonymkode: 28dd9...63b

AnonymBruker
Skrevet

Man behandler rett og slett ikke den man elsker sånn! Det har ikke noe med deg å gjøre, du blir utnyttet.  

15 år etter jeg traff mannenen min har jeg mistet alt.  Han tok og tok.  Jeg ga og ga.  Jeg prioritere han.  Han prioriterte seg.  

Litt og litt mister jeg meg selv.  Jeg ble syk, utslitt, ingen selvtillit igjen..... Rett og slett et skall av et menneske. 

Jeg ble desperat etter en endring.  Å slippe å gi og gi uten noe tilbake.  Men han endret seg ikke. 

I dag ser jeg tilbake på det med sinne. Ingen som elsker sin partner ville tillatt det.  Men han hadde det flott,  på bekostning av meg uten et snev av dårlig samvittighet.  

Kjærlighet er omsorg, det å bry seg om den andre, ønske den alt godt, gi, jobbe sammen med og mot ting.  Ikke utnytting av den andre, ta og ta, egoisme, utnyttelse osv.  

Uansett hvordan du vrir og vender på det vil forholdet på et tidspunkt ta slutt. Valget du står over er om du vil gjøre dette til en kort prosess med en periode med sorg og tristhet. Eller om du vil lide deg igjennom mange år, ødelegge deg på veien forså å avslutte.  

Eller kortere sagt, hvor mye lidelse og ødeleggelse ønsker du?  

 

 

 

 

Anonymkode: e8d62...246

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan kan jeg kreve min plass uten å få dårlig samvittighet for å stjele hans tid?

Anonymkode: 82d1b...8ed

Nå er det nok litt hyklersk av meg å gi råd om nettopp det jeg sliter med selv, men det får våge seg. 🙈 (Om ikke annet er du i alle fall i godt selskap 😆)

 

Hva med å minne deg selv på at du tar tilbake den tiden/plassen i forholdet du skulle hatt hele tiden?

 

At hvor mye plass du tar i forholdet viser din datter(hvis dere har) hvor mye plass hun kan forvente å ta i sine forhold som voksen? En sønn vil lære hvordan det er greit å behandle sin kone som voksen.

 

Eller kanskje sikkerhetsinstruksen de sier på flyet, om å ta på sin egen maske før du hjelper andre? Søsteren min er flyvertinne, og vi snakket for litt siden om at i andre situasjoner brukes det ofte som en metafor for å ta vare på seg selv. Under en flyreise er det nettopp en instruks, den skal følges bokstavelig. Første steg er å ta på sin egen maske. Steg to er å hjelpe andre. Grunnen er at når trykket faller i kabinen, har du bare sekunder på deg før du besvimer uten maska. Så selv de ansatte skal ta på sin egen før de hjelper andre, ellers besvimer de før de rekker å hjelpe noen som helst. Det gav meg litt å tenke på.

Anonymkode: 3792c...6f9

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter vi fikk barn har jeg helt fullstendig mistet evnen til å sette grenser og stå opp for meg selv og kreve min plass i forholdet. Det er bare barnets og mannens behov som dekkes. Det startet i babytiden da jeg gjorde alt for å bevare husfreden og så utviklet det seg til å bli en uheldig dynamikk hvor han tar det for gitt at han skal få gjøre som han vil, mens jeg ikke tør å ta plass fordi jeg får dårlig samvittighet fordi hvis jeg skal få plass til mine ønsker/behov/hobbyer så må jeg "stjele" fra den tiden han "eier" til sitt. 

Vi jobber med saken og han har uttrykt et ønske om å jobbe med forholdet, så nå trenger jeg ikke råd om å gi opp. Det jeg ønsker er tips til hvordan jeg kan jobbe med meg selv for å klare å ta plass igjen. Hvordan kan jeg kreve min plass uten å få dårlig samvittighet for å stjele hans tid?

Litt tilleggsinfo: jeg ofrer ganske mye for hans jobb som innebærer veldig mye reising, og når han er hjemme så sitter han ofte oppe lenge slik at han er for trøtt til å stå opp tidlig, og det er kun hans hobbyer det er plass til (slik vi har det per i dag).

Anonymkode: 82d1b...8ed

Denne mannen elsker deg ikke....En mann som elsker sin kvinne ville aldri utnyttet henne....

 

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Ser du ikke ønsker råd om å ikke gi opp og det skuffer meg. Det beste er nok å gå fra mannen din og ta med deg barnet. 

Anonymkode: cfaf9...4a1

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Irak skrev (26 minutter siden):

En mann som elsker sin kvinne ville aldri utnyttet henne....

 

Sier du det til alle de kvinner som utnytter mannen sin også? 

For når sant skal sies så vet jeg om flere kvinner som utnytter mannen sin økonomisk for at de skal få leve med en romslig økonomi.. 

 

Anonymkode: cfaf9...4a1

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sier du det til alle de kvinner som utnytter mannen sin også? 

For når sant skal sies så vet jeg om flere kvinner som utnytter mannen sin økonomisk for at de skal få leve med en romslig økonomi.. 

 

Anonymkode: cfaf9...4a1

Ja det gjør jeg faktisk 🤗. Mine venner liker meg siden jeg er ærlige med dem, samtidig som jeg respekterer dem. Nå kjenner ikke jeg så mange kvinner som driver å utnytter mannen sin. 

Jeg står ofte opp for andre mennesker som jeg opplever blir urettferdig behandla, hvis jeg er i en slik situasjon. Det kommer an på hvor godt jeg kjenner vedkommende. 

Vennene mine er jeg alltid lojale mot, selv om jeg ikke er enige med dem. Er jo det som kalles for vennskap i mine øyne ❤️. På godt og vondt. Kjefter på dem gjør jeg ikke, eller dømmer dem. Det er ikke min plass, eller min stil å gjøre det. 

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Etter vi fikk barn har jeg helt fullstendig mistet evnen til å sette grenser og stå opp for meg selv og kreve min plass i forholdet. Det er bare barnets og mannens behov som dekkes. Det startet i babytiden da jeg gjorde alt for å bevare husfreden og så utviklet det seg til å bli en uheldig dynamikk hvor han tar det for gitt at han skal få gjøre som han vil, mens jeg ikke tør å ta plass fordi jeg får dårlig samvittighet fordi hvis jeg skal få plass til mine ønsker/behov/hobbyer så må jeg "stjele" fra den tiden han "eier" til sitt. 

Vi jobber med saken og han har uttrykt et ønske om å jobbe med forholdet, så nå trenger jeg ikke råd om å gi opp. Det jeg ønsker er tips til hvordan jeg kan jobbe med meg selv for å klare å ta plass igjen. Hvordan kan jeg kreve min plass uten å få dårlig samvittighet for å stjele hans tid?

Litt tilleggsinfo: jeg ofrer ganske mye for hans jobb som innebærer veldig mye reising, og når han er hjemme så sitter han ofte oppe lenge slik at han er for trøtt til å stå opp tidlig, og det er kun hans hobbyer det er plass til (slik vi har det per i dag).

Anonymkode: 82d1b...8ed

Kanskje dere kan sette dere ned og dele alt i to? Tid man gjør noe fornuftig: jobb, ta seg av barn, husarbeid, planlegging osv deles i to tidsmessig. Dvs at om han har vært på jobb 3t ekstra og du har tatt deg av barn og hus imens, så sidestilles det. Netter/morgener annehver natt f.eks. Den tiden som er igjen, som virkelig er fri fri: den deler man i to. Du stjeler ikke fra han, du bare krever det som allerede skulle være ditt. I egen fritid velger man helt selv hva man vil gjøre: om du vil slappe av i sofaen så kan ikke han stikke å gjøre hobbyen sin fordi du "ikke gjør noe". Viss dere prater rolig om dette så ser jeg ikke hvordan han skal kunne "kreve" mer enn sin halvpart.

Fint at du vil jobbe med forholdet. Jeg tror ikke alle skal holde sammen for enhver pris, men jeg tror også endel gir opp litt for fort. Lykke til!

 

Anonymkode: a6c4d...8d9

AnonymBruker
Skrevet
Irak skrev (1 time siden):

Ja det gjør jeg faktisk 🤗. Mine venner liker meg siden jeg er ærlige med dem, samtidig som jeg respekterer dem. Nå kjenner ikke jeg så mange kvinner som driver å utnytter mannen sin. 

Jeg står ofte opp for andre mennesker som jeg opplever blir urettferdig behandla, hvis jeg er i en slik situasjon. Det kommer an på hvor godt jeg kjenner vedkommende. 

Vennene mine er jeg alltid lojale mot, selv om jeg ikke er enige med dem. Er jo det som kalles for vennskap i mine øyne ❤️. På godt og vondt. Kjefter på dem gjør jeg ikke, eller dømmer dem. Det er ikke min plass, eller min stil å gjøre det. 

Avsporing (sorry ts), men må bare si det da jeg ser verdien din, det traff meg og jeg setter så pris på holdningene dine ovenfor andre.  

Blir varm av det du skriver og godt å lese. Uten tvil er du et flott menneske, forbilde og gode holdninger. Slike mennesker som deg ønsker jeg i livet mitt. 

Ærlighet, lojalitet, stå opp for andre og aksept! Enten har jeg vært uheldig i livet med så mange rundt meg som utnytter meg eller så er du en sjeldenhet.  

Jeg er usikker på meg selv, mens du kanskje er mer sikker på deg selv/stødig?  Men er ærlig, støttende, forsvarer andre,  veldig lojal og prøver alt jeg kan for å forstå/akseptere.  

Men desverre har dette blitt utnyttet eller ansett som dårlige egenskaper av de fleste rundt meg. Jeg er så lei av fasade, uærlighet,  skyve alt under teppet, kritikk, dømming 🥺 Derfor blir jeg så glad når jeg leser dine holdninger ovenfor andre og at det er dette som er vennskap ❤️

Jeg er likevel heldig som har en venninne som er slik,  og vært der siden jeg var liten. Jeg tar en kule for henne til en hver tid uten å nøle.  

 

Og ts, når du møter på slike personer som jeg siterer her,  så vil de aldri har hjerte til å utnytte deg slik din mann gjør. Når de elsker deg, vil de aldri og da mener jeg ALDRI behandle deg slik som mannen din gjør med deg. ❤️ Du er verdt så himla mye. Har så mye å gi. Ikke la mannen din ta fra deg det, da dette dilemmaet ikke vil oppstå i sunne relasjoner.  

Anonymkode: e8d62...246

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Avsporing (sorry ts), men må bare si det da jeg ser verdien din, det traff meg og jeg setter så pris på holdningene dine ovenfor andre.  

Blir varm av det du skriver og godt å lese. Uten tvil er du et flott menneske, forbilde og gode holdninger. Slike mennesker som deg ønsker jeg i livet mitt. 

Ærlighet, lojalitet, stå opp for andre og aksept! Enten har jeg vært uheldig i livet med så mange rundt meg som utnytter meg eller så er du en sjeldenhet.  

Jeg er usikker på meg selv, mens du kanskje er mer sikker på deg selv/stødig?  Men er ærlig, støttende, forsvarer andre,  veldig lojal og prøver alt jeg kan for å forstå/akseptere.  

Men desverre har dette blitt utnyttet eller ansett som dårlige egenskaper av de fleste rundt meg. Jeg er så lei av fasade, uærlighet,  skyve alt under teppet, kritikk, dømming 🥺 Derfor blir jeg så glad når jeg leser dine holdninger ovenfor andre og at det er dette som er vennskap ❤️

Jeg er likevel heldig som har en venninne som er slik,  og vært der siden jeg var liten. Jeg tar en kule for henne til en hver tid uten å nøle.  

 

Og ts, når du møter på slike personer som jeg siterer her,  så vil de aldri har hjerte til å utnytte deg slik din mann gjør. Når de elsker deg, vil de aldri og da mener jeg ALDRI behandle deg slik som mannen din gjør med deg. ❤️ Du er verdt så himla mye. Har så mye å gi. Ikke la mannen din ta fra deg det, da dette dilemmaet ikke vil oppstå i sunne relasjoner.  

Anonymkode: e8d62...246

For min del så har jeg vært heldig, og hatt gode rollemodeller så er dem jeg kan takke mye for. Ubetinget bunnløs kjærlighet og støtte ❤️. Jeg er veldig heldig, og jeg vet det selv. Så til tross for at jeg ikke eier nåla i veggen, så føler jeg meg som verdens rikeste. Så jeg er veldig takknemlig. 

Jeg er trygg på meg selv vil jeg si. Kan bli usikker innimellom. Når jeg blir usikker så setter jeg knallharde grenser. På den måten så er det ingen som får sjangs til å utnytte meg. Jeg har tillit til andre mennesker, og gir alle en sjangs. Skal jeg klare å stole på noen så må de gjøre seg fortjent til det. Stoler på meg selv gjør jeg i aller høyeste grad. 

Jeg definerer vennskap slik. Er nok ikke alle som gjør det, og det er jeg klar over. Slike ting som du skriver at du er lei av er ekstremt tappende energimessig. Velger man å omgås mennesker som man vet vil at man skal ha det godt så slapper man av. Det er velvære i mine øyne. 

Godt å se at du har en slik venninne. Herlig kommentar med at du sier du tar en kule for henne. Helt fantastisk 🤩

Et lite hjertesukk fra meg. Ikke la deg utnytte ❤️. Du er selv ansvarlig for det livet du ønsker å leve. Ikke glem det.....

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Kanskje dere kan sette dere ned og dele alt i to? Tid man gjør noe fornuftig: jobb, ta seg av barn, husarbeid, planlegging osv deles i to tidsmessig. Dvs at om han har vært på jobb 3t ekstra og du har tatt deg av barn og hus imens, så sidestilles det. Netter/morgener annehver natt f.eks. Den tiden som er igjen, som virkelig er fri fri: den deler man i to. Du stjeler ikke fra han, du bare krever det som allerede skulle være ditt. I egen fritid velger man helt selv hva man vil gjøre: om du vil slappe av i sofaen så kan ikke han stikke å gjøre hobbyen sin fordi du "ikke gjør noe". Viss dere prater rolig om dette så ser jeg ikke hvordan han skal kunne "kreve" mer enn sin halvpart.

Fint at du vil jobbe med forholdet. Jeg tror ikke alle skal holde sammen for enhver pris, men jeg tror også endel gir opp litt for fort. Lykke til!

 

Anonymkode: a6c4d...8d9

Men det handler kanskje ikke om selve fordelingen? 

Mer det å bli sett, verdsett, tatt hensyn til, omsorgen,  tryggheten og kjærligheten?  💔

Anonymkode: e8d62...246

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...