Jeg tror moren min har en personlighetsforstyrrelse...

[AnonymBruker]

 

Hun skaper drama overalt, virker det som, og den eneste grunnen til at vi har en levelig relasjon er fordi jeg er ekstremt konfliktsky og ignorerer alt/holder inne alt av følelser.

Min mor virker å idealisere/devaluere personer. Hun har ofte idealisert meg og min søster, men nå er det kun mitt barn hun idealiserer. Helt til barnet mitt blir så vanskelig at hun ikke har tålmodighet, da oppfører hun seg plutselig som hun ikke er glad i barnet lenger. Dette kjenner jeg veldig igjen fra min egen barndom. Hun snakker dessuten til meg som om jeg er en dårlig mor, forteller meg at barnet mitt virker utrygt, og hun er veldig hysterisk når det kommer til barnets sikkerhet/påkledning osv. Hun sender meg stygge blikk om jeg ikke tar imot hennes oppfordring om å f.eks. kle på barnet mer (mitt barn er veldig varm av seg, og mormor kler alltid på henne altfor mye). I dag kom hun med en slibrig kommentar til meg om at det er så typisk meg å være glemsk (jeg var i ferd med å pakke ned tingene til barnet, og hadde ennå ikke pakket alt da hun kommenterte at jeg måtte huske det siste som sto på bordet - jeg svarte tilbake at jeg er ikke så glemsk og jeg var ikke ferdig med å pakke. Responsen hennes på dette var å få "latterkrampe" i kanskje ett minutt, hun sluttet bare ikke å le, og jeg spurte henne hvorfor hun lo. Til slutt sa hun at jeg ble så lett fornærma til de andre som var i rommet. Dette er den eneste gangen jeg har "snakka tilbake" til henne på flere år). 

Hun skaper drama i alle relasjoner hun er i. Hun har hatt svært mange kjæresteforhold, og i flere av de forholdene har hun skapt konflikt mellom parteneren sin og deres barn. Hun har vært involvert i x antall personalkonflikter og byttet jobb pga det de fleste gangene. Jeg har nesten aldri hørt henne si noe positivt om andre, kun om meg, min søster,og mitt barn. Nå snakker hun kun positivt om mitt barn, og det handler alltid om at barnet er helt ekstraordinært og mye flinkere enn andre barn. 

Hun snakker negativt om partneren sin, både når han er tilstede og ikke. Hun kommanderer ham rundt. Alle går på eggeskall rundt henne. Og hun har en stemmebruk som gjør meg redd, hun høres alltid sint ut. Når det oppstår litt stressende situasjoner klarer hun ikke å regulere seg selv (f.eks. hvis det er bilkø og vi skal rekke  noe - til og med om vi har kjempegod tid - kan hun begynne å rope eller vise fingeren. Hvis hun skal hjelpe noen med å reparere noe, og ikke får det til, kan hun snakke med rasende stemme over andre familiemedlemmer som ikke har hjulpet/har gjort en feil f.eks. med montering, og hun høres så hatefull ut.). Jeg har alltid vært redd for sinnet hennes. Om hun skal forklare meg noe, og jeg ikke forstår det, f.eks. forklare meg veien et sted, blir hun sint og jeg må bare late som jeg forstår det for å ikke opprøre henne. Hun er generelt dårlig til å forklare ting, og blir virkelig forbanna når andre ikke forstår henne. Vi spilte alias en gang, og hun skjelte ut eks-partneren sin og kalte ham dum fordi han ikke forsto hennes forklaring. 

Osv, osv. Noen som har erfaring med PF og tror hun har det?

Anonymkode: ee8a8...614

[AnonymBruker]

Klassisk borderline. Hold avstand, hun vil aldri forandre seg. 

Anonymkode: 3365d...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Klassisk borderline. Hold avstand, hun vil aldri forandre seg. 

Anonymkode: 3365d...8be

Huff, har tenkt på det... er egentlig ganske god til å holde emosjonell avstand,men ble ganske vanskelig nå på ferien. I går gråt jeg stille hele kvelden etter at jeg hadde lagt meg fordi jeg var så sliten av å holde ting inne. 

Hun insisterer masssse på å dra på ferie sammen, og blir fornærmet hvis jeg sier nei. Hun vil betale alt, så jeg har ingen god grunn til å si nei. Så jeg følte at jeg måtte si ja til en 2 dagers tur, som hun plutselig endra til en 3 dagers tur. Vanskelig å sette grenser da. På turene bor vi også oppå hverandre, å ha separate rom hadde vært helt uaktuelt (hun nekter også å bo på enerom på alle turer hun er på med andre, fordi hun er redd for å bli "glemt" av de andre.). På denne turen vi var på nå var det ingen steder å være alene og samle meg.... 

Ts

Anonymkode: ee8a8...614