Mødre som ikke handler når barnet opplever seksuelle overgrep

[AnonymBruker]

Hva er galt med mødrene som kan bare akseptere at barnet opplever eller har opplevd overgrep, bagatelliserer det? Fortsetter med samme mann, kanskje ikke lytter til barnet gir skyld eller delvis skyld til barnet? 

Hvordan kan en mor gjøre dette? 

Anonymkode: 262e8...10e

[AnonymBruker]

Dette vet du tydeligvis veldig lite om… legg fra deg fordommene og den nedlatende holdningen din, så kanskje du får noen svar du kan lære av… selv gidder jeg ikke svare på så nedlatende og frekke innlegg. 

Anonymkode: 4ad8d...fee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dette vet du tydeligvis veldig lite om… legg fra deg fordommene og den nedlatende holdningen din, så kanskje du får noen svar du kan lære av… selv gidder jeg ikke svare på så nedlatende og frekke innlegg. 

Anonymkode: 4ad8d...fee

Merkelig svar 

Anonymkode: 262e8...10e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette vet du tydeligvis veldig lite om… legg fra deg fordommene og den nedlatende holdningen din, så kanskje du får noen svar du kan lære av… selv gidder jeg ikke svare på så nedlatende og frekke innlegg. 

Anonymkode: 4ad8d...fee

Det eskalerte fort 

Anonymkode: 5bf0e...45c

[AnonymBruker]

Det kan være fornektelse fordi de ikke klarer å ta det inn over seg. Noen sannheter kan være svært vanskelig å leve med for noen mennesker, og jeg tenker at dette er en av dem. Det er ganske vanlig å handle på den måten siden vi alle fornekter noe og lever på en livsløgn, om den ikke er så alvorlig for andre. Det kan altså ligge frykt i bunn, uten at det skal være en akseptabel unnskyldning på noe vis.

Så er det jo selvfølgelig også mødre som er skadet mentalt på en eller annen måte. Altså er det flere grunner, og sikkert mer enn disse to. 

Anonymkode: 2476f...cd7

[AnonymBruker]

Vet ikke. Usikker på om det alltid er samme mekanisme også. Det er ofte massiv fornektelse involvert, og denne igjen kan være knyttet til både dyp usikkerhet, frykt for å være alene og frukt for tap av sosial stilling.

Anonymkode: 791e0...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette vet du tydeligvis veldig lite om… legg fra deg fordommene og den nedlatende holdningen din, så kanskje du får noen svar du kan lære av… selv gidder jeg ikke svare på så nedlatende og frekke innlegg. 

Anonymkode: 4ad8d...fee

Håper barnet ditt får den hjelpen de trenger. Synes moderatorene burde varsle de riktige instansene sånn at dette blir plukket opp.

Anonymkode: 507a8...3ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette vet du tydeligvis veldig lite om… legg fra deg fordommene og den nedlatende holdningen din, så kanskje du får noen svar du kan lære av… selv gidder jeg ikke svare på så nedlatende og frekke innlegg. 

Anonymkode: 4ad8d...fee

For et ufattelig ignorant svar

Anonymkode: 54d17...bb9

[PusheenPusheen]

Fornektelse, som flere sier over her. Og så kan det tenkes at hvis den som begår overgrepet er f.eks far, så kan han også ha et psykisk (og fysisk) overtak på mor også. Er du nedbrutt nok, er det ikke sikkert du har mental styrke for å prosessere hva som skjer med ungen din, og du er ikke fysisk i stand til å stikke av med ungen. Mange ting kan spille inn. Er nok lett for oss andre å si at "jeg hadde gjort sånn og sånn", men man vet ikke hvordan reaksjonsmønster man selv ville hatt uten å ha opplevd det. Det kan være rus innblandet, da roter jo mye seg til allerede der.

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle ble det ignorert av både mor og far. Far gav meg til og med skylden for at hans eget liv påvirket i form av innskrenkende muligheter. Det gjør noe med deg når dine egne foreldre legger skylden på deg for noe en voksen mann gjør mot deg som du ikke skjønner noe av. 

Men igjen, når selv det norske rettsvesenet lot fyren gå så er det vel kanskje min feil. 

I de tilfellene det skjer i familien, som i en (ste)forelder, tenker jeg den som begår overgrepene har et såpass godt tak på den andre forelderen og at de ikke klarer å gjøre annet. De som ikke har vært i sånne forhold og kommet seg ut av det kan ikke forstå hvordan det funker. Det er dessverre en sånn ting man må ha kjent på kroppen for å forstå. 

Anonymkode: 9552f...c89

[PusheenPusheen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I mitt tilfelle ble det ignorert av både mor og far. Far gav meg til og med skylden for at hans eget liv påvirket i form av innskrenkende muligheter. Det gjør noe med deg når dine egne foreldre legger skylden på deg for noe en voksen mann gjør mot deg som du ikke skjønner noe av. 

Men igjen, når selv det norske rettsvesenet lot fyren gå så er det vel kanskje min feil. 

I de tilfellene det skjer i familien, som i en (ste)forelder, tenker jeg den som begår overgrepene har et såpass godt tak på den andre forelderen og at de ikke klarer å gjøre annet. De som ikke har vært i sånne forhold og kommet seg ut av det kan ikke forstå hvordan det funker. Det er dessverre en sånn ting man må ha kjent på kroppen for å forstå. 

Anonymkode: 9552f...c89

Nei. Aldri din feil.

[AnonymBruker]

Da jeg var ung hevdet jeg  høyt og klart at hvis en mann noen gang slo meg så var det over og ut… inntil den dagen det skjedde og jeg ikke greide å gå før etter flere år…. 
Kanskje det er noe av samme mekanisme som skjer..?

Anonymkode: a4dcc...f7a

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er lurt å ikke synse.

Det er mye skjebner involvert i slike relasjoner og jeg tviler på at vi kan komme med ett godt svar. I tillegg er ekte svaret sikkert såpass grusomt å lese for alle at det ikke kommer noe godt ut av det uansett.

 

Anonymkode: a3285...883

[Eva-Lena]

Jeg har også lurt på dette mange ganger. Heldigvis aldri opplevd dette selv.

Per idag om jeg hadde små barn hadde jeg gått fra en partner som evt misbrukte de. Samtidig så aner jeg ikke hvordan det er å leve i ett forhold med ett så pervers individ. Kanskje jeg hadde vært livredd, kanskje jeg frykter for barna og mitt liv om jeg går fra individet? Kanskje jeg er totalt handlingslammet fordi jeg ikke har noen rundt meg som kan hjelpe og støtte barna og meg?

Jeg har voksne barn idag, så frykter ikke dette. Har barnebarn og skulle jeg finne ut om noen misbrukte de, så sitter jeg med glede i fengsel for å ha drept overgriperen. 

Jeg trur dette er noe som må oppleves. Vi klarer ikke sette oss inn i en slik situasjon og hvordan det påvirker psyken til folk.

Jeg har ett håp om strengere straffer og kastrering av disse perverse individene. Aller helst så kan de fjernes fra jordens overflate for min del.

[AnonymBruker]

Jeg trur det er mye mer innviklet enn vi klarer å tenke. Ser kanskje enkelt for oss som står utanfor. Men når man er oppi det så er det kanskje ikke så enkelt. Samme som å tenke hvorfor gikk du ikke ved det første slaget? Ser enkelt ut for oss som ikke har opplevd det. Men ikke så enkelt for dem som står oppi det. 

Anonymkode: 25cd5...799

[exictence]

Det er ikke rart du spør. Det er ganske undrende og tankevekkende. Det er i mange tilfeller en fornektelse. Ganske utrolig hvordan hjernen vår er sammensatt.

Endret 19. juli 2024 av exictence

[AnonymBruker]

Leste om et slik tilfelle nå i Morgenbladet. Forfatter Alice Munro tok partiet til sin mann, da datteren fortalte om seksuelle overgrep av stefaren. Han innrømmet overgrepene, men la skylden på overgrepsofferet.

«Overfor datteren reagerte hun som om hun selv var offeret i saken, og mente at utroskap var problemet. «Hun sa hun hadde fått vite om det for sent (…) at hun elsket ham for høyt, og at vår misogynistiske kultur hadde skylden hvis jeg ventet at hun skulle forsake sine egne behov, gjøre ofre for sine barn og gjøre opp for menns feil» 

https://www.morgenbladet.no/boker/bokessay/2024/07/18/a-nei-ikke-alice-munro-for-helvete/

Anonymkode: dbdbf...57f

[Trolltunge]

Eva-Lena skrev (21 minutter siden):

Jeg har også lurt på dette mange ganger. Heldigvis aldri opplevd dette selv.

Per idag om jeg hadde små barn hadde jeg gått fra en partner som evt misbrukte de. Samtidig så aner jeg ikke hvordan det er å leve i ett forhold med ett så pervers individ. Kanskje jeg hadde vært livredd, kanskje jeg frykter for barna og mitt liv om jeg går fra individet? Kanskje jeg er totalt handlingslammet fordi jeg ikke har noen rundt meg som kan hjelpe og støtte barna og meg?

Jeg har voksne barn idag, så frykter ikke dette. Har barnebarn og skulle jeg finne ut om noen misbrukte de, så sitter jeg med glede i fengsel for å ha drept overgriperen. 

Jeg trur dette er noe som må oppleves. Vi klarer ikke sette oss inn i en slik situasjon og hvordan det påvirker psyken til folk.

Jeg har ett håp om strengere straffer og kastrering av disse perverse individene. Aller helst så kan de fjernes fra jordens overflate for min del.

Har de samme tankene som deg, og synes egentlig det er rart at det ikke er mer selvtekt, så handlingslammet som samfunnet er angående å få stoppet overgripere.

Jeg tror jeg hadde nøyd med med full kastrering da. Både utstyr og bjeller. Hadde gått i fengsel for det med hevet hode. 

[AnonymBruker]

Menneskehjernen er utrolig kompleks og kan komme opp med de mest utrolige forsvarsmekanismer. I tillegg er jo en familie der det foregår seksuelle overgrep utrolig dysfunksjonell fra før. Ofte har den forelderen som ikke mishandler (samt selvsagt overgriperen) vokst opp i en veldig dysfunksjonell familie selv og grensene er utydelige. Hen finner seg i ting en psykisk sunn person aldri ville funnet seg i, f.eks. vold av forskjellig slag og blir manipulert og nedpsyket.

Anonymkode: 8ff8a...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette vet du tydeligvis veldig lite om… legg fra deg fordommene og den nedlatende holdningen din, så kanskje du får noen svar du kan lære av… selv gidder jeg ikke svare på så nedlatende og frekke innlegg. 

Anonymkode: 4ad8d...fee

Hva slags svar er dette? Er du en slik mor? Håper moderator følger opp denne bruker, her er det potensielt et barn som blir seksuelt misbrukt uten noen foretar seg noe. 

Jeg har foresten vokst opp i et slikt scenario med en mor som har vist og ikke handlet, dette pågikk fra barnehagsalder frem til ungdomsskolen. Og jeg stiller meg nøyaktig samme spørsmålene som TS. Etter jeg selv ble mor (jeg har 3 barn) så blir ikke disse spørsmålene mindre? Hvordan kan en mor handle på en slik måte? 

Anonymkode: f89bf...400