Livet mitt er BARE lidelse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men du er flink til å ordlegge deg. Det er da noe positivt? De fleste på KG skriver jo så enkelt og kjedelig. Mens du er en fryd å lese. 

Anonymkode: 32430...783

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Støtter denne!!!!!!!!!

Anonymkode: 98be9...b42

Takk! Men ser ikke helt nytteverdien i å være god til å skrive. Det betyr ikke at jeg er spesielt smart, men bare normal på akkurat det området. Det hjelper meg ikke få en partner. Jeg ble heller aldri kalt inn til intervju da jeg søkte jobber.

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

Jeg blir fort sjalu på andre når jeg har det dårlig selv, og det føles ikke bra. Men har begynt å si til meg selv «jeg bryr meg ikke om hva andre har». Og forsøker å tenke på noe annet og hva jeg selv faktisk kan være takknemlig for.

Jeg mener selvfølgelig ikke at jeg ikke bryr meg om andre, ønsker det beste for dem og er glad i dem. Men jeg kjører meg selv ned i en negativ spiral av å tenke på at andre klarer å stå i jobb, har bedre økonomi, er mer populær og virker til å ha en god psykisk helse osv. Det har faktisk ikke betydning for mitt liv. Jeg er meg. 
Hvis du klarer å snu tankegangen, bare litt. Og det er sikkert enklere med en fagperson som hjelper deg.

Jeg har ikke samme liv som deg, men det er bare du som kan gjøre det bedre.

Anonymkode: 4bb58...9f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mange vil sikker si at psyken er problemet, men jeg hadde ingen mentale problemer før voksenlivet startet. Forventningene til hvordan man skal være som voksen har tatt knekken på meg. De voksentingene jeg har ønsket har jeg blitt avvist på.

Hvordan skal man forbedre en dårlig psyke HELT ALENE? Uten noen støttespillere som helst.

Takk for at du leste.

Anonymkode: 6078e...a79

Nei, det er ikke meningen at du skal gjøre det alene. Selvfølgelig ikke. Du må ha profesjonell hjelp, samtaleterapi og medisiner, for å komme deg ut av dette.

Det er ikke vits i å tenke på å gi opp eller si at det er håpløst før man i det minste har gitt psykiatrisk behandling et ordentlig forsøk. Det vil si minst ett år med terapi, kanskje flere hvis du ikke får klaff med den første metoden. Likedan med medisiner, utprøving tar tid, kanskje 4-6 måneder eller mer hvis du må prøve flere enn en type. Så ikke kast bort mer tid nå, kom i gang og gjør noe med det. I følge deg selv har du ikke noe å tape, så det er ingenting som hindrer deg. 

Jeg leser at du ikke tror psyken er problemet, men tro meg, det er det. Vil si at minst halvparten av alle menn kunne levd ditt liv og vært like lykkelige som alle andre man møter på gata.

Anonymkode: 1da23...bb2

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Kjenner meg godt igjen. Kunne skrevet akkurat samme innlegg som deg. Så når du sier at du ville byttet liv med hvem som helst er det greit å tenke på at vi er flere i samme situasjon som deg. Er også folk som har det verre. Har en bekjent som VAR i samme situasjon som meg og så hoppet han fra en bro. Han overlevde, men nå sitter han i rullestol for resten av livet og klarer ikke engang å gå på do selv.  Er selvsagt ingen trøst, men det går faktisk an å få det verre enn man har det. 

Anonymkode: 0d32b...efd

Edit:  Det er forresten også en av grunnene til at jeg ikke tør å ende livet mitt. Liver mitt er miserabelt nok som det er. Jeg har ingen ønsker om at jeg i tillegg må få store fysiske lidelser og bli pleietrengende. 

I tillegg fikk han meg til å sette pris på at jeg har min fysiske helse. Lett å ta den for gitt helt til man mister den. 

Anonymkode: 0d32b...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det er ikke meningen at du skal gjøre det alene. Selvfølgelig ikke. Du må ha profesjonell hjelp, samtaleterapi og medisiner, for å komme deg ut av dette.

Det er ikke vits i å tenke på å gi opp eller si at det er håpløst før man i det minste har gitt psykiatrisk behandling et ordentlig forsøk. Det vil si minst ett år med terapi, kanskje flere hvis du ikke får klaff med den første metoden. Likedan med medisiner, utprøving tar tid, kanskje 4-6 måneder eller mer hvis du må prøve flere enn en type. Så ikke kast bort mer tid nå, kom i gang og gjør noe med det. I følge deg selv har du ikke noe å tape, så det er ingenting som hindrer deg. 

Jeg leser at du ikke tror psyken er problemet, men tro meg, det er det. Vil si at minst halvparten av alle menn kunne levd ditt liv og vært like lykkelige som alle andre man møter på gata.

Anonymkode: 1da23...bb2

Med alene mener jeg folk rundt meg som støtter meg. Ikke en psykolog som egentlig ikke bryr seg og tar grovt betalt for det. Orker ikke tanken på verken terapi over lang tid eller medisinsk behandling. Medisiner fordi samfunnet er kjipt?

Nei, nei.. Ingen, absolutt ingen menn ville vært lykkelig med livet jeg har. Hvilke menn ville vært lykkelig av å ha ALDRI ha noen form for fysisk kontakt. Og slite med svært hyppig hodepine? Være dårlig stilt både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet? Ikke ha noen venner. Jeg tror heller jeg har holdt overraskende lenge ut i dette helvetet.

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

Fant80 skrev (11 timer siden):

Reis på ferie til Asia. Fint vær. Billig. Mange fine damer som ser forbi et trøblete ytre og overfladiske ting som I vesten. Godt å varmt. Nydelige strender. 

Kan hjelpe på en vond depresjon det.

Nei, jeg hater når gradstokken kryper over 20 varmegrader. Så oppsøker ikke det frivillig.

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med alene mener jeg folk rundt meg som støtter meg. Ikke en psykolog som egentlig ikke bryr seg og tar grovt betalt for det. Orker ikke tanken på verken terapi over lang tid eller medisinsk behandling. Medisiner fordi samfunnet er kjipt?

Nei, nei.. Ingen, absolutt ingen menn ville vært lykkelig med livet jeg har. Hvilke menn ville vært lykkelig av å ha ALDRI ha noen form for fysisk kontakt. Og slite med svært hyppig hodepine? Være dårlig stilt både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet? Ikke ha noen venner. Jeg tror heller jeg har holdt overraskende lenge ut i dette helvetet.

Anonymkode: 6078e...a79

Hvis du hadde folk rundt deg til å støtte deg, hvordan tenker du at det skulle endre din situasjon? Ville det blitt lettere å få dame? Ville du trivdes bedre på jobben? Ville du hatt mindre hodepine? Ville livet vært mindre lidelse?

Hvis du ikke har noe, fysisk, psykisk eller begge deler, som kan bli bedre av terapi og medisiner så skal jeg spise hatten min. Det er garantert at du hadde fått det bedre på veldig mange måter hvis du tok i mot helsehjelp. Man får ikke medisiner for at samfunnet er kjipt, men man får medisiner når man lever et helt vanlig liv i verdens beste land og ikke greier å glede seg over noe som helst.

Du orker ikke tanken på behandling, nei vel, men da velger du jo å lide, da. Det er ditt valg å ta.

Anonymkode: 1da23...bb2

[BeautyBox]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ingenting fint har noengang skjedd i livet mitt

Men nå har det det. Du har fått masse god støtte i denne tråden, mange som liker skrivemåten din og mange vil gi deg en klem. Og når folk på dette forumet skriver sånne ting så er det rett genuint, for her er det mange slemme troll. Håper du ser det fine og gode i det, og at det vekker en gnist hos deg❤️

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du hadde folk rundt deg til å støtte deg, hvordan tenker du at det skulle endre din situasjon? Ville det blitt lettere å få dame? Ville du trivdes bedre på jobben? Ville du hatt mindre hodepine? Ville livet vært mindre lidelse?

Hvis du ikke har noe, fysisk, psykisk eller begge deler, som kan bli bedre av terapi og medisiner så skal jeg spise hatten min. Det er garantert at du hadde fått det bedre på veldig mange måter hvis du tok i mot helsehjelp. Man får ikke medisiner for at samfunnet er kjipt, men man får medisiner når man lever et helt vanlig liv i verdens beste land og ikke greier å glede seg over noe som helst.

Du orker ikke tanken på behandling, nei vel, men da velger du jo å lide, da. Det er ditt valg å ta.

Anonymkode: 1da23...bb2

Jeg er ikke trådstarter, men en av de som skrev at jeg lever lignende liv som trådstarter. Jeg føler ikke at jeg lever et "helt vanlig liv". Men jeg føler skam over at jeg bor i "verdens beste land" og fortsatt ikke får til å leve et vanlig liv. Det er ikke sånn at det er noe gøyere å tape i kortspill om man hadde gode kort på hånden og spilte dem feil. Om noe så må man da erkjenne at det ikke var uflaks, men at man er en dårlig kortspiller. 

Anonymkode: 0d32b...efd

[AnonymBruker]

BeautyBox skrev (8 minutter siden):

Men nå har det det. Du har fått masse god støtte i denne tråden, mange som liker skrivemåten din og mange vil gi deg en klem. Og når folk på dette forumet skriver sånne ting så er det rett genuint, for her er det mange slemme troll. Håper du ser det fine og gode i det, og at det vekker en gnist hos deg❤️

 

Ja, det er sant. Folk er snille og velmenende her i tråden. Takker alle sammen for det🙂

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Med alene mener jeg folk rundt meg som støtter meg. Ikke en psykolog som egentlig ikke bryr seg og tar grovt betalt for det. Orker ikke tanken på verken terapi over lang tid eller medisinsk behandling. Medisiner fordi samfunnet er kjipt?

Nei, nei.. Ingen, absolutt ingen menn ville vært lykkelig med livet jeg har. Hvilke menn ville vært lykkelig av å ha ALDRI ha noen form for fysisk kontakt. Og slite med svært hyppig hodepine? Være dårlig stilt både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet? Ikke ha noen venner. Jeg tror heller jeg har holdt overraskende lenge ut i dette helvetet.

Anonymkode: 6078e...a79

Jeg er personen som skrev tidligere i tråden at jeg kjenner  meg igjen i det du skrev i åpningsinnlegget og kjenner meg også igjen i det du skriver her. 

Anonymkode: 0d32b...efd

[BeautyBox]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er sant. Folk er snille og velmenende her i tråden. Takker alle sammen for det🙂

Anonymkode: 6078e...a79

De er det i virkeligheten også. Har du vurdert å gå til coach for å få hjelp til hvordan du kan åpne deg så du blir kjent med nye mennesker, får gode nære relasjoner etc? Det er i familie med, men noe litt annet enn psykologterapi og kan være verdt å sjekke ut dersom du føler vanlige psykologtimer ikke gir deg noe mer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er ikke trådstarter, men en av de som skrev at jeg lever lignende liv som trådstarter. Jeg føler ikke at jeg lever et "helt vanlig liv". Men jeg føler skam over at jeg bor i "verdens beste land" og fortsatt ikke får til å leve et vanlig liv. Det er ikke sånn at det er noe gøyere å tape i kortspill om man hadde gode kort på hånden og spilte dem feil. Om noe så må man da erkjenne at det ikke var uflaks, men at man er en dårlig kortspiller. 

Anonymkode: 0d32b...efd

Dette. Jeg er ikke ts, men kjenner meg veldig igjen i utsagnet ditt. Men vi kan ikke bare gi opp. Dette inkluderer selvsagt ts og andre i denne tråden med lignende følelser. Jeg har ofte lyst til å gi opp, men gjør det selvsagt ikke, fordi jeg tror det kan bli enklere etter hvert å få til et liv som jeg egentlig ønsker å leve, selv om jeg innser at veien dit ikke blir enkel. I mellomtiden prøver jeg å sette pris på små, positive ting i livet, selv om jeg er ensom og lei. Det finnes alltid noe. 

Anonymkode: 4014d...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, det er sant. Folk er snille og velmenende her i tråden. Takker alle sammen for det🙂

Anonymkode: 6078e...a79

Og beklager til de jeg ikke har svart. Jeg har lest hvert eneste innlegg nøye og setter pris på hver eneste en som har tatt seg bryet med å skrive.

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er personen som skrev tidligere i tråden at jeg kjenner  meg igjen i det du skrev i åpningsinnlegget og kjenner meg også igjen i det du skriver her. 

Anonymkode: 0d32b...efd

Gikk forresten også en periode til psykolog. Følte det var vanskelig å tro på psykologen. Jeg var og er overbevist om at psykologen var helt enig i mine negative tanker,  men at hun ikke kunne si det høyt fordi hun tross alt blir lønnet for å være positiv. 

Anonymkode: 0d32b...efd

[AnonymBruker]

Kanskje det er teit, men fikk en match på tinder og vi har tekstet i flere timer. Det har i allefall reddet dagen, uten at jeg legger noe mer betydning i det enn som så.

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Dette. Jeg er ikke ts, men kjenner meg veldig igjen i utsagnet ditt. Men vi kan ikke bare gi opp. Dette inkluderer selvsagt ts og andre i denne tråden med lignende følelser. Jeg har ofte lyst til å gi opp, men gjør det selvsagt ikke, fordi jeg tror det kan bli enklere etter hvert å få til et liv som jeg egentlig ønsker å leve, selv om jeg innser at veien dit ikke blir enkel. I mellomtiden prøver jeg å sette pris på små, positive ting i livet, selv om jeg er ensom og lei. Det finnes alltid noe. 

Anonymkode: 4014d...924

Jeg er glad på dine vegn og håper og tror DU lykkes.  Men jeg deler ikke de samme tankene for meg selv. Jeg vil heller formulere mine tanker som at jeg er for feig og tafatt til å gi opp. Og føler skam over det også. 

Anonymkode: 0d32b...efd

[AnonymBruker]

Eneste som kanskje KAN være litt positivt når det er slik, er at det kanskje ikke kan gå så mye dårligere. Man har lite å tape, lite/ingenting som binder en til situasjoner og steder; og man kan egentlig da gutse på litt å gjøre litt endringer i livet, som flere sier her; bytt jobb, flytt til et sted magefølelsen sier at du ville trives.. søk litt i deg selv om noe ; jobb, steder eller mennesker er noe som du kunne sett for deg å trives med.. så er det egentlig bare å hoppe i det. 

Anonymkode: 7a2e0...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Alt er dyrt, hater jobben som uansett ikke gir meg mulighet til å kjøpe bolig, ingen nærhet med det motsatte kjønn, har ingen venner, har stygt utseende, skranten psyke, et søsken som må i fengsel og et annet som er schizofren. Alt er bare elendighet og jeg overdriver ikke.

Du ville ikke hatt 5 minutter i min kropp. Jeg hadde byttet med deg som er alvorlig syk, eller er veldig overvektig. Men du ville definitivt ikke hatt mitt hode. Jeg vil ha alle andres utgangspunkt enn mitt eget.

Ingenting fint har noengang skjedd i livet mitt selv når jeg var yngre og hadde positiv holdning. Jeg var bare naiv som trodde det skulle løse seg for meg. "Det ordner seg for snille gutter" osv. Enten er jeg ikke en snill gutt, eller så er ordtaket helt feil.

Er frustrert, sint, oppgitt og lei av å ikke høre hjemme noe sted. Ikke ha noen faste holdepunkter. Hvordan skal livet liksom bli de neste årene? Jeg er ikke ung heller lengre.

Efaringen min er at terapi er tull og at man blir enda mer deppa av å konstant snakke om tingene som plager deg. Det beste er å døyve det med rusmidler. Selv om jeg ikke gjør det. Terapi øker ikke sjansen din for å finne en partner, ei heller å komme inn på boligmarkedet. Den får deg ikke til å gro hår på en skallet isse eller endre andre ting på et stygt utseende.

Jeg har gitt opp, fullstendig resignert. Jeg er så lei av halmstrå av håp. Jeg er bare et ubetydelig stykke kjøtt som vandrer rundt. Ingen ser meg, ingen bryr seg.

Mange vil sikker si at psyken er problemet, men jeg hadde ingen mentale problemer før voksenlivet startet. Forventningene til hvordan man skal være som voksen har tatt knekken på meg. De voksentingene jeg har ønsket har jeg blitt avvist på.

Hvordan skal man forbedre en dårlig psyke HELT ALENE? Uten noen støttespillere som helst.

Takk for at du leste.

Anonymkode: 6078e...a79

Ok, du må faktisk ta deg sammen. Du har det sikkert ikke lett, men du har en jobb. Jeg er både ufør, alvorlig syk og veldig overvektig.

Du trenger å finne noe mer i livet ditt som gir mening og innhold. Er det noen hobbyer du kunne tenkt deg å prøve? For eksempel lære førstehjelp og bli frivillig i røde kors? Eller skaffe hund som gjør at du kommer deg ut ofte og har noe å snakke om? Enig i at det ikke hjelper å fokusere på det som plager deg, men da trenger du å ha noe hyggelig å fokusere på i steden. Og du er ikke helt alene, de fleste mennesker du møter i løpet av dagen er faktisk trivelige medmennesker.

Hvis du ikke får lån i vanlig bank kan du søke husbanklån.

Anonymkode: e83f6...823

[AnonymBruker]

Du skriver ingenting fint har skjedd i livet ditt. Har det egentlig bare vært lidelse? Har du feks aldri sittet i sola og kjent sola varme på kinnet og tenkt at det er litt godt? Har du aldri sett en fin film?
Hva med at du praktiserer takknemlighet og lærer deg sette pris på det små. Law of attraction, det du fokuserer på får du mer av. Du må komme deg ut av denne sirkelen,men du må gjøre det i det små. Start med se glede eller noe positivt i det små, som det at sola varmer kroppen din eller du drikker en god kopp kaffe eller bare det at noen smiler eller var hyggellig mot degpå butikken.

Det kan kreve litt å se glede i det små, men jo mer du praktiserer dette , jo flinkere blir det. Se på dette som en måte til selvutvikling på å trene deg å bli mer disilpinert og takknemlig. Du bor også i Norge. Hva om du hadde bodd i Gaza? Bare det at du bor i Norge som er et velstandsland er ikke noe å bøye seg under. Du har mat på bordet og fryser ikke. Enda noe å være takknemlig for.

Jeg er alene jeg å. Du kan forresten finne mye hjelp i feks frivillig arbeid hvor du kommer i kontakt med folk eller trene deg oppbli kontaktsøkende selv. Bli interessert bli kjent med mennesker. Bare slå av en prat og spør folk om ting på bussen eller hvor som helst ellers eller sosiale medier.

Vil anbefale shadow work / skygge arbeid. Selvutvikling. Skriv ned følelsene og tanker i dagbok. Det kan hjelpe å reflektere. Begynn å meditere. Meditasjon kan utvikle sinnet og få deg til å se dypere på ting. https://kallesvisdom.wordpress.com/2024/06/14/meditasjon-en-kilde-til-din-egen-visdom/

Anonymkode: 88f7b...daa