Livet mitt er BARE lidelse

[AnonymBruker]

Hvordan går det TS? 

Anonymkode: 1c5bb...845

[AnonymBruker]

On 7/26/2024 at 10:59 AM, AnonymBruker said:

Så suma summarum, du ønsker egentlig å bare fortsette og marinere deg i offerrollen? Hvorfor skal da folk bruke tid på å prøve å hjelpe deg? Ingen andre enn deg selv kan gjøre jobben for deg.

Anonymkode: fb451...516

Tviler på at det er det han ønsker. Det at man ikke klarer å se at man kan komme seg ut av situasjonen betyr ikke at man ønsker å være i situasjonen. Jeg vil nesten si at noe som kjennetegner en depresjon er at du ikke ser mulighetene dine.  Det er også da man har behov for profesjonell hjelp. Det nytter ikke å skrike til han at han må ta seg sammen. 

Anonymkode: 0d32b...efd

[AnonymBruker]

Kanskje oppsøke banken din og høre hvor stort boliglån du kan få og se hvilke passende boliger de finner til deg?

Anonymkode: 92d7b...a2c

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Kanskje oppsøke banken din og høre hvor stort boliglån du kan få og se hvilke passende boliger de finner til deg?

Anonymkode: 92d7b...a2c

Oppsøke alle bankene. Det at man får nei hos den første banken betyr ikke at man må få nei av den siste. 

Anonymkode: 3265b...c7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2024 den 23.08):

Nei du ville ikke hatt mitt liv, det hadde du faktisk ikke tålt. Det jeg har vært igjennom siden tidligste barndom skulle ingen måtte gjennomgå. Mitt liv frem til nokså nylig (fem år) bestod av å overleve. Rett og slett overleve. Fysisk og psykisk terror. Fattigdom. Vold. Voldtekt. Depresjon. Smerter. Uoppdaget lærevansker. Sykdom. Smerter.  Selvmordsforsøk. Groomet av eldre menn. Uttnyttet. Sviktet av alle gang på gang.

Jeg har ikke familie som støtter meg, men legger til byrden. Jeg har ikke venner som støtter meg eller stiller opp for meg. Jeg har nærmest jobbet meg ihjel for å få hverdagen til å gå opp økonomisk samtidig som jeg er alene med to barn. Begge sliter med sitt, ene ble så mobbet at hun ville ta livet av seg. Selvskading, alkohol, opprør, voldtekt for å gi deg noen stikkord.

Det har rett og slett vært et helvete. Jeg har k-ptsd og er ufør. Min økonomi kommer aldri til å bli bedre enn nå. This is it. Jeg kommer aldri til å ha kollegaer. En jobb. Jeg mistet min identitet. Jeg mistet alt.

Men jeg valgte i det øyeblikket for fem år siden da alt var på sitt mørkeste å la meg selv treffe bunn. Jeg var ingenting. Jeg var ingenting lenge.. så gjorde jeg et bevisst valg om å gjøre ting anderledes. Jeg tok et valg, liten og ubetydelig, etterfulgt av et annet valg. Jeg begynte å prioritere meg selv, mine ønsker, mine behov. Å si ja til en ting er å si nei til noe annet. Jeg begynte å fokusere på små ting som gjorde meg glad i øyeblikket: i dag hadde jeg på meg en god genser. I dag var det god middag. I dag fikk jeg kos av ungene. Jeg jobbet hardt for å komme meg ut av kvikksanden. Det er enda noe jeg jobber med. Noen dager er bedre enn andre. 

Hva er poenget mitt? INGEN ANDRE KAN GJØRE NOE FOR DEG OG DIN EGEN LYKKE ENN DU SELV. DET FINNES IKKE NOE LETT FASIT. TERAPI ER FLOTT, MEN DET ER IKKE DER ARBEIDET LIGGER OG DET ER DU SELV SOM MÅ GJØRE DET. ER DU ULYKKELIG MÅ DU ENDRE PÅ DET.

 

DU MÅ ENDRE PÅ DET. en ting om gangen. Små steg er fremdeles steg, og ikke alle fører deg rett frem. 💓

 

Anonymkode: f5208...d2c

Respekt💖Klarte du dette uten støtte av psykolog og?? Jeg har lignende liv som deg. Så du er ikke alene om å ha hatt et tragisk liv. 🙏

Anonymkode: 4bdeb...6f6