Er det håp eller er dette en "dead Case"? Kjærlighetssorg og forvirring

[AnonymBruker]

Hei, 
Jeg trenger noe hjelp til dette her. 
Samboer (4år) og meg gikk nylig fra hverandre. Hun var veldig usikker på hva hun ville i et par måneders tid, og til slutt så sa jeg bare at dette orker jeg ikke og ba henne flytte ut av huset. (Hus er mitt). Jeg kan ikke være sammen med noen som er usikre på om de vil være med meg eller ikke. 

Hun følte lenge at jeg ikke elsket henne, og at hun mente jeg tok henne forgitt, noe som jeg absolutt ikke gjorde. Det er mange ting kunne jeg gjort bedre men hun så jo heller aldri tingene som jeg gjorde for henne. VI kranglet mye om småting som ryddig, vasking og andre daglige ting da det som regel var jeg som stod for alt dette. Hun har bodd omtrent gratis hos meg i tillegg. 

Vi var brote fra hverandre i påsken noen uker, og hun flyttet etterhvert tilbake. Jeg endret meg på tingene som hun savnet, men hun gjorde absolutt ingenting for å bli bedre. Hver gang jeg sa noe som jeg syns var et problem, fikk jeg bare til svar, ja men det er fordi du ikke gjør det eller du har gjort ditt eller datt... Jeg ble og blir aldri møtt med forståelse. Hun sa til meg at hun ser at jeg prøver men klarer ikke bli glad for det i frykt om at ting skal bli dårlig igjen... Jeg sier dersom det er gjort for mye skade så kutter vi bare helt ut. 

Som sagt tidligere, jeg så hvilken vei dette gikk og ja sa at nå orker jeg ikke mer av usikkerheten hennes og ba hun flytte ut. 

Siden har hun kontaktet meg litt her og der, vært hjemme hos meg for å hente noen ting (som hun ikke tok med seg) og da blir det bare til at vi snakker og etterpå har vi snakket litt her og der på SMS. For meg virker det som hun drar i snøre for så å slippe tak igjen. 

VI snakket sammen her om dagen, og hun var fortsatt usikker på hva hun ville. Jeg sa da kutter vi bare alt kontakt og går 100% fra hverandre, men da blir hun bare lei seg å begynner å gråte. 
Jeg har foreslått at vi setter oss ned sammen en hel dag og går gjennom alle våre problemer og snakker fullt og helt ut om det, og det var hun enig i, vi har satt av en dag neste uke til å snakke om dette. 

Jeg som hadde så kontroll på at dette orket jeg ikke mer, har nå blitt til at hun holder meg rundt lillefingeren, og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg følte jeg så et håp og jeg følte at hun hadde lyst sist vi snakket, men hun sender meg plutselig aldri noen meldinger lenger. Hodet mitt er helt på en annen planet. Jeg sendte melding for å spør om jeg kunne komme ned til leiligheten hun nå leier for å snakke (for jeg orker ikke gå som dette), men hun hadde ikke tid og måtte plutselig se om hun orket. Hørte ingenting fra henne. 

Kan jeg få noen råd her hva dere tenker? Jeg er helt lost. 

Hilsen Mann 32år.  

Anonymkode: acdcc...a83

[AnonymBruker]

Hun virker lite selvstendig og rådvill nå når du har bedt henne om å flytte ut. 
Det er bare masse prat og visvas og lite konkret fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre av seg. 
Akkurat nå så tror hun at hun har kontroll på deg,  og tror at du atter en gang vil gi etter. 
Derfor prioriterer hun å ikke svare deg. 
Når en ikke har klare og ærlige svar så tyder det gjerne på at en vegrer seg for å komme med sannheten .
 Det går an å finne noe bedre enn dette vel? 
Men noe er du veldig svak for siden du ikke innser realitetene 

Anonymkode: 29912...85e

[AnonymBruker]

Du må nok bare rive av plasteret og kutte henne helt ut.

Anonymkode: c4e84...459

[Handful]

Siste setning, første avsnitt. Les det kloke du selv skrev. 💜🙏