Hvordan minne noen på at jeg ikke "forstår" indirekte spørsmål og kan gjøre impulsive ting?

[AnonymBruker]

Nå skjedde det igjen... Venninna skal på shopping i byen og er snurt fordi jeg ikke blir med. Hun hintet om det i går, men spurte ikke direkte før i morges etter at jeg hadde lagt en plan for dagen.

Jeg har noen utfordringer i livet, og to av de er at jeg ikke "forstår" indirekte spørsmål og sliter med å bryte en plan/rutiner. Jeg kan få med meg indirekte spørsmål, og stiller slike selv, men jeg er aldri sikker på om det faktisk er et spørsmål, så de fleste slike går over hodet på meg. Jeg takler heller ikke endringer i planer og rutiner, og blir stressa når slikt skjer. Som oftest har jeg laget meg en timeplan for dagen til morgenkaffen, så uventede ting setter meg helt ut. Mitt første instinkt er å si nei til alt som er spontant, selv om jeg kan angre på det i ettertid. 

Hvordan kan en si det, på en pen måte, at venninna må spørre direkte og heller gi beskjed i god tid hvis hun vil ha meg med på noe? Jeg er redd for å virke sutrete og sær og være en slik som drar fram psykiske utfordringer i tide og utide (for å gjøre meg selv spesiell).

Anonymkode: c45a6...e9b

[AnonymBruker]

«Kjekt om du spør litt tidligere så jeg ikke har lagt planer, for da hadde jeg blitt med». 

Anonymkode: dbe13...254

[AnonymBruker]

Bare si det rett ut, det er vel det enkleste? 

Anonymkode: b5a8e...ec0

[AnonymBruker]

Å herregud folk må da klare å shoppe alene, hva slags nek er dette.

Anonymkode: e3b7b...c5c

[AnonymBruker]

Syns du forklarer det godt her, og hvis du sier det samme til henne, tenker jeg hun forstår hva du mener. 

Anonymkode: 75dfd...099

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Syns du forklarer det godt her, og hvis du sier det samme til henne, tenker jeg hun forstår hva du mener. 

Anonymkode: 75dfd...099

Klokt råd 

Anonymkode: 92587...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2024 den 16.36):

Klokt råd 

Anonymkode: 92587...e2a

Helt enig,

Anonymkode: c8947...bde

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2024 den 12.52):

Jeg har noen utfordringer i livet, og to av de er at jeg ikke "forstår" indirekte spørsmål og sliter med å bryte en plan/rutiner. Jeg kan få med meg indirekte spørsmål, og stiller slike selv, men jeg er aldri sikker på om det faktisk er et spørsmål, så de fleste slike går over hodet på meg. Jeg takler heller ikke endringer i planer og rutiner, og blir stressa når slikt skjer. Som oftest har jeg laget meg en timeplan for dagen til morgenkaffen, så uventede ting setter meg helt ut. Mitt første instinkt er å si nei til alt som er spontant, selv om jeg kan angre på det i ettertid. 

Anonymkode: c45a6...e9b

Jeg er virkelig ikke begeistret for å foreslå diagnoser via internett, men dette er jo textbook Aspergers/på spekteret? Jeg hadde dykket litt i denne tematikken, kun for å se om det passer, og muligens kan bidra økt livskvalitet for deg selv.

Anonymkode: 47af3...cdf

[AnonymBruker]

Jeg er autist, og har det på akkurat samme viset (klassik for autister - men det betyr ikke at man er autist om man er slik, det går an å ha trekk uten å ha diagnosen). 

Du forklarer det så fint her, kan du ikke bare forklare det slik til venninnen din også?

Jeg forteller ikke folk om diagnosen min (de ville uansett ikke skjønne hva det faktisk innebar), men jeg forklarer det kort som at "Jeg trenger at folk sier ting direkte, og ikke hinter eller er indirekte", og "Jeg klarer ikke å være spontan, jeg trenger å få beskjed om ting seinest en dag i forveien". 

Anonymkode: 47098...7e8

[Menchit]

Hvis du vil sykle ned i dette så vil jeg bare nevne at jeg har traumer og har det slik så det kan være mange årsaker, men hvis du ellers fungerer så er det kanskje mer sannsynlig at det er noe på spekteret.

Kan du ikke bare si det som det er? Jeg ble også nødt til å informere vennene mine, det var andre ting, men kan sammenlignes. Jeg forklarte det når det passet seg slik, det gikk helt fint i 100% av tilfellene. De aller aller fleste tar slikt helt fint hvis de får det forklart. Det er verre å hele tiden måtte si nei, da risikerer du at de tror du ikke ønsker å tilbringe tid med dem, og kanskje slutter å ta kontakt.

[Passè]

 

Trenger du egentlig gjøre det flere ganger?
Om din venninne virkelig tok seg tiden til å lytte første gangen, hadde du følt du ble sett og hørt. Nå stemmer det ikke lenger, kanskje du heller skal snu litt på flisa og svare -

Hørte du ikke etter, har du ikke fått med deg hva jeg sa.  Jeg har faktisk forklart situasjonen flere ganger, du burde vite hvorfor det er som det er. 

Her må du fylle inn hva situasjonen din er selvfølgelig, men det funka for meg. Det å bli tatt så på fersken og på direkten, er det få som gjør igjen når de skjønner du står opp for deg selv. Det er det du gjør ved å si, respekter meg nok til å lytte når jeg sier noe  

 

Lykke til  

 

 

[AnonymBruker]

TS her. Wow, snart gått et år ja.

Det gikk ikke så bra med venninnen. Mye av skylda er nok at hun flyttet, men også at jeg ikke greide å opprettholde den samme kontakten etterpå. Vi sender snapper i ny og ne, så det er ikke helt dødt, men det ble enda verre å kommunisere da alt ble på chatt og telefon. Ting er så mye enklere når jeg ser personen jeg snakker med.

Hun sluttet forresten ikke med å hverken hinte eller å si ting indirekte, selv om jeg fortalte at det er enklere hvis hun sier ting i klartekst. Særlig hvis det er noe hun vil snakke om, ha hjelp til eller ha meg med på. Ble en del leie episoder under flyttinga, både for henne og meg. Jeg oppfattet ikke hinting om hjelp til vasking en av dagene (jeg hjalp til med mye annet tidligere), så jeg ble litt trist da det tikket inn mange meldinger på snapp-story om hvor sliten hun var og at hun hadde gjort alt alene. Hun har masse andre venninner, så det er ikke bare jeg som ikke stilte opp akkurat den ettermiddagen. Jeg trodde også at hennes mange hint om at hun kom oppover for å hente resten av flyttelasset på lørdag betydde at vi skulle møtes og jeg skulle hjelpe henne. Jeg spurte til og med om hvilket klokkeslett hun trodde hun var i huset på lørdag (hun visste ikke). Jeg ble derfor litt paff da jeg plutselig fikk snapp på fredag om at nå var hun og ei venninne på vei hjem igjen med siste lass. Det er som om folk (hun) snakker et annet språk enn meg. Jeg blir så skuffet over meg selv når slikt skjer gang på gang, for jeg vil jo ha venner, men jeg får det bare ikke til. 

Og ja, jeg er under utredning nå. Har nettopp begynt så jeg aner ikke hva endskapen blir, men det er mulig jeg endelig får svar på hvorfor jeg alltid har slitt sosialt. 

 

Anonymkode: c45a6...e9b

[AnonymBruker]

Masse lykke til! Jeg synes det virker som at du hjalp henne mye og at er en snill person. Synd at hun venninna di ikke forsto hva du mente. Håper du har andre venninner og at disse er mer åpne for å tilpasse kommunikasjonen med deg. ❤️ 

Anonymkode: a8a00...ad8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2024 den 12.52):

Nå skjedde det igjen... Venninna skal på shopping i byen og er snurt fordi jeg ikke blir med. Hun hintet om det i går, men spurte ikke direkte før i morges etter at jeg hadde lagt en plan for dagen.

Jeg har noen utfordringer i livet, og to av de er at jeg ikke "forstår" indirekte spørsmål og sliter med å bryte en plan/rutiner. Jeg kan få med meg indirekte spørsmål, og stiller slike selv, men jeg er aldri sikker på om det faktisk er et spørsmål, så de fleste slike går over hodet på meg. Jeg takler heller ikke endringer i planer og rutiner, og blir stressa når slikt skjer. Som oftest har jeg laget meg en timeplan for dagen til morgenkaffen, så uventede ting setter meg helt ut. Mitt første instinkt er å si nei til alt som er spontant, selv om jeg kan angre på det i ettertid. 

Hvordan kan en si det, på en pen måte, at venninna må spørre direkte og heller gi beskjed i god tid hvis hun vil ha meg med på noe? Jeg er redd for å virke sutrete og sær og være en slik som drar fram psykiske utfordringer i tide og utide (for å gjøre meg selv spesiell).

Anonymkode: c45a6...e9b

Terapeuten kan sikkert svare deg på dette. Har du asberger?

Anonymkode: 40c17...409