Selvfølelsen avhenger fortsatt av hvordan jeg blir møtt

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med min selvfølelse lenge. Også hos psykolog. Har gjort mange viktige grep for meg selv, og er blitt veldig opptatt av gode relasjoner. Har tidligere hatt venner som jeg har følt meg mindre verdt med. Har ingen slike relasjoner idag. 
 

Kjenner likevel på at jeg enda kan måle min selvfølelse opp mot h ordan jeg blir møtt av for eksempel kollegaer. 
 

Noen som har tips til å like seg selv uavhengig av hva andre tenker? 

Anonymkode: 2e578...29f

[Sparkling_Pink]

For meg ble det en forskjell etter at jeg også ble opptatt av min egen relasjon til meg selv. Det går på hvordan jeg møter det barnet jeg var, i dag som voksen. Jeg fikk veiledning fra to eldre damer i starten av prosessen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Noen som har tips til å like seg selv uavhengig av hva andre tenker? 

Anonymkode: 2e578...29f

For majoriteten av de som sliter med disse tankene så vil det aldri blir noe særlig bedre så ikke ha så høye forventninger om bedring. 

Anonymkode: 9353a...073

[BeautyBox]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For majoriteten av de som sliter med disse tankene så vil det aldri blir noe særlig bedre så ikke ha så høye forventninger om bedring. 

Anonymkode: 9353a...073

Hva er dette for slags negativ manipulasjon?

Klart du kan endre tankemønsteret ditt ts. Jeg var lik som deg og har gjort grep i form av å føle mye mestring både hjemme og på jobb, og være stolt av jobben jeg gjør og utstråle trygghet i meg selv for da fremstår du som selvsikker som igjen gjenspeiler seg i hvordan andre speiler deg. Jeg har utstrålt mye usikkerhet bl.a. på jobb tidligere og det har medført at andre ikke alltid har hatt tillit til fagkunnskapen min. Og det igjen har medført at jeg har devaluert meg selv. Rett og slett en negativ spiral helt enkelt. Så har jeg klart å overvinne dette med å heller briljere med hva jeg kan og systemene jeg lager. Har merket stor endring på hvordan andre oppfatter meg, hvordan de speiler meg og hvordan jeg igjen reflekterer dette.

Sist men ikke minst har jeg sluttet å ta alt personlig fordi alle har sin egen greie i egne liv som de jobber med hver dag. At andre sliter med eget er ikke min last og derfor tar jeg det heller ikke opp i meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har jobbet med min selvfølelse lenge. Også hos psykolog. Har gjort mange viktige grep for meg selv, og er blitt veldig opptatt av gode relasjoner. Har tidligere hatt venner som jeg har følt meg mindre verdt med. Har ingen slike relasjoner idag. 
 

Kjenner likevel på at jeg enda kan måle min selvfølelse opp mot h ordan jeg blir møtt av for eksempel kollegaer. 
 

Noen som har tips til å like seg selv uavhengig av hva andre tenker? 

Anonymkode: 2e578...29f

Men er det ikke også uungålig å ikke bli påvirket av mennesker rundt? 
vi mennesker blir til i møtet med andre mennesker. Sosialpsykologi-feltet tar utgangspunktet i dette - altså hvordan menneskelig atferd og følelser blir påvirket av ulike sosiale prosesser. Altså er ikke dette sykelig , men normale reaksjoner. Det som kan være er du er en sensitiv sjel som legger merke til mye rundt deg (stemninger, underliggende følelser, kroppspråk) som andre ikke nødvendigvis legger merke til. Om du kan gjøre noe særlig med det? Hm.. ikke så godt å si. Vi mennesker er ulike. Hva med å starte med å akseptere det? Selv er jeg kanskje litt som deg. Jeg er sensitiv og følsom, og var på andres intensjoner og stemninger. Jeg pleier å bevisst holde meg litt unna andre mennesker som gir meg disse følelsene, samtidig som jeg bevisst oppsøker og ønsker mest mulig tid sammen med de som gir meg god følelse . Funker bra:) 

Anonymkode: 3a7c3...c6f