Føler at jeg ikke klarer å oppdra barnet mitt

[AnonymBruker]

Barnet mitt på snart 3 år er frekk, svarer surt, kverulerer masse, kaster mat på gulvet osv. Jeg har vært på cos kurs og alt jeg leser om tips om oppdragelse føles som det ikke gjelder oss. Det å gi barnet beskjed om å ikke rope/svare meg på en frekk måte, gjør jo bare at barnet reagerer enda mer og begynner å hyle osv. 

Når jeg setter en grense, sier nei til ting og overholder det, går hun rett i å bite meg. Det er masse biting og slåing. 

Hvis noen kommenterer nå: "men du kan jo ikke la henne bite deg? Du må jo sette ned foten!" Så er det nettopp dette jeg prøver på, men hvordan ser det ut i praksis? Jeg kan stoppe henne fra å slå meg, ved å holde armene, men hvordan stopper man et barn fra å bite? Bedriver akrobatikk for at hun ikke skal få tak i armen min? Holde hodet og munnen hennes fast slik at hun ikke klarer å åpne den? Selvsagt sier jeg nei og stopp og prøver så godt jeg kan å stoppe henne, men uansett hvordan jeg holder henne fast så får hun tak i en kroppsdel som hun kan bite. 

Så når folk sier at man må vise hvem som bestemmer, sette ned foten, sette ned en grense, osv, så skjønner jeg ikke hvordan det ser ut i praksis alltid, for det er jo ikke sånn at hun hører på meg når jeg sier nei eller prøver å stoppe henne. 

(Noen tilfeller er jo enkle, som å ta bort tingen hun prøver å ødelegge, fjerne henne fra situasjonen osv. Men mange tilfeller hvor jeg ikke kan "styre" ungen, forstår jeg ikke hvordan man skal "sette ned foten" i praksis, for hun gjør jo ikke som jeg sier? Et annet eksempel er når hun er skikkelig frekk mot besteforeldre, geiper til dem osv. Hvis vi f.eks. sitter i bilen. Hun stopper jo ikke fordi jeg sier strengt at hun ikke kan gjøre slik. Validering a la cos-kurs føler jeg ofte gjør ting verre også.) 

Anonymkode: 0a6dd...1aa

[AnonymBruker]

Må foresten legge til at hun er kjempeflink sosialt og det har ikke vært noe problemer med andre barn i bhg. Men hun er veldig sta og hører ofte ikke på beskjeder fra de voksne der. De får henne ikke med hjem fra tur og må bære henne osv.

Ts

Anonymkode: 0a6dd...1aa

[AnonymBruker]

Det som går ant å prøve, er å ikke gi henne noen oppmerksomhet i det hele tatt når hun oppfører seg på en måte som er uønsket. Og når hun oppfører seg på en ønsket måte (altså hvis hun f.eks holder opp med å sparke, bite når hun ikke får respons), gir du masse oppmerksomhet, ros, nærhet etc. 

Anonymkode: 5dada...f9c

[Olaug Olsen]

Jeg har aldri vært på cos kurs. Svarer bare utfra egen livserfaring. Barnet må lære seg alternativer til vold. Når hun ønsker å bite, bør hun lære empati. Den andre personen får vondt. Man kan bruke andre mennesker, dukker og bamser til å øve opp empati. Lær henne å klappe og kose på bamsen eller andre mennesker. Ta hånden som kniper, hold den ut, og få den til å klappe i steden, men du sier "stakkar". Husk at du må mene det. Første skritt er å avlære biting og kniping. Etter dette blir det lettere å få det til å gå oppover. Biter de hverandre i barnehagen? Snakk med barnehagepersonalet, og forklar at du fokuserer på at barnet ikke skal bite nå. Det er viktig at barnet kan føle seg trygg både hjemme og i barnehagen. Det dannes ofte uoffisielle bitesirkler blant småbarn. Da må de voksne intervenere. Dersom noen der biter ditt barn, skal du få vite om det hver gang det skjer, slik at du kan støtte barnet den dagen. Når barnet har sluttet å bite, kan du ta neste ting. Fokusere på en ting av gangen, så går det bedre etterhvert.

[AnonymBruker]

Olaug Olsen skrev (4 timer siden):

Jeg har aldri vært på cos kurs. Svarer bare utfra egen livserfaring. Barnet må lære seg alternativer til vold. Når hun ønsker å bite, bør hun lære empati. Den andre personen får vondt. Man kan bruke andre mennesker, dukker og bamser til å øve opp empati. Lær henne å klappe og kose på bamsen eller andre mennesker. Ta hånden som kniper, hold den ut, og få den til å klappe i steden, men du sier "stakkar". Husk at du må mene det. Første skritt er å avlære biting og kniping. Etter dette blir det lettere å få det til å gå oppover. Biter de hverandre i barnehagen? Snakk med barnehagepersonalet, og forklar at du fokuserer på at barnet ikke skal bite nå. Det er viktig at barnet kan føle seg trygg både hjemme og i barnehagen. Det dannes ofte uoffisielle bitesirkler blant småbarn. Da må de voksne intervenere. Dersom noen der biter ditt barn, skal du få vite om det hver gang det skjer, slik at du kan støtte barnet den dagen. Når barnet har sluttet å bite, kan du ta neste ting. Fokusere på en ting av gangen, så går det bedre etterhvert.

Takk for tips! Ja, det er et barn som har mitt henne i bhg, en god del. Får alltid beskjed, og vi snakker om at det ikke er lov og at hun får vondt. Prøver å lære henne empati når hun biter meg, men var et lurt tips å bruke dukker. Hun biter meg stort sett ikke hardt, men hun gjør det tydelig fordi det ikke er lov. Hun ser på meg med et lurt blikk og så prøver hun seg liksom. Eller bare går rett til biting når jeg sier nei til noe. Jeg har reagert litt voldsomt når jeg får vondt, så hun har sett min naturlige respons på å bli bitt. Lurer på om hun prøver å lokke fram den. Nå prøver jeg stort sett å si "nei" med et alvorlig tonefall og si at det gjør vondt, veksler mellom dette og å ignorere om hun fortsetter mye. Evt går jeg bort fra henne og sier at jeg går bort fordi jeg ikke vil bli bitt. At det kan hun gjøre når noen biter henne også.

Anonymkode: 0a6dd...1aa

[AnonymBruker]

Har samme problemet her. Fant til slutt ut at barnet mitt responderer best på at jeg skryter, koser og sier masse fint hele dagen. Jeg må jobbe med meg selv for å fremstå blid og positiv til enhver tid. Jeg må være veldig mild i stemmen når jeg ber barnet holde opp med noe. I tilfeller hvor barnet setter seg selv eller andre (eventuelt ting) i ordentlig fare (f.eks kaste stor stein mot folk, på vei til å kaste vase i gulvet osv) hever jeg stemmen, men så går jeg fort over til mild stemme. Folk som ikke kjenner oss syns sikkert jeg duller med ungen, men min reagerer altså med voldsom utagering når grenser blir satt på en streng måte. Etter at jeg begynte å "dulle" har jeg fått en mye roligere unge som nesten har sluttet helt med å utagere med vold/ødeleggelse. 

Anonymkode: c31a9...42b

[AnonymBruker]

Meg over. Kan legge til: Barnet hører veldig ofte på tilsnakk når jeg bruker mild stemme nå og jeg merker forverring hver gang jeg har en dårlig dag og er litt sur. Fikk også et tips en gang om at man ikke skal sette unødvendige grenser for viljesterke barn. Hvis det ikke gjør noe ordentlig skade, så la barnet holde på og inngå gjerne et kompromiss som gjør at barnet får inntrykk av at det ikke vinner helt. "Jeg ser du har dratt sofaputene ut på gulvet. Du kan få leke med dem litt, men da må du rydde dem etter deg, ok?". 

Anonymkode: c31a9...42b

[AnonymBruker]

Det er en fase,forhåpentligvis lærer hun at det er bedre/flere goder med å være snill.

Prøve å oppdra en unge når rullgardina har gått ned og og under verste raserianfall har jeg gitt opp. 

Behold roen og stå ved prinsippene dine er mitt tips, så får hun rase i vei til hun skjønner at den taktikken ikke funker. Får heller fire litt når hun argumenterer på mer human måte

Anonymkode: 16e72...dc6

[AnonymBruker]

Her har vi gitt et alternativ, som feks si "jeg liker mye bedre å få en klem" og så få masse skryt for den gode handlingen.  Det har vert ganske effektivt her iallfall

Anonymkode: f7df9...d9d

[AnonymBruker]

Vi har vært helt konsekvent på at vi ikke lytter eller responderer dersom barnet er frekt. Det har plukket frekkhet av våre ganske kjapt. 

Anonymkode: 5a79e...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for tips! Ja, det er et barn som har mitt henne i bhg, en god del. Får alltid beskjed, og vi snakker om at det ikke er lov og at hun får vondt. Prøver å lære henne empati når hun biter meg, men var et lurt tips å bruke dukker. Hun biter meg stort sett ikke hardt, men hun gjør det tydelig fordi det ikke er lov. Hun ser på meg med et lurt blikk og så prøver hun seg liksom. Eller bare går rett til biting når jeg sier nei til noe. Jeg har reagert litt voldsomt når jeg får vondt, så hun har sett min naturlige respons på å bli bitt. Lurer på om hun prøver å lokke fram den. Nå prøver jeg stort sett å si "nei" med et alvorlig tonefall og si at det gjør vondt, veksler mellom dette og å ignorere om hun fortsetter mye. Evt går jeg bort fra henne og sier at jeg går bort fordi jeg ikke vil bli bitt. At det kan hun gjøre når noen biter henne også.

Anonymkode: 0a6dd...1aa

Med min så måtte jeg ta frem en pute hver gang han begynte å bli sint. Så sa jeg alltid at ja, nå er du sint, slå i puta. Finn noe annet hun får lov til å bite hardt i når følelsene tar overhånd?

Bruk andre ord enn ordet nei? Bare for en periode? 

Har også et barn som utfordrer alt som har med pedagogisk og cos å gjøre. 

Anonymkode: 9d50f...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vi har vært helt konsekvent på at vi ikke lytter eller responderer dersom barnet er frekt. Det har plukket frekkhet av våre ganske kjapt. 

Anonymkode: 5a79e...5cb

Har lest at det å overse dårlig oppførsel og kun fremme god oppførsel kan skape narsissistiske barn. 

Anonymkode: 9d50f...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Her har vi gitt et alternativ, som feks si "jeg liker mye bedre å få en klem" og så få masse skryt for den gode handlingen.  Det har vert ganske effektivt her iallfall

Anonymkode: f7df9...d9d

Det driter vel den ungen i når alt av følelser skal ut på likt.

Anonymkode: 9d50f...0a9

[AprilLudgate]

Her hadde jeg tatt en kamp av ganga.

Nå: biting og slåing. Snakk med henne i fredstid om at dere trenger å øve på andre måter å vise sterke følelser på.

Og at du får vondt, blir trist når hun gjør dette. Og at konsekvensen med andre barn kan være at de ikke vil leke med henne.

Noen andre vil også bite henne, men nå skal dere øve på å gjøre andre ting istedet.

Så avtaler du: når du har lyst til å bite fordi frustrert, så kan du prøve å si: «jeg er sint, irritert, lei meg, urolig» etc. 

Om hun bare MÅ bite - så bit i ei pute. Ikke mennesker.

Om hun likevel biter - så må du gå bort selv om du helst vil være med henne, fordi det gjør så vondt.

Så de 10 første gangene det skjer: minn henne på samtalen, gi en sjanse til å gjøre noe annet. 
 

Etter det: fjern deg og si hvorfor.

Om dette ikke gir resultat på en 6 mnd tid hadde jeg bedt BUP om observasjon i barnehagen på atferd. 
 

Velg ut 1-2 ting som du er MEGAKONSEKVENT på og gir stadig sjanser til å handle annerledes helt konkret. 
 

Husk at 3års alderen for mange er MAKS emosjoner med null impulskontroll og lav grad av forståelse - samtidig med høy evne til å få dårlig selvbilde.

De må ha ting inn praktisk, enkelt og repetetivt med teskje. Og få en måte å få ut følelser på og. 

Endret 18. juli 2024 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har lest at det å overse dårlig oppførsel og kun fremme god oppførsel kan skape narsissistiske barn. 

Anonymkode: 9d50f...0a9

Hvor har du lest det? Ignorering av uønsket atferd er en metode som er ganske vanlig å bruke, og ofte effektivt når man gir barnet mye oppmerksomhet og ros ved ønsket atferd. 

Anonymkode: 5dada...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har samme problemet her. Fant til slutt ut at barnet mitt responderer best på at jeg skryter, koser og sier masse fint hele dagen. Jeg må jobbe med meg selv for å fremstå blid og positiv til enhver tid. Jeg må være veldig mild i stemmen når jeg ber barnet holde opp med noe. I tilfeller hvor barnet setter seg selv eller andre (eventuelt ting) i ordentlig fare (f.eks kaste stor stein mot folk, på vei til å kaste vase i gulvet osv) hever jeg stemmen, men så går jeg fort over til mild stemme. Folk som ikke kjenner oss syns sikkert jeg duller med ungen, men min reagerer altså med voldsom utagering når grenser blir satt på en streng måte. Etter at jeg begynte å "dulle" har jeg fått en mye roligere unge som nesten har sluttet helt med å utagere med vold/ødeleggelse. 

Anonymkode: c31a9...42b

Jeg kjenner meg igjen i dette! Vår 3-åring reagerer helt klart best på mye kos skryt og tull. Da oppfører han seg generelt bedre og hører også mer på beskjeder. Når vi har tenkt at vi skal drive mer grensesetting har det blitt dårlig spiral med stadig dårligere oppførsel og mer kjefting der alle blir sure og utslitte. Se mellom fingrene på ting som ikke er så farlig som geiping osv. Korriger de viktige tingene som biting, men si «stopp» og deretter gi et alternativ. «Bite er ikke lov, jeg vil heller at du forteller med ord, du er jo så flink til å snakke». Har hatt en del av samme problematikk som TS beskriver, og blir som regel mye bedre etter perioder der vi er mer milde og positive.

Anonymkode: 7c02b...761

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor har du lest det? Ignorering av uønsket atferd er en metode som er ganske vanlig å bruke, og ofte effektivt når man gir barnet mye oppmerksomhet og ros ved ønsket atferd. 

Anonymkode: 5dada...f9c

Ja, men lærer man noe om egne følelser og regulering av det om man kun ignoreres?

Dette er ikke sånn de jobber med følelser i barnehagen og på skolene.

ALT kam jo ikke analyseres, men unger trenger å lære noe om å identifisere ulike emosjoner. 
 

Er jeg sint nå? Lei meg? Flau? Skamfull? Glad? Sliten? Nervøs? Spent?

Klarte jeg roe meg etterhvert? Fikk jeg til å fortelle hvorfor/snakke med den andre?

Det gir trygghet og mestring = man blir en attraktiv venn, partner og forelder senere i livet. 
 

Ignorere = jeg ser den andre reagerer nå, men vet ikke helt hvorfor. Så dum jeg er/så teit den andre er. Punktum. Lærer ingenting.