Livet mitt er BARE lidelse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

1) Bra du er glad i livet ditt.  Har stor respekt for dere som klarte å bli bedre. 

2) Jeg er ikke opptatt av penger og status. Jeg ønsket meg kun et A4-liv. 

3) Hvis jeg ikke får til et A4-liv så ønsker jeg heller ikke noe bedre psyke.  Det å like livet jeg har nå er noe jeg absolutt ikke har lyst til. 

Anonymkode: 0d32b...efd

Denne kjente jeg på. Jeg ønsker ikke å akseptere et ensomt liv uten partner og barn. Ikke verdt å leve et slikt liv, etter MIN mening. Andre får mene det de vil og hva som passer dem. Ingen skal føle seg tvunget til et liv de ikke ønsker.

Hilsen ts.

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Denne kjente jeg på. Jeg ønsker ikke å akseptere et ensomt liv uten partner og barn. Ikke verdt å leve et slikt liv, etter MIN mening. Andre får mene det de vil og hva som passer dem. Ingen skal føle seg tvunget til et liv de ikke ønsker.

Hilsen ts.

Anonymkode: 6078e...a79

Og dette gjør at en ikke kommer seg fremover. Aksept fører til endring. En må først akseptere her og nå, for å skape endringen som må til for å komme til et annet sted. 

Anonymkode: 1c5bb...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Denne kjente jeg på. Jeg ønsker ikke å akseptere et ensomt liv uten partner og barn. Ikke verdt å leve et slikt liv, etter MIN mening. Andre får mene det de vil og hva som passer dem. Ingen skal føle seg tvunget til et liv de ikke ønsker.

Hilsen ts.

Anonymkode: 6078e...a79

1 av 4 menn forblir barnløse. Hva tenker du om dem?

Anonymkode: 92d7b...a2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

1 av 4 menn forblir barnløse. Hva tenker du om dem?

Anonymkode: 92d7b...a2c

Tenker at det stor forskjell på frivillig barnløs og ufrivillig.

Anonymkode: 6078e...a79

[isw]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Denne kjente jeg på. Jeg ønsker ikke å akseptere et ensomt liv uten partner og barn. Ikke verdt å leve et slikt liv, etter MIN mening. Andre får mene det de vil og hva som passer dem. Ingen skal føle seg tvunget til et liv de ikke ønsker.

Hilsen ts.

Anonymkode: 6078e...a79

Hei,

Først av alt må jeg beklage på forhånd hvis du oppfatter meg brutal eller lite forståelsesfull i dette svaret til deg. Kan som en digresjon nevne at jeg selv jobber som frivillig i en hjelpetjeneste med å snakke med de som har det vanskelig, så jeg har sett historier som din (dessverre) utrolig ofte.

Nei, ingen skal tvinge deg til å akseptere en tilværelse du ikke er komfortabel med, eller for den del tvinge livet ditt inn i noen gitte rammer. Men det virker som at du har grodd litt fast i et spor av en overbevisning om at ingenting kan bli bedre, kombinert med et svært mørkt syn på livet du lever i dag. Terapi kan selvfølgelig ikke hjelpe deg inn på boligmarkedet, og en lege kan ikke gi deg en partner på blå resept. Men det kan hjelpe deg til å ta de nødvendige grep som kan gjøre livet ditt bedre. Det er du som må gå veien for å få et bedre liv. Men du trenger ikke gå denne veien alene eller uten hjelp.

Skallede menn har partnere, barn og bolig. Folk som hater jobben sin kan fortsatt ha suksess (tro meg, iblant hater jeg mine 50-60 timer i uka på jobb og i tillegg 10 timer som frivillig). Jeg gjør det imidlertid fordi jeg har lært meg å finne en mening i å tjene mine egne penger, hjelpe mennesker som har det vanskelig og nå målene jeg har satt meg. Jeg har slitt som et helvete psykisk selv. Jeg har hatt flere angstlidelser, fått drapstrusler, utmattelser, søvnløse netter over måneder, hjertebank, svetting og katastrofefornemmelser. Jeg tror jeg har vært nærmere der du er enn du tror selv. 

Du kan ikke være en passasjer i ditt eget liv. Du MÅ opp i førersetet, og du må ta de grepene som skal til for 1) Å se mindre negativt på situasjonen din fordi 2) Det er ikke hugget i stein at livet ditt kommer til å være slik for alltid. Men som Albert Einstein så fint sa det; "definisjonen på galskap er å gjøre det samme igjen og igjen og forvente ulikt resultat". Her tror jeg terapi kan hjelpe deg. Du trenger rett og slett å få pekt ut en vei i livet ditt, i stedet for å ta en offer-rolle hvor du passivt sitter og ser på alt dritt som skjer i livet ditt. For det gir deg verken bolig, partner, ny jobb eller barn. 

For øvrig er det supert at du er i jobb, og at du har holdt ut til nå. Jeg tror de fleste kan være enige i at herfra kan det bare gå oppover?

All the best, og lykke til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Denne kjente jeg på. Jeg ønsker ikke å akseptere et ensomt liv uten partner og barn. Ikke verdt å leve et slikt liv, etter MIN mening. Andre får mene det de vil og hva som passer dem. Ingen skal føle seg tvunget til et liv de ikke ønsker.

Hilsen ts.

Anonymkode: 6078e...a79

Du beskriver ikke et sunt forhold.

Ingen skal ha ansvar for noen andres lykke, men du legger ansvaret for din lykke på en (potensiell) partner. Selv en frisk og sterk person vil bli ødelagt av det presset. Ingen med vettet i behold ønsker en så avhengig kjæreste.

Du må først finne verdi og mening i deg selv, men da blir også sjansen stor for at du tiltrekker deg gode relasjoner du kan bygge videre på.

Anonymkode: e83f6...823

[AnonymBruker]

Har du lest Jordan Peterson?

Anonymkode: 5ebd9...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.7.2024 den 18.06):

Har du lest Jordan Peterson?

Anonymkode: 5ebd9...85a

Bare sett litt på youtube.

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

On 7/19/2024 at 4:49 PM, AnonymBruker said:

Punkt 3: Hvorfor kan du ikke like det livet du har nå selv om det ikke er et a4-liv?

Anonymkode: 92d7b...a2c

Fordi jeg har prøvd det alt for lenge. 

On 7/19/2024 at 5:03 PM, AnonymBruker said:

1. Jeg prøver ikke å skryte av at jeg har blitt bedre, jeg mener bare at siden jeg har vært der du/dere er så vet jeg noe om hva som kan hjelpe. Du har ikke tro på at behandling eller medisiner kan hjelpe deg, med all respekt så tar du aller høyst sannsynlig feil når det gjelder det.

2. Jeg skriver ikke at jeg er glad for lite for å si at du også må være glad for lite. Jeg skriver det for at du skal forstå at det er ikke mangel på ditt og datt som gjør at du ser mørkt på ting. Det er psyken som gjør det.

3. At du sliter med å oppnå det du vil i livet er hovedsaklig pga. psyken! Det er jo hele grunnen til at jeg prøver å hjelpe deg.

Anonymkode: 1da23...bb2

Jeg mente ikke at du skrøt. Jeg er genuint glad å dine vegne og jeg synes dere som klart å komme dere ut av depresjonen er superflinke. 

Jeg gikk til psykolog i 5 år og sluttet med terapi for en måned siden. Så jeg har prøvd psykolog i fem år og vet det ikke hjelper for meg.   Kan godt være at psykolog vil hjelpe trådstarter og jeg har ingen problemer med å anbefale folk å teste ut det å gå til psykolog. 

Jeg har selvsagt også prøvd å jobbe med livet mitt og  psyken min lenge før jeg gikk til psykolog. Det er ikke sånn at jeg har gitt opp uten å ha prøvd. Jeg har gitt opp etter å ha prøvd alt for lenge. 

Jeg er ABen dere siterte. 

 

 

Anonymkode: 0d32b...efd

[AnonymBruker]

Beklager assa, men ønsker du å få et bedre liv så må du faktisk gjøre noe for å få det bedre. Det nytter ikke å sitte og synes synd på seg selv, det drar ihvertfall ingen damer.

Anonymkode: fb451...516

[AnonymBruker]

Det er ikke SÅ varmt i Asia.

Du burde revurdere det!❤️

Anonymkode: 9d7e2...385

[AnonymBruker]

Hun som jeg chattet med på tinder vil treffes. Men angsten sørger for at jeg ikke kommer til å si ja, tror jeg.

Er redd for at hun blir skuffet over meg, eller jeg over henne. Har sett bilder, og hun var veldig søt på et av dem. Men der er det tydelig at hun bare var rundt 20. Hun ser veldig forskjellig ut på de andre bildene, både forskjellige hårfarger og øynene ser også annerledes ut. Jeg har en stor fordom som jeg ikke er stolt av, og det er overvekt. Hun har bilder av ansikt og det er jo typisk tegn på at man skjuler noe man kanskje ikke er stolt av.

Jeg har ikke det som skal til sosialt for å mestre en blind date, om man skal kalle det for det. Jeg er sikkert for overfladisk også. Blir umiddelbart skeptisk når noen vil møte meg.

Når jeg får gjentatte spørsmål som "hvor skal vi treffes", "når har du tid" så kjenner jeg stress og angsten komme. Det er så flaut at jeg reagerer slik. Og tenker at det ikke er vits i å prøve. Jeg backer alltid ut uansett.

Føler det er best å gå gjennom livet alene. For menneskelige relasjoner det fikser jeg tydeligvis ikke.

Skal jeg bare si til henne at jeg har issues og ikke kommer til å møte henne?

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal møte henne. Se på det som en mulighet for trening, og ikke din eneste mulighet for forhold. Avtal et kort møte, ca 45 minutter, og vær hyggelig og høflig uavhengig av om du synes hun er smashing eller for tykk. Du trenger ikke tenke på det som en date engang, bare et kort treff med en mulig venn.

Det er heller ikke viktig om det går kjempebra eller sånn passe, det viktigste er at du gjør det.

 

Anonymkode: e83f6...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hun som jeg chattet med på tinder vil treffes. Men angsten sørger for at jeg ikke kommer til å si ja, tror jeg.

Er redd for at hun blir skuffet over meg, eller jeg over henne. Har sett bilder, og hun var veldig søt på et av dem. Men der er det tydelig at hun bare var rundt 20. Hun ser veldig forskjellig ut på de andre bildene, både forskjellige hårfarger og øynene ser også annerledes ut. Jeg har en stor fordom som jeg ikke er stolt av, og det er overvekt. Hun har bilder av ansikt og det er jo typisk tegn på at man skjuler noe man kanskje ikke er stolt av.

Jeg har ikke det som skal til sosialt for å mestre en blind date, om man skal kalle det for det. Jeg er sikkert for overfladisk også. Blir umiddelbart skeptisk når noen vil møte meg.

Når jeg får gjentatte spørsmål som "hvor skal vi treffes", "når har du tid" så kjenner jeg stress og angsten komme. Det er så flaut at jeg reagerer slik. Og tenker at det ikke er vits i å prøve. Jeg backer alltid ut uansett.

Føler det er best å gå gjennom livet alene. For menneskelige relasjoner det fikser jeg tydeligvis ikke.

Skal jeg bare si til henne at jeg har issues og ikke kommer til å møte henne?

Anonymkode: 6078e...a79

Hvorfor mener du at en skal skamme seg over overvekt? Helt OK å ha preferanser, fordommer derimot biter deg i ræva. Kanskje grunnen til at du har så kvinnefiendtlige holdninger om at alle kvinner liker ikke menn uten hår, med lav lønn osv. er fordi du selv er veldig overflatisk og fordomsfull. 

Nå kan du i alle fall ikke si at ingenting bra skjer noen gang deg lenger. Du velger derimot å si nei takk til det. En date forplikter ikke til noe mer enn en date. 

Er ganske dårlig gjort å holde noen for narr som du ikke ønsker å møte fordi du tror de er overvektig, det er et ganske dårlig menneskesyn, ville du gjort det mot andre, eller er det bare feite folk det er greit å misbruke tiden til? 

Anonymkode: 1c5bb...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes du skal møte henne. Se på det som en mulighet for trening, og ikke din eneste mulighet for forhold. Avtal et kort møte, ca 45 minutter, og vær hyggelig og høflig uavhengig av om du synes hun er smashing eller for tykk. Du trenger ikke tenke på det som en date engang, bare et kort treff med en mulig venn.

Det er heller ikke viktig om det går kjempebra eller sånn passe, det viktigste er at du gjør det.

 

Anonymkode: e83f6...823

Sikkert et godt forslag. Kan ikke garantere for hva jeg gjør. Skulle tro at jeg var styrmann i eget liv, men nei.

Har kun truffet en gjennom nettet på denne måten tidligere- for seks år siden. Da hadde vi 3 måneder med sms og telefon-kontakt før vi møttes. Jeg var pissnervøs, men det gikk jo ok og vi hadde et mer eller mindre FWB-forhold i noen måneder. 

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun som jeg chattet med på tinder vil treffes. Men angsten sørger for at jeg ikke kommer til å si ja, tror jeg.

Er redd for at hun blir skuffet over meg, eller jeg over henne. Har sett bilder, og hun var veldig søt på et av dem. Men der er det tydelig at hun bare var rundt 20. Hun ser veldig forskjellig ut på de andre bildene, både forskjellige hårfarger og øynene ser også annerledes ut. Jeg har en stor fordom som jeg ikke er stolt av, og det er overvekt. Hun har bilder av ansikt og det er jo typisk tegn på at man skjuler noe man kanskje ikke er stolt av.

Jeg har ikke det som skal til sosialt for å mestre en blind date, om man skal kalle det for det. Jeg er sikkert for overfladisk også. Blir umiddelbart skeptisk når noen vil møte meg.

Når jeg får gjentatte spørsmål som "hvor skal vi treffes", "når har du tid" så kjenner jeg stress og angsten komme. Det er så flaut at jeg reagerer slik. Og tenker at det ikke er vits i å prøve. Jeg backer alltid ut uansett.

Føler det er best å gå gjennom livet alene. For menneskelige relasjoner det fikser jeg tydeligvis ikke.

Skal jeg bare si til henne at jeg har issues og ikke kommer til å møte henne?

Anonymkode: 6078e...a79

Jeg er han som skrev han er i lignende situasjon som deg. Ærlig sak å ha angst. Men her virker det jo som om du både er redd for at hun skal avvise deg og at du har avvist henne fordi du tror hun er overvektig. 

Jeg tenker det at du har lave forventninger til henne burde gjøre dette til en flott dame å gå på date med. De lave forventingene dine burde senke skuldrene dine. Her kan du jo tenke "Det verste som kan skje er at jeg blir avvist av en dame jeg ikke er spesielt interessert i". 

Kanskje kan du sende henne en melding og si "For meg passer det å møtes ... . Beklager at jeg ikke svarte før nå, men jeg var så nervøs.".  Så ender du kanskje med å få gå på date med en dame som skjønner at du er nervøs og tar hensyn til det. 

Jeg er den SISTE til å gi råd om damer. Men det å være ærlig om at man er nervøs er noe jeg gjorde i jobbintervjuer med stort hell. Ærlig sak å være nervøs. Det betyr jo at man  tar situasjonen seriøst. 

Anonymkode: 0d32b...efd

[grevinneqet]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2024 den 1.14):

Hvordan skal man forbedre en dårlig psyke HELT ALENE? Uten noen støttespillere som helst.

Anonymkode: 6078e...a79

Jeg leste hele innlegget ditt. Og som andre sier så skriver du utfyllende og har et ordforråd som hjelper deg til å beskrive godt hvordan du har det. 

Du skriver at du føler at å få i terapi ikke fungerer for deg. Men har du gått med tankegangen om å åpne deg selv for deg selv? Ikke bare si ting med ord, men å faktisk være en del av prosessen å se innover om hva som er problematisk og hva som kan gjøres? Man kan sitte å prate om ting i evigheter, men om man ikke hører og tenker over det som sies så blir det bare ord. Og det kan ingen andre enn vi som går i terapi gjøre. 

 

Når jeg begynte min reise med terapi for å bli en bedre meg og endre mitt syn på mange sider av mitt liv. Så måte jeg ta et valg, jeg kunne akseptere all familien min som var livredde at jeg skulle gjøre meg noe og vennene mine som var oppriktig redde for meg. Men jeg viste at om jeg lente meg på den tryggheten de viste meg så kom det til å gi meg en falsk trygghet. En trygghet som kanskje en dag ble borte og hva hadde jeg igjen for det da? Muligens samme smerten som jeg skulle jobbe med vekk fra. 

Ting tar tid, og det å åpne seg selv for å finne en trygghet i seg selv og sine omgivelser. Forstår seg selv og hva som gjør at du som menneske fungerer og reagerer på ring. Vet ikke hvor gammel du er, men ting er aldri forseint. Jeg har heller ikke leilighet eller hus, og største frykten min er å aldri finne den jeg skal dele livet med. Men å ta den avgjørelsen om at alt det ikke skal stoppe meg i å leve det ene livet man har i ønske om at det skal bli bedre, i mårra, neste uke eller neste år. Det er opp til oss🙌🏼 lykke til, jeg har trua. Du ønsker det, det er bare å finne veien du skal gå🌞

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor mener du at en skal skamme seg over overvekt? Helt OK å ha preferanser, fordommer derimot biter deg i ræva. Kanskje grunnen til at du har så kvinnefiendtlige holdninger om at alle kvinner liker ikke menn uten hår, med lav lønn osv. er fordi du selv er veldig overflatisk og fordomsfull. 

Nå kan du i alle fall ikke si at ingenting bra skjer noen gang deg lenger. Du velger derimot å si nei takk til det. En date forplikter ikke til noe mer enn en date. 

Er ganske dårlig gjort å holde noen for narr som du ikke ønsker å møte fordi du tror de er overvektig, det er et ganske dårlig menneskesyn, ville du gjort det mot andre, eller er det bare feite folk det er greit å misbruke tiden til? 

Anonymkode: 1c5bb...845

Jada, jeg har mine feil jeg også.

At jeg både er usikker og har angst er jeg redd vil komme frem i møtet med henne.

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jada, jeg har mine feil jeg også.

At jeg både er usikker og har angst er jeg redd vil komme frem i møtet med henne.

Anonymkode: 6078e...a79

Hva er fordommen din mot overvektige? 

Hva så om det kommer frem? 

Anonymkode: 1c5bb...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er fordommen din mot overvektige? 

Hva så om det kommer frem? 

Anonymkode: 1c5bb...845

Kanskje siden jeg er slank selv og trener en god del, så vil jeg helst ha en partner som er likedan. Bryr meg ikke om noen få kilo ekstra, så klart. Det ER idiotisk å la overfladiske ting komme i veien, for til syvende og sist handler det om personlighet og kjemi.

Samtidig vet jeg at jeg bør gjøre dette bare for å overkomme egne hindre. Det vil føles jævligere hvis angsten endte opp med å vinne.

Anonymkode: 6078e...a79