Barnevern

[Gjest Anonymous]

Jeg har en sønn på 10 år som har to kamerater(brødre) på 10 og 12 år.Disse guttene er jeg bekymret for.Moren er alene med disse+ en datter på 5 år.Disse guttene har ingen grenser hjemem i det hele tatt, de er ustelte, har faktisk gått i de samme klærene nå i 4 uker.Ustelte på håret,"langt" fett hår.Jeg har opplevd ved flere anledninger at guttene kan komme hit etter skoletid kl 13.00,og være her til kl 21.30 uten at de har sagt i fra hvor de er eller at mor har ringt for å høre om de er her.Jeg har som en regel her hjemme at alle som kommer hit etter skolen må ringe hjem å si i fra.Disse guttene har også måttet gjøre det,men mor er aldri hjemme,eller tar aldri tlf.Middag vet de ikke hva er,når andre går hjem for spise,blir disse guttene ofte observert på senteret med hver sin pommes frites eller godtepose eller en bollepose fra rimi.Den største av disse guttene skulle sove her en dag i vinterferien,og da luktet det så surt,og jeg fikk han ikke til å dusje her eller å gå hjem å dusje dagen etterpå.Han ble hos oss i to netter.Når vi skulle spise niddag oppdaget jeg at han nesten ikke klarte å bruke kniv og gaffel,og han sto og spiste hele tiden.Jeg sa i fra at han skulle sette seg ned,han gjorde det,men var straks oppe igjen.Det var helt tydelig at han var så gira over å få spise middag sammen med oss,han hadde ikke ro i kroppen.

Min sønn vil ikke gå påbesøk hjem til disse,han forteller at det er veldig rotete der,og at alle sammen sover i samme sovesofa i stua fordi det er mugg og sopp på soverommet.Moren er en veldig stille og beskjeden person,det er ikke alkohol med i bildet.Hun har ikke nettverk,har ingen gode venner tror jeg.hun arvet en del penger her for en liten stund siden,og da hadde disse barne ubegrenset med penger en stund,det kunne dreie seg om 200-300 kr dagen.

Jeg har så lyst til å hjelpe,for jeg ser jo at disse kunne trengt det.Jeg er mest bekymret for den yngste gutten (10 år)for han har så mye aggresjon i seg,alle han leker med forandrer seg når de er sammen,min sønn også.

Jeg tror moren har "gitt opp",det er ungene som styrer huset.

Jeg er nå litt usikker på om det er barnevernet jeg skal kontakte,man hører jo så mange skrekkhistorier.Jeg har ikke lyst til å bidra til å splitte denne lille

familien,bare hjelpe de litt på rett vei.

Jeg har kontaktet læreren til den yngste,men fikk beskjed om at dette var noe jeg måtte ta tak i selv!!!Er det noen som har noen gode råd til meg?

Blir veldig glad for svar *ss*

Hilsen *my*

[Gjest Anonymous]

Her er det nok ingen tvil-du må kontakte barnevernet. Det er helt tydelig at disse barna ikke har det bra hjemme,og da synes jeg du har plikt til, overfor dem,å si fra.Alle har vel hørt skrekkhistorier om barnevernet,men de er der for å hjelpe,og vil nok i første omgang sette inn hjelpetiltak i hjemmet.Hjelper ikke det,blir de nok tatt ut av hjemmet,men slik som du beskriver situasjonen,tror jeg nok det på sikt kan hjelpe dem.

Ingen barn skal være nødt til å vokse opp under slike forhold,under slike forhold,så jeg synes du bør gjøre noe før det er alt for sent!

[Gjest Anonymous]

Barnevernet er der for å hjelpe.Skrekkhistoriene kommer somregel kun fra den ene part og barnevernet har taushetsplikt og kan ikke forsvare seg.

DU MÅ KONTAKTE BARNEVERNET FOR Å HJELPE UNGENE.SITTER VI KUN OG SER PÅ OG IKKE JØR NOE-HVA ER VI DA?

[Gjest Anonymous]

Disse ungene trenger hjelp. Du har sett hvordan de har det og nå er det opp til deg å reagere.

Det var trist å lese om reaksjonen til læreren som du kontaktet. Jeg mener å ha lest at lærere er blant de yrkesgruppene som faktisk har meldingsplikt til barnevernet dersom de oppdager noe klanderverdig i forhold til barn. Er det andre der på skolen som du kan kontakte som er mer ansvarsbevisst?

Barnevernet vil ikke nødvendigvis ta ungene ut av heimen, men forsøke å hjelpe dem der de er.

Det er nok litt vanskelig for deg dette, men har du egentlig noe alternativ? Trist nå, men det at du brydde deg og handlet, kan bety mye for guttene senere i livet. Ring i morra! Skal tenke på deg!!

[Gjest Anonymous]

Noe så skrekklig. Barna har jo allerede fått en ødelagt oppvekst, så desverre er de så store nå at det blir vanskelig å forandre på deres væremåte, MEN de trenger jo hjelp.Så vær så snild å kontakte barneværnet. De skulle blitt kontaktet for lenge siden.

Moren har sliter sikkert med psykiske problemer, så hun trenger nok også hjelp.

Barneværnet tar seg nok av det også.

Min mor kom i kontakt med noen syke foreldre, og der var barneværnet veldig flinke. Hun ble støttekontakt og var der et par ganger i uken. De fikk beholde barna, og det var mange som hjelpte til. Dette fungerte veldig greit helt til de flyttet til en annen kant av landet. Da ble de to døttrene tatt i fra de og fikk noen supre nye foreldre.

Det finnes skrekkhistorier om barneværnet ja, men tvilsomt at barna får det værre enn de har det nå...

Klem fra Maia

[Gjest Tiit]

Dette er en familiesituasjon der barnevernet må inn i bildet. Det er svært mange kritikkverdige forhold rundt barna, som gjør at de ikke får dekket sine grunnleggende behov. Det høres ut som det er store mangler i den daglige omsorgen. Så sårt det enn kan være. Det er sjelden at det er ond vilje bak omsorgssvikt, men barnas behov blir av ulike grunner ikke ivaretatt godt nok. Det er jo nok å se på det forholdet at mor ikke etterlyser barna når de er borte i timesvis, og at hun ikke vet hvor de er, og at de ikke vet hvor hun er. En annen ting er at de ikke tilegner seg de normer og regler en kan forvente av 10-12 åringer, som hvordan en skal holde kniv og gaffel.

Den atferden du beskriver, med aggressivitet og manglende normer, gjør at barna ikke får et godt samspill med sine omgivelser, og kan få uante negative konsekvenser for dem ettersom årene går.

SKolen har plikt til melde til barnevernet dersom de har grunn til å tro at det er alvorlige mangler i den daglige omsorgen til barn, og at de vokser opp under forhold som setter den normale utviklingen i fare. Derfor er det veldig kritikkverdig det du forteller om lærerens tilbakemelding til deg. Det er uforståelig for meg at lærerne ikke ville oppdaget så alvorlige forhold som du beskriver. Når barn er ustelte og uten god omsorg, så vises det....

Derfor, om du vil gå gjennom skolen, vil jeg anbefale deg å gå gjennom rektor. Det er alltid rektor som skal være den som melder til barnevernet. Ikke den enkelte lærer. Om du får skolen med på dette, så er det kanskje det greieste for deg.

Om du ikke får skolen med (De SKAL det!) så kan du også kontakte helsesøster, og få henne til å melde.

Eller du kan melde selv. Om det er slik du forteller, har du nok av konkrete ting å melde, og du trenger ikke å ha noen formening om hvorfor det er slik. Du får komme med dine observasjoner, så får andre vurdere hvorfor det er slik, og hva som skal gjøres. Du kan også drøfte saken anonymt med barnevernet, og få informasjon fra dem om hvordan de jobber med slike saker osv. før du melder.

Du kan melde saken anonymt, men det greieste er å stå for den, så får man ta bøygen når dem kommer. Det er jo ikke din "feil" at forholdene er slik, og det er din moralske plikt å bry deg om disse barna. Du alene kan ikke hjelpe dem til en bedre oppvekst.

Jeg ønsker deg lykke til, men med sorg jeg ser at toget igrunnen er gått for disse ungene. Når man er 12 år, har man levd noen år... Hun på 5 kan kanskje få noen forbedringer i sin oppvekst, og det får vi inderlig håpe at skjer.

Kan vi få høre hva du bestemmer deg for, og evnt. hvordan det går?

[Gjest Anonymous]

Kontakt barnevernet i morgen! Ikke tvil.

[Snuppeline]

Du kan og bør ta en bekymringstelefon til barnevernet, du kan være anonym.

Om barnevernstjenesten blir koblet inn er ikke det ensbetydende med at mor blir fratatt omsorgen og barna blir plassert i fosterhjem.

Det første som vil bli gjort er å sette inn hjelpetiltak i hjemmet.

I veldig mange tilfeller ser også foreldrene at de trenger hjelp utenfra.

[Snuppeline]

Til Tiit.

Jeg reagerer på uttalelsen din om at " toget er gått" for gutten på tolv år. I arbeidet med mennesker som er vanskelig stilte må man alltid fokusere på mulighetene man har .

Skal man gi opp før man har begynt? Det kan skje mye om man har tro på en person, også om de er over tolv.

Det er min erfaring.

[Gjest Tiit]

Ja, jeg kan være enig i at uttrykket "toget er gått" er for kategorisk og pessimistisk i denne sammenheng. Det er selvfølgelig mulig å gi gutten noen gode år, enten i form av massive hjelpetiltak i hjemmet, eller muligens i fosterhjem, og vi har alle hørt om løvetannbarn, som klarer seg til tross for dårlige odds. Jeg kan selvfølgelig ikke si noe om akkurat denne gutten videre muligheter. Det jeg mener, er at 12 år er en ganske stor del av barndommen, og utsatt for alvorlig omsorgssvikt, kan ballasten han har med seg være ganske liten, og han kan ha utviklet store atferdsavvik som er vanskelig å endre. Dessuten er 12 åringer både så store og så små, at hensynet til biologiske foreldre er utpreget. Dermed kan det være vanskelig for barn i denne alderen å nyttiggjøre seg f.eks. besøkshjem eller fosterhjem pga. sterk og langvarig lojalitet til biologiske foreldre. Dette er selvfølgelig også veldig individuelt, men det kan bli slik.

Det er ikke dermed sagt at en skal gi opp å hjelpe, og gripe inn når en ser at barn har det vondt. Det var mer ment som en litt oppgitthet over at vi stort sett venter og venter og venter før en endelig innser alvoret i en sak, og melder det. Man gir de voksne alle sjanser til å bevise at de allikevel kan og vil og får det til, og så sitter barna igjen med mangelfulle barndommer.

Og så en ting til: de virkelig store overgrepene fra barneverntjenestene omkring i landet, er ikke der barn blir tatt fra foreldrene sine. Det er alle de sakene der foreldrenes rettsikkerhet, feighet fra saksbehandlerne, treghet i alle ledd, gjør at barna ikke får den hjelpen de skulle ha hatt. Det er min overbevisning.

[Melian]

On 2002-03-15 18:38, anonym wrote:

Barnevernet er der for å hjelpe.Skrekkhistoriene kommer somregel kun fra den ene part og barnevernet har taushetsplikt og kan ikke forsvare seg.

DU MÅ KONTAKTE BARNEVERNET FOR Å HJELPE UNGENE.SITTER VI KUN OG SER PÅ OG IKKE JØR NOE-HVA ER VI DA?

Helt enig!

Barnevernet er VELDIG profesjonelle, de har tross alt spesial utdanning i dette (og tar som sagt taushetsplikten også veldig seriøst, og kan derfor ikke stille frem saken) De vil først og fremst hjelpe, de vil som regel at familien skal holde sammen. Det skal være veldig alvorlig og de må ha mye/kraftige bevis før de splitter en familie.

Er enig i at det overgrepene som skjer er heller i den andre retning; saker som burde blitt grepet inn i, eller familier som burde blitt splittet.

_________________

~Melian~1212[ Dette Innlegg er endret av: Melian den 2002-03-17 20:57 ]

[Gjest Kinga]

Meld fra til barnevernet straks!

"Overgrep" fra barnevernets side er overfokusert i media. Verden er en helt annen fra innsiden. Det finnes tusenvis av foreldre som har et svært godt samarbeid med barnevernet og som er klar over at hjelpen de får (og ikke alltid er i stand til å be om selv) er til barnas og deres eget beste.

Barnevernstjenesten har som målsetning å hjelpe barna OG hele familien, strategien er som oftest støttende rundt barnas allerede eksisterende familie- og vennenettverk.

Du gjør det eneste rette ved å innvolvere barnevernet i denne saken.

12

[Gjest Kinga]

Det er forresten fantastisk flott at du bryr deg på den måten du gjør; at du ønsker å hjelpe mor, og at barna er velkomne i ditt hjem og som venner til dine barn.12

[Gjest Anonymous]

Hei,

en viktig ting her er at du ikke kjenner alle fakta - du baserer dine uttalelser og har gjort deg opp en mening ene og alene basert på ytre faktorer.

I første omgang hadde jeg villet tatt kontakt med moren for å muligens bygge fremdidige sterke vennskapelige relasjoner som kan få denne lille familien på rett vei igjen.

Dersom det skulle vise seg umulig - da ville jeg kontaktet Barnevernet, men, som nevnt ikke før jeg viste ALLE fakta.

Forøvrig synes jeg det er positivt at du bryr deg.

10na

[Gjest Tiit]

10na. En liten kommentar: Hvordan vet du at du har alle fakta på bordet, og hvilken kompetanse har en til å vurdere disse "fakta" i forhold til barnas omsorgssituasjon og fremtidsutsikter? Det er barneverntjenestens arbeid å undersøke saken når de får melding. De har da 3 månder på seg til å undersøke saken, før de må ha bestemt hvilke tiltak som skal prøves ut. Det blir ikke rett at hvemsomhelst skal ta ansvare for å undersøke den totale situasjonen rundt barna - det behøves faktisk kvalifiserte folk for å gjøre dette. Selv de instanser som har meldeplikt til barneverntjenesten slik som skole, barnehage, helsesøster, lege osv. har PLIKT til å melde en sak når de har GRUNN TIL Å TRO at et barn vokser opp med omsorgssvikt, eller under forhold som kan gi skade på den normale utviklingen. "Grunn til å tro" krever ikke at du har alle fakta på bordet, som du sier. Det krever ikke at du har beviser for noen påstander. Men det krever at du har "grunn til å tro".

Selv mener jeg også at om denne omtenksomme kvinnen også greier å ha et godt forhold til moren gjennom det som skjer, så vil det være til gode for alle parter. Men jeg vil likevel si at hensynet til barna må komme først! Om det går på bekostning av forholdet til moren, så må det vel gjøre det.

[Gjest Anonymous]

Har vært innom barenvernet selv, som barn/ungdom. Og det hele var helt ufarlig. Det er klart at barnevernet er der for å hjelpe.

Ta kontakt med barnevernet så fort som mulig. Si alt som det er! Disse guttene kan ikke ha det godt hjemme.

Det er likevel viktig å tenke på moren. Det er sikkert ikke lett for henne heller. Hun forsøker sikkert så godt hun kan, uten hell.

Det er flott at du forsøker å hjelpe, og ser dette fra utsiden. Ta tak i det, du kommer kun til å sitte igjen med god samvittighet for å ha hjulpet denne lille familien.

anonym

[Tiger]

Selvsagt må barnevernet kobles inn, men jeg tror ikke den riktige måten å gjøre det på nødvendig vis er å ta en anonym telefon. Moren i dette tilfellet vet helt sikkert at hun har mistet kontrollen på situasjonen, og vil sikkert være glad for å få hjelp på rett vei. Samtidig vil jeg tro at det å få en uventet telefon eller besøk fra barnevernet vil bli oppfattet som en trussel.

Tror jeg heller ville tatt mot til meg og besøkt denne moren mens guttene var ute (kanskje hjemme hos dere). Fortell henne hvilket inntrykk du har fått, og tilby deg å hjelpe og få henne selv til å ringe barnevernet og be om hjelp til avlastning ol. Slik tror jeg man kan unngå at barnevernet blir en trussel i stedet for en kilde til hjelp.

Håper det ender godt.

[Gjest Sissi]

Tiger - det oppfattes muligens som en trussel med en henvendelse fra barnevernet, men jeg syns det er noe drøyt at du ber anonym nærmest ordne opp selv!Mulig jeg ikke fikk med meg alt, men slik jeg leser innlegget til anonym, så har ikke hun noe forhold til denne moren. Hun ser barna, og hvordan de er/har det, men har ikke kontakt med moren. Hvordan tror du da det oppfattes dersom anonym plutselig står på døra og skal "ordne opp"?? Nei - koble inn barnevernet, må være det eneste fornuftige. Som andre har sagt syns jeg også at det er merkelig at skolen ikke reagerer, burde den absolutt gjort.

[Gjest Anonymous]

Selvsagt mener jeg ikke at anonym skal ordne opp i dette selv. Barnevernet bør kobles inn, men det kan være en fordel for alle parter å gå litt rundt grøten i slike saker. Med å tilby hjelp mener jeg f.eks å se etter guttene til avtalte tider (de er jo allerede der veldig ofte) og veilede henne til å selv kontakte barnevernet (gjør hun det ikke må man selvsagt ringe selv).

Jeg har heller ikke fått inntrykk av at anonym kjenner moren til guttene, men man må ikke være så himla redd for å møte folk med problemer at man ukritisk velger en anonym telefon i stedet for å tilby seg å hjelpe.

Man må i alle fall vurdere det, og påskudd for å stikke innom finner man (gjenglemte leker og klær, inviter guttene på tur og bruk som påskudd at du vil diskutere det med moren, og tusen andre ting). Jeg synes bare at slike situasjoner krever litt smidighet, og man kan finne mange eksempler på at utfallet er avhengig av fremgangsmåten.

[Tiger]

Hmmm... det siste anonyme innlegget er mitt, men av en aller annen grunn ble jeg ikke registrert.