Skal jeg kutte personen ut fra livet mitt? Jeg tror ikke hun er bra for meg.

[AnonymBruker]

Jeg har nylig fått ny jobb, og jeg er usikker på om jeg vil fortsette vennskapet med en tidligere kollega. Jeg tror ikke hun er bra for meg, og jeg begynner å lure på om alt står bra til med henne. La oss kalle henne Eva.

Da jeg begynte i ny jobb rett etter fullførte studier, ble Eva og jeg raskt venner, til tross for stor aldersforskjell. Jeg var nyutdannet og helt grønn når det kom til arbeidet jeg sto foran, og hun var som en mentor for meg. Eva var utrolig viktig for meg de første ukene. Hun sørget for at jeg visste hva jeg skulle gjøre, og hjalp meg med å etablere gode relasjoner på arbeidsplassen. Jeg satte stor pris på Eva og ble fort glad i henne. Hun bygget opp selvtilliten min, ga meg komplimenter, og fikk meg til å føle meg viktig ved å si ting som «du er den jeg stoler mest på i vårt team». Altså, så langt virker Eva som en helt super person! Jeg skulle ønske alle som begynte i en ny jobb hadde en Eva. Hadde det bare stoppet der.

Etter en stund skjønte jeg at Eva ikke bare var fantastisk. Det begynte med småting som jeg syntes var rare. For eksempel sa hun konstant positive ting om seg selv som man vanligvis hører fra andre. Vanligvis er det andre som sier at du er «veldig snill», «smart», «empatisk» osv. Men Eva sa disse tingene om seg selv, ofte med setningen «andre sier at jeg er…». Hun kunne også ta æren for ting jeg gjorde på jobb. Første gang trodde jeg det var en glipp, men så skjedde det flere ganger. Hun forventet også at jeg hjalp henne med ting hun burde gjort selv. Jeg tenkte først at jeg fikk hjelp tilbake, men jeg fikk ikke engang et takk.

Eva var ikke helt slik jeg trodde i begynnelsen. Jeg tror at fordi vi hadde en så god start, var jeg litt blind. Vi var jo så gode venner, og andre på jobb sa vi var gode venner. Jeg har laget en liste over ting jeg synes er litt rart:

• Hun har aldri invitert meg med på noe som helst, men inviterer andre kollegaer på kafé eller hjem til seg. Jeg har aldri kunnet invitere selv da jeg bor i kollektiv (ja, jeg er fattig). Jeg har invitert henne på andre ting, men da passet det aldri.
• Hun har flere ganger bedt meg hjelpe henne med jobben hennes uten at jeg fikk noe hjelp tilbake. Jeg fikk litt hjelp da jeg først begynte, men jeg har mer enn gjort opp for den støtten! Hvis jeg ba om innspill eller hjelp, sa hun at hun ikke hadde tid, men hvis hun trengte hjelp, var det omtrent forventet. Jeg fikk aldri noe takk, og noen ganger tok hun æren for arbeidet mitt med sjefen.
• Hun har flere ganger tatt æren for ting jeg har gjort eller sagt at vi «gjorde det sammen» når jeg egentlig gjorde det alene.
• Hun kan få alt til å handle om seg selv. Hvis jeg har en kjip dag og vil prate om det, får jeg høre om hvor tøft hun hadde det en annen gang. Hvis jeg har vært flink, får jeg høre hvor flink hun er. Jeg kan aldri være flinkere eller ha en kjipere dag. Alt må vendes til å handle om henne.
• Hvis jeg gjorde det bra på jobb og andre sa at jeg var flink, tok hun æren ved å si at det var hun som lærte meg opp. Jeg fikk liksom ikke ta den rosen alene. De fleste trenger hjelp når de er nye, men jeg har faktisk jobbet ræva av meg for å oppnå det jeg har oppnådd. Jeg fortjener ros fordi jeg har gjort en god jobb. Alle mine triumfer tilhører ikke andre bare fordi de hjalp meg da jeg var ny.
• Hun understreker at hun er en over normalt omtenksom person og at hun har en veldig sterk følelse av empati, men hun baksnakker flere kollegaer konstant. Hun baksnakker dem og sier senere at hun «føler med personen» og at hun er glad i dem.
• Hun har ved flere anledninger sagt at andre kollegaer har sagt ting om meg, noe som resulterte i mistillit og en dårligere relasjon. Samtidig er jeg ikke sikker på om det som ble sagt var så ille som hun fikk det til å høres ut som. Og med tanke på at hun sier ting om halvparten av de hun jobber med, får det meg til å tro at jeg kanskje ikke burde ha lyttet til henne eller stolt på at hun ikke gjorde det samme.
• Hun outet min fetish til andre på jobb ved å stille meg spørsmål om det foran kollegaer. Det kom ut på julebordet da jeg hadde drukket for mye (hun var edru som en prest), og hun visste at hun ikke skulle si det til andre.
• Hun har ved flere anledninger snakket stygt om ledelsen fordi de ikke gir henne oppmerksomhet for ting hun har oppnådd. Eksempel: Hun ble sint og kalte sjefen for en dust (bare til meg) fordi det ikke ble servert kake da hun ga ut en artikkel, selv om andre på jobb hadde gjort det samme. Sjefen skjønte ikke at hun var et geni, og hennes artikkel var spesiell. Vi jobber ikke innen akademia, men jeg jobbet med flere som hadde utgitt bok eller artikler.

Jeg føler at i begynnelsen av vårt vennskap syntes jeg at hun var så fantastisk. Men litt etter litt så jeg sider av henne som får meg til å tro at hun har narsissistiske tendenser. Hun krever konstant oppmerksomhet og anerkjennelse, understreker ofte hvor flink hun er eller hvor godt likt hun er, og snakker stygt om folk som ikke skjønner hvor super hun er. Jeg synes det begynner å bli litt skummelt. Nå har jeg fått ny jobb. Jeg ble headhuntet fordi jeg er flink, men Eva måtte selvfølgelig understreke for alle på jobb at det var fordi hun hadde lært meg alt hun kunne. Jeg føler at det nå har åpnet seg et nytt kapittel i livet mitt, og at nå som jeg er borte fra henne, føler jeg meg fri. Jeg har en sterk følelse av at jeg før kutte henne ut av livet mitt, men det er vanskelig. Hun bombarderer meg med tekstmeldinger og sier at vi må holde kontakten fordi vi er så gode venner. Jeg håper at hun fortsetter å ikke invitere meg på ting! 

Anonymkode: 9713e...c8b

[AnonymBruker]

Hva får du ut av dette vennskapet?

Anonymkode: fce58...7d2

[lillevill]

Nei nei. Det kommer nye venner. Hun vil ha kontakt for å bruke deg videre. 

[AnonymBruker]

Vet ikke helt. Det var fint i begynnelsen, men de siste to årene har det været mye stress og irritasjon. Jeg har jo selvfølgelig har fine samtaler med Eva, men kan ikke si at jeg har fått så mye ut av det i det siste. 

Anonymkode: 9713e...c8b

[AnonymBruker]

Dette høres ikke sunt ut. Hun minner meg om en tidligere kollega/veninne. Jeg ble så dårlig av relasjonen at jeg til slutt byttet jobb. 

Anonymkode: 5ec36...399

[AnonymBruker]

Ikke gidd å bruk tid og energi på slike mennesker. Du lever bare en gang. Fas henne ut.

Anonymkode: 3bf69...f31

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg sa at hun aldri inviterte meg, men jeg må også si at Eva flere ganger foreslo at vi gjorde ting sammen (når jeg fremdeles så opp til henne), men hun kansellerte hver gang. 

Første gang vi skulle gjøre noe sammen møtte hun ikke opp uten å gi beskjed. Det var veldig sårende. Hun foreslo at jeg skulle få komme på besøk flere ganger, men invitasjonen kom aldri. Hun har invitert flere personer hjem til seg, til og med folk hun snakker dritt om. Blant annet en mannlig kollega hun sa hun trodde var pedo uten noe som helst bevis. 
 

En gang sa hun at hun skulle komme på en konsert jeg hadde med koret mitt. Jeg inviterte henne aldri fordi jeg visste hun ikke kom til å komme, men hun inviterte seg selv. Hun sa hun skulle ta med barna og en annen kollega. Hun sa moren hennes sikkert ville komme. Hun pratet om det i flere uker. Jeg visste at hun aldri kom til å møte opp, så det var ikke akkurat noe sjokk når hun sa at hun plutselig var opptatt den helgen. 

 

 

Anonymkode: 9713e...c8b

[Spiren]

Jeg løser slikt ved å bare være "for opptatt" i min nye jobb. Så dør dette naturlig ut.

[AnonymBruker]

Bare la denne relasjonen forsvinne i det stille. Du begynner i ny jobb og dermed treffer du henne ikke lenger. Dere har jo ikke truffet hverandre utenom jobb? Så da er det vel ikke naturlig at dere begynner med det nå. 
Bare svar litt svevende på meldingene hennes og ikke ta kontakt selv. 

Anonymkode: cec7b...39e

[AnonymBruker]

Dere er jo ikke venner, bare kollegaer? 

Jeg skjønner ikke helt problemet, ikke ta kontakt, jatt med henne den siste tiden på jobb også trenger du ikke bry deg om henne mer. Du svarer bare hyggelig, vagt og uinteressert på meldinger som eventuelt sendes etter du slutter. 

Tviler på det er stort mer enn vanlige høflighetsfraser.

Anonymkode: b06da...589

[AnonymBruker]

Du kan jo oppfordre sønnen din til å be henne om å få hjelp til utfordringene sine. Eller kanskje dere kan bli litt kjent først, og du tar det direkte opp med henne. Kanskje hun med litt veiledning kan få hjelp til å forstå at  hun kan ha godt av samtaleterapi slik at ikke din sønn blir hennes hjelper, men en kjæreste. Det kan være god hjelp for din sønn om du lærer ham litt om forskjellen på å være hjelper og kjæreste, og at han ikke trenger å være begge deler, men må sette grenser for seg selv. Jenta er jo heldig som har truffet din sønn. Du kan gjøre det vondt verre om du blander deg på en negativ måte. Åpne opp og gi litt kunnskap og kjærlighet, kanskje det hjelper.

Anonymkode: 004c9...f17

[_popcorn_]

Ryddet for brukerangrep og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2024 den 12.19):

Jeg har nylig fått ny jobb, og jeg er usikker på om jeg vil fortsette vennskapet med en tidligere kollega. Jeg tror ikke hun er bra for meg, og jeg begynner å lure på om alt står bra til med henne. La oss kalle henne Eva.

Da jeg begynte i ny jobb rett etter fullførte studier, ble Eva og jeg raskt venner, til tross for stor aldersforskjell. Jeg var nyutdannet og helt grønn når det kom til arbeidet jeg sto foran, og hun var som en mentor for meg. Eva var utrolig viktig for meg de første ukene. Hun sørget for at jeg visste hva jeg skulle gjøre, og hjalp meg med å etablere gode relasjoner på arbeidsplassen. Jeg satte stor pris på Eva og ble fort glad i henne. Hun bygget opp selvtilliten min, ga meg komplimenter, og fikk meg til å føle meg viktig ved å si ting som «du er den jeg stoler mest på i vårt team». Altså, så langt virker Eva som en helt super person! Jeg skulle ønske alle som begynte i en ny jobb hadde en Eva. Hadde det bare stoppet der.

Etter en stund skjønte jeg at Eva ikke bare var fantastisk. Det begynte med småting som jeg syntes var rare. For eksempel sa hun konstant positive ting om seg selv som man vanligvis hører fra andre. Vanligvis er det andre som sier at du er «veldig snill», «smart», «empatisk» osv. Men Eva sa disse tingene om seg selv, ofte med setningen «andre sier at jeg er…». Hun kunne også ta æren for ting jeg gjorde på jobb. Første gang trodde jeg det var en glipp, men så skjedde det flere ganger. Hun forventet også at jeg hjalp henne med ting hun burde gjort selv. Jeg tenkte først at jeg fikk hjelp tilbake, men jeg fikk ikke engang et takk.

Eva var ikke helt slik jeg trodde i begynnelsen. Jeg tror at fordi vi hadde en så god start, var jeg litt blind. Vi var jo så gode venner, og andre på jobb sa vi var gode venner. Jeg har laget en liste over ting jeg synes er litt rart:

• Hun har aldri invitert meg med på noe som helst, men inviterer andre kollegaer på kafé eller hjem til seg. Jeg har aldri kunnet invitere selv da jeg bor i kollektiv (ja, jeg er fattig). Jeg har invitert henne på andre ting, men da passet det aldri.
• Hun har flere ganger bedt meg hjelpe henne med jobben hennes uten at jeg fikk noe hjelp tilbake. Jeg fikk litt hjelp da jeg først begynte, men jeg har mer enn gjort opp for den støtten! Hvis jeg ba om innspill eller hjelp, sa hun at hun ikke hadde tid, men hvis hun trengte hjelp, var det omtrent forventet. Jeg fikk aldri noe takk, og noen ganger tok hun æren for arbeidet mitt med sjefen.
• Hun har flere ganger tatt æren for ting jeg har gjort eller sagt at vi «gjorde det sammen» når jeg egentlig gjorde det alene.
• Hun kan få alt til å handle om seg selv. Hvis jeg har en kjip dag og vil prate om det, får jeg høre om hvor tøft hun hadde det en annen gang. Hvis jeg har vært flink, får jeg høre hvor flink hun er. Jeg kan aldri være flinkere eller ha en kjipere dag. Alt må vendes til å handle om henne.
• Hvis jeg gjorde det bra på jobb og andre sa at jeg var flink, tok hun æren ved å si at det var hun som lærte meg opp. Jeg fikk liksom ikke ta den rosen alene. De fleste trenger hjelp når de er nye, men jeg har faktisk jobbet ræva av meg for å oppnå det jeg har oppnådd. Jeg fortjener ros fordi jeg har gjort en god jobb. Alle mine triumfer tilhører ikke andre bare fordi de hjalp meg da jeg var ny.
• Hun understreker at hun er en over normalt omtenksom person og at hun har en veldig sterk følelse av empati, men hun baksnakker flere kollegaer konstant. Hun baksnakker dem og sier senere at hun «føler med personen» og at hun er glad i dem.
• Hun har ved flere anledninger sagt at andre kollegaer har sagt ting om meg, noe som resulterte i mistillit og en dårligere relasjon. Samtidig er jeg ikke sikker på om det som ble sagt var så ille som hun fikk det til å høres ut som. Og med tanke på at hun sier ting om halvparten av de hun jobber med, får det meg til å tro at jeg kanskje ikke burde ha lyttet til henne eller stolt på at hun ikke gjorde det samme.
• Hun outet min fetish til andre på jobb ved å stille meg spørsmål om det foran kollegaer. Det kom ut på julebordet da jeg hadde drukket for mye (hun var edru som en prest), og hun visste at hun ikke skulle si det til andre.
• Hun har ved flere anledninger snakket stygt om ledelsen fordi de ikke gir henne oppmerksomhet for ting hun har oppnådd. Eksempel: Hun ble sint og kalte sjefen for en dust (bare til meg) fordi det ikke ble servert kake da hun ga ut en artikkel, selv om andre på jobb hadde gjort det samme. Sjefen skjønte ikke at hun var et geni, og hennes artikkel var spesiell. Vi jobber ikke innen akademia, men jeg jobbet med flere som hadde utgitt bok eller artikler.

Jeg føler at i begynnelsen av vårt vennskap syntes jeg at hun var så fantastisk. Men litt etter litt så jeg sider av henne som får meg til å tro at hun har narsissistiske tendenser. Hun krever konstant oppmerksomhet og anerkjennelse, understreker ofte hvor flink hun er eller hvor godt likt hun er, og snakker stygt om folk som ikke skjønner hvor super hun er. Jeg synes det begynner å bli litt skummelt. Nå har jeg fått ny jobb. Jeg ble headhuntet fordi jeg er flink, men Eva måtte selvfølgelig understreke for alle på jobb at det var fordi hun hadde lært meg alt hun kunne. Jeg føler at det nå har åpnet seg et nytt kapittel i livet mitt, og at nå som jeg er borte fra henne, føler jeg meg fri. Jeg har en sterk følelse av at jeg før kutte henne ut av livet mitt, men det er vanskelig. Hun bombarderer meg med tekstmeldinger og sier at vi må holde kontakten fordi vi er så gode venner. Jeg håper at hun fortsetter å ikke invitere meg på ting! 

Anonymkode: 9713e...c8b

Trenger ingen diagnoser eller unnskyldninger for å trekke seg unna folk man sitter igjen med bare negative opplevelser. 

Du trenger ingens velsignelse for å kutte ut en person som aldri gir, bare tar. 

Ta det som en lærepenge - ikke på at du har gjort noe galt! Men på at noen mennesker rett og slett ikke er interessert i annet enn å fremheve seg og sitt, og alle andre er brikker i dette spillet. 

Håper du kan kvitte deg med Eva, og være fornøyd med at det ikke gikk enda lenger 👍

Anonymkode: 393db...4db

[Sparkling_Pink]

Om hun inviterer, si «nei, takk, ikke interessert» ellers fas henne ut.

Du har nok å komme med om hun lurer på hvorfor. Vennskapet fungerte bare lokalt på jobb, hun har ikke møtt opp utenfor jobb, har rotet med hvem sin innsats som har ligget bak flere resultater og så videre.

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (3 minutter siden):

Om hun inviterer, si «nei, takk, ikke interessert» ellers fas henne ut.

Du har nok å komme med om hun lurer på hvorfor. Vennskapet fungerte bare lokalt på jobb, hun har ikke møtt opp utenfor jobb, har rotet med hvem sin innsats som har ligget bak flere resultater og så videre.

Usikker på om man bør komme med slike detaljer. En sånn person kommer neppe til å ta noe til seg, men tvert imot bruke det for gaslighting. Ordet nei er en full setning ☺️

Anonymkode: 393db...4db

[Sparkling_Pink]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Usikker på om man bør komme med slike detaljer. En sånn person kommer neppe til å ta noe til seg, men tvert imot bruke det for gaslighting. Ordet nei er en full setning ☺️

Anonymkode: 393db...4db

Jeg foreslår det som en mental mulighet om hun spør videre etter et nei. Vi vet på beskrivelsen at hun har gjort og sagt problematiske ting, kan anta at hun går inn i gashlightning eller nærliggende manipulasjonsteknikker, men vet det ikke.

Selv med liten sjanse for at hun tar det til seg har det verdi å si ifra om anledninga byr seg for det, slik jeg ser det.

[exictence]

Kan det ikke bare dø ut av seg selv?

Endret 19. juli 2024 av exictence

[AnonymBruker]

Herregud, dette er som å lese om svigermoren min! Bare andre situasjoner da, men faktene er veldig like. (Jeg vet ikke om du har kjæreste, men hvis ikke, være obs på slik dynamikk hos familien til en kommende partner! Det blir ikke bedre med tiden, heller verre!)

 

Som de andre sier, bare la det dø ut. Vær "for opptatt" i din nye jobb, som @Spiren sa. Svar vagt og uengasjert de gangene du må svare.

Og vær forberedt på at du kommer alltid til å være skurken som gjorde henne urett, eller offeret som måtte reddes, i hennes historier. Hun vil alltid være offeret for dine "ugjerninger"(som sannsynligvis vil være akkurat de tingene hun gjør mot deg), eller helten som "ofrer alt for å redde stakkarslige deg". Det er ikke stort å gjøre med, tror jeg. Du vet hva din historie er, og de som tror på henne er ikke verdt å overbevise til å tro din versjon uansett.

Anonymkode: cf089...892

[AnonymBruker]

Som andre skriver, la det dø ut av seg selv. Si at det ikke passer når hun spør om å treffes. Ikke vær den som tar kontakt først. Gi korte svar, ingen oppfølgingsspørsmål. Overfladisk høflighet og ikke noe mer. Så vil det nok dabbe av av seg selv.

Når dere ikke har pleid å være sammen utenom arbeidstid, og det er sånn hun har behandlet deg, så trenger du ingen annen grunn til å fase ut "vennskapet". 

Anonymkode: 53317...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.7.2024 den 17.01):

Som andre skriver, la det dø ut av seg selv. Si at det ikke passer når hun spør om å treffes. Ikke vær den som tar kontakt først. Gi korte svar, ingen oppfølgingsspørsmål. Overfladisk høflighet og ikke noe mer. Så vil det nok dabbe av av seg selv.

Når dere ikke har pleid å være sammen utenom arbeidstid, og det er sånn hun har behandlet deg, så trenger du ingen annen grunn til å fase ut "vennskapet". 

Anonymkode: 53317...6d7

Ja, Jeg tror jeg skal gjøre det slik. Heller svare på tekster hvis jeg får, men ikke skrive lange, detaljerte tekstmeldinger. Vi har aldri møttes utenom jobb, så jeg ser ikke hvorfor det må endres nå. 
Det var andre på jobb som hun hengte med på fritiden, til og med reiste bort med, så forhåpentligvis vil det fortsette nå når jeg er borte. 

Anonymkode: 9713e...c8b