Mine, dine og våre barn, hvordan ORKER dere?

[AnonymBruker]

Jeg leser omtrent daglig her inne innlegg hvor noen klager på dårlog samarbeid mellom skilte foreldre, sjalue ekser, fraværende eller konfliktskye fedre, stebarn som hater stemødre og gjerne nye felles barn oppi alt dette kaoset.

Kjenner også til flere familier med dennr konstellasjonen privat. Felles er dårlig samarbeid mellom foreldre, barna hat store utfordringer både på skolen og sosialt, og de har begge fått barn med ny partner...

Hvordan orker dere dette? Jeg er selv pappa og gift med barnas mor, og er ferdig med å få barn. Om vi skullle skille oss, så vil jeg definitivt ikke ha flere barn, og partner skulle vært det samme.

Anonymkode: 7334a...f31

[AnonymBruker]

Alle menn jeg kjenner sier det samme, men samtlige av min manns venner har truffet en yngre kvinne etter de ble skilt, og samtlige har fått nytt barn.

Disse er mellom 40 og 50 riktignok, ressurssterke.

De sier gjerne også «jeg skal nyte singellivet lenge», men det er maks 6 mnd.

Anonymkode: 1f349...bdf

[AnonymBruker]

Det er alvorlig mange menn som får barnekull nr 2 med en ny partner😉 I vår vennekrets er det 2 stk som har gjort dette, vi har vært sammen på ferier/fritidsaktiviteter osv og nå er barna «våre» snart myndige og så har de 2 startet på nytt med spedbarnslivet🫣 Vi andre reiser nå på konserter, ferier ol uten våre barn (frihet🙌🏼😆) og de kan ikke lenger være med. Begge to har innrømt at de angrer på sine valg, og føler at de taper i begge ender….. 

Anonymkode: f7c76...d5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alle menn jeg kjenner sier det samme, men samtlige av min manns venner har truffet en yngre kvinne etter de ble skilt, og samtlige har fått nytt barn.

Disse er mellom 40 og 50 riktignok, ressurssterke.

De sier gjerne også «jeg skal nyte singellivet lenge», men det er maks 6 mnd.

Anonymkode: 1f349...bdf

Hah, nesten ordrett det jeg skulle inn og skrive. Jeg kjenner til og med (minst) en som har reversert vasektomi. De har jo på et punkt vært sikre på at de ikke skulle ha flere barn, men så skiller man seg, finner kjærligheten på ny, og så blir det et kjærlighetsbarn da. Spesielt om hun er yngre og barnløs. 

TS: Jeg tror absolutt ingen gifter seg med tanke på at de en dag skal skille seg. Men det skjer vel sånn 50% av gangene. Og så tenker man nok ikke nødvendigvis at man vil ha flere barn, eller bli stefar til andres barn. Men så møter man kjærligheten på ny, og det er ikke alltid man kan styre at det skal være ei som ikke har barn fra før eller ei som ikke vil ha barn. 

Selvfølgelig kan man ha det som et krav (jeg har jo alltid hatt det, har aldri hatt lyst på barn), men så er det denne kjærligheten da, som kan gjøre en ganske så rundt i kantene og samarbeidsvillig. 

Noen står jo selvsagt på kravene også da, men jeg tror ikke du skal være så eplekjekk før du er skilt og bare har falt helt pladask for drømmedama.

Anonymkode: a535c...985

[AnonymBruker]

Etter jeg og min eks-samboer gikk fra hverandre, så «klippet jeg snora».

Ny unge med en annen er uaktuelt. Fatter ikke de som får unger med flere partnere…fatter det ikke.

Anonymkode: 5374a...715

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Etter jeg og min eks-samboer gikk fra hverandre, så «klippet jeg snora».

Ny unge med en annen er uaktuelt. Fatter ikke de som får unger med flere partnere…fatter det ikke.

Anonymkode: 5374a...715

Samboeren min fikk et barn etter en ons da han var 21. At han skulle møte meg sju år senere og deretter få to barn til er vel forståelig nok? Ikke alle ønsker å leve barnløse på heltid eller uten ny partner resten av livet.

Anonymkode: 819e1...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Alle menn jeg kjenner sier det samme, men samtlige av min manns venner har truffet en yngre kvinne etter de ble skilt, og samtlige har fått nytt barn.

Disse er mellom 40 og 50 riktignok, ressurssterke.

De sier gjerne også «jeg skal nyte singellivet lenge», men det er maks 6 mnd.

Anonymkode: 1f349...bdf

Samme her! Alle de mennene jeg kjenner som har funnet seg yngre damer etter et brudd, har alle sagt det samme. De skal ikke ha flere barn, og de holder de gjerne fast på ett år eller to inn i forholdet. Men de alle ender til slutt opp med ett eller flere barn likevel. Og i noen av forholdene har det da endt med brudd igjen, for småbarnslivet igjen var ikke så gøy likevel. 
 

Jeg tror at man ikke helt skjønner hvorfor folk gidder, så lenge man ikke faktisk står oppi situasjonen selv. 

Anonymkode: 7bd37...b27

[lillevill]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg leser omtrent daglig her inne innlegg hvor noen klager på dårlog samarbeid mellom skilte foreldre, sjalue ekser, fraværende eller konfliktskye fedre, stebarn som hater stemødre og gjerne nye felles barn oppi alt dette kaoset.

Kjenner også til flere familier med dennr konstellasjonen privat. Felles er dårlig samarbeid mellom foreldre, barna hat store utfordringer både på skolen og sosialt, og de har begge fått barn med ny partner...

Hvordan orker dere dette? Jeg er selv pappa og gift med barnas mor, og er ferdig med å få barn. Om vi skullle skille oss, så vil jeg definitivt ikke ha flere barn, og partner skulle vært det samme.

Anonymkode: 7334a...f31

Det dukker stadig opp klaging her på fora om hvordan folk i alle dager orker ditt og datt, siden TS har lest to tre poster der noen sliter. Tingen er at du oppsøker et forum der folk skriver om problemer og ting de trenger hjelp med og da vil du finne ut at folk at problemer med en sak. Det betyr ikke at - alle - som lever et liv med dine og mine har problemer.

[AnonymBruker]

Må si jeg også tenker det, hvordan orker dere? Synest også det virker som en del etablerer seg på nytt med samboer / ekteskap og flere barn før ting er "landet" hos barna en har fra før. 

Jeg er alene med barna, de er store da. Kjæreste ønsker jeg meg antagelig på et tidspunkt, men det blir som særboer lenge, kanskje for alltid. Skjønner det ikke er for alle.

 

Anonymkode: 3d712...e86

[fru Alving]

Dette er vel et samfunnsspørsmål.

Vi vet at mange menn ender opp uten barn, en større prosentandel enn kvinner. Det betyr at kvinnene oftere vil velge en "pent brukt" mann med et kull fra før, og flere menn (enn kvinner) ender opp med flere barnekull. 

Det å få barn er og en større investering for en kvinne, så du finner færre kvinner med mange barn enn menn, typ 3,4,5 barn. Det ender ofte en mann med om han finner seg en ny og yngre dame. Har han to barn med eksen så er det ikke uvanlig å få to med ny dame.

Tror og at det å være stemor er mer krevende enn å være stefar, siden vi ubevisst forventer mer omsorg og involvering i barn hos en kvinne.

Ideelt sett så bør selvsagt folk lykkes med familieprosjektet når de har fått barn sammen, emn slik er det dessverre ikke.

[AnonymBruker]

For det første så bør det tøvet om å «møte drømmedama» etter skilsmisse parkeres. Som oftest er det på ingen måte «drømmedama» man treffer i runde 2 (eller 3…), men heller ei dame som er villig til å bidra med de barna man har fra før samt holder orden i hus og hjem. Det ER faktisk en grunn til at menn med barn fra før er så ivrige på å flytte sammen med ei ny dame; De ønsker noen som er til stede når barna kommer hjem slik at de selv i større grad kan prioritere seg selv. Ellers hadde vi faktisk blitt boende alene og nytt friheten med null mas de ukene barna er hos mor.

For det andre så må dere damer slutte å mase om å få et «kjærlighetsbarn» sammen, særlig dersom begge har barn fra før. Dette ødelegger kjærligheten og idyllen fullstendig, og dere vil gå fra å være kjærester til medforeldre og samarbeidspartnere.

Likevel gjør dere dette, igjen og igjen…

Anonymkode: c078a...836

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser omtrent daglig her inne innlegg hvor noen klager på dårlog samarbeid mellom skilte foreldre, sjalue ekser, fraværende eller konfliktskye fedre, stebarn som hater stemødre og gjerne nye felles barn oppi alt dette kaoset.

Kjenner også til flere familier med dennr konstellasjonen privat. Felles er dårlig samarbeid mellom foreldre, barna hat store utfordringer både på skolen og sosialt, og de har begge fått barn med ny partner...

Hvordan orker dere dette? Jeg er selv pappa og gift med barnas mor, og er ferdig med å få barn. Om vi skullle skille oss, så vil jeg definitivt ikke ha flere barn, og partner skulle vært det samme.

Anonymkode: 7334a...f31

Det kan gå helt supert. Og være fint med mine og dine. Men som ellers i samfunnet er det ikke alle som går like bra overens. 

Så det kan gå veldig dårlig også. Det som uansett er mest skadelig uavhengig om man har mine og dine barn etter et brudd. Er dårlig samarbeid mellom foreldrene. 

Anonymkode: ddd6a...c70

[AnonymBruker]

Var ett slit med mine og dine. Spesielt oppdragelse som var vidt forskjellig..gikk på en psykisk smell. Da kom jeg meg ut av forholdet og aldri mer. Nå er dette endel år tilbake. Men hvis jeg skulle vært i ett nytt forhold,måtte barna vært " voksne".

 

Anonymkode: 2abab...752

[Amadeus89]

Anbefaler alle å lese Trude Marstein sin nye bok - egne barn. Illustrerer dette.

For meg virker det også ekstremt katta med slike konstellasjoner. Unntak er jo hvis det går årevis fordi første kull er f.eks tidlig 20-årene. 
 

Jeg har faktisk bare ett mål i livet og det er å få barn med kun en dame. Skiller vi oss er det ok, men aldri flere barnemødre.

[Irak]

Hvis man er veldig god på samarbeid så kan det gå, men det er litt av et puslespill. Beundrer de som klarer det 👏👏👏. 

[AnonymBruker]

Vi hadde en hver da vi ble sammen for 25 år siden. Alt fungerte supert fra første stund. Vi gjorde et valg om å ikke få barn sammen.

Tror ikke det er en god ide å få fellesbarn. Familielivet er ofte rotete nok for skilsmissebarn. Må være rart når fellesbarn får bo i hjemmet hele tiden, mens de andre skal komme og gå.

Personlig syns jeg at man lager forferdelig innviklede familieforhold om man får barn sammen med flere partnere. Det er ille nok å bryte opp en familie med alt det fører med seg.  

Anonymkode: fab76...9cf

[AnonymBruker]

Jeg kjenner 3 stk som rakk å bli bestefedre før de fikk kjærlighetsbarnet med ny partner. 

Anonymkode: 6d7d0...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg kjenner 3 stk som rakk å bli bestefedre før de fikk kjærlighetsbarnet med ny partner. 

Anonymkode: 6d7d0...248

Så kan tante/onkel være lekekameraten til nevø/niese. 
 

Jeg har også en kusine som er fire år yngre enn sin niese.

Anonymkode: d990a...d95

[AnonymBruker]

Her så gikk jeg og far til barna fra hverandre, da vi var 30 år, og hadde 2 barn. Vi ble sammen da vi var 19 år.

Dette er nå 17 år siden, og jeg har hatt 2 kjærester, men ingen samboer. Jeg har vært veldig klar på at jeg ikke ønsker å bo med en mann, eller få barn med en mann. Det viktigste for meg, er de 2 barna jeg allerede har.

Far er nå gift for tredje gang, han var og samboer med ei i 3 år. Alle de damene har flere barn. Og dette har gått utover hans barn. For samværet har gått drastisk ned da han er i forhold. Og han flytter gjerne sammen med damene etter 2 uker.

Ser og ellers i omgangskretsen, flere menn som starter på nytt med yngre dame, og flere barn. Der har de fleste forholdene røket igjen og, for småbarn ble for slitsomt. 

Og jeg skjønner ikke at noen orker, mine, dine og våre barn. Må jo være et salig kaos.

Anonymkode: 66bcf...bdc

[Kålrota]

Vi har hvert vårt kull og synes det holder. Det er kaotisk nok å ta hensyn til alle, om vi ikke skulle blandet et felles barn inn i det også.
 

Vi har aldri ønsket oss et såkalt kjærlighetsbarn, men det er jo gjerne en forestilling man har. At det er sa man blir en familie. 
 

Jeg synes vår lappeteppefamilie er komplisert nok, selv om det er verdens fineste gjeng.