Flere som har vansker med å skape nære relasjoner pga smerten miste de?

[AnonymBruker]

Jeg vet det ikke er  friskt, jeg vet også hvor det stammer fra. Jeg har en oppvekst der ingen relasjon var stabil, ikke foreldre, ikke noen ting. Som voksen forstår jeg meg selv og at det kanskje ikke blir bedre enn dette. Jeg har sluppet folk innpå meg og sagt til meg selv "hvis jeg mister de, skal jeg tåle det og". Jeg blir så glad i de, inni meg altså, jeg oppfører meg ikke som en ustabil desperat person, jeg er ganske normal på utsiden og med mindre man blir dypere kjent med meg, ville man ikke forstått hva som ligger bak, sier de som har fått vite.

Men nå kommer jeg til å miste noen som står meg fryktelig nær, hun skal flytte til utlandet og jeg vet jo at det blir et annet vennskap med en annen kontakt, jeg kjenner i dypet hvordan smerten og sorgen raver, og jeg tenker at jeg vet ikke om jeg klarer dette en gang til. Finne en venn, ha det så gøy og fint i årevis, så miste dem til avstand. Vi har allerede avtalt å besøke hverandre i ferier, men jeg gruer meg likevel. Opptrer ikke som annet enn støttende for henne. 

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil ha en bestevenn, kjæreste eller noe sånt igjen, det er så fantastisk å ha de, og så vondt når det forsvinner.. flere som føler det slik? Jeg kan ikke være den eneste? 

Anonymkode: 26774...29a

[AnonymBruker]

Ja helt likt.. 

Anonymkode: 7f207...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja helt likt.. 

Anonymkode: 7f207...33f

Du har min største medfølelse, det er så forferdelig.

Det er jo ikke det at jeg ikke vil ha alt dette, jeg bare har innsett at jeg tror ikke jeg kommer over tapene i lengden, og jeg har alltid "mistet" andre, som man jo gjør i et liv, men ja. 

Jeg leser om folk på kvinneguiden som går fra hverandre etter årevis sammen, felles barn, et liv bygget på hverandre, og jeg forstår nesten ikke hvordan de klarer å gå videre fra sin sorg. 

Anonymkode: 26774...29a

[-Missi-]

Høres vondt ut❤️og høres ut som terapi kan være lurt? Det er verfall bra at du har noe bevissthet over dette selv. 

Jeg har vell egentlig i noen grad blogg litt motsatt med samme utgangspunktet. Ingenting var trygt som barn, de nære relasjoner var de farligste osv

Jeg har blitt slik at jeg egentlig ikke helt får det til hatt/har en ganske høg mur rundt meg trives best i eget selskap. Vil klare meg selv. Men jobber med saken. Jeg elsker å bli kjent med mennesket og kan til tider være en svært utadvent person før jeg igjen går inn i min trygge hule og lader. Utad kan jeg nok se veldig sosial ut eller som en einstøing uavhengig av hvilken periode man blir kjent med meg i. Men jeg slipper liksom aldri noen helt inn i det innerste. Stor sett har det vært slik at de som velger meg og er pådriver for en relasjon der blir jeg. 

Men har begynt snu på det nå og være den som selv tar initiativ når jeg vil bli kjent med noen ikke være en som dilter inn i noe og bli valgt men en som aktivt selv velger. 

Relasjonspodden er en fin ting å lytte til feks finnes mye å lære om seg selv og relasjoner der ute i både podcaster og bøker.  Jeg har jobbet hardt med meg selv på denne måten i tilegg til terapi. 

Kjærlighetsmønster feks handler ikke bare om kjærligheten på det romantiske nivå men også vennskapelig.  Begge deler er jo preget av de tilknytnimgsmønsterne man lærte som barn av sine nærmeste og det tar man med seg inn i voksen livet. 

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (6 minutter siden):

Høres vondt ut❤️og høres ut som terapi kan være lurt? Det er verfall bra at du har noe bevissthet over dette selv. 

Jeg har vell egentlig i noen grad blogg litt motsatt med samme utgangspunktet. Ingenting var trygt som barn, de nære relasjoner var de farligste osv

Jeg har blitt slik at jeg egentlig ikke helt får det til hatt/har en ganske høg mur rundt meg trives best i eget selskap. Vil klare meg selv. Men jobber med saken. Jeg elsker å bli kjent med mennesket og kan til tider være en svært utadvent person før jeg igjen går inn i min trygge hule og lader. Utad kan jeg nok se veldig sosial ut eller som en einstøing uavhengig av hvilken periode man blir kjent med meg i. Men jeg slipper liksom aldri noen helt inn i det innerste. Stor sett har det vært slik at de som velger meg og er pådriver for en relasjon der blir jeg. 

Men har begynt snu på det nå og være den som selv tar initiativ når jeg vil bli kjent med noen ikke være en som dilter inn i noe og bli valgt men en som aktivt selv velger. 

Relasjonspodden er en fin ting å lytte til feks finnes mye å lære om seg selv og relasjoner der ute i både podcaster og bøker.  Jeg har jobbet hardt med meg selv på denne måten i tilegg til terapi. 

Kjærlighetsmønster feks handler ikke bare om kjærligheten på det romantiske nivå men også vennskapelig.  Begge deler er jo preget av de tilknytnimgsmønsterne man lærte som barn av sine nærmeste og det tar man med seg inn i voksen livet. 

Jeg har gått i terapi i et tosifret antall år og har et ganske godt liv nå, men dette med nære relasjoner og tilknytninger virker å være et ordentlig dypt sår, både jeg og psykolog synes jeg har kommet langt i å ha vennskap og relasjoner, selv om de skulle forsvinne, men kjenner på meg at de aller nærmeste er en sterk utfordring. Kanskje dette er as good as it gets for meg, og enten går det seg til med årene eller så vil det være sånn. Jeg vet ikke selv akkurat nå.

Du gjør og har gjort en god jobb, det er stor forskjell på å velge en relasjon og være en del av den, og bare bli innhentet og valgt, den innsatsen man gjør gir en verdi og tyngde for relasjonen for en på en helt annen måte. Vanskelig å forklare  men du skjønner. Takk for tips og for at du deler. 

Anonymkode: 26774...29a

[-Missi-]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har gått i terapi i et tosifret antall år og har et ganske godt liv nå, men dette med nære relasjoner og tilknytninger virker å være et ordentlig dypt sår, både jeg og psykolog synes jeg har kommet langt i å ha vennskap og relasjoner, selv om de skulle forsvinne, men kjenner på meg at de aller nærmeste er en sterk utfordring. Kanskje dette er as good as it gets for meg, og enten går det seg til med årene eller så vil det være sånn. Jeg vet ikke selv akkurat nå.

Du gjør og har gjort en god jobb, det er stor forskjell på å velge en relasjon og være en del av den, og bare bli innhentet og valgt, den innsatsen man gjør gir en verdi og tyngde for relasjonen for en på en helt annen måte. Vanskelig å forklare  men du skjønner. Takk for tips og for at du deler. 

Anonymkode: 26774...29a

Så bra at du har jobbet masse med det ❤️ja det er dype sår det er vanskelig å gjøre noe med helt klart. Man har jo lært dette i de dype formative årene av sin personlighet. Kan godt hende det at det er så bra som det kan bli. Men en ting jeg tenker er at du skal være veldig stolt av deg selv som har klart å gå inn i relasjonen og bli så glad i dette mennesket at det gjør så vondt for det krever veldig til mot det også 🥰💪Høres jo nesten ut som det er kjærlighetssorg ❤️

Relasjoner kommer å går i livet man kan aldri eie et menneske om du prøver å snu det til takknemlighet for den tiden dere har fått sammen? Vanskelig det forstår jeg ❤️

Takk ☺️💪✅✅ Ja absolutt blir på en annen måte selv om jeg innerst inne er kjempe redd og omtrent må holde meg fast. Skjønner ikke helt hva slags modig menneske som nå blomstrer frem som tør så mye. Men jeg har vært den versjonen et par ganger før i livet, like før et gjennombrudd og en ny fase skjer. Så jeg føler meg som en aktiv deltaker men og litt sånn mega som ser meg selv utenfra og bare tenker "heereguud at du tør"!. 

Bare 4 år siden hadde jeg en periode jeg var livredd naboen, gå på kiwi, bibloteket osv.  Satt som et aspeløv i en stol inne i leiligheten. Til nå hvor jeg nettop tok mikrofonen og sang på karaoke foran masse ukjente folk og skal ut på to sosiale ting jeg selv har tatt initiativ til 2 dager på rad nå 💪☺️

Så enig med deg er et powerful move å selv ta initiativ blir noe helt annet energinivå og utvikling enn de relasjonene hvor man blir valgt og bare fortsetter å bli valgt til man eventuelt ikke blir valgt☺️

Sikker på du klarer finne en ny nær relasjon ❤️Heier på deg 💪✅🌼☺️

[AnonymBruker]

-Missi- skrev (10 minutter siden):

Så bra at du har jobbet masse med det ❤️ja det er dype sår det er vanskelig å gjøre noe med helt klart. Man har jo lært dette i de dype formative årene av sin personlighet. Kan godt hende det at det er så bra som det kan bli. Men en ting jeg tenker er at du skal være veldig stolt av deg selv som har klart å gå inn i relasjonen og bli så glad i dette mennesket at det gjør så vondt for det krever veldig til mot det også 🥰💪Høres jo nesten ut som det er kjærlighetssorg ❤️

Relasjoner kommer å går i livet man kan aldri eie et menneske om du prøver å snu det til takknemlighet for den tiden dere har fått sammen? Vanskelig det forstår jeg ❤️

Takk ☺️💪✅✅ Ja absolutt blir på en annen måte selv om jeg innerst inne er kjempe redd og omtrent må holde meg fast. Skjønner ikke helt hva slags modig menneske som nå blomstrer frem som tør så mye. Men jeg har vært den versjonen et par ganger før i livet, like før et gjennombrudd og en ny fase skjer. Så jeg føler meg som en aktiv deltaker men og litt sånn mega som ser meg selv utenfra og bare tenker "heereguud at du tør"!. 

Bare 4 år siden hadde jeg en periode jeg var livredd naboen, gå på kiwi, bibloteket osv.  Satt som et aspeløv i en stol inne i leiligheten. Til nå hvor jeg nettop tok mikrofonen og sang på karaoke foran masse ukjente folk og skal ut på to sosiale ting jeg selv har tatt initiativ til 2 dager på rad nå 💪☺️

Så enig med deg er et powerful move å selv ta initiativ blir noe helt annet energinivå og utvikling enn de relasjonene hvor man blir valgt og bare fortsetter å bli valgt til man eventuelt ikke blir valgt☺️

Sikker på du klarer finne en ny nær relasjon ❤️Heier på deg 💪✅🌼☺️

Du har helt klart gjort en kjempejobb og det må du bare fortsette med, ønsker deg masse lykke til på din vei og takk for støtten! 

Anonymkode: 26774...29a

[AnonymBruker]

Ja, men jeg har jobbet mye med frykten så føler det holder litt gå over. Likevel er det ingen jeg hittill har møtt som har blitt sånn typisk nære. Det har som regel vært vanlige venner eller bekjente,ikke type bestevenner...

Anonymkode: 41538...a89