Etternavn på 13 mnd baby

[AnonymBruker]

Jeg har en liten jente på nå 13 mnd, hvor faren er minimalt inni bildet, på eget initiativ da han velger å prioritere annet å ikke ser behovet i å se barnet ofte da det er så lite. I snitt sees dem en gang i mnd.

Lille jenta har hele veien hatt mitt etternavn, da far har vært svært ustabil ift flere utsagn om hvor mye han vil være til stede i livet. Vi har delt ansvar da det ble enighet om dette og samværet så ut til å gå bra. Dem har nå noe dagsamvær, men ikke fast da han ikke klarer å følge en fast plan eller ønsker å se han fast og er for travel.  
 

Han ønsker nå sitt etternavn til på barnet og jeg som mor ønsker også dette, men ønsker det i midten. Har drøftet dette for far, men han nekter, for han mener det er min måte å «bestemme» / sjefe over barnet å være bedre enn han på. Det stemmer ikke. Dette gikk utover familieferie for mor, datter og tanter, da far ikke ønsket å signere nødvendige papirer for å kunne reise. Far ga også utrykk for at han kun signerer om hans navn går til slutt. Hva gjør man her? Andre i lignende situasjon?

Anonymkode: 2b70f...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har en liten jente på nå 13 mnd, hvor faren er minimalt inni bildet, på eget initiativ da han velger å prioritere annet å ikke ser behovet i å se barnet ofte da det er så lite. I snitt sees dem en gang i mnd.

Lille jenta har hele veien hatt mitt etternavn, da far har vært svært ustabil ift flere utsagn om hvor mye han vil være til stede i livet. Vi har delt ansvar da det ble enighet om dette og samværet så ut til å gå bra. Dem har nå noe dagsamvær, men ikke fast da han ikke klarer å følge en fast plan eller ønsker å se han fast og er for travel.  
 

Han ønsker nå sitt etternavn til på barnet og jeg som mor ønsker også dette, men ønsker det i midten. Har drøftet dette for far, men han nekter, for han mener det er min måte å «bestemme» / sjefe over barnet å være bedre enn han på. Det stemmer ikke. Dette gikk utover familieferie for mor, datter og tanter, da far ikke ønsket å signere nødvendige papirer for å kunne reise. Far ga også utrykk for at han kun signerer om hans navn går til slutt. Hva gjør man her? Andre i lignende situasjon?

Anonymkode: 2b70f...728

Da han ikke ønsker å se henne fast*. 
 

ts

Anonymkode: 2b70f...728

[fru Alving]

Barnet skal fortsatt ha ditt etternavn som sitt etternavn. Skal hun har fars navn i tillegg så blir det som mellomnavn.

Iom at du har det daglige ansvaret så er det enklest for deg og henne( ikke minst) at dere har samme etternavn.

[fru Alving]

Jeg tror og du skal tenke deg godt om hvorvidt far bør ha foreldreansvar for barnet om han er så ustabil. Hva er det han skal signere på da?

[AnonymBruker]

Han fåe valget mellom hans navn som mellomnavn, eller ikke i det hele tatt! Du har den daglige omsorgen. Behold ditt etternavn på henne!

Om dette gjør at han ikke ønsker samvær, så er det faktisk like så greit. Da er han i utgangspunktet ikke interessert i samværet. Det er han som prøver å være kontrollerende her!! 

Anonymkode: d6c68...3e7

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (Akkurat nå):

Jeg tror og du skal tenke deg godt om hvorvidt far bør ha foreldreansvar for barnet om han er så ustabil. Hva er det han skal signere på da?

Dette var pass. Nå er det ikke verdens undergang å ikke få reist på turen, da det vil komme flere muligheter, men dette føltes som en brutal smakebit på en stor kamp på alt som vil komme… Hvis jeg da må trenge hans underskrift på alt vil ikke dette barnet kunne reise noe som helst. Her står far på sitt 

Vi ble etter en runde med familievernkontoret enig med delt omsorg, og jeg skrev det da over på far. Samarbeidet var greit for noen mnd tilbake, selvom far uansett da så jenta vår 1-2 ganger i mnd da å. Jeg vet at jeg enda som mor kan ønske meg det tilbake alene da det er under et års siden papirer ble signert og vi heller aldri har vært sammen, men jeg ønsker å samarbeide med han. Det ser foreløpig umulig ut da det er konstant kjefting på alt jeg prøver å prate med han om. Det har vært to tilfeller hvor han bare går ut av rommet.

Anonymkode: 2b70f...728

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette var pass. Nå er det ikke verdens undergang å ikke få reist på turen, da det vil komme flere muligheter, men dette føltes som en brutal smakebit på en stor kamp på alt som vil komme… Hvis jeg da må trenge hans underskrift på alt vil ikke dette barnet kunne reise noe som helst. Her står far på sitt 

Vi ble etter en runde med familievernkontoret enig med delt omsorg, og jeg skrev det da over på far. Samarbeidet var greit for noen mnd tilbake, selvom far uansett da så jenta vår 1-2 ganger i mnd da å. Jeg vet at jeg enda som mor kan ønske meg det tilbake alene da det er under et års siden papirer ble signert og vi heller aldri har vært sammen, men jeg ønsker å samarbeide med han. Det ser foreløpig umulig ut da det er konstant kjefting på alt jeg prøver å prate med han om. Det har vært to tilfeller hvor han bare går ut av rommet.

Anonymkode: 2b70f...728

Ja nettopp derfor det kan være greit å ha foreldreansvaret alene. Det med pass må jo bare ordne seg.

Men hvis far skal bruke alt mulig som pressmiddel og kjefting er det et dårlig utgangspunkt for å samarbeide.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han fåe valget mellom hans navn som mellomnavn, eller ikke i det hele tatt! Du har den daglige omsorgen. Behold ditt etternavn på henne!

Om dette gjør at han ikke ønsker samvær, så er det faktisk like så greit. Da er han i utgangspunktet ikke interessert i samværet. Det er han som prøver å være kontrollerende her!! 

Anonymkode: d6c68...3e7

Det er dette jeg også tenker, og egentlig allerede har sagt ordrett, men han bruker da mot meg «hva med tidligere». Jeg nevnte en gang tidligere at jeg syntes han klinget best til slutt, men endret fort mening på dette, og det må da være lov. Utad skal det se penest og ryddigst ut for han når han ser henne lite,dvs  delt ansvar, hans etternavn etc, men i praksis er han aldri der.

Anonymkode: 2b70f...728

[Nonstop1]

Synes ikke du skal finne deg i dette.

Ut fra hva du skriver så bryr han seg ikke så alt for mye om henne. Og får bare ulike innfall og ting han bare vil ha på sin måte uten å ta særlig ansvar.

Som du sier er samværet ustabilt og du vet ikke hvor tilstedeværende han kommer til å være videre.

Selv i en tenkt situasjon hvor han tok like mye ansvar som deg for barnet er det da ikke sånn at barnet må ha fars navn sist. Det er like naturlig å ta mors etternavn.

Endret 19. juli 2024 av Nonstop1

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 minutt siden):

Ja nettopp derfor det kan være greit å ha foreldreansvaret alene. Det med pass må jo bare ordne seg.

Men hvis far skal bruke alt mulig som pressmiddel og kjefting er det et dårlig utgangspunkt for å samarbeide.

Har tenkt det samme helt siden den diskusjonen startet, men usikker på om argumentene har vært gode nok fra min side. Velger jeg å ha det alene igjen er alle bruer brent (hans ord), og det er da advokat på alt. Men nå er dette kanskje like greit da han likevel ikke greier å prate med meg. Jeg går konstant rundt å gruer meg til meldinger, ringesamtalef etc, og det begynner å bli ganske utmattende 

Anonymkode: 2b70f...728

[AnonymBruker]

Ang å bytte etternavn hadde jeg bare nektet, og  ang pass, så skal du kunne ordne det uansett, om jeg ikke tar feil. Du må bare snakke med politiet og fortelle at far nekter. Du må også ha med dokumentasjon på reisen, at det er tur/retur. Da kan de ordne med nødpass, de sender brev til far, også får han en stund på seg, og om ikke han svarer, så får du uansett, men det blir da et nødpass som kun gjelder for den ene reisen. 

Anonymkode: 68a33...0e3

[AnonymBruker]

Hvis du har mulighet til å få tilbake foreldreansvar alene så gjør det. Her er samarbeidet godt, men far bor langt unna og har hatt lite samvær, veldig mye enklere at jeg har hatt foreldreansvar alene hele veien, sørlig nå som begge egentlig må møte opp for å få pass. Tror ikke han har tenkt så mye over det (han er ikke norsk og har ikke andre barn), jeg passet bare på at det ikke ble huket av da han signerte farskapet. 

Anonymkode: 50c32...8ec

[AnonymBruker]

Det er mulig å få pass uten far sitt samtykke. Prosessen er litt lang og gjelder kun en reise.

Med lang ventetid for pass hadde jeg startet i januar. Du søker ferie. Viss sjefen vil vente med å innvilge ferie snakk med sjefen og forklar at du da ikke vil ha mulighet til å reise og hvorfor.

Så kjøper du ferien. Politiet trenger utreise og innreise dato og reisemål. Du må ta med billetten til politiet. Du gir far tilbudet om å møte opp til pass timen. Har du flaks møter han opp, viss ikke forklarer du politiet at far nekter å gi samtykke til pass. Politiet registrer relevante opplysninger og sender far et offisielt brev hvor han blir bedt om å samtykke til pass og gitt en frist til å føre saken foran retten viss han har god grunn til å nekte. ( bekymret for barne bortføring)

Gir han samtykke, kjempe flott. Mest sannsynlig dropper han å svare og da går det ca 6 uker til du får et brev fra politiet at du og barnet kan møte igjen på politi stasjonen for å få et midlertidig pass til en reise.

Passet ser helt likt ut som et vanlig pass men har kortere gyldighet. Sørg for å sjekke hvor lang gyldigheten passet trenger ved utreise for den aktuelle destinasjonen. Og gi beskjed om det til politiet.

Når passet er klart er det bare og reise, men passet må leveres tilbake etter den aktuelle turen ellers vil du ikke få et slikt pass igjen.

Jeg ville ikke reist med denne typen midlertidig pass til USA. Personer med nødpass og midlertidige pass ble ofte satt på en sånn sjekk ekstra liste. Du ønsker ikke at barnet ditt skal bli satt på en slik.

Men innenfor Europa er det ingen problem med å reise med slikt pass.

Ikke bytt navn, dette handler kun om hans ego. Du har daglig omsorg for barnet og har ikke noe forhold til far.

Anonymkode: a825e...f3a