Hvilken «straff» er ok for barn? Å hva lærer de

[AnonymBruker]

Samboer fikk sinneutbrudd i bilen i dag da ungene slåss og krangler hele tiden. Når vi kom hjem måtte barnet sitte på rommet fram til han sa unnskyld. Vi plages med mye uro, krangel og grusom oppførsel hos to av barna. Han ene er i trassalder og nekter på alt. Har noen gang kjeftet på de, men vet at det er feil. De terger hverandre, kløner hverandre, lugger hverandre og kaster leker og mat i gulvet. De er flinke på mye annet, og er veldig pliktoppfyllende og snille ellers. 
 

Når jeg var liten fikk jeg ris på rumpa, og moren min var ikke helt grei mot meg. Dette er jeg helt imot, men det var vel vanlig før?
 

Jeg tror min mor var sliten og rådvill på hvordan oppdra et barn med ADHD. Jeg er imot vold, men kan forstå at foreldre mister det litt selv om jeg aldri kunne gjort noe mot mine barn. Har tatt tak i barne hardt i armen å lagt han i sengen å dette fikk jeg veldig dårlig samvittighet for. 
 

Hva gir dere barne dere i «straff» og hva lærer de faktisk av? 

Anonymkode: 69b68...8c1

[MLy92]

Gi naturlige konsekvenser. Kaster de leker og mst i gulvet,så må de rydde etter seg. Og det blir ikke mer mat. Da anses det at de er mette. Gidder de ikke å rydde/nekter å rydde, nei da kan lekene ryddes bort(altså at de legges vekk, kan ikke lekes med mer). 

Når det gjelder krangling mellom barna og fysisk utagering, så er jeg nysgjerrig på hvor gamle barna er?   Greit å vite før jeg svarer, for det er veldig avhengig av alder hvordan det er lurt å ta tak i det 

[AnonymBruker]

MLy92 skrev (2 timer siden):

Gi naturlige konsekvenser. Kaster de leker og mst i gulvet,så må de rydde etter seg. Og det blir ikke mer mat. Da anses det at de er mette. Gidder de ikke å rydde/nekter å rydde, nei da kan lekene ryddes bort(altså at de legges vekk, kan ikke lekes med mer). 

Når det gjelder krangling mellom barna og fysisk utagering, så er jeg nysgjerrig på hvor gamle barna er?   Greit å vite før jeg svarer, for det er veldig avhengig av alder hvordan det er lurt å ta tak i det 

Barna er 5 år, og 3 år

Anonymkode: 69b68...8c1

[AnonymBruker]

100% individuelt mener jeg - og avhengig av barnas alder. Det som funker for et barn, behøver ikke funke for det andre.

Fysisk avstraffelse er aldri greit. Ei heller psykisk i form at trusler etc. 

Konsekvenser må stå i tråd til handling. Kjeft uten konsekvenser hjelper ikke - det blir bare unødig støy som aldri fører noe vei når barna er så små - de må være gamle nok/modne nok til å forstå hva årsaken til kjeften er og hva som forventes av dem videre. 

At barn holder på som du beskriver er ganske vanlig. Både i forhold til alder og søsken. Søsken kjærlighet på godt og vondt. 

 

Anonymkode: d8a5e...218

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samboer fikk sinneutbrudd i bilen i dag da ungene slåss og krangler hele tiden. Når vi kom hjem måtte barnet sitte på rommet fram til han sa unnskyld. Vi plages med mye uro, krangel og grusom oppførsel hos to av barna. Han ene er i trassalder og nekter på alt. Har noen gang kjeftet på de, men vet at det er feil. De terger hverandre, kløner hverandre, lugger hverandre og kaster leker og mat i gulvet. De er flinke på mye annet, og er veldig pliktoppfyllende og snille ellers. 
 

Når jeg var liten fikk jeg ris på rumpa, og moren min var ikke helt grei mot meg. Dette er jeg helt imot, men det var vel vanlig før?
 

Jeg tror min mor var sliten og rådvill på hvordan oppdra et barn med ADHD. Jeg er imot vold, men kan forstå at foreldre mister det litt selv om jeg aldri kunne gjort noe mot mine barn. Har tatt tak i barne hardt i armen å lagt han i sengen å dette fikk jeg veldig dårlig samvittighet for. 
 

Hva gir dere barne dere i «straff» og hva lærer de faktisk av? 

Anonymkode: 69b68...8c1

SKal dere straffe barnet for hva de føler? DERE må hjelpe barna deres med å regulere seg!! Dere kan ikke forvente at et lite barn skal kunne beherske seg når ikke engang samboeren din klarte det!

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samboer fikk sinneutbrudd i bilen i dag da ungene slåss og krangler hele tiden. Når vi kom hjem måtte barnet sitte på rommet fram til han sa unnskyld. Vi plages med mye uro, krangel og grusom oppførsel hos to av barna. Han ene er i trassalder og nekter på alt. Har noen gang kjeftet på de, men vet at det er feil. De terger hverandre, kløner hverandre, lugger hverandre og kaster leker og mat i gulvet. De er flinke på mye annet, og er veldig pliktoppfyllende og snille ellers. 
 

Når jeg var liten fikk jeg ris på rumpa, og moren min var ikke helt grei mot meg. Dette er jeg helt imot, men det var vel vanlig før?
 

Jeg tror min mor var sliten og rådvill på hvordan oppdra et barn med ADHD. Jeg er imot vold, men kan forstå at foreldre mister det litt selv om jeg aldri kunne gjort noe mot mine barn. Har tatt tak i barne hardt i armen å lagt han i sengen å dette fikk jeg veldig dårlig samvittighet for. 
 

Hva gir dere barne dere i «straff» og hva lærer de faktisk av? 

Anonymkode: 69b68...8c1

Jeg har delt denne mange ganger og deler igjen. Barn trenger primært voksne som er i stand til å regulere eget følelsesliv, det er slik de selv lærer seg å bli emosjonelt stabile og regulerte. Hver gang voksne har «sinneutbrudd» lærer de ungene sine å være dysrefulert, fordi alle mennesker speiler de rundt seg, det handler om hjernens oppbygning. Så jo mer utbrudd og uregulert dere voksne er: jo mer blir barna slik. Jo mer regulert og stabil dere er: mer stabile barn får dere.

Aldri straff barn i sinne. Da er de bare din «punchingbag» og du straffer fordi du er dystegulert. «Straff» bør primært bestå av å lære barn konsekvenser av egen adferd. 

Vi voksne har lov til å ha negative følelser, og ja :man kan bli sint og havne utenfor sitt eget «toleransevindu» også som voksen. Men vær da bevisst på at dette skjer og at barn speiler. Det er ikke da du skal begynne å ta på «oppdragerhatten»; når du koker over. Da skal du fokusere på å samle deg og regulere deg, før du går i dialog med barnet for å oppdra det.

Med det sagt har jeg bært barnet mitt ut av et kjøpesenter da det var i 3års alderen, bærte barnet som en «planke» , med dets arme og ben som flakset rundt  i raseri. Jeg har stoppet bilen og kjørt hjem/avlyst aktiviteter, og vi har hatt et motto om at for at noe skal gjentas (overnatting, utflukt, reiser osv) - så skal ALLE kose seg, også de voksne, og det må barna bidra til. Vi avtaler regler FØR en aktivitet, eksempelvis hvis jeg hadde visst at biltur ofte havnet med krangel, så måtte vi først snakka om hvorfor det blir slik (hva tenker de selv er årsaken?) hva kan de selv gjøre for å forhindre det? (Hva kan de selv gjøre annerledes?) hvis krangling begynner å oppstå (i bilen) må de snakkes til der og da, umiddelbart, og påminnes avtalen før vi dro (ansvarliggjøres) - hvis krangling vedvarer uten bedring må du gi en konsekvens, for eksempel snu bilen. Alt dette gjøres av en regulert voksen som oppdrar, ikke «straffer». Du er ikke sint eller dysregulert, du er rolig, og følger opp. Dette er forskjellen. 
 

Og sist men ikke minst: om de regulerer seg, eller de aldri krangler, fordi de holdt avtalen, så skryter man av dem. Man poengterer at dette kan vi godt gjøre igjen fordi de er så flinke til å samarbeide. Dette er jo slik de egentlig er; flinke omsorgsfulle gutter. Slik bygger du karakter og forteller dem hvem de er, slik at når de gjør noe som bryter med dette (krangler og er ugrei) - er det noe de ikke skal tenke at er «normalen» for dem. De må gjøres oppmerksom på at «normalen» er det positive: når de er rause, omsorgsfulle osv. skryt gjerne av dem, også når det bare er fred og ro, for å gjøre de bevisst på at dette er jo slik de egentlig er  
 

 

[AnonymBruker]

Litt som å lese om mine. Mine er syv og tre.

Hender jeg kjefter uten at det gis konsekvenser, da gjerne om jeg er sliten. Men merker at kjeft er unødvendig for det skaper bare mer ild og det blir ikke hørt på heller. 

Plager de hverandre, må de skilles. Jeg forklarer at de må bli enige og kan godt komme med forslag. Skal de krangle, må den ene ut av rommet. Jeg hjelper til. 

Kastes mat, må de gå fra bordet. 

Kastes søppel på gulvet, må de gå å kaste det i søpla. 

Mulig jeg sier for lite til dem også, for de hører jo ikke. 

Men kjære deg. Ingen forelder er perfekt. Det er ikke så lett når man er to heller. Jeg er alene, så jeg kan bestemme sjøl, men å være forelder er ikke så lett. 

Det er lov å sette seg ut på verandaen med en kaffe en gang i blant. 

Holder ungene på i bilen med krangling, setter jeg på musikk. Høyt. Bare soner ut. Eller så ber jeg den ene telle gule biler. Den andre må se etter troll eller dinosaurer. 

 

Anonymkode: 982b8...39e

[Raven.Writingdesk]

lajlaj skrev (10 minutter siden):

SKal dere straffe barnet for hva de føler? DERE må hjelpe barna deres med å regulere seg!! Dere kan ikke forvente at et lite barn skal kunne beherske seg når ikke engang samboeren din klarte det!

Samboeren er dysregulert ja, og det at barna er så små og TS ikke reagerer synes jeg personlig er litt skremmende. TS har vokst opp med fysisk avstraffelse og tenker vel at dette er normalt. 
 

Stygt å spørre men TS: er samboeren en stefar eller biologisk far? Barna er 3 og 5 år… de er veldig små og krangling må man forvente at skjer, hvilket av barna ble straffet av samboer? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Hva gir dere barne dere i «straff» og hva lærer de faktisk av? 

Anonymkode: 69b68...8c1

Barn lærer ny atferd enklest av ekstinksjon av uønsket atferd og positiv og negativ forsterkning.

 

Kjefting og straff er langt mindre effektiv, i mange tilfeller kontraproduktivt.

Anonymkode: 6a022...abd

[AnonymBruker]

Ta laderen til telefonen

frykten i øynene når de ser den går tom for strøm

Anonymkode: a706a...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Samboer fikk sinneutbrudd i bilen i dag da ungene slåss og krangler hele tiden. Når vi kom hjem måtte barnet sitte på rommet fram til han sa unnskyld. Vi plages med mye uro, krangel og grusom oppførsel hos to av barna. Han ene er i trassalder og nekter på alt. Har noen gang kjeftet på de, men vet at det er feil. De terger hverandre, kløner hverandre, lugger hverandre og kaster leker og mat i gulvet. De er flinke på mye annet, og er veldig pliktoppfyllende og snille ellers. 
 

Når jeg var liten fikk jeg ris på rumpa, og moren min var ikke helt grei mot meg. Dette er jeg helt imot, men det var vel vanlig før?
 

Jeg tror min mor var sliten og rådvill på hvordan oppdra et barn med ADHD. Jeg er imot vold, men kan forstå at foreldre mister det litt selv om jeg aldri kunne gjort noe mot mine barn. Har tatt tak i barne hardt i armen å lagt han i sengen å dette fikk jeg veldig dårlig samvittighet for. 
 

Hva gir dere barne dere i «straff» og hva lærer de faktisk av? 

Anonymkode: 69b68...8c1

Be heller om veiledning hos barneverntjenesten eller helsestasjonen. Her er det mye å ta tak i.

Anonymkode: 0c693...731

[AnonymBruker]

Konsekvensene skal alltid stå i tråd med handlingen.

Å si til barnet at man skal gå på rommet og være der til man har sagt unnskyld er helt feil strategi. Dere bygger opp til dårlige assosisasjoner og relasjoner.

Kanskje dere hadde hatt godt av et COS kurs.

Anonymkode: 77a86...1e6

[Grüner]

Raven.Writingdesk skrev (6 timer siden):

Samboeren er dysregulert ja, og det at barna er så små og TS ikke reagerer synes jeg personlig er litt skremmende. TS har vokst opp med fysisk avstraffelse og tenker vel at dette er normalt. 
 

Stygt å spørre men TS: er samboeren en stefar eller biologisk far? Barna er 3 og 5 år… de er veldig små og krangling må man forvente at skjer, hvilket av barna ble straffet av samboer? 

Det er irrelevant å spørre om!

[Raven.Writingdesk]

Grüner skrev (2 timer siden):

Det er irrelevant å spørre om!

Det kan være relevant for TS å vite at stebarn har langt høyere sannsynlighet for å utsettes for både overgrep og vold.
 

Alle som velger å sette barna sine i en posisjon hvor de blir stebarn burde være klar over akkurat det. 
 

Oddsen for at et stebarn blir utsatt for vold og drap er skyhøy sammenlignet med barn som kun bor med biologiske foreldre. 
 

Hvorfor er det slik, mon tro? Det er noe TS må reflektere over, skulle det være gjeldende for hennes barn. 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (På 18.7.2024 den 22.49):

Samboeren er dysregulert ja, og det at barna er så små og TS ikke reagerer synes jeg personlig er litt skremmende. TS har vokst opp med fysisk avstraffelse og tenker vel at dette er normalt. 
 

Stygt å spørre men TS: er samboeren en stefar eller biologisk far? Barna er 3 og 5 år… de er veldig små og krangling må man forvente at skjer, hvilket av barna ble straffet av samboer? 

Han er biologisk far og er meget flink med de. Han sliter litt i ferien da de krangler hele tiden og jeg opplever han som rådvill. 

Anonymkode: 69b68...8c1

[AnonymBruker]

Dere må først gå indere selv som voksne. Raserianfall hos foreldre fremmer ikke god oppførsel hos barna. 
heller ikke å legge de ned i sengen. 
kjefting og roping vil bare skremme barn og de blir verre av det. 
Først må dere få kontroll på eget sinne. 
et barn på 3 og 5 år trenger hjelp til å regulere følelsene sine ned. 
hvordan skal de reagere når de blir sint når foreldre blir sint? 
har du adhd er det mulig barna har det også, da det er genetisk. 
Vær i forkant og vær sammen med de. Å si unnskyld er out of date. 
barna trenger forutsigbarhet og foreldre som takler de. 
anbefaler dere cos-p kurs, og veiledning. 
Foreldre kan bli så slitne de bare vil, men det er ikke barnas feil at dere organiserer dere og reagerer som dere gjør. 
beklager kvass svar, men her må dere gjøre noe med dere selv. 

Anonymkode: 9e6f8...92f

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for oppfordring til brudd på norsk lov og svar til slettet innlegg.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Kanskje dere må skille barna mer nå i ferien? Ta med dere hver sin unge og gjør forskjellige ting sånn at ungene ikke rekker å bli så irritert på hverandre. Der er ikke uvanlig med sånn søskenkrangling og jeg tenker at å sende så små barn på rommet som konsekvens har veldig lite for seg. 

Anonymkode: 36d61...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2024 den 22.56):

Ta laderen til telefonen

frykten i øynene når de ser den går tom for strøm

Anonymkode: a706a...e45

Til en 5 og 3 åring? Funker dårlig! 

 

Anonymkode: d8a5e...218

[AnonymBruker]

Greit nok at kjeft ikke nødvendigvis hjelper. Men, vi foreldre er nå bare mennesker vi også, så at begeret renner over kan skje den beste. 

Anonymkode: 12a2f...82a